H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Eimhjelledalen 2 Referanse: Hanssen U., Tellnes S Naturverdier for lokalitet Eimhjelledalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Gloppen Inventør: STE, UHA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Areal: 211 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Eimhjelledalen har blitt undersøkt av Ulrike Hanssen og Sylvelin Tellnes i Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i Området ligger i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke, øst for Storfjorden og sørvest for Rambergvatnet. Feltarbeidet ble foretatt den Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 320 og 430 m.o.h., i ei nordvendt li. Terrenget omfatter bergvegger, nakne bergflåg og knauser, som skaper noe variert helning. I østre deler har terrenget tydeligere trinnkarakter. Skogen er dominert av boreal løvskog som går gradvis over til sparsomt tresatt og åpen fjellhei i sør. I nordøst er det et parti med fattig furuskog. Det renner elver i vest og øst, og det finnes flere fuktsig i området. Berggrunnen veksler mellom næringsfattig diorittisk til granittisk gneis og næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer. Med unntak av noen få enkeltfunn av næringskrevende arter er vegetasjonen gjennomgående preget av nøysomme og moderat fattige arter. Området hører til mellomboreal (ca. 70 %) og nordboreal (ca. 30 %) vegetasjonssone, og ligger i klart oseanisk seksjon (O2). For det meste ligger området nokså beskyttet til, og det er bare sørøstre deler som er temmelig eksponert for vær og vind. Vegetasjonen er nokså lite variert og preget av moderat fattige og fattige vegetasjonstyper. Svak bærlyng-lågurtskog dominerer, men det er også en del blåbærskog, og innslag av intermediær leside og nakne berg, og svært sparsomt ned myrskogsmark og høystaudeskog. Av trær er bjørk tydelig dominerende. I tillegg forekommer stedvis en del furu, og innslag av rogn, samt flere vierbusker. Det ble avgrenset 2 kjerneområder, herunder en med boreal lauvtre-regnskog (verdi C), og en med mosaikk av boreal lauvtre-regnskog og oseanisk berg (verdi B). Disse dekker ca % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet. Spesielt i østre deler forekommer det tallrikt med praktdraugmose (NT). I tillegg finnes en oseanisk art som prakttvebladmose. Området skårer lavt på død ved kontinuitet og død ved mengde, gamle bartrær, gamle løvtrær, treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon, topografisk variasjon, rikhet, arter og størrelse. Den skårer middels på urørthet/ påvirkning og arrondering. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp enkelte mangler knyttet til regnskog, samt noen forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området verdien 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen og Sylvelin Tellnes Med utgangspunkt nordvest for Tangane ble største delen av undersøkelsesområdet kartlagt i lag, der øvre deler av lia ved Høgefjellet, forbi Kvanngrøhilla og inntil Resebotn ble undersøkt mot sørøst. Området nord for Hogafossen ble så undersøkt adskilt, der nordvestre lia ved Høgstestien ble kartlagt med utgangspunkt vest for Tangen, og nordre deler med Hjellen og opp til Kleiva ble undersøkt med utgangspunkt ved Geitebruna. Tidspunkt og værets betydning I første delen av dagen var det oppholdsvær men overskyet og rolige vindforhold, mens andre delen av dagen var preget av tungt regnvær med store nedbørsmengder. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp de fleste relevante organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i 2016 i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca dekar. Området ligger i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke, øst for Storfjorden.

2 Tidligere undersøkelser Det fantes ingen registrerte naturtypelokaliteter i Naturbase og heller ingen registreringer på Artskart. Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke, øst for Storfjorden. Det strekker seg innover de nordvendte liene innerst i Eimhjelledalen, sørvest for Rambergvatnet. Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordvendt terreng, selv om topografien varierer noe. Det er spredt med bergvegger, bergflåg og knauser som gir noe variert eksposisjon og helning. Spesielt i østre deler er terrenget preget av noe skarpere topografi. Der er bare noen svake kløfter knyttet til de 2 elveløpene som går i vestre og østre deler. Området inneholder ellers flere små fuktsig. Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 320 og 430 m.o.h.. Geologi Ifølge geologisk kart (geo.ngu.no) veksler berggrunnen mellom næringsfattig diorittisk til granittisk gneis i vestre og sentrale deler, og næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer i sentrale og østre deler. Kvartærgeologisk er området dekt med et tynt morenelag. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%. Området ligger i mellomboreal (ca. 70 %) og nordboreal (ca. 30 %) vegetasjonssone. Klima Området er ikke spesielt utsatt for vær og vind. Det er de høyestliggende østre deler som ligger mest eksponert til, mens de nedre og vestre delene virker nokså beskyttet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet vurderes som liten. Det er lite variasjon i forhold til berggrunnen, som er dominert av næringsfattig bergarter og gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Stedvis finnes det næringskrevende arter, men disse forekommer nokså sparsomt. Topografien er lite til moderat variert, da det er snakk om overveiende nordvendt terreng. Det er noen tydelige hyller i terrenget i østre deler, og ellers sørger spredte bergvegger, bergflåg og knauser for noe variasjon i helningsgrader. Området strekker seg mellom ca. 320 og 430 m.o.h.. Det er flere fuktsig og i vest og øst renner to elver. Her forekommer forholdsvis få grunntyper mht. NiN 2.1., og disse er dominert av moderat fattige og fattige vegetasjonstyper, herunder mest svak bærlyng-lågurtskog, men også en del blåbærskog, og innslag av intermediær leside og nakne berg, og svært sparsomt ned myrskogsmark og høystaudeskog. Det ble avgrenset 2 verdifulle naturtyper mht. nye faktaark (2014) for DN-håndbok 13. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet er lite variert og er gjennomgående preget av fattige til moderat fattige vegetasjonstyper. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4 C-6) (ca. 66 %), blåbærskog (T4 C-1) (ca. 20 %), intermediær leside (T3 C-4) (ca. 8 %) og lite tørkeutsatte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg (T1 C-3) (ca. 6 %). Det forekommer også sporadisk med kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1), og høystaudeskog (T4 C-18). Det foreslåtte forvaltningsområdet har få treslag, og for det meste er tresjiktet dominert av bjørk (90 %), med innslag av furu, rogn og vierbusker. Lengst nord er det partier der tresjiktet er dominert av furu. Skogstruktur og påvirkning Trærne varierer noe i alder, men de fleste er antageligvis i optimalfase/ produksjonsfase. Stedvis er området noe snøraspåvirket. Tresjiktstettheten avtar gradvis i høyden mot sør, der det går over til åpen eller sparsomt tresatt fjellhei og lavvokste bjørketrær. Nordre deler har tettere skog, og det et lite område med furuskog i nordøst. Her er skogen i aldersfase, og der er noe kontinuitet i tresjiktet. Det finnes både døde greiner på levende trær og innslag av furugadd. Dødt trevirke opptrer her i tidlige nedbrytningsstadier, men dette skyldes for en stor del den lange nedbrytningstida for furuved. Ellers er det svært lite/ ingen død ved. Stubber ble ikke observert, og det ble ikke registrert tråkk av hjortevilt. Det er vanskelig å vurdere om det her er snakk om tosjiktet eller heller flersjiktet skog.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Eimhjelledalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvanngrohilla nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med lauvtrær BMVERDI: C Areal: 12daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke, øst for Storfjorden. Her ligger det i de nordøstvendte liene langt inne i Eimhjelledalen, nordøst for Middagsnova. I sør og nord går det gradvis over til sporadisk tresatt rasmarkseng med tettere feltsjikt. Lenger sør er det bergvegger og glissent tresatt fjellhei, og lenger nord, vest og øst går lokaliteten over til bjørkeskog. Ifølge geologiske kart (geo.ngu.no) består berggrunnen i nordre deler av lokaliteten av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis, og i søndre deler er det næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer. Området har lite løsmasser, men bærer preg av til dels tykke mosematter på bart fjell. Jordsmonnet er fuktig og i vestre deler renner en elv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal lauvtre-regnskog (dvs. en variant av boreal-fururegnskog, men med bjørk i tresjiktet og ikke furu). Tresjiktsdekningen når knapt 10 % og det er nokså glissen skog i overgang til sporadisk tresatt fuktig fjellhei. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2), intermediær rasmarkseng og hei (T16 C-2), intermediær leside (T3 C-4) og lite tørkeutsatte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg (T1 C-3) (3:2:4:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er nokså unge og området er tydelig påvirket av snøskred. Stubber ble ikke observert, og det ble ikke registrert tråkk av hjortevilt. Artsmangfold: IFeltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en del blåtopp, rome, tepperot, blokkebær, bjønnskjegg og blålyng. I bunnsjiktet forekommer noe prakttvebladmose og rødmuslingmose. Av trær er bjørk tydelig dominerende (ca. 99 %), men det forekommer også innslag av rogn, furu og vierbusker. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av boreal løvskog, sporadisk tresatte bergknauser og bergvegger, innslag av små plantefelt med gran, skogkledt myr og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (12 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand, og ingen vekt på store gamle trær og topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 2 Resebotn vest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med lauvtrær BMVERDI: B Areal: 122daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid sammen med Sylvelin Tellnes den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke, øst for Storfjorden. Den strekker seg i liene vest for Resebotn som ligger innerst i Eimhjelledalen. Det er spredt med små bergvegger, bergflåg og mosedekte knauser. I sør går den gradvis over til fuktig fjellhei, i nordøst grenser det til et lite fattig myr, og i nord og nordvest går den over til fattig blåbærskog. Avgrensning mot sørøst er usikker og det er nokså sannsynlig at regnskogsmiljøet fortsetter bort etter lia her. Ifølge geologiske kart (geo.ngu.no) består berggrunnen i sentrale deler av lokaliteten av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis, og nordøstre deler, samt et lite område i sørvest består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer. Området har lite løsmasser og disse består av tynne morenelag. Over store deler er det en veksling mellom tykke mosematter og bart fjell. Det er noen får spredte steinblokker. Jordsmonnet er fuktig. Det går en liten elv i østre deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av regnskog av utforming boreal lauvtre-regnskog (ca. 50 %) og oseanisk berg (ca. 50 %). Tresjiktsdekningen i skogsmiljøet er knapt 10 %. Innimellom er det forholdsvis åpent miljø der det er spredt med lavvokste bjørketrær under 2 m høyde. Disse partiene blir arealmessig tilknyttet fuktig fjellhei med oseanisk berg. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4C-6), blåbærskog (T4C-1) intermediær leside (T3 C-4) og lite tørkeutsatte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg (T1 C-3) (4:1:4:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne varierer noe i alderen, men de fleste er antageligvis i optimalfase. Det ble ikke funnet død ved av betydning. Stubber ble ikke observert, og det ble ikke registrert tråkk av hjortevilt. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en del blåtopp, rome, tepperot, blokkebær, bjønnskjegg og blålyng. Det finnes sparsomt med næringskrevende høystauder som sumphaukeskjegg og turt i østre deler. I bunnsjiktet forekommer de tallrikt med både praktdraugmose (NT) og prakttvebladmose, og det finnes for øvrig bl.a. noe rødmuslingmose. Av trær er bjørk tydelig dominerende (ca. 90 %), men det forekommer også innslag av furu, rogn og vierbusker. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig

4 landskap. Ellers er landskapet preget av fjellhei, boreal løvskog, sporadisk tresatte bergknauser og bergvegger, innslag av små plantefelt med gran, skogkledt myr og innsjøer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 60 daa av 122 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand, og ingen vekt på store gamle trær og topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. Artsmangfold Av trær er bjørk tydelig dominerende. I tillegg forekommer stedvis en del furu, og innslag av rogn, samt flere vierbusker. Feltsjiktet er preget av nøysomme til svakt intermediære arter, herunder en del blåtopp, rome, tepperot, blokkebær, bjønnskjegg, blålyng og blåbær. Det finnes sparsomt med næringskrevende høystauder som sumphaukeskjegg og turt i østre deler, og lengst vest ble det gjort enkeltfunn av næringskrevende gulsildre og skogsiv og mer nøysom geitsvingel. Det ble avgrenset 2 kjerneområder, en med regnskog av utforming boreal lauvtre-regnskog (verdi C), og en med mosaikk av regnskog av utforming boreal lauvtre-regnskog og oseanisk berg (verdi B). Spesielt i østre deler ble det registrert spredt og tallrikt med praktdraugmose (NT). I tillegg forekommer prakttvebladmose og rødmuslingmose. Tabell: Artsfunn i Eimhjelledalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 2 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 2 Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter bare en liten del av undersøkelsesområdet, og størsteparten foreslås ekskludert. For det meste dreier det seg om tettere skogkledte områder med moderat fattige skogtyper der vegetasjonen i feltsjiktet er for tett for kjennetegnende mosearter for boreal regnskog. De ekskluderte partiene omfatter også skogkledt myr, bergvegger og sparsomme forekomster av plantefelt med gran. Det foreslåtte forvaltningsområdet grenser for det meste til tettere boreal løvskog i vest og nordvest, og til fattig furuskog i nord. I øst og sør går det over i åpen og sparsomt tresatt fjellhei. Andre inngrep Muligens er nordre deler svakt påvirket av sporadisk husdyrbeite. Vurdering og verdisetting Det er avgrenset to kjerneområder med boreal regnskog, som dekker ca % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet. Kjerneområdene har en middels (B) og lav verdi (C), og i østre deler forekommer det tallrikt med praktdraugmose (NT). I tillegg finnes en oseanisk art som prakttvebladmose. Utenom de avgrensede kjerneområdene er skogen dominert av moderat fattig boreal løvskog og fattig furuskog, og artsmangfoldet i området er generelt fattig og preget av nøysomme arter. Næringskrevende arter forekommer svært sparsomt. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til regnskoger, samt noen forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Eimhjelledalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kvanngrohilla nord 2 Resebotn vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * * * * * * * * - * *** * * * * * ** * * ** - ** *** * * * * * ** * * * * ** 2 Samlet verdi

5 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

6 Eimhjelledalen (Gloppen, Sogn og Fjordane). Areal 211daa, poeng 2 Eimhjellen 701 Eggene Karineset Hogafossen 270 Daleelva 485 Emhjelledalen Utigardsstøylen 2 1 Ga 682 Støylsdalen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Middagsnova Grøneknausen mE mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN

7 Bilder fra området Eimhjelledalen Bildet ble tatt og viser lokalitetens sentrale del i vestre retning. Foto: Ulrike Hanssen Østre deler av lokaliteten som består av en mosaikk av boreal regnskog og oseanisk berg. Foto: Ulrike Hanssen I forgrunnen ses vokststed til praktdraugmose (NT). Bildet ble tatt i vest mot øst. Foto: Ulrike Hanssen Bildet viser østre deler av lokaliteten i vestre retning. Foto: Ulrike Hanssen