Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Transkript

1 Storvatnet øst 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Storvatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Hitra Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Kartblad: 1422 II Dato feltreg.: , Sammendrag Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet ligger nordøst på selve Hitra, like sør for østenden av Dolmsundet. Det omfatter et småkupert, delvis skogkledt parti på østsiden av Storvatnet (11 m o.h.). Berggrunnen består i første rekke av glimmergneis, som stedvis kan gi grunnlag for en litt krevende vegetasjon, men skal det også gå et bånd med kalkspatmarmor gjennom området. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Området er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning og mye har nok vært helt åpent tidligere. Det er likevel grunn til å tro at det i lang tid har vært litt hasselkratt i partier her, og kanskje spredte eksemplarer av andre lauvtreslag. Nå er landskapet i full gjengroing. Det verken beites eller slås lenger. Fortsatt er det igjen åpne enger med høyt gras, der går en gjengroende ferdselsveg rett gjennom området og det har vært plantet til litt med antatt sitkagran, som gradvis vokser opp og til dels sprer seg. Samtidig er det partier med tette hasselkratt og noe annen boreal lauvskog. Det ble skilt ut to kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet, en langstrakt parti med rike hasselkratt og en liten flekk med rikt grunnlendt berg, begge av ganske lav naturverdi. Ingen rødlistearter ble påvist innenfor området (men en rett på utsiden), bare enkelte kalkkrevende planter knyttet til rik edellauvskog og rike berg og engsamfunn. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad 2002, 2003, 2010) så vurderes området i liten grad å fange opp viktige mangler, bortsett fra enkelte kvaliteter knyttet til rike hasselkratt. Det er ikke funnet grunnlag for å avgrense spesielle forvaltningsområder her. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i løpet av noen timer. Området var ikke større og såpass lett tilgjengelig at det på den tiden var mulig å gå nokså systematisk gjennom de skogkledte delene, se turruta på kartet. Tidspunkt og værets betydning Det var ganske pent vær og gode registreringsforhold under besøket. Tidspunktet var velegnet for både lav, moser, det meste av karplanter og også sopp (selv om sesongen var nokså dårlig). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere undersøkelser er kjent. I Artskart ligger det ute noen funn av ferskvannsdyr fra Storvatnet, der er de nærmeste opplysningene. Naturgrunnlag Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storvatnet øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storvatnet nordøst Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: C Areal: 17daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstre del av Hitra, rett på østsiden av Storvatnet. Det er snakk om et bånd på

2 sørsiden av en lav åsrygg som går litt opp og ned. Trolig går det et bånd med kalkspatmarmor gjennom lokaliteten og det er svake tendenser til karst her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For det meste er det snakk om lågurtskog innenfor lokaliteten. Tidligere kulturpåvirkning gjør at det kan stilles spørsmål om det egentlig er gammel hagemark (tresatt semi-naturlig eng) i en langt kommet gjengroingsfase. Det kan være at det er element av kalklågurtskog her, men observert artsmangfold gir ikke grunnlag for å sette denne typen. Bruk, tilstand og påvirkning: Området antas som før nevnte å ha vært en nokså åpen hagemark tidligere, men bærer preg av å ha fått redusert hevd over lengre tid, og blitt helt overlatt til seg selv de seinere årene. Trærne virker unge til middelaldrende, uten dødt trevirke av betydning. Artsmangfold: Hassel er kanskje vanligste treslag, og det er mye tette hasselkratt her. I tillegg er det også noe bjørk og litt rogn og osp. Feltsjiktet er ikke særlig artsrikt, og bærer preg av at området er i gjengroing, med arter som hundegras og tveskjeggveronika. Flekkvis opptrer edellauvskogsarter som kusymre, sanikel og breiflangre. Ellers funn av kranskonvall. Lengst i vest ble også blåstarr funnet, en kalkkrevende engart som her ennå holder så vidt stand. Ellers mye storfrytle i partier. Det er nok potensial for krevende marklevende sopp i hasselskogen, men det var generelt lite sopp å finne på undersøkelsestidspunktet og det virket ikke alt for lovende. Fremmede arter: Sitkagran er plantet nær ved og er i spredning. Del av helhetlig landskap: Det er innslag av hasselkratt på kalkrik berggrunn noen andre steder også her på ytre deler av Hitra. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (17 daa), lav vekt på både rødlistearter og kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på viktige delnaturtyper og habitatkvaliteter. Samlet gir dette verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste vil nok være å la skogen stort sett stå i fred, der en særlig legger vekt på å unngå hogst av hassel, mens eventuell spredning av sitkagran tas ut umiddelbart. Samtidig vurderes ekstensivt husdyrbeite å være positivt, da helst storfe (lette dyr) eller hest, mens en bør være mer restriktiv med sau. 2 Storvatnet øst Naturtype: Rik berglendt mark - Rik grunnlendt mark BMVERDI: C Areal:,3daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstre del av Hitra, rett på østsiden av Storvatnet. Det er snakk om en beghammer inntil vatnet. Muligens går det et bånd med kalkspatmarmor gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det lågurtmark. Den er samtidig delvis tresatt og det er uklart om dette bør betraktes som åpen grunnlendt kalkmark, kalkrik hagemark eller kalkrik skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Området antas som før nevnte å ha vært en nokså åpen hagemark tidligere, men bærer preg av å ha fått redusert hevd over lengre tid, og blitt helt overlatt til seg selv de seinere årene. Trærne virker middelaldrende, uten dødt trevirke av betydning. Artsmangfold: Det står noen osper og litt hasselkratt her. Lokaliteten er valgt ut som følge av innslag av flere kalkkrevende engplanter i feltsjiktet. Dette inkluderer vill-lin, blåstarr, gjeldkarve, flekkmure, kransmynte og breiflangre. Fremmede arter: Sitkagran er plantet nær ved og er i spredning. Del av helhetlig landskap: Artsrike bergknauser og vegkanter finnes flere steder i distriktet. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten knapt inngangsverdi på noen parametere. Den er likevel tatt med her da artsmangfoldet lokalt skiller seg tydelig ut, og inkluderer flere krevende arter. Verdien settes til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste vil nok være å la skogen stort sett stå i fred, der en særlig legger vekt på å unngå hogst av hassel, mens eventuell spredning av sitkagran tas ut umiddelbart. Samtidig vurderes ekstensivt husdyrbeite å være positivt, da helst storfe (lette dyr) eller hest, mens en bør være mer restriktiv med sau. Tabell: Artsfunn i Storvatnet øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Carex flacca blåstarr 1 2 Clinopodium vulgare kransmynte 2 Epipactis helleborine breiflangre 1 2 Linum catharticum vill-lin 2 Pimpinella saxifraga gjeldkarve 2 Potentilla crantzii flekkmure 2 Primula vulgaris kusymre 1 Sanicula europaea sanikel 1 Sorbus rupicola bergasal 2

3 Vurdering og verdisetting Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storvatnet øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Storvatnet nordøst 2 Storvatnet øst Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * *** * - * ** * ** ** *** * - * Samlet verdi 0 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

4 Storvatnet øst (Hitra, Sør-Trøndelag). Areal 0 daa, poeng - Trøa Heggåsen 72 Heggesvik 11 Storvatnet 2 1 Klakken Vikan Melkvika Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Øya mN mE mE

5 Bilder fra området Storvatnet øst De kalkrike hasselkrattene i nordlige deler av undersøkelsesområdet sett fra sørøst, med gjengroende eng i forgrunnen. Foto: Geir Gaarder Tett bestand av sanikel innenfor lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Ganske kalkrike, men tydelig tidligere kulturpåvirkede hasselkratt innenfor lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Grunnlendte, kalkrike berg inntil Storvatnet. Foto: Geir Gaarder