Elsvatnet SØ- Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Elsvatnet SØ- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hattfjelldal Inventør: SRE, KAB Kartblad: 1926 II, 2026 III Dato feltreg.: 16/07/2006, UTM: Ø:, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum. Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området. Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsmateriale og myr og torv. Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjonen i området er dominert av nøysomme vegetasjonstyper i form av mye blåbærskog og en del småbregneskog. I fuktige søkk og sig kommer det inn en del høgstaudeskog. I de østre deler av området er det en del innslag av rike og kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog. De østre deler av området, øst for Sætertjørnan, er til dels meget glissent trebesatt. Bjørka dominerer over store deler og grana er konsentrert til mindre holt. Imidlertid er det en del ung gran som er på vei opp i store deler av dette området. Holtene med gran er av varierende alder. Enkelte holt innehar gammel gran på ofte over 200 år, men storparten av holtene er noe yngre, trolig rundt år gammel. Mengden død ved er sparsom. Vest for Sætertjørnan blir skogen gradvis mer kompakt med svakt naturskogspreg i enkelte partier. Innslaget av yngre skog i hogstklasse to og tre er betydelig og da spesielt i yttersonene av området. Innslaget av boreale løvtrær er, med unntak av bjørk, stort sett meget sparsomt. Ett mindre parti rundt setra Hals har noe innslag av gamle seljer og rogn. Innslaget av død ved er generelt sett meget sparsomt. Det ble registrert et lite utvalg av beitemarksopp i de østre deler av området. To rødlistearter ble i den sammenheng registrert hvorav en i kategori sjelden (R) (disse er ikke rødlistet i følge ny liste fra 2006). Funnene knytter seg til forekomster av rike, kalkpåvirkede utforminger av høgstaudeskog dominert av bjørk. I tillegg er det registrert et lite utvalg av knappenålslav med trollsotbeger som den mest krevende arten. Både trollsotbeger og gråsotbeger står oppført som sårbar (VU) på den nye rødlista fra Av vedboende sopp er kun de relativt frekvente rødlisteartene svartsonekjuke og gammelgranskål registrert spredt i området. Faktorer som trekker verneverdien ned for området er en hard påvirkningsgrad over store deler av området. Det vil si et stort innslag av yngre skog i hogstklasse en til tre, generelt glissen granskog og et lavt innslag av nøkkelelementer knyttet til gammel granskog. Verdiene i området er også spredt fordelt over området noe som gjør en fornuftig arrondering vanskelig. Faktorer som trekker verdien av området opp er innslaget av rike vegetasjonstyper, men dette var stort sett begrenset til de østre deler med meget glissen granskog og fjellbjørkeskog hvor påvirkningsgraden har vært høy for en god del år siden. Totalt sett vurderes området til ikke å være verneverdig (-). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjenomført av Sigve Reiso og Kim Abel i løpet av en feltdag Områdene med eldre skog i hogstklasse fem ble prioritert undersøkt. Mye fjellbjørkeskog og en del yngre skog er ikke undersøkt. Dette gjelder spesielt i østre og nordøstre deler av området. Tidspunkt og værets betydning Det var vedvarense regnvær den dagen registreringene ble foretatt, men været hadde liten betydning for registreringsinnsatsen. Tiden på året var gunstig med tanke på markboende sopp, men ikke like gunstig med tanke på karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelsesområdet besto av de slake åspartiene mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør, et totalareal på ca daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området.

2 Beliggenhet Elsvatnet sørøst ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke, nærmere bestemt mellom Elsvatnet i nord og Unkervatnet i sør ca 9 km sørøst for Hattfjelldal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Topografien er rolig og består av et slakt åsparti mellom to større vann i nord og sør. Åsen brytes opp av småskalatopografi med noen mindre daler som drenerer gjennom området. Geologi Berggrunnen i området utgjøres av ryolitt og ryodacitt som strekker seg i lengderetningen gjennom de sentrale deler av området, på sidene av denne kilen kommer det inn fylitt og glimmerskifer. Mot nordøst er det et parti med kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis (NGU 2006a). Løsmassene i området består i all hovedsak av tykk morene og med enkelte soner med forvitringsmateriale og myr og torv (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Elsvatnet sørøst ligger i sin helhet innenfor den nordboreale vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Elsvatnet SØ. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sætertjørnan Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 21,32daa Grandominert parti ned mot Sætertjørnan. Gammel, godt sjiktet og glissen granskog med noe død ved. Stort sett læger i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Gadd forekommer spredt. Spor etter gjennomhogster er synlig i form av en del gamle stubber etter hogst. I nordøst er det et mindre parti med gran-bjørkesumpskog/myr. Enkelte gamle trær over 200 år forekomme, men storparten ligger rundt 100 år med en del eksemplarer opp mot trolig 150 år. Dimensjonene ligger i snitt rundt cm i diameter. Vegetasjonstypene er dominert av blåbærgranksog med enkelte innslag av småbregnegranskog, høgstaudegranskog og gran-bjørkesumpskog. 2 Sætertjørnan vest Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 33,7daa Øst-vestvendt kløft/skrent med gammel granskog. Stedvis en del død ved i alle nedbrytningsstadier, men mest i tidlige og midlere stadier. Skogen er godt sjiktet med god aldersspredning og dimensjonsspredning. Skogen er i tidlig aldersfase med dimensjoner mye rundt 30 cm i diameter. De eldste trærne mangler og det er spor etter tidligere gjennomhogster i form av gamle stubber. Det er flere bergvegger i kløfta. Fuktig lokalklima med stedvis sumpskog i bunn av kløfta. Ellers en god del høgstaudeskog og småbregneskog og blåbærskog. 3 Hals NV Naturtype: Gammel lauvskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 64,82daa Gammel løvskog på eldre beitepåvirket mark i nordvendt liside. Bjørk og selje dominerer med endel innsalg av rogn. Vegetasjonen er frodig med dominans av storbregne og høgstaude. Beitepresset er tydelig redusert i senere år og område er i en tidlig gjengroingsfase. Gran vil trolig overta på sikt. Snittdimensjonene ligger på cm i diameter, men enkelte seljer er opp mot 50 cm. Noe død ved av bjørk finnes i form av læger og høystubber. Langnål ble registrert på en slik høystubbe. Området bør beites/manuellt skjøttes for å opprettholde løvdominans.

3 Tabell: Artsfunn i Elsvatnet SØ. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål 1 Chaenotheca gracillima Langnål NT Chaenotheca subroscida Sukkernål Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU 2 Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU Sopp markboende Entoloma caesiocinctum 4 Entoloma mougeotii Fiolett rødskivesopp Entoloma serrulatum Lactarius subcircellatus Okerskiveriske Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 6 1 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elsvatnet SØ. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Mørktannet rødskivesopp Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Sætertjørnan ** ** ** ** * - ** * * ** - - ** 2 Sætertjørnan vest ** ** ** ** * - * ** * ** - - ** 3 Hals NV * * 0 0 ** - ** * ** * - - * Samlet verdi Totalt for Elsvatnet SØ * * * * ** - ** ** ** * Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

4 Elsvatnet sørvest (Hattfjelldal, Nordland). Areal daa, verdi - ugan Li Olaneset Sandodden 530 Øyan 529 Garsmarkelva Garsejohke Nordtjørna 72 sen Sørtjørnåsen Bent-Olsonstor Kaldkilmyrøvre Åsen bakken Svarttjørnan Kroktjørn- 571 Kroktjørna Gurmejaevrie 515 Lomtjørnan 3 Vasseng 571 Hals 586 Elsvasselva Aalesjaevrienjohke 550 Njeeruve- njaavretjh 519 Sørtjørna Sørtjørnmoen 537 Njeeruve Fløtnings- 594 Litlelvkroken åsen Bent-Ola Litlelva 532 Skjortopp- 543 Storvollen Storbekken Stormyrlia 490 åsen Unkervass- stor Gåstjørnhaugen 500 Gåstjørna Kroktjørnbekken Sætertjørnbekken Blaut Sætertjørnan Giedtiejaevrieh Einbær 539 Litlelvdalen Larsstor 576 Tron 590 Stor 7270 kervatnet Rundtjørna n Breidablikk 414 Tjuvsjurdalen ardsbekken 11 Lang Langmyrlia jørn Rundtjørn- Tjøradals bukta Rundtjørnlia Sandøra 465 Rundtjørn- 400 Skorv 476 Unkervasshaugen Sandøreng Åseng Skofor SandørbµŸ ± Daleng Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 Tjøradalsbergan Verneforslag 410 Alternativ grense Kjerneområder Unkerneset 395 Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Merkesberget 325 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Dalbekken San Åkre Kartgrunnlag N50 Produsert Sætermoen Våtmyrbekken Våt Bjørnråbekken 614 Bjørnråa 618 Våtmyrlia Sæteråsen Sæterfjellet Bjørndalstjørna mE mE mN

5 Bilder fra området Elsvatnet SØ Oversiktsbilde nordvest for Sætermoen i nordlig retning. Glissen fjellgranskog med lite nøkkelelementer dominerer. Foto: Kim Abel I mange av lisidene var det forholdsvis rik høgstaudevegetasjon. Stor variasjon i fuktighet med de tørrere variantene i dominans. Foto: Kim Abel En del av de høyereliggende delene av området er dominert av bjørk, men grana er i store deler av området på vei opp etter tidligere hogster. Foto: Kim Abel Noe innslag av gadd og læger i kjerneområde 1. Foto: Kim Abel