Grøtørbekken Verdi 1

Transkript

1 Grøtørbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 165 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Det undersøkte området ligger sør for Bretningen, to kilometer sør for sørenden av Setningen. Lokaliteten består av en fjelldal med småvokst bjørkeskog i lisidene. I øvre deler en foss og bratte sider med skred- og sigvegetasjon. Mye blokkmark og berg med fattig flora tilknyttet. Ur og blokkmark utgjør ganske store deler av området. Noen havlrike kilder finnes spredt, ellers ordinær vegetasjon over det aller mest av området. Lokaliteten oppfyller få av manglene skissert for dagens skogvern, men kan likevel være interessant ved at denne kløftetypen i liten grad er fanget opp i andre sammenhenger. Ut fra de kriteriene som undersøkelsene er gjort ut fra vurderes området som mindre interessant (verdi 1). Feltarbeid Lokaliteten ble befart i løpet av en dag midtsommer Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet ble av registranten nærmere definert å gjelde Grøtørbekken fra Utløpet i Setninga og opp til foss på ca moh. Det kan knytte seg interesser til moser på berg som i liten grad er fanget opp i denne undersøkelsen pga. for liten komeptanse hos registrant på slike fjellnære miljøer. Tidligere undersøkelser Kommunen ble kartlagt for naturtyper i 2005 (Reiso & Hofton 2005), men områdene langs Grøtørbekken ble i den forbindelse ikke besøkt. Registranten kjenner ikke til andre naturfaglige registreringer innenfor undersøkelsesområdet. Det har vært gjort botaniske undersøkelser i tilknytning til området og skåresildre ble dokumentert fra området i 1970 (Artskart 2008). Beliggenhet Det undersøkte området ligger sør for Bretningen, to kilometer sør for sørenden av Setningen. Bekken dannes av en rekke mindre småbekker som samler seg i Grøtørbekken nord for Grøtørhøgda. Naturgrunnlag Topografi De øvre delene av dalen fra fossen/skoggrensa og ned til furuskogen består av en ganske steil dal med bratte sider i øvre deler og noe slakere ned mot bekken. De nedre delene har roligere topografi og bærer lite preg av å være en dal eller kløft. Geologi Området ligger i hovedsak på sandstein, men i øvre del mot fossen skjærer det seg inn en åre med Kvartsitt som trolig er opprinnelsen til fossen. De nedre delene formes i all hovedsak av et mektig lag med breelvsedimenter som elva har skjært seg gjennom. Her finnes typiske terasser og et nærmest ravinepreget terreng. Elva skjærer seg stedvis dypt ned i løsmassene og danne en liten V dal. Klima Området ligger i nordboreal vegetasjonsone. Området på denne siden av Rondane har noe av det mest kontinentale klimaet i Skandinavia, og ligger i svakt kontinental (C1) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Det avgrensede området er preget av treløsepartier i bunn av kløfta og bjørkeskog med noe rogn spredt i sidene. Nederst på en slags elveslette finnes en beitepåvirka høgstaudeeng med mye sølvbunke. Det er geiter og hest som beiter i området. Videre oppover dalen, særlig langs bekken og i søkk mellom rasmarkene er tyrihjelm, mjødurt, skogrørkvein, skogstorkenebb, rosenrot, matsyre, bringebær, fjellminneblom, vendelrot, skogstjerneblom, enhumleblom, geitrams og

2 engsoleie vanlige arter. I øvre deler med mindre fuktighet var det fattig blåbær/krekling med eiener og spredte lappvier. Mot fossen rikere skredmark med en rekke sildrearter, samt trefingerurt, fjellveronika, myskegras og fjellarve. Små rikkilder med maigull og kildemoser finnne noe få steder i den østvendte lia opp mot fossen. Skogstruktur og påvirkning Skogen består i sin helhet av småvokst bjørkeskog og noe rong som i all hovedsak vokser i det bratte lisidene i dalen. Skogen er trolig lite påvirket, men de fysiske forholdene med høyden over havet og lite nedbør gir marginale forhold for vekst. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grøtørbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Grøtørfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming BMVERDI: C Området ble kartlagt i forbindelse med kløfteregistreringer for DN i Foss og skredmark i tilknytning til Grøtørbekken. Ca. 30 meter høy foss som ved høy vannføring gir fossespøyt ut over ei nedenforliggende vegetasjonsdekket rasmark. Vegetasjonen gir mer preg av å være en fattig høgstaudeeng med fjellkvann og tyrihjelm enn en fosseeng, og vurderes derfor som mindre interessant. Bergveggene er ikke undersøkt for mose, men kombinasjonen av fossesprut og et meget kontinentalt klima kan kanskje være interessant for noen moser. I tilknytning til fossen på vestsiden av bekken er det stedvis noe skredmateriale som virker gir et rikere jordsmonn. På noen hyller i terrenget her ble det registrert hele 8 ulike sildrearter (tuesildre, gulsildre, rødsildre, knoppsildre, snøsildre, bekkesildre, stjernesildre og skåresildre). Skåresildre er registrert i området i 1970 (artskart). Totalt sett vurderes området å være av lokal verdi (C verdi), men det kan finnes kvaliteter som ikke ble funnet under registrering i 2007, særlig knyttet til berg. Artsmangfold Foruten litt rik rasmarkvegetasjon, noen rikkilder, mosedekte berg ved små sidefosser, samt fossesprutsonen er det få steder det er noen særlig sannsynlighet for å finne spesielle arter og sjeldne og trua arter. Området ligger høyt til fjelles og berg og kilder er ikke veldig rike, men kan utgjøre viktige forekomster i et eller karrig landskap. Deler av bekkekløfta kan trolig fungere som et oseanisk element i et ellers svært tørt område. Ved videre undersøkelser bør det fokuseres på hvilken funksjon området har for spesielle mosearter. Tabell: Artsfunn i Grøtørbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Avgrensningen følger ryggene til den markerte kløfta fra elvesletta i overgang mot furuskog, og opp til toppen av fossen. Arronderingen vurderes som god. Andre inngrep Ingen spesielle inngrep observert. Vurdering og verdisetting Det avgrensede området har få registrerte kvaliteter knyttet til skog, rik vegetasjon og bergvegger. Området frestår nærmest skogløst og må karakteriseres som en fjellkløft hvor andre kvaliteter enn skogen må trekkes frem. Området fremstår som upåvirket fra nyere tids inngrep og bekken er ikke regulert. Mindre partier med noe rikere vegetasjon i form av skredmark og kilder finnes spredt. Området oppfyller i liten grad de skisserte manglene ved dagens skogvern og skårer generelt lavt på de kriteriene som er utformet i forbindelse med kløfteregistreringene som har størst fokus på skog. Det må understrekes at registrantens erfaring med denne typen fjellkløft har vært begrenset. En total vurdering ut fra kjente kvaliteter er satt til en stjerne (*).

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grøtørbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Grøtørfossen *** 0 * * - * * * Totalt for Grøtørbekken *** * * ** ** ** * * ** 0 1 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport

4 Grøtørbekken (Stor-Elvdal, Hedmark). Bjørke mN 1060 Grøtørbekken Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

5 Bilder fra området Grøtørbekken Nordre del av undersøkelsesområdet med Bretningen kulturlandskap i forgrunnen. Elva er Setninga. Foto: Terje Blindheim Utsikt fra fossen og nordover dalen. Skrint i nedre deler og småvokst bjørkeskog med innslag av rogn på kantene. Foto: Terje Blindheim Området ble undersøkt inn til den store fossen som ligger rett under 1000 meter over havet. Foto: Terje Blindheim Det ble funnet 8 ulike sildrearter i nedkant av fossen, her tuesildre Foto: Terje Blindheim