Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Transkript

1 Stefferudkollen S 0 Referanse: Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Stefferudkollen S, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Eidsvoll Inventør: EBE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det avgrensete området som skulle undersøkes, er utpreget todelt med hensyn til type vegetasjon. Den sørlige delen er helt dominert av fattige, trivielle vegetasjonstyper, særlig blåbærgranskog, men særlig lengst i sørøst også åpen sesongfuktig lyngfuruskog, sterkt dominert av røsslyng og furutorvmose (Sphagnum capillifolium). Enkelte steder i blåbærgranskogsdelen er det også noen litt rikere søkk. I nord er det beskrevet et kjerneområde som ligger helt inntil, langs grensa til undersøkelsesområdet i vest, der et er en del kalkskog, og som også indikerer at dette muligens fortsetter innenfor avgrensningen, men den delen er hogstflate og ikke nærmere undersøkt. I følge geologisk kart NGU berggrunn, (NGU 2017a) ligger hele området på sure, vulkanske bergarter (granitt/granodioritt), men grensa på 1: berggrunnskartet (1: dekker ikke her) er nok ikke nøyaktig, og kambrosilurisk berg ble observert innenfor nevnte kalkskog. Uansett antas det å være kalkrik sigeffekt ut i nordre del av området. At dette er ungskog/hogstflaste går også fram av luftfoto. Den sørlige delen av undersøkelsesområdet er dominert av gammelskog. Dødvedmengden varierer fra svært sparsom, blant annet i de sørligste områdene til stedvis ganske dødvedrike, spesielt deler av topprygg-/kantområde mot brattkant, der det stuper ned mot øst, nær toppen av Stefferudkollen. Det er imidlertid først og fremst ferskere stokker eller av typen som brytes ned raskt. Det ble ikke observert noen indikatorarter for dødvedkontinuitet. Hele området har vært gjenstand for tidligere plukkhogst. Mye av den sørlige delen har et visst naturskogspreg og et potensial for restaurering med hensyn på gammelskogsverdier/ økende dødvedmengde, mens kalkskogselementet mangler på de arealer som måtte være interessante med hensyn til skogtilstanden. Området kan ikke tilskrives noen spesiell naturverdi (0 poeng) iallfall etter nåværende avgrensning. (Alternativt måtte eventuelt gammelskogsdelene i sørlige halvdel vært del av et areal hvor det også inngikk kalkskog innenfor de nordlige kambrosiluriske arealene i nord i den grad det måtte være tilstrekkelig potensial her.) Feltarbeid Feltarbeid foretatt som et dagsverk 12. okt med gjennomgang av alle hoveddeler av området fra sør til nord, samt tilgrensende areal med kalkskogselementer. Tidspunkt og værets betydning Gode værforhold. Fortsatt velutviklet karplantevegetasjon og med vedvarende storsoppsesong, som imidlertid generelt var dårlig denne høsten. Utvelgelse og undersøkelsesområde Kartlagt som del av prosjekt kalkskogsundersøkelser i Oslo og Akershus 2016 for Fylkesmannen i Oslo og Akershus med forhåndsdefinert undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel. Beliggenhet Kolleparti i Feiring, Eidsvoll (Akershus) vest for sørlige del av Mjøsa Naturgrunnlag Topografi Langstrakt kolleparti, topprygg samt skrentparti mot øst og noe av slakere liparti ved basis Geologi Vulkanske bergarter; granitt/granodioritt. Nordlige del trolig med sigeffekt fra kambrosiluriske bergarter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone:.

2 Mellomboreal Økologisk variasjon Fattig vegetasjon, men en del økologisk variasjon mht topografi/fuktighetsforhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Den sørlige delen er helt dominert av fattige, trivielle vegetasjonstyper, særlig blåbærgranskog, men særlig lengst i sørøst også åpen sesongfuktig lyngfuruskog, sterkt dominert av røsslyng og furutorvmose (Sphagnum capillifolium). Enkelte steder i blåbærgranskogsdelen er det også noen litt rikere søkk. I nord er det beskrevet et kjerneområde som ligger helt inntil, langs grensa til undersøkelsesområdet (vestsida), der et er en del kalkskog, og som også indikerer at dette muligens fortsetter innenfor avgrensningen, men den delen er hogstflate og ikke nærmere undersøkt. Skogstruktur og påvirkning Den sørlige delen av undersøkelsesområdet er dominert av gammelskog. Dødvedmengden varierer fra svært sparsom, blant annet i de sørligste områdene, til stedvis ganske dødvedrike, spesielt deler av topprygg-/kantområde mot brattkant, der det stuper ned mot øst, nær toppen av Stefferudkollen. Det er imidlertid først og fremst ferskere stokker eller av typen som brytes ned raskt. Det ble ikke observert noen indikatorarter for dødvedkontinuitet. Hele området har vært gjenstand for tidligere plukkhogst. Nordlige del er flatehogd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stefferudkollen S. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stefferudkollen Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 115daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Egil Bendiksen, Norsk institutt for naturforskning, i forbindelse med prosjekt Kalkskogsregistreringer i Oslo og Akershus på oppdrag for Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten dekker ei NØ-vendt liside inkludert et søkk, ca moh., nord for toppen av Stefferudkollen, Feiring i Eidsvoll (Akershus). Avgrensning er ikke selvsagt og er gjort etter skjønn for å inkludere det minst skogbrukspåvirkete arealet. Lokaliteten ligger i Oslofeltet på kontaktmetamorfosert kambrosilurisk berggrunn (skifer, sandstein, kalkstein), bare noen få hundre meter øst for sure, vulkanske bergarter (granitt, granodioritt) og tilhører svakt oseanisk seksjon (O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen er en mosaikk av rik og fattig granskog, med mye areal rik lågurtgranskog og overgang mot høgstaudegranskog, særlig godt utviklet i det rikere søkket. Viktige arter er bl.a. blåveis, engsoleie, blåkoll og flere steder også tyrihjelm. Berget stikker flere steder fram i dagen i form av små bergvegger, og det er også en del småblokket rasmark. Det er partier av kalkskog gjennom hele arealet med tallrike forekomster av taggbregne, inkludert store, vitale rosetter. Selve bergveggene framstår som mindre rike, med få forekomster av putevrimose (Tortella tortuosa) (og ingen observasjoner av kammose (Ctenidium m.). Det er dessuten arealer med svak lågurtgranskog og småbregnegranskog samt friskere blåbærgranskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er en del påvirket og med noe uklar skogbrukshistorikk (hard gjennom-/plukkhogst i seneste del av plukkhogstepoken, evt tidlig åpen hogst med gjensetting av dengang yngre trær). Det står en god del store, gamle trær, men med mange tynnere stolpegran imellom. Artsmangfold: Spesielt de rike forekomstene av taggbregne er interessante, som indikator på kalkskogselementer. Det ble ikke funnet arter som indikerer dødvedkontinuitet. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Rikskog som følge av kambrosilurbergartene finnes flekkvis i området. Verdivurdering: Parametre som habitatkvalitet, påvirkning og størrelse svarer til middels verdi. Det var dårlig soppsesong høsten 2016, men vegetasjonen tilsier potensial for kalkkrevende rødlistearter av jordboende sopparter. Naturverdi vurderes i sum til B - viktig. Skjøtsel og hensyn: Verdiene på lokaliteten og mulighet for videre utvikling av naturskogskvaliteter vil best bli ivaretatt om skogen får ligge urørt og gjøres gjenstand for fri utvikling. Artsmangfold Ingen spesielle arter observert, men se tilgrendende kjerneområde, jf. kalkarter. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Se under verdivurdering Andre inngrep Ingen av betyydning. Tursti går fram til toppunktet fra sør. Preg av en del ferdsel, men godt kanalisert.

3 Vurdering og verdisetting Mye av den sørlige delen har et visst naturskogspreg og et potensial for restaurering med hensyn på gammelskogsverdier/ økende dødvedmengde, mens kalkskogselementet mangler på de arealer som måtte være interessante med hensyn til skogtilstanden. Området kan ikke tilskrives noen spesiell naturverdi (0 poeng) iallfall etter nåværende avgrensning. (Alternativt måtte eventuelt gammelskogsdelene i sørlige halvdel vært del av et areal hvor det også inngikk kalkskog innenfor de nordlige kambrosiluriske arealene i nord i den grad det måtte være tilstrekkelig potensial her.) Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stefferudkollen S. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Stefferudkollen Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * ** * * * ** ** ** - ** * * * *** * * ** ** ** ** * ** 0 Samlet verdi

4 Stefferudkollen S (Eidsvoll, Akershus). Areal 0daa, poeng 0 13 Torgunrudelva mN Naturfaglige registreringer av kalkskog mE Stefferudkollen Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Sa Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Bakken Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert R0 168

5 Bilder fra området Stefferudkollen S Stefferudkollen fra bygda i øst Foto: Egil Bendiksen Liområde i sør, blåbærgranskog Foto: Egil Bendiksen Dødvedfattig gammelskog i søndre del av området, blåbærgranskog Foto: Egil Bendiksen Toppryggen, med innslag av lyngfuruskog Foto: Egil Bendiksen