Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Kvaløyna nord 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Kvaløyna nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Kvaløyna nord er et område som ligger på begge sider av riksveg 46 ovenfor Kvaløyna, dvs litt øst for Imsland. Et avgrenset området her ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Etter Moen (1998) kan det plasseres i sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon, men en del artsfunn peker nok i retning av boreonemoral sone. Berggrunnen består for det meste av glimmerskifer og fyllitt, men det er trolig litt partier i vestre deler som er preget av en hardere og mer kalkfattig bergart (kanskje granitt). Området er litt småkupert, men overveiende sørvendt, og det er innslag av litt bergvegger og dels blokkmark både i østre og vestre del. Generelt er området forholdvis kulturpåvirket. Nyere inngrep i form av riksvegen og enkelte bolighus finnes. I tillegg er det i undersøkelsesområdet inkludert enkelte mindre partier med åpen kulturmark. Viktigst er likevel at også mye av feltsjiktet i skogsmiljøene har tydeligg preg av tidligere beite (og kanskje slått mv), og til dels kan betegnes som hagemark eller overganger mot slik mark. Et knippe gamle almetrær er registrert, samt enkelte litt grøvre trær av lind og ask, men gjennomgående er skogen forholdsvis ung her, og vitner om et vesentligg mer intensivt utnyttet landskap tidligere, med et forholdsvis åpent skogbilde. I enkelte partier er det nokså rike grunntyper, med en del lågurtpreget skog og høgstaudepreget skog. Dette gjelder særlig rundt Kvitaberg i øst og rundt Notavågen i vest. Registrerte arter i slike milijøer omfatter kravfulle og dels uvanlige arter som mellomtrollurt, skogsvingel, lundgrønnaks og skogstarr, Mye av den sentrale og nordvestre lia er derimot fattigere og ikke minst fattig på krevende arter (edellauvskogsarter). Her ble det bare så vidt funnet arter som breiflangre og lundgrønnaks. Det er funnet grunnlag for å avgrense i alt 4 kjerneområder her, derav 3 lokaliteter med rik edellauvskog (i overgang mot hagemarkskog), samt en lokalitet med store og gamle trær (og slike kvaliteter finnes også innenfor en av de andre). Særlig under Kvitaberg er det funnet en del kravfulle arter, og i alt 5 rødlistearter er hittil kjent (der en inkluderer ask og alm) med tre karplanter knyttet til rik edellauvskog og to lavarter knyttet til henholdsvis gammel edellauvskog og rik boreonemoral regnskog. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området poeng (0). Området er for kulturpåvirket og oftest artsfattig til å fortjene særlig verdi. Et par små, men verdifulle kjerneområder/naturtypelokaliteter forekommer likevel og har bevaringsverdi. Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført i løpet av noen timer en dag i slutten av september Området var ikke større enn at det gikk ganske greit å få oversikt over det, samtidig som en del var såpass kulturpåvirket og/eller fattig til at det var særlig interessant i en skogfaglig sammenheng. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og en del sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, da det lokalt nok kan være potensial for krevende og interessante arter her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men det var enkelte steder, særlig ved Kvidaberg, tidligere gjort funn av en del krevende edellauvskogsarter. Samlet areal var på 287 dekar. Tidligere undersøkelser Ingen lokaliteter lå på forhånd inne i Naturbase herfra. Derimot hadde Eydis Dalen (2010) registrert en naturtypelokalitet med store gamle edellauvtrær (styvingsalmer) under Kvidaberg i sin masteroppgave, basert på en felttur høsten 2009, sammen med Lars Dalen og John Bjarne Jordal. I tillegg til dette viser Artskart (Artsdatabanken 2016) at Lars og Randi Dalen har gjort spredte andre registreringer i området, i første rekke rundt Notavågen.

2 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvaløyna nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvidaberg Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog BMVERDI: Areal: 9daa Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lokaliteten ble først beskrevet av Eydis Dalen (2010) som del av en masteroppgave på UMB, basert på hennes feltarbeid , sammen med Lars Dalen og John Bjarne Jordal. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Kvaløyna, rett på oversiden av nåværende riksveg 46, der denne går under fjellknausen Kvidaberg. Den omfatter de bratteste sørvendte partiene her, inkludert rester av gamlevegen der den gikk gjennom en kort tunnel. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt, og er tydelig relativt kalkrik. Lokaliteten grenser mot fjellknausen i nord, vegen i sør, fattigere vegetasjon i vest og litt plantet gran mv i øst. Den er her litt utvidet sammenlignet med Dalen (2010), for ikke bare å fange opp de gamle styvingstrærne, men også den rike edellauvskogsfloraen for øvrig, samt partiene rundt tunellen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her ser det ut til å være primært lågurtskog i østre deler og høgstaudeskog i vestre deler, begge med utpreget varmekjær vegetasjon. Samtidig virker berget nokså kalkrikt. Fordeling ca 4:5:1. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten omfatter som nevnt både den gamle tunellen og den gjengroende vegen som går opp til. Litt av skogen er preget av å stå på tidligere fylling, men ikke så mye. Det er innslag av gamle, grove tidligere styvede trær her (Dalen (2010) telte opp 5 gamle styvingstre av alm, mens jeg noterte bare 3 utpreget gamle trær i 2015), mens skogen for øvrig delvis virker å være i en optimalfase med mye unge trær i god vekst. Artsmangfold: Dalen (2010) nevner arter som stortrollurt (VU), mellomtrollurt, kjeglevokssopp, kvit småfingersopp, stankparasollsopp, alm (VU). Under feltarbeidet i 2015 ble karplanteartene gjenfunnet (mens en håpløs soppsesong gjorde at ingen sopp ble funnet), samt også arter som lundgrønnaks, myske, skogstarr, sanikel, kransmynte, breiflangre, murburkne, bergasal, dvergmispel, begflette, småborre/ skyggeborre og junkerbregne. Av treslag er det mest alm og en del hassel, mer sparsomt med ask (VU), samt enkelte trær av lind oppe i berget (et nokså grovt tre) og litt svartor langs bekkesiget i vest. I tillegg ble det på gammel alm funnet klosterlav (NT). Det er opplagt potensial for flere kravfulle og rødlistede arter her, kanskje ikke minst av lav og sopp. I tillegg bør den gamle tunellen kunne være egnet oppholdssted for flaggermus. Fremmede arter: Det er plantet gran i østkant av lokaliteten, samt at kjempespringfrø har etablert seg bl.a. langs riksvegen her. Del av helhetlig landskap: Det finnes litt rik edellauvskog i distriktet, men dette er nok absolutt blant de mest kalkrike og varme lokalitetene. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (9 daa)), middels vekt på rødlistearter (men det er mulig potensial burde tilsi høyere vektlegging her), middels vekt på kjennetegnende arter, høy vekt på viktige delnaturtyper og middels til høy vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten en klar verdi som viktig - B. En skal ikke helt utelukke at supplerende artskartlegginger gir grunnlag for høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå fysisk inngrep, eksempelvis utvidelse av vegbanen inn mot lokaliteten eller opprensking i fjellsidene her. I tillegg må de gamle almetrærne få stå i fred, samtidig som en helst burde begynt å styve noen unge almetrær i området. Fremmede arter som gran og kjempespringfrø bør bekjempes aktivt. 2 Notavågen nord Naturtype: Rik edellauvskog - Or-askeskog BMVERDI: C Areal: 8daa Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent andre undersøkelser som med sikkerhet kan føres til denne lokaliteten, men sannsynligvis kartla Lars og Randi Dalen her Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nordsiden av Notavågen, like vest for Kvaløyna. Den omfatter ei sørvendt li med grov blokkmark (til dels svært grov) under en berghammer ned mot bunnen av en liten bekkedal. Lokaliteten grenser mot betydelig kulturpåvirket vegetasjon på sørsiden av bekken, mot fattigere vegetasjon i vest, mot berget i nord og mot mer kulturpåvirket vegetasjon i øst og ned mot sjøen. Ut fra berggrunnskart skal det være primært glimmerskifer og fyllitt her, men det spørs nok ikke om det er en del mer kalkfattige og harde bergarter også. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen virker for det meste høgstaudepreget (overgang mot kildeskog i vestre del), men samtidig er det en høy andel av arealet som er dekt av fattig berg (i form av steinblokker). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har nok vært sterkt kulturpåvirket tidligere, og det kan diskuteres om dette (i det minste de nedre og østre delene) kunne vært betegnet som ei tresatt semi-naturlig eng (hagemark). Trærne er bare i en sein optimalfase og fortsatt i god vekst (mye cm dbh). Artsmangfold: Ask (VU) er dominerende treslag, samt også noe svartor (fordeling ca 7:3). Ellers opptrer så vidt bjørk. I feltsjiktet er det stedvis en del lundgrønnaks, samt arter som junkerbregne (bare enkeltindivid sett) og småborre/skyggeborre. I stien i nedkant og nærområdet til den opptrer stortrollurt (VU) sparsomt. Ellers arter som skogsalat og krattlodnegras. Lars og Randi Dalen fant enten innenfor lokaliteten eller i nærområdet den også slakkstarr her. Fremmede arter: Ingen spesielle arter ble notert. Del av helhetlig landskap: Det finnes litt rik edellauvskog i distriktet, så lokaliteten kan nok betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (8 daa)), middels vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på viktige delnaturtyper oglav vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien viktig - B. Siden den er såpass artsfattig og kulturpåvirket (samt at avgjørende rødlistearter - stortrollurt - primært vokser i stien), er verdien her skjønnsmessig satt ned til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt. Det beste for naturverdiene er antagelig å la området få

3 stå stort sett i fred. Husdyrbeite kan være positivt, men avhenger av at beitetrykket ikke blir for høyt. 3 Notavågen sørvest Naturtype: Store gamle trær - Alm BMVERDI: C Areal:,5daa Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent andre undersøkelser som med sikkerhet kan føres til denne lokaliteten, men sannsynligvis kartla Lars og Randi Dalen her Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for Notavågen, vest for Kvaløyna. Den begrenser seg til et enkelt tre i jordkanten, men vegetasjonen helt inntil dette. Det er ganske flatt der treet står. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok gammel, gjengroende semi-naturlig eng, muligens med preg av høgstaudevegetasjon. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er snakk om et gammelt styvingstre som er nokså grovt. Det står helt innt il det gamle steingjerdet som her har skilt innmark fra utmark. Utmarksområdene gror igjen. Artsmangfold: Det dreier seg om et almetre (VU). Ingen spesielle arter ble funnet på treet. Inntil gjerdet vokser for øvrig litt stortrollurt (VU). Fremmede arter: Ingen spesielle arter ble notert. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredte gamle og grove styvingstrær igjen i dette landskapet, også enkelte almetrær (men de virker sjeldne). Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten stort sett lav vekt på de fleste parametere (når en unntar stortrollurten fra vurdering av rødlistearter). Verdien settes derfor til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å rydde litt rundt treeet så det ikke kommer opp for mye andre trær helt inntil. For øvrig bør det helst få stå i fred. 4 Notavågen øst Naturtype: Rik edellauvskog - Or-askeskog BMVERDI: B Areal: 2daa Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent andre registreringer herfra (det bør forventes at Lars Dalen har kartlagt litt her, men ingen funn ligger ute på Artskart). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for Notavågen og vest for Kvaløyna. Den omfatter ei sørvendt li med noen lave berghamre i øvre del, og grenser mot mer åpen kulturmark i nedkant og dels i øst, samt fattigere vegetasjon i nord og dels vest. Berggrunnen består trolig av glimmerskifer og fyllitt (selv om berggrunnskart antyder granitt) og virker her nokså kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen virker for det meste høgstaudepreget, men det kan absolutt diskuteres om dette heller burde vært betegnet som skogkledt semi-naturlig eng (hagemark), da kulturpåvirkningen har vært og dels fremdeles er ganske sterk. Bruk, tilstand og påvirkning: Østre halvdel beites fortsatt av sau (trolig helsesongbeite for tiden), mens det gror mer igjen i vestre halvdel. Samtidig har det vært tatt ut litt trevirke i nedre deler der (noe av skogen har vært hogd). Trærne virker fortsatt å være i god vekst, men er til dels nokså storvokste. Artsmangfold: Ask (VU) er dominerende treslag (ca 70%), samt litt lind og selje. I feltsjiktet dominerer stedvis stortrollurt (VU) i den ubeitede vestre delen. Ellers mye av arter som skogsalat, kratthumleblom, haremat og krattmjølke. På en liten bergvegg og ei nærstående ask ble prakthinnelav (VU) funnet, en regnskogstilknyttet art. Fremmede arter: Ingen spesielle arter ble notert. Del av helhetlig landskap: Det finnes litt rik edellauvskog i distriktet, så lokaliteten kan nok betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (2 daa)), høy vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, lav vekt på viktige delnaturtyper og lav vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien svært viktig - A. Siden den er såpass artsfattig, kulturpåvirket og liten, er verdien her skjønnsmessig satt ned til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt. Det beste for naturverdiene er antagelig å la området få stå stort sett i fred. Husdyrbeite kan være positivt, men avhenger av at beitetrykket ikke blir for høyt og beite over store deler av sommersesongen med sau må nok betegnes som delvis negativt. Tabell: Artsfunn i Kvaløyna nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Arctium nemorosum skyggeborre 1 Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 1 2 Carex remota slakkstarr 2 Carex sylvatica skogstarr 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Circaea intermedia mellomtrollurt 1 Circaea lutetiana stortrollurt VU Clinopodium vulgare kransmynte 1 Cotoneaster integerrimus dvergmispel 1 Epipactis helleborine breiflangre 1 Fraxinus excelsior ask VU Galium odoratum myske 1 Hedera helix bergflette 1 Polystichum braunii junkerbregne 1 2 Sanicula europaea sanikel 1 Sorbus rupicola bergasal 1 Tilia cordata lind 1 Ulmus glabra alm VU 1 3 Lav Leptogium cochleatum prakthinnelav VU 4 Sopper Biatoridium monasteriense klosterlav NT 1 Hygrocybe conica kjeglevokssopp 1 Ramariopsis kunzei hvit småfingersopp 1 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvaløyna nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Kvidaberg * * 0 0 ** *** *** ** *** ** - ** Samlet verdi 2 Notavågen nord 3 Notavågen sørvest 4 Notavågen øst Samlet vurdering ** * 0 0 * ** * ** * - * - - * * * *** ** ** ** ** * * 0 Referanser Dalen, E Naturtypekartlegging i Vindafjord kommune. UMB, inst. naturforv. Masteroppgave, 100 s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

5 Kvaløyna nord (Vindafjord, Rogaland). Areal 0daa, poeng 0 Slettastøl Liabø mN Vågen Notavågen Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Kvaløyna Produsert mE Litløyna -7000mE

6 Bilder fra området Kvaløyna nord Den gamle tunnelen med busker av dvergmispel over inngangen (vestre munning) i Kvidaberg (kjerneområde 1). Foto: Geir Gaarder Stortrollurt (VU) i rik edellauvskog under Kvidaberg (kjerneområde 1). Foto: Geir Gaarder Rik lågurtskog i østre del av kjerneområde 1 under Kvidaberg. Foto: Geir Gaarder Nokså ungg askeskog i til dels grov blokkmark innenfor kjerneområde 2 ved Notavågen. Foto: Geir Gaarder