Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Transkript

1 Heien nord - Referanse: Bichsel M Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Åmot Inventør: MBI H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet Heien N ligger på østsida av Rena-elva, og utgjør et skogområde som strekker seg fra Renabakken i sør til Skredderstua i nord. I nordvest-vest grenser lokaliteten mot RV 215 og i sørøst-øst grenser området mot annen skogsmark som stort sett er blitt hogget de siste årene. Undersøkelsesområdet utgjøres av en bratt nord-vest vendt liside med ung til middelaldrende barskog. Til dels er bakken blokkdominert og potensialet for lav og moser knyttet til overhengende bergvegger er tilstede. Området kan grovt sett deles inn i en øvre og en nedre del. Hele nedre del (ned mot RV 215) er preget av hogst og dominert av ungskog med noen få middelaldrende skogområder. Dødvedmengden er enormt lav og det mangler både gadd og grove læger. Store deler av den nedre delen har rik bakkevegetasjon, særlig i dragene. Øvre del mot skogsbilveien og hogstflatene derimot er mer fattig, bortsatt fra de litt rikere dragene. Generelt er den øvre delen av undersøkelsesområdet litt eldre enn den nedre. Noe grov osp, bjørk og gran finnes. Allikevel finnes også her mange partier med tett og ung skog og spor etter hogst. Det forekommer litt grovere dødvedelementer, men andelen er veldig lav. Dødvedelementer utgjøres stort sett av bjørk og osp. Området vurderes som ikke verneverdig (-) i skogvernsammenheng. Feltarbeid Feltarbeidet er gjennomført av Madlaina Bichsel (BioFokus) under en halv dags befaring 29. september Tidspunktet var litt seint ift. å fange opp mye av karplantefloraen og sopp. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Hedmark og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Heien N omfattet et areal på ca. 350 daa. Tidligere undersøkelser Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter. Beliggenhet Undersøkelsesområdet er på 350 daa og ligger øst for Rena sentrum og på østsida av Rena-elva. Heien nord utgjør et skogområde som strekker seg fra Renabakken i sør til Skredderstua i nord. I vest-nordvest grenser lokaliteten mot RV 215 og i øst-sørøst grenser området mot annen skogsmark som stort sett ble hogget i de siste årene. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet utgjøres av en bratt nord-vest vendt liside som delvis er blokkdominert. Geologi Berggrunnen består av sandstein (NGU 2018a). Løsmassene utgjøres av morenemateriale i øvre del av lisida og bart fjell (blokkstein) i nedre del mot Rena-elven (NGU 2018b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998).

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Området er dominert av barskog. Store partier er grandominert med innslag av løvtrær som bjørk, selje, gråor og osp. Noen litt mer eksponerte partier er dominert av furu. Feltsjiktet varierer fra fattig blåbær-bærlyngskog til litt tørkesutsatt høgstaudeskog, svak lågurt og lågurtskog. Arter som gullris, jordbær, linnea, fugletelg, skogburkne, blåveis, trollbær og kranskonvall forekommer. Skogstruktur og påvirkning Området kan grovt sett deles inn i en øvre og en nedre del. Hele nedre del (ned mot RV 215) er preget av hogst og dominert av ungskog noen få middelaldrende skogsområder. Dødvedmengden er enormt lav og det mangler både gadd og grove læger. Øvre del mot skogsbilveien er generelt litt eldre enn den nedre. Noe grov osp, bjørk og gran finnes. Allikevel finnes også her mange partier med tett og ung skog og spor etter hogst. Det forekommer litt grovere dødvedelementer, men andelen er veldig lav. Dødvedelementer utgjøres stort sett av bjørk og osp. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Heien nord Artsmangfold Mosefloraen er begrenset undersøkt, og det ble ikke registrert spesielle arter. Det er imidlertid sannsynlig at det kan forekomme spesielle arter knyttet til de fuktigere delene av området med en del overhengende bergvegger. Lavfloraen utmerket seg ikke som spesielt rik, men det ble registrert noen områder som var rike på hengelav. Vedsoppfaunaen ansees som ganske fattig. Det ble bare funnet granrustkjuke, som en veldig svak signalart på litt eldre barskog. Av karplanter ble det kartlagt en del kalkkrevende arter som blant annet blåveis, trollbær og hengeaks. Tabell: Artsfunn i Heien nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Goodyera repens knerot Hepatica nobilis blåveis Sopper Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Området er ikke vurdert som verneverdig i skogvern sammenheng. Det er derfor ikke foretatt noen avgrensning. Andre inngrep Det ble gjennomført en del sikringsarbeid langs RV215 der det ble fjernet både skog og skogbunnen, ned til berggrunnen. Vurdering og verdisetting Området scorer lavt på urørthet. Selv om deler av området er ganske bratt og vanskelig tilgjengelig er hele området hogstpåvirket i yngre tid. Området kan grov sett deles inn i en øvre og en nedre del. Hele nedre del (ned mot RV 215) er preget av hogst og dominert av ungskog med noen få middelaldrende skogområder. Dødvedmengden er enormt lav og det mangler både gadd og grove læger. Generelt er den øvre delen av undersøkelsesområdet litt eldre enn den nedre. Noe grov osp, bjørk og gran finnes. Allikevel finnes også her mange partier med tett og ung skog og spor etter hogst. Det forekommer litt grovere dødvedelementer, men andelen er veldig lav. Dødvedelementer utgjøres stort sett av bjørk og osp. Dødvedmengden og -kontinuitet er meget lavt og trekker skogsverdiene ned. Store partier av den nedre del har rik bakkevegetasjon, særlig i dragene. Øvre del mot skogsbilveien og hogstflatene derimot er mer fattig, bortsatt fra de litt rikere dragene. Denne variasjonen i vegetasjon og andelen kalkkrevende arter trekker verdivurder noe opp. Området vurderes som ikke verneverdig (-) i skogvernsammenheng.

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Heien nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering * * 0 0 * * * ** ** * - Samlet verdi Mangeloppfyllelse Området er sterk hogstpåvirket og mangler stort sett gammelskogselementer, forekomst av litt krevende arter og innslag av rike eller sjeldne naturtyper er svært lav. Det oppfyller derfor i svært grad de vernemanglene som er vurdert som størst i skogvernevaluer fra Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Heien nord. Naturtype - fylkesvis ansvar: Ingen Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Ingen Artsmangfold: Ingen Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Ingen Figur: Blå sirkel angir området Heien nord sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

4 Heien nord (Åmot, Hedmark). Areal 0 daa, verdi - Ottersh 325 Melhagen Skredd 82 R0 Rena Sønsthagen mN 422 Renabakken Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert Svarttjen mE mE

5 Bilder fra området Heien nord Området i sør er blokkdominert. Foto: Madlaina Bichsel Skogen i øvre del av undersøkelsesområdet er fattig og delvis litt eldre. Foto: Madlaina Bichsel Ungskog med rik bakkevegetasjon i nedre del av undersøkelsesområdet. Foto: Madlaina Bichsel Det forekommer flere drag i undersøkelsesområdet, som skiller seg ut pga av litt rikere vegetasjon. Foto: Madlaina Bichsel