Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 161 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Djupendal ligger langs Eggedøla, ca. 1,5 km sør for Eggedal sentrum. Elva drenerer sørover og har en en nokså grunn og åpen, lite utviklet kløfteformasjon. Vestsiden av elva preges av en stor andel 2-5 m høye fattige bergvegger i kombinasjon med stedvise slakere løsmasselier og flate flommarkspartier nederst langs elva. Kløftesidene er sjelden over 20 høydemeter fra elva til kanten. Bergveggene er dels glatte, men ofte er de ruglete, oppsprukket hylleberg med overheng. Østsiden av elva er dominert av nakne svaberg og tynne kantsoner med skog. Vegetasjonen er dominert av fattig blåbærbarblandingsskog, med overganger mot bærlyngfuruskog på knauser og mot lågurt- og fattig sumpskog på løsmasser langs elva. Boreale løvtrær finnes spredt. Skogen er i hovedsak i sen optimalfase og aldersfase. Sjiktningen er dårlig i furubestand, noe bedre i granbestand. Området er preget av tidligere skogbruk og biologisk gamle trær finnes kun enkeltvis. Død ved av gran finnes spredt på de mest produktive delene nederst i lisiden, i all hovedsak som ferske vindfall uten kontinuitet. Granrustkjuke og rosenkjuke (NT) er funnet i området tidligere (Naturbase 2009), men ble ikke sett under feltarbeidet. På skyggefulle bergvegger ble de noe luftfuktighetskrevende kort trollskjegg (NT) og randkvistlav funnet spredt, samt et enkeltfunn av den nokså sjeldne steinnål, tidligere er også den sjeldne, nordlige blokksaltlav Stereocaulon symphycheilum funnet. På avstand er også sett sannsynligvis trådragg (VU). Potensialet for flere fuktighets- og kontinuitetskrevende arter vurderes som moderat. Vestsiden med den eldste skog og størst tetthet av skyggefulle berg er avgrenset som kjerneområde av C-verdi. Området er tidligere registrert som naturtype med verdi viktig (Naturbase 2009). Djupendal utgjør et nokså åpent og eksponert kløfteparti av Eggedøla med svakt utviklede gammelskogsmiljøer, men noe bedre utviklet elvekløftskog med lysåpne, opprevete bergvegger. Sistnevnte har kvaliteter for bergvegglevende lav, men sjeldne arter ble i liten grad påvist. Området er derfor vurdert som lokalt til regionalt viktig bekkekløft (verdi 2). Området fyller i liten grad mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Feltarbeid Området ble befart av Sigve Reiso den , og av Tom H. Hofton på en kort tur Begge sider av elva ble befart med fokus på den skogkledde vestsiden. Et godt utvalg av bergvegger ble undersøkt, men enkelte berg langs elva var for vanskelig tilgjengelig for undersøkelse. Undersøkelsestidspunktene var gunstig med tanke på lav, mose, og karplanter, men noe tidlig for ettårig sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter Eggedølas kløfteparti v Djupendal. Tidligere undersøkelser Det er tidligere registrert en større naturtype vest for elva med verdi viktig (Naturbase 2009). Einar Timdal har tidligere (1996) funnet enkelte lavarter i området, bl.a. den sjeldne blokksaltlav Stereocaulon symphycheilum (nordlig art, en drøy håndfull funn sør for nordre Nordland) (Botanisk Museum 2009b). Et funn av rosenkjuke er også gjort (Botanisk Museum 2009a), av Karoline Bredland Beliggenhet Djupendal ligger langs Eggedøla, ca. 1,5 km sør for Eggedal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Elva drenerer sørover og har en en nokså grunn og åpen, lite utviklet kløfteformasjon. Vestsiden av elva preges av en stor andel 2-5 m høye fattige bergvegger i kombinasjon med stedvise slakere løsmasselier og flate flommarkspartier nederst langs elva. Kløftesidene er sjelden over 20 høydemeter fra elva til kanten. Østsiden av elva er dominert av nakne svaberg og tynne kantsoner med skog.

2 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Djupendal. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Djupendal Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: moh Området er tidligere registrert som naturtype med verdi viktig (Naturbase 2009). Undersøkt av Sigve Reiso og Tom H. Hofton 2009 (begge Biofokus). Djupendal ligger langs Eggedøla, ca. 1,5 km sør for Eggedal sentrum. Elva drenerer sørover og danner ei nokså åpen og grunn elvekløft. Vestsiden av elva består for en stor del av 2-5 m høye fattige bergvegger i kombinasjon med stedvise slakere løsmasselier og flate flommarkspartier nederst langs elva. Kløftesidene er sjelden over 20 høydemeter fra elva til kanten. Bergveggene er ofte opprevet, ujevne og delvis hylleberg, ofte med overheng (med store mengder klippepulverlav Chrysothrix chlorina). Østsiden av elva er dominert av nakne svaberg og tynne kantsoner med skog. Vegetasjonen er dominert av fattig blåbærbarblandingsskog, med overganger mot bærlyngfuruskog på knauser og mot lågurt- og fattig sumpskog på løsmasser langs elva. Boreale løvtrær finnes spredt. Skogen er i hovedsak i sen optimalfase og aldersfase. Sjiktningen er dårlig i furubestand, noe bedre i granbestand. Området er preget av tidligere skogbruk og biologisk gamle trær finnes kun enkeltvis. Død ved av gran finnes spredt på de mest produktive delene nederst i lisiden, i all hovedsak som ferske vindfall uten kontinuitet. Granrustkjuke og rosenkjuke (NT) er funnet i området tidligere (Naturbase 2009), men ble ikke sett under feltarbeidet. På skyggefulle bergvegger ble de noe luftfuktighetskrevende kort trollskjegg (NT) og randkvistlav funnet spredt, samt et enkeltfunn av den nokså sjeldne steinnål, og tidligere er påvist den sjeldne, nordlige blokksaltlav Stereocaulon symphycheilum funnet. På avstand er også sett sannsynligvis trådragg (VU). Potensialet for flere fuktighets- og kontinuitetskrevende arter vurderes som moderat. Djupendal er ei nokså åpen og noe eksponert elvekløft med svakt utviklete naturskogskvaliteter, men med visse kvaliteter knyttet til lysåpne, ruglete bergvegger (lavflora). Området vurderes som lokalt viktig (C). Tabell: Artsfunn i Djupendal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 2 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav Hypogymnia vittata Randkvistlav Ramalina thrausta Trådragg VU 1 1 Stereocaulon symphycheilum Blokksaltlav Skorpelav Microcalicium arenarium Steinnål Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Avgrensing og arrondering Arealet er lite og arronderingen middels som følge av vei og veifyllinger øst for elva. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Djupendal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Djupendal *** * 0 * * * * - * * * Totalt for Djupendal *** * 0 * * * ** * * * * ** 0 2

3 Referanser Botanisk Museum 2009a. Norsk Soppdatabase på internett. Botanisk Museum 2009b. Norwegian Lichen Database (NLD): Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning.

4 R287 Djupendal (Sigdal, Buskerud). 77 Eggedøla 1 Juvet Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Flatin Avgrenset lokalitet Målestokk 1:6 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE

5 Bilder fra området Djupendal Fattige berg i barblandingsskog fra KO1 Foto: Tom Hellik Hofton Eggedøla midtveis i området, sett nedover fra østsiden. Foto: Tom Hellik Hofton Skyggefulle humide bergvegger med bl.a. kort trollskjegg fra KO1. Foto: Sigve Reiso Typisk for området er mye opprevet, ujevnt og dels overhengende bergvegger langs elva. Foto: Tom Hellik Hofton