Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Transkript

1 Gjuvet utvidelse * Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Gjuvet utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Kommune: Tinn H.o.h.: moh Areal: 591 daa Prosjekttilhørighet: Statskog2017 Inventør: SRE Vegetasjonsone: nordboreal 100% (590 daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkt areal omfatter kollepartiet øst for Gjuvet NR, ved Prestoddbergo og Presthovd langs Tinnsjøens østside, sør for Gjuvsjå. Området preges av slake lisider mot nord- og øst rundt Presthovd, samt et småkuppert til flatt parti med flere små tjern og myrer vest for toppen. Fattig furudominert lyngskog er dominerende grunntype rundt Rakketjønn, i hellinger og søkk forøvrig er grandominert blåbærskog vanligst. Myrer og vannkanter er i hovedsak av fattige utforminger. Hele arealet bærer preg av tidligere harde gjennomhogster, lengst sør og vest også nyere hogstflater med ungskog. Tidligere gjennomhugget skog domineres i dag av eldre svakt sjiktet skog som overveiende er i sen optimalfase. Granskogen er nokså tett med få gamle trær, furubestandene har noe bedre aldersspredning med spredte innslag av tydelig gamle trær i aldersfase. Død ved finnes kun som svært spredte restelementer av gadd og læger, mest som ferske vindfall, noe også som keloelementer av furu som er spart ved tidligere hogster. Grandominerte partier har moderate til rike forekomster av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT). Rikest forekomst finnes i øst helle ned fra Presthovd. På et gammelt tre i furuskogen rundt Rakketjønn ble furustokkjuke notert og på restelementer av død furu soppen furuplett (NT). Gjuvet utvidelse favner et mindre toppområde med dominans av eldre barskog, som isolert sett har begrenset verneverdi. Men sett i sammenheng med eksisterende Gjuvet naturreservat langs de vestvendte skrentene mot Tinnsjøen, øker denne utvidelsen totalarealet, bedrer arronder og øker variasjonen noe da eksisterende reservat er i hovedsak rikere og varmere lier med stor treslagsvariasjon. Isolert sett vurderes derfor Gjuvet utvidelse til lokal verdi *, men hvis en ser på området som en del av Gjuvet NR blir derimot arealet del av et større, velarrondert og mer variert gammelskogsområde med klar nasjonal verdi (***). Det er ikke påvist rødlistede naturtyper i området, og arealet fyller isolert sett mangler i skogvernet isolert sett (Framstad et al. 2017). Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Telemark, Buskerud, Oppland og Hedemark. En stor del av kartlegge for verneområder på Statskog SF sin grunn ble gjennomført i perioden , registrere i 2017 er en supplering av disse. Undersøkelsesarealet omfatter 860 daa, men arealene lengst nord var nylig hugget og besto forøvrig av gradvis mer strukturfattig triviell gammelskog og er derfor utelatt fra verneforslaget. Tidligere undersøkelser Arealet/eiendommen er tidligere kartlagt for nøkkelbiotoper i en tidlig fase (Solås 2000a). Biotopene har en mangelfull og stikkordsmessig beskrivelse i henhold til dagens standard. Beliggenhet Undersøkt areal omfatter kollepartiet øst for Gjuvet NR, ved Prestoddbergo og Presthovd langs Tinnsjøens østside, sør for Gjuvsjå. Naturgrunnlag Topografi Området preges av slake lisider mot nord- og øst rundt Presthovd, samt et småkuppert til flatt parti med flere små tjern og myrer vest for toppen. Geologi Området domineres av fattig metaryolitt som er dekket med morenemateriale i varierende mektighet.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (590 daa). Området ligger i norboreal sone, i overgangsseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattig furudominert lyngskog er dominerende grunntype rundt Rakketjønn, i hellinger og søkk forøvrig er grandominert blåbærskog vanligst. Myrer og vannkanter er i hovedsak av fattige utforminger. Skogstruktur og påvirkning Hele arealet bærer preg av tidligere harde gjennomhogster, lengst sør og vest også nyere hogstflater med ungskog. Tidligere gjennomhugget skog domineres i dag av eldre svakt sjiktet skog som overveiende er i sen optimalfase. Granskogen er nokså tett med få gamle trær, furubestandene har noe bedre aldersspredning med spredte innslag av tydelig gamle trær i aldersfase. Død ved finnes kun som svært spredte restelementer av gadd og læger, mest som ferske vindfall, noe også som keloelementer av furu som er spart ved tidligere hogster. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gjuvet utvidelse. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rakketjønn Naturtype: Gammel furuskog - Gammel ereliggende furuskog BMVERDI: B Areal: 179,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med Statsskogprosjektet Området er tidligere undersøkt av A. Solås (2000). Lokaliteten erstatter gammel lok BN Definisjon og verdisetting av naturtypen følger DN-håndbok 13 (revidert faktaark fra 2014) og arter har rødlistestatus basert på Henriksen & Hilmo (2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Området omfatter et gammelskogsområde rundt Rakketjønn, øst for Presthovd i Tinn kommune. Områdets berggrunn domineres av fattig metaryolitt som på skogkledd areal i stor grad er dekket med morenemateriale i varierende mektighet. Enkelte grunne koller stikker også opp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrens omfatter gammel furuskog av utforming gammel ereliggende furuskog. Lyngskog er dominerende grunntype, med stedvise innslag av mer produktiv bærlyng- og blåbærskog langs søkk. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen rundt Rakketjønn bærer preg av tidligere harde gjennomhogster, men består i dag av eldre skog. Gammelskogen er overveiende i sen optimalfase, med spredte tydelig gamle trær i aldersfase. Død ved finnes kun som svært spredte restelementer av gadd og læger, noen som ferske vindfall og noe som keloelementer. Artsmangfold: Furu dominerer tresjiktet, med stedvis innslag av bjørk og gran i undersjiktet, spesielt langs mer produktive blåbærsøkk og myr-/vannkanter. Grandominerte partier har forekomster av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT). På gammelt furutre ble furustokkjuke notert og på restelementer av død furu furuplett (NT). Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Del av sammenhengede gammelskog langs Gjuvet naturreservat. Verdivurdering: Større areal med eldre furuskog. Lokaliteten scorer t på areal, men lavt på resterende parametre. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle påviste verdier. Artsmangfold Grandominerte partier har moderate til rike forekomster av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT). Rikest forekomst finnes i øst helle ned fra Presthovd. På et gammelt tre i furuskogen rundt Rakketjønn ble furustokkjuke notert og på restelementer av død furu soppen furuplett (NT). Tabell: Artsfunn i Gjuvet utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Sopper Chaetodermella luna furuplett NT 1 Phellinus pini furustokkjuke 1

3 Avgrensing og arrondering Området utgjør isolert et svært lite areal for skogtypen og delaget (fattig ereliggende barskog), men er en utvidelse av et større sammenhengende vernområdet langs skrentene øst for Tinnsjøen. Arronder som en utvidelse av et eksisterende reservat må betraktes som relativt god, da den fanger opp kjerneområdene på toppen på en god måte og supplerer eksisterende reservat med nord og østvendte hellinger. Negativt er partier med nyere hogstflater langs mellom dette verneforslaget og eksisterende reservat. Vurdering og verdisetting Gjuvet utvidelse favner et mindre toppområde med dominans av eldre barskog, som isolert sett har begrenset verneverdi. Men sett i sammenheng med eksisterende Gjuvet naturreservat langs de vestvendte skrentene mot Tinnsjøen, øker denne utvidelsen totalarealet, bedrer arronder og øker variasjonen noe da eksisterende reservat er i hovedsak rikere og varmere lier med stor treslagsvariasjon. Isolert sett vurderes derfor Gjuvet utvidelse til lokal verdi *, men hvis en ser på området som en del av Gjuvet NR blir derimot arealet del av et større, velarrondert og mer variert gammelskogsområde med klar nasjonal verdi (***). Det er ikke påvist rødlistede naturtyper i området, og arealet fyller isolert sett mangler i skogvernet isolert sett (Framstad et al. 2017). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gjuvet utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Rakketjønn *** * * ** 0 * * * 0 * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * ** * * * * * * * ** * Mangeloppfyllelse Området oppnår mangelopfyllelse isolert sett. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Gjuvet utvidelse. Naturtype - fylkesvis ansvar: Ingen Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Ingen Artsmangfold: Ingen Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ingen Totalvurdering : Ingen Figur: Blå sirkel angir området Gjuvet utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

4 Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Solås, A., Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Tinn statskoger. Statskog Ressursdata-rapport s.

5 Gjuvet utvidelse (Tinn, Telemark) Gjuvåi Vatnebekkstaulen Grasbergodden Gjuvhovd 723 Gjuvhovd Gjuvsjå 580 Areal 326 daa, verdi ** Bubekkbekk Bubekk Midttjørn B 48 nordre Tverrberg Skrøyvedokkdalen Søndre R364 Rabben Presthovd 788 Rabbehovda 46 Prestoddbergo Prestodden 1 Rakketjørn 793 Åstjørn Damtjørn 796 Elgsmyrdalen 45 t Ringberg 200 Vedåsen Håkånes Digernesbergo Digernes øvre Svimbil nedre mN 42 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2017 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2017) verneområder WGS84, sonebelte 32 R37 Hesleviki mE mE Luggen Fagerberg Hovinb Skori

6 Bilder fra området Gjuvet utvidelse Innslag av gamle trær og død ved rundt Rakketjønn. Foto: Sigve Reiso Furustokkjuke. Foto: Sigve Reiso Skog ved Rakketjønn. Foto: Sigve Reiso Søkk med mer graninnslag. Foto: Sigve Reiso