Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Hordaland

2 Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Os (Hordaland) Inventør: HHB, PGI Kartblad: 1115 II Dato feltreg.: H.o.h.: 0-51moh Vegetasjonsone: Areal: 175 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Forstrøno ligger sør for øya Skorpo, sørvest i Os kommune. Terrenget er småkupert med små koller, enkelte mindre dalganger og mindre bergvegger. Innsjøer og mangler og det forekommer bare enkelte små bekker i området. Berggrunnen består av gabbro og amfibolitt. Videre er det mest bart fjell, ofte med et tynt løsmassedekke over berggrunnen og enkelte steder er det blokker. Bortsett fra den østlige delen, er undersøkelsesområdet avgrenset mot sjø. Blåbærgranskog er vanligste vegetasjonstype, men det forekommer også noe lyngskog på de skrinneste partiene. Begge har dominans av furu. I tillegg er det mindre innslag av småbregneskog og lågurtskog. Skogen er for det meste ung og det er bare i den nordvestlige delen av avgrenset naturtype, at den er i sein aldersfase. Furuskogen er for det meste ensjiktet. Gadd og læger finnes bare sparsomt og spredt i området. Noen individer av ung gran ble observert, noe som tyder på at arten er i spredning her. Av fysiske inngrep er det ikke annet enn enkelte stier og undersøkelsesområdet har god arrondering. Det meste av området er tydelig beitepåvirket (utgangersau). Samlet sett utgjør derfor det undersøkte området et godt og naturlig avgrenset forvaltningsområde. Furu er det dominerende treslaget og i tillegg finnes for eksempel bjørk, hassel, osp, rogn, rognasal og svartor. Feltsjiktet er generelt artsfattig og består av vanlige arter. På bergveggene finnes hinnebregne, kystperlemose og kystkorallav (NT). Trinnkrekmose ble registrert på mosegrodd steinblokk og på bakken sammen med heimose og gullhårmose. Lavfloraen på trærne er ikke så artsrik som forventet. Av eksempler kan nevnes gul pærelav (NT) og Opegrapha varia på hassel, Arthopyrenia analepta og Mycoporum antecellens på rogn, kystskriftlav (VU) på bjørk og rogn, gammelgranlav på svartor, dvergperlemose på bjørk og ringstry (NT) på furu. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området, og potensialet virker ikke lovende. Forvaltningsområdet er ganske representativt for skogdekte øyer i denne delen av Hordaland, der fattige boreonemorale regnskoger kan finnes i nordvendte lisider. Det er også positivt at forvaltningsområdet utgjør et middels stort og sammenhengende område som har god arrondering, og der det er funnet en del typiske, rødlistede arter. Granplanter i området trekker verdien noe ned. Ett kjerneområde med fattig boreonemoral regnskog ble avgrenset og vurdert som viktig (B-verdi). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Forstrøno vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Området ble befart Været var skiftende, men mest lettere overskyet og med både sol og enkelte regnbyger. Forholdene var allikevel bra for å undersøke lav- og mosefloraen den dagen. Tidspunktet på året var bra for å undersøke både karplanter, moser, lav og sopp, men det var ikke fokusert på sistnevnte gruppe under feltarbeidet. Som det kommer fram av GPS-sporet, ble den nordlige delen av Forstrøno undersøkt i felt, mens den vestlige delen bare ble vurdert på avstand fra båt. Mest fokus ble gitt på de nordvendte bergveggene, lisidene og dalgangene. Dette innebærer at bare to av de sjønære, eksponerte delene av området ble oppsøkt. Med grunnlag i det som ble ansett som hovedfokuset under arbeidet å fange opp regnskogsmiljøer, så vurderes dekningsgraden for å være ganske god. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og var på forhånd avgrenset til et areal på ca 174 dekar. Forstrøno ligger sør for øya Skorpo, sørvest i Os kommune. Med unntak av den østlige delen, avgrenses undersøkelsesområdet mot sjø. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært registreringer av betydning her tidligere. Ingen lokaliteter ligger inne i Naturbase, og på Artskart (Artsdatabanken 2015) er det bare fugleobservasjoner. Den mest interessante av disse er en registrering av åkerrikse fra Beliggenhet Forstrøno ligger sør for øya Skorpo og vest for øya Strøno, sørvest i Os kommune.

3 Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med små koller, enkelte mindre dalganger og mindre bergvegger. Innsjøer mangler og det forekommer bare enkelte små bekker i området. Videre er det mest bart fjell, ofte med et tynt løsmassedekke over berggrunnen og enkelte steder er det blokker. Geologi Berggrunnen består av gabbro og amfibolitt. Klima Det undersøkte området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, og i sterk oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (Moen 1998). Dette innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året, milde vintrer og fuktige og relativt varme somre. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetasjonstyper i hele forvaltningsområdet er blåbærskog og fattig lyngskog, begge med dominans av furu. Sistnevnte er gjerne lokalisert til toppene av kollene. I tillegg er det småbregneskog der det lokalt er noe mer fuktig og lågurtskog der det er noe rikere. I en fuktig forsenkning her er det noe svartor. Myrer mangler i området. Skogstruktur og påvirkning Skogen er for det meste ung og det er bare i den nordvestlige delen av avgrenset naturtype, at det er enkelte partier i skogen som ser ut til å være i sein aldersfase. Sistnevnte er karakterisert av grovvokst og høy furu. Furuskogen er for det meste ensjiktet og har ofte lavere boreale lauvtrær inne i mellom. Gadd og læger finnes bare sparsomt og spredt i området. I dalgangen midt i naturtypen er det en del liggende og døde furutrær etter stormfelling. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Forstrøno. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storeknappen nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 12,1daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Området nord for Storeknappen ligger på Forstrøno, som ligger sør for øya Skorpo og vest for øya Strøno, sørvest i Os kommune. Terrenget er småkupert med små koller, enkelte mindre dalganger og mindre bergvegger. Berggrunnen består av gabbro og amfibolitt. Videre er det mest bart fjell, ofte med et tynt løsmassedekke over berggrunnen og enkelte steder er det blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en fattig boreonemoral regnskog, hovedsakelig med blåbærskog og med noe småbregneskog inne i mellom. Flere av bergveggene er trolig intermediære. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (70-80 %) og det er innslag av både bjørk, hassel, osp, rogn og selje her. Eføy vokser på flere av furustammene her. I dalgangen midt i naturtypen er det en liten bekk med bjørk og noe svartor rundt. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet i avgrenset naturtype. Floraen på bergveggene er artsfattig, men flere interessante funn ble gjort. Av eksempler kan nevnes hinnebregne, krusfellmose, kystband, kystkorallav (NT), kystperlemose, murburkne og skjøtmose. Småhinnemose og trinnkrekmose ble funnet på mosegrodd steinblokk og sistnevnte også delvis på bakken sammen med heimose. Av andre moser på bakken kan nevnes gullhårmose, storkransmose og Isothecium myosuroides var. brachythecoides. De få hasselkrattene i området er interessante for epifyttfloraen. På en hassel som er omtrent midt i det avgrensa området, og nær sjøen, ble det observert gul pærelav (NT) og Opegrapha varia. Et annet viktig treslag for epifytter er rogn, med epifytter som gul pærelav (NT), vanlig flekklav, vanlig rurlav, Arthopyrenia analepta og Mycoporum antecellens. Kystskriftlav (VU) ble observert på en bjørk øverst i dalgangen innenfor avgrenset naturtype og på en rogn nær sjøen. Av andre arter kan nevnes gammelgranlav på svartor, dvergperlemose på bjørk og ringstry (NT) på furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er ung og bare enkelte trær, som er vanskelig tilgjengelige, er trolig eldre. Det er generelt lite av gadd og læger i området. I dalgangen midt i naturtypen er det en del liggende og døde furutrær etter stormfelling. Det er også enkelte unge individer av gran her, men ingen granplantefelt. Skogen i hele undersøkelsesområdet er åpen og tydelig beitet av utgangersau. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større skogkledd kystlandskap, der det trolig forekommer andre regnskogsmiljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark om regnskog av Geir Gaarder (datert 11. juni 2014), oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold, størrelse og topografi, og lav vekt på skogtilstand og styvingstrær. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å la lokaliteten få stå mest mulig urørt, inkludert alle former for skogsdrift. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes.

4 Artsmangfold Furu er det dominerende treslaget og i tillegg finnes en del boreale lauvtrær, hovedsakelig bjørk, rogn, selje og svartor, mens osp og rognasal opptrer mer sparsomt. En mer varmekjær art som hassel finnes spredt på mer gunstige områder. Feltsjiktet er generelt artsfattig og består av arter vanlige for de nevnte vegetasjonstypene. Den mest interessante karplanten fra området er hinnebregne, som vokser spredt på mange bergvegger. På bergveggene finnes også kryptogamer som kystperlemose og kystkorallav (NT). Trinnkrekmose ble registrert på mosegrodd steinblokk og på bakken sammen med heimose. Av andre moser på bakken kan nevnes gullhårmose, storkransmose og Isothecium myosuroides var. brachythecoides. Lavfloraen på trærne er ikke så artsrik som forventet. Av eksempler kan nevnes gul pærelav (NT) og Opegrapha varia på hassel, Arthopyrenia analepta og Mycoporum antecellens på rogn, kystskriftlav (VU) på en bjørk og rogn, gammelgranlav på svartor, dvergperlemose på bjørk og ringstry (NT) på furu. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området, og potensialet virker ikke lovende. Tabell: Artsfunn i Forstrøno. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Lav Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Bunodophoron melanocarpum kystkorallav NT 1 Naetrocymbe punctiformis 1 Usnea flammea ringstry NT 1 Graphis elegans kystskriftlav VU 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Mycoporum antecellens 1 Opegrapha varia bleik skriblelav 1 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 Isothecium myosuroides musehalemose 1 Neckera crispa krusfellmose 1 Anastrepta orcadensis heimose 1 Lejeunea patens kystperlemose 1 Lepidozia cupressina trinnkrekmose 1 Metzgeria conjugata kystband 1 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 1 Plagiochila punctata småhinnemose 1 Preissia quadrata skjøtmose 1 Avgrensing og arrondering Med unntak av et lite område i øst, er undersøkelsesområdet naturlig avgrenset mot sjø. Dette utgjør et naturlig avgrenset forvaltningsområde og det er ikke foreslått noen reduksjoner i arealet her, selv om den sørlige delen ikke er detaljert undersøkt. Naturverdiene her er trolig mindre enn resten av undersøkelsesområdet. Generelt består hele skogsområdet av nokså unge trær og skogen er tydelig beitepåvirket. Undersøkelsesområdet har en god og naturlig arrondering og det er ingen inngrep som bryter opp skoglandskapet annet enn stier. Samlet sett utgjør derfor det undersøkte området et godt og naturlig avgrenset forvaltningsområde. På bakgrunn av dette, vil det heller ikke være naturlig å utvide forvaltningsområdet. Området bør samtidig ses i sammenheng med flere andre områder med fattig boreonemoral regnskog som trolig finnes i dette området av Os kommune. Andre inngrep Noen individer av gran ble observert, men ingen sammenhengende granplantefelt. Dette tyder på at gran er i spredning i området. Av fysiske inngrep er det ikke annet enn enkelte stier. Det meste av området, med unntak av den delen i nordvest som ser ut til å har en noe eldre skog, er tydelig beitepåvirket. Det finnes utgangersau i området.

5 Vurdering og verdisetting Forvaltningsområdet er ganske representativt for mange av de skogkledde øyene i denne delen av Hordaland, og det stemmer nok trolig at fattige boreonemorale regnskoger kan opptre i større eller mindre grad på slike øyer. Den topografiske variasjonen i forvaltningsområdet er begrenset. Det er positivt at forvaltningsområdet utgjør et middels stort og sammenhengende område med god arrondering, og at det er funnet en del typiske, rødlistede arter, inkludert enkelte krevende og sjeldne arter. At området overveiende består av fattig vegetasjon, gjør at de få hasselkrattene og rognetrærne i området er viktige for det biologiske mangfoldet. Granplantene i området trekker verdien noe ned. Bare et kjerneområde med fattig boreonemoral regnskog ble avgrenset, men dette regnskogsmiljøene med furudominans utgjør er en relativt stor andel av områdets totalareal, og er derfor viktig. Totalt ble de fire rødlisteartene gul pærelav (NT), kystkorallav (NT), kystkorallav (VU) og ringstry (NT) funnet. Det er det trolig lite potensial for funn av ytterligere rødlistearter her. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog. Forstrøno vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Forstrøno. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Storeknappen nord Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * * * ** * * ** - ** * * * * * ** * * * ** * *** *** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

6 Bilder fra området Forstrøno Nordvendt li sørøst i kjerneområdet. Foto: Per G. Ihlen Innslag av ung bjørk i dalgangen i kjerneområdet. Foto: Per G. Ihlen Noe død ved nordvest i kjerneområdet. Foto: Per G. Ihlen Blåbærskog med furu nord for Storeknappen. Foto: Per G. Ihlen

7 Forstrøno (Os, Hordaland). Areal 175daa, verdi 3 Teistane osen 75 1 Storeknappen 50 Forstrøno Flatøya Vet mN 32 Alholmen Hestho Forstrøne- Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE