Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold og tidspunktet på året var gunstig for de fleste organismegrupper.

Transkript

1 Middagsheia 2 Referanse: Appelgren L., Høitomt T Naturverdier for lokalitet Middagsheia, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Suldal Inventør: LAP, THØ H.o.h.: 0-430moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 836 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Middagsheia er kartlagt i forbindelse med supplerende undersøkelser av kystfuruskog på Vestlandet av Ecofact og BioFokus, på oppdrag for Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet ligger ved indre del av Erfjorden, helt sør i Suldal kommune. Det innbefatter hele høydespennet i en nordvendt skråning og er avgrenset av høydedrag i øst og vest. Berggrunnen er for det meste fattig, men forekomst av basekrevende arter indikerer innslag av rikere bergarter. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk seksjon. Bjørk er mange steder dominerende treslag, men særlig i høyereliggende deler er det mye furu. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype, med overgang til røsslyng-blokkebærskog oppover. Det er flekkvis litt rikere partier. Skogen er ung, og død ved av betydende dimensjoner mangler. Områdets verdi er knyttet til bergveggene og mosefloraen på disse. Her finnes oseaniske arter som er kjennetegnende arter og tyngdepunktarter for boreonemoral regnskog og oseanisk berg. Verdiene er stort sett å finne i to avgrensede kjerneområder med naturtypen «Nordvendt kystberg og blokkmark». På bergvegg øst i området ble den rødlistede mosen butturnemose Rhabdoweisia crenulata (NT) registrert. Øvrige deler av undersøkelsesområdet fremstår som trivielle og med begrenset verdi, da det er relativt ung skog med lite død ved og snevert artsutvalg. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003), fanger området i begrenset grad opp en del kvaliteter knyttet til regnskog. Sett til klimatiske forhold er det nok regnskog her, men skogen er ung, og bortsett fra dvergperlemose Microlejeunea ulicina på ett tre, ble det ikke registrert noen trelevende regnskogsarter. Middagsheia får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt-regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 2. juni 2016 av Leif Appelgren og Torbjørn Høitomt. Det ble lagt vekt på å dekke forskjellige miljøer, men hoveddelen av arbeidet ble konsentrert til områder der potensialet for forekomst av regnskogsarter ble vurdert som størst. Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold og tidspunktet på året var gunstig for de fleste organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet, i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på forhånd definert av oppdragsgiver til et areal på ca. 939 daa. Tidligere undersøkelser Området ser ikke ut til å ha vært spesielt registrert før. Det er ingen MiS-registreringer og ingen registreringer i Naturbase. I Artskart ( ) er det kun udaterte registreringer av storfugl i området. Beliggenhet Området ligger ved indre del av Erfjorden, helt sør i Suldal kommune. Naturgrunnlag Topografi Området heller bratt mot nord. Det er rikelig med bergvegger og ur i området. Bergveggene har forskjellig eksposisjon og vender mot vest-nordvest i østlig del av området og i hovedsak mot nord-nordøst i vestlig del. Geologi Ifølge NGUs berggrunnkart består berggrunnen av granitt og migmatitt. Vegetasjonen indikerer at det også er innslag av en del baserikt berg. Løsmassedekket er beskjedent med morene- og skredmateriale samt en del bart fjell.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon (O2). Høyereliggende deler går nok over i mellomboreal vegetasjonssone. Klima Det kommer rundt 3000 mm nedbør i året og middeltemperatur over året er 4-6 C. I skjermede områder gir dette et potensial for regnskogsmiljø. Vegetasjon og treslagsfordeling Bjørk er dominerende treslag i nedre deler av området. I bjørkeskogen er det innslag av rogn og gråor. Dominerende vegetasjonstype her er nok blåbærskog, men det er innslag av noe rikere partier med småbregne- eller muligens svak lågurtskog. I høyereliggende deler er det mye furu og vegetasjonen går over til røsslyng-blokkebærtype. En del av rasmarken er åpen ur, andre steder er stein og blokker dekket av mose og annen vegetasjon. Feltsjiktet er stedvis glissent med moser som dominerende innslag i skogbunnen. Skogstruktur og påvirkning Skogen er relativt ung over det hele og grove trær mangler. Bortsett fra dette er det ingen tydelige spor av nyere inngrep. Død ved av noen størrelse ble ikke registrert. Det er en del tynne læger og gadd som trolig er resultat av selvtynning. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Middagsheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Midtvågen sør Naturtype: Oseaniske berg - Fattig boreonemoralt oseanisk berg BMVERDI: B Areal: 56daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Leif Appelgren, Ecofact , og basert på feltarbeid sammen med Torbjørn Høitomt, BioFokus 2. juni Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved sørsiden av Midtvågen i indre del av Erfjorden, helt sør i Suldal kommune. Den består av bergvegger og rasmark i en bratt, nordvendt skråning ned mot vågen. Rasmarken er dels åpen, dels dekket av skog. Bergveggen er svingete og har dermed variert eksposisjon, men er i hovedsak vendt mot nord. Avgrensingen er vurdert å være rimelig god, og følger i stor grad topografiske linjer. Grensen mot øst er noe usikker, da denne delen er dårlig undersøkt, og det er mulig at grensen kan justeres i den delen. Ifølge NGUs berggrunnskart består berggrunnen av granitt og migmatitt. Vegetasjonen indikerer noe innslag av rikere bergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til Nordvendt kystberg og blokkmark («Oseanisk berg» i utkastene til nye faktaark fra 2014). Omtrent halvparten av rasmarken er åpen og stort sett fri fra vegetasjon. Resterende deler er skogdekket. Skogen er mest relativt ung bjørkeskog av blåbærtype, med innslag av furu, rogn og gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung over det hele og grove trær mangler. Selv om skogen ikke er med på å definere naturtypen kan den ha betydning for å holde på luftfuktigheten på bergveggene. Artsmangfold: Feltsjiktet er fattig, og domineres av lite krevende arter som blåbær, smyle, gullris og tepperot. Flekkvis er det tendenser til noe rikere forhold med en del skogfiol og bregner. Av mer krevende karplanter ble det kun registrert kranskonvall. Det ble registrert enkelte oseaniske mosearter. Mest interessant av disse er klovemose Harpalejeunea molleri og dvergperlemose Microlejeunea ulicina som er kjennetegnende arter for oseanisk berg og for regnskog. Det ble kun registrert svært lite av disse artene. Verdt å nevne er også gullhårmose Breutelia chrysocoma og purpurmose Pleurozia purpurea som er tyngdepunktarter for oseaniske naturtyper. Purpurmose var stedvis svært rikelig. Mosefloraen på bergveggene indikerer en viss variasjon i berggrunnen. I tillegg til vanlige, lite krevende arter, forekommer en del basekrevende moser. Blant disse kan nevnes kammose Ctenidium molluscum, kysttettemose Molendoa warburgii, krusfellmose Neckera crispa, sigdhøstmose Orthothecium intricatum, vortetvebladmose Scapania aspera og kalktvebladmose S. calcicola. Lavfloraen fremstår som triviell og ganske så artsfattig, sannsynligvis grunnet mangel på gamle trær. Ingen rødlistearter er registrert, selv om det er et visst potensial. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Liknende naturtyper finnes i områdene rundt her. Verdivurdering: Med grunnlag i fakta-ark fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse (56 daa), middels/høy vekt på topografi og lokalklima samt høy vekt på fremmede arter. Dette skulle tilsi A-verdi. Området fremstår imidlertid ikke som veldig spesielt og er nok langt fra nasjonalt viktig. Mangel på funn av rødlistearter og oseaniske lav, kun små forekomster av kjennetegnende arter for oseanisk berg gjør at en vurdering lander på en relativt svak B-verdi (lokalt viktig). Skjøtsel og hensyn: For å unngå redusert luftfuktighet bør skogen få stå i fred for større inngrep. En viss, forsiktig plukkhogst vil sannsynligvis ikke bety noe, så lenge ikke bergveggene eksponeres. Det bør ikke plantes gran eller andre bartrær tett opptil bergveggene. 2 Nordstibakkane Naturtype: Oseaniske berg - Fattig boreonemoralt oseanisk berg BMVERDI: B Areal: 46daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Leif Appelgren, Ecofact , primært basert på feltarbeid sammen med Torbjørn Høitomt,

3 BioFokus 2. juni Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger relativt sentralt på nordsiden av Middagsheia, ved indre del av Erfjorden, helt sør i Suldal kommune. Den består av en ca. 600 m lang bergvegg, som vender mot nordvest. Avgrensingen er vurdert å være god. Ifølge NGUs berggrunnkart består berggrunnen av granitt og migmatitt. Vegetasjonen indikerer innslag av rikere bergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til Nordvendt kystberg og blokkmark («Oseanisk berg» i utkastene til nye faktaark fra 2014). Nedenfor bergveggen er det ung skog dominert av bjørk, med en del furu og rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ingen spesielle verdier i ungskogen som står nedenfor bergveggen. Selv om skogen ikke er med på å definere naturtypen kan den ha betydning for å bidra til å holde på luftfuktigheten på bergveggene.. Artsmangfold: Enkelte krevende karplanter vokser spredt på bergveggen: bergfrue, gulsildre og rødsildre. Av moser ble det funnet flere oseaniske arter. Av disse kan nevnes kystsotmose Andreaea alpina, kystblæremose Frullania jackii, klovemose Harpalejeunea molleri, kystperlemose Lejeunea patens og taglmose Sphenolobopsis pearsonii. Dette er mest relativt sjeldne arter. To av dem er kjennetegnende arter for rikt boreonemoralt oseanisk berg og to er tyngdepunktarter for regnskog. Ingen rødlistede arter og ingen spesielle lavarter ble registrert. Potensialet for forekomst av rødlistearter vurderes som relativt begrenset. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Liknende naturtyper finnes trolig i områdene rundt her. Verdivurdering: Med grunnlag i fakta-ark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (46 daa), middels/høy vekt på topografi og lokalklima samt høy vekt på fremmede arter. Dette skulle tilsi B-verdi. Med bakgrunn i den spesielle mosefloraen, med flere relativt sjeldne oseaniske levermoser, kan dette være en rimelig verdi. Mangel på funn av oseaniske lav og rødlistearter trekker ned, og gjør nok at området ligger i den lavere delen av skalaen. Verdien settes derfor til B Viktig. Skjøtsel og hensyn: For å unngå redusert luftfuktighet i området bør skogen framfor bergveggen få stå i fred for større inngrep. Forsiktig plukkhogst vil sannsynligvis ikke bety noe, så lenge ikke bergveggene eksponeres. Det bør ikke plantes gran eller andre bartrær tett opptil bergveggen. Artsmangfold Ung bjørkeskog dominerer mye av området. I tillegg finnes furu, rogn og gråor. Feltsjiktet er fattig, og domineres av lite krevende arter som f.eks. blåbær, smyle, gullris og tepperot. Flekkvis er det tendenser til noe rikere forhold med en del skogfiol og småbregner. Av mer krevende karplanter ble det kun registrert kranskonvall. Det ble registrert flere oseaniske og suboseaniske mosearter, noe som viser på et fuktig lokalklima. Av mer uvanlige, arter som ble registrert kan nevnes kystblæremose Frullania jackii, klovemose Harpalejeunea molleri, kystperlemose Lejeunea patens, dvergperlemose Microlejeunea ulicina og taglmose Sphenolobopsis pearsonii. Purpurmose Pleurozia purpurea forekom stedvis svært rikelig. Alle disse er tyngdepunktarter eller kjennetegnende arter for boreonemoral regnskog. En rødlistet mose, butturnemose Rhabdoweisia crenulata (NT), ble registrert lengst øst i området. Mosefloraen på bergveggene indikerer en viss variasjon i berggrunnen. Det ble registrert både basekrevende arter og arter som unngår kalk. Av de førstnevnte kan nevnes kysttettemose Molendoa warburgii, krusfellmose Neckera crispa, sigdhøstmose Orthothecium intricatum, vortetvebladmose Scapania aspera og kalktvebladmose S. calcicola. Tabell: Artsfunn i Middagsheia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Andreaea alpina kystsotmose 2 Frullania jackii kystblæremose 2 Harpalejeunea molleri klovemose 1 2 Lejeunea patens kystperlemose 2 Pleurozia purpurea purpurmose 1 Rhabdoweisia crenulata butturnemose NT Sphenolobopsis pearsonii taglmose 2 Avgrensing og arrondering Området er stort sett naturlig avgrenset da det innbefatter hele høydespennet i en nordvendt skråning og er avgrenset av høydedrag i øst og vest. Vurdering og verdisetting Områdets verdi er knyttet til bergveggene og mosefloraen på disse. Her finnes en del oseaniske moser som er kjennetegnende arter og tyngdepunktarter i boreonemoral regnskog og oseanisk berg. Verdiene er stort sett å finne i de avgrensede kjerneområdene. Øvrige deler av undersøkelsesområdet fremstår som ganske så trivielt og med liten verdi, da det

4 her er relativt ung skog med lite død ved og begrenset artsutvalg. Mulig unntak er en dalgang med bergvegger helt øst i undersøkelsesområdet, som kun ble delvis undersøkt pga. tidsmangel. Ut fra topografiske forhold er det her potensial for forekomster liknende de i de avgrensede kjerneområdene. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003), fanger området i begrenset grad opp en del kvaliteter knyttet til oseaniske furuskoger og kystbjørkeskog. Sett til klimatiske forhold kan det nok være regnskog her, men skogen er ung, og bortsett fra dvergperlemose Microlejeunea ulicina på ett tre, ble det ikke registrert noen trelevende regnskogsarter. Om skogen får stå igjen og bli gammel, er det trolig potensial for flere (trelevende) regnskogsarter i området. Middagsheia får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt-regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Middagsheia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Midtvågen sør 2 Nordstibakkane Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * ** * ** * - * *** * * * ** ** - * *** * * * * * *** ** ** ** * *** 2 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Middagsheia (Suldal, Rogaland). Areal 836daa, poeng Kilafjellet Tåneset Midtvågen 1 R0 Kilane Gaup Middagsheia 447 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Verneområder WGS84, sonebelte 32 Sandvik ± Kartgrunnlag N Produsert Langtjørna 356 Galtad mN mE mE Holmatjørna

6 Bilder fra området Middagsheia Ung skog, rasmark og bergvegger i kjerneområde 1. Åpen rasmark og ungskog i kjerneområde 1. Foto: Leif Del av bergvegg i kjerneområde 2. Foto: Leif Appelgren Del av bergvegg i kjerneområde 1. Foto: Leif Appelgren Foto: Leif Appelgren Appelgren