Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Gulestø 1 Referanse: Tellnes S., Tellnes S Naturverdier for lokalitet Gulestø, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bremanger Inventør: STE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% mellomboreal 60% Areal: 1245 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ble undersøkt og av Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig Utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Gulestøa ligger i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Området er en nordvendt liside med jevn stigning fra ca. 10 moh. til litt over 300 moh. Lisiden inkluderer fattig kystlynghei i nedre deler, og i øvre deler en fuktig, yngre bjørkeskog med et begrenset innslag av fuktighetskrevende mosearter. Berggrunnen består av sandstein som har gitt grunnlag for en kalkfattig flora i hele lien. Det er en del fuktige, men mindre bergvegger, noen bekker og en foss på 3-4 m. Ellers er det en del eksponert nakent berg i kystlyngheien i bunn av lien. Én rødlisteart er registeret, nemlig fossegrimemose (VU), og denne er en god signalart på et regnskogsmiljø. Det er potensiale for flere rødlistearter, særlig av moser. Eksponeringsgraden varierer, og grunntypene går derfor fra blåbærskog til lyngskog, i tillegg til at det finnes kystlynghei og nakent berg. Forvaltningsområdet avgrenses mot vei og treløse fjellsider. Det er to kjerneområder med B- og C-verdi som ligger mot vest i forvaltningsområdet. Samlet verdi er satt til lokalt verdifullt og ett poeng, fordi det er et begrenset artsmangfold, men med potensiale for flere og dessuten fordi området kan ses på som en utvidelse av foreslått forvaltningsområde ved Skudalsvatnet i vest. Det er også en del intakt kystlynghei. Etter NINAs liste over prioriterte mangler ved skogvernet fra 2003, inkluderer Gulestøa en del kystbjørkeskog og noe sterkt oseanisk furuskog. Feltarbeid Området ble undersøkt og av Sylvelin Tellnes, Miljøfaglig Utredning. Området ble ikke systematisk gjennomgått, men landskapsvurderinger ble gjort fra hovedveien og hele området er synlig fra vei. Partier med nordvendte bergvegger, fosser, bekkesig og parti med andre treslag enn kun bjørk (rogn, osp), ble oppsøkt i felt. Områder med nesten åpen kystlynghei ble undersøkt i mindre grad, men ble likevel sjekket flere steder. Åpne partier med nakent berg, slik som på Tverrveknakken, ble ikke undersøkt. Også et parti med skog sør for Tverrveknakken ble ikke undersøkt, hovedsakelig fordi det var høytliggende ( moh.), men dette kan anses som en svakhet. Tidspunkt og værets betydning Kartleggingstidspunktet var en dag midtsommers og en dag på høsten. Dette fanger opp det meste av vegetasjonen som er viktige for dokumentasjon av grunntyper i skog. Tidspunktet på høsten fanger opp jordboende sopp dersom de hadde fruktifisert. Ved begge feltdager var det opplett vær. Det var fuktig i marka og overskyet, men ikke regn. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Deler av området er kort undersøkt av Kristian Hassel m.fl i forbindelse med et artsprosjekt for fossegrimemose i Dette var kun i området rundt bekken ovenfor Skakaset og disse funnene er lagt inn i Artskart (Kristian Hassel pers. med). Ellers er ingen undersøkelser kjent fra området. Beliggenhet Området ligger sørvest i Bremanger kommune nær Gulestøa (Gulestø). Det omfatter en liside mellom fylkesvei 577 og fjelltoppene Tverrveknakken og Knoltren. Naturgrunnlag Topografi Området er hovedsakelig en nordvendt liside. Denne er ganske jevnt bratt, og noen steder med etasjer av 2-4 meter høye bergvegger før et flatere parti kommer. Det er en større treløs rasmark lengst øst og mindre rasmarkpartier av blokker i underkant av de større bergveggene. Tre bekker renner ned lisiden til fjorden og en av disse danner en liten foss på 4-5 meter.

2 Geologi Berggrunnen består av sandstein som har gitt grunnlag for en kalkfattig flora. Løsmassene er for det meste bart fjell, noe tynn morene og et parti med skredmateriale i øst. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 40% mellomboreal 60%. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon. Klima Miljøet virker for det meste relativt vindeksponert i den nordvendte lisiden. Dette forsterkes ytterliggere med det åpne kystlyngheilandskapet i bunn av lien. Lengre opp der skogen står, kan det derimot bli svært fuktig med bergvegger og høye fjell som skygger for solinnstråling. Nærheten til sjøen og havet gir milde vintertemperaturer. Økologisk variasjon Det er en del variasjon i grunntyper, men topografien er ikke veldig variert. Geologisk er området ganske ensartet og det samme gjelder for kalkrikhet, der det stort sett er fattig. Variasjonen i fuktighet går fra eksponerte heiområder til vindskjermet skog med fuktige bergvegger og bekker. Området inkluderer både sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjon og treslagsfordeling Grunntypene innenfor området er gjengroende fattig kystlynghei (T34-C1) i nedre deler og noe av dette er vanskelig å skille mot åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark (T2-C1) eventuelt kalkfattig boreal lynghei (T31-C2). Skogen er stort sett bærlyngskog (T4-C2) av den fuktige typen og bare små partier med blåbærskog (T4-C1). En del nakent berg (T1) finnes som mosaikk med kystlynghei, i bergvegger og på bergrygger. Det varierer hvor fuktig berget er og derfor mellom grunntypene lite uttørkingseksponerte, svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1-C1) og uttørkingseksponerte, svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1-C2) Noen mindre partier av kalkfattige grov ur (T13-C1) kommer innenfor avgrensingen i øst. Kystlynghei er sterkt truet på rødlisten for naturtyper og er i tillegg en utvalgt naturtype. Ved Gulestøa er det intakt kystlynghei som beites, men sannsynligvis er praksisen med brenning slutt for en tid tilbake. Skogstruktur og påvirkning Skogen er ung langs hele lia og sannsynligvis har området vært nesten bart for noen generasjoner siden. Furu-bjørkeskogen i vest er mulig litt eldre enn resten. Det er ingen gamle trær og ingen synlige hogststubber, men disse er vanskelige å oppdage på en mosekledd, fuktig mark. Det er lite død ved og som oftest kun av tynne bjørkestammer, med et unntak rundt fossen og bekken ovenfor Gulestøa. Her er det god bonitet og en moderat mengde liggende død ved lokalt rundt bekken. Området blir beitet og i felt ble det observert planter som var beitet uten at dyr kunne ses. Beitetrykket er sannsynligvis lavt. Ingen turstier går gjennom området, men noe dyretråkk finnes. Det går en kraftledning nederst i lia. Ellers er det ingen annen synlig menneskelig påvirkning. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gulestø. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gulestøa Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: C Areal: 139daa Innledning: Lokaliteten er skildret av Sylvelin Tellnes , basert på eget feltarbeid utført , i forbindelse med naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten virker ikke tidligere undersøkt. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015 og verdisetting er basert på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor Gulestøa i Bremanger kommune. Lokaliteten ligger i en nordvendt li og avgrenses av rasmark i overkant og ellers av skog uten funn av spesielt fuktighetskrevende arter. Berggrunnen består av sandstein og det er lite løsmasser. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en fattig, boreal regnskog. Deltypen er boreal furu-regnskog. Det er flere mindre bergvegger og dessuten en foss lengst vest i lokaliteten. Treslagene er 50-70% bjørk, 20-40% furu og resten rogn og osp. Grunntypen er bærlyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ung bjørkeskog og noe furu i god vekst. Lokaliteten er en gjengrodd kystlynghei, mens områder utenfor er mer intakt. Det ble observert noe beitespor, sannsynligvis av sau. Tresjiktsdekningen er %. Noe død ved finnes, men mest tilknyttet fossen. Ingen annen observert påvirkning. Artsmangfold: Det er mye hinnebregne og prakttvebladmose over et større område og dessuten gullhårmose som er en tyngdepunktsart for fattig boreonemoral regnskog. Mye og tett av suboseaniske moser finnes i hele lokaliteten: storstylte, rødmuslingmose, småstylte, vingemose og dronningmose. Det ble ikke funnet den boreale regnskogsarten praktdraugmose, men denne kan ikke utelukkes. Feltsjiktet er ellers fattig med røsslyng, klokkelyng, noe blåbær og bjønnskjegg. Ingen rødlistearter ble funnet. Det kan være potensiale for vasshalemose (NT) som er kjent fra en lokalitet 1,5 km unna, i lignende terreng. Fremmede arter: Ikke observert Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et regnskogsmiljø med begrenset artsmangfold. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lo-

3 kaliteten høy vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold (etter potensialvurderinger) og middels til høy vekt på topografi og lokalklima. For parameterne skogtilstand og store, gamle trær oppnår ikke lokaliteten lav vekt. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturmangfoldverdiene krever ingen skjøtsel. Fysiske inngrep, skogplanting og hogst kan endre lokalklimaet slik at fuktighetskrevende arter går tapt. Beiting slik det er i dag står ikke i konflikt med naturmangfoldverdiene. 2 Tverrveknakken Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 102daa Innledning: Lokaliteten er skildret av Sylvelin Tellnes basert på eget feltarbeid utført i forbindelse med naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere beskrevet, men noen mosefunn er lagt inn på Artskart av Kristian Hassel i 2014, hovedsakelig rundt bekken. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015 og verdisetting er basert på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor Skakaset og under Tverveknakken ved Gulestøa i Bremanger kommune. Lokaliteten ligger i en nordvendt li og avgrenses av treløs kystlynghei og bart fjell. Berggrunnen består av sandstein, og det er lite løsmasser, men tynn morene i noen parti. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en fattig, boreal regnskog også kalt kystfuruskog med status EN på rødlisten. Deltypen er boreal lauvtre-regnskog. Det går en m lang bergvegg og det er en del bart fjell og stein. Lengst vest i lokaliteten går det to bekkesig. Grunntypen er fuktig bærlyngskog. Av treslag er det bjørk som dominerer (75%), en del rogn (20%) og spredt furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er åpen, ung bjørkeskog og noe furu i god vekst. Lokaliteten er en gjengrodd kystlynghei mens områder rundt er intakt. Det er lite død ved og ingen observert fysisk påvirkning. Artsmangfold: Det er mye og tett av de boreale regnskogsartene hinnebregne og prakttvebladmose registrert over hele området. Fra før er fossegrimemose (VU) registrert. Verdt å nevne er Kristian Hassels tidligere funn av andre oseaniske moser som grannkrekmose, kystsotmose, sveltskolvmose og strandsvamose. Det ble ikke funnet den boreale regnskogsarten praktdraugmose, men denne kan ikke utelukkes. Rødlistearter er fossegrimemose (VU). Fremmede arter: Ett lerketre (SE svært høy risiko) står i lia. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et regnskogsmiljø med noen sjeldne arter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold og middels til høy vekt på topografi og lokalklima. For parameterne skogtilstand og store, gamle trær oppnår ikke lokaliteten lav vekt. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturmangfoldverdiene krever ingen skjøtsel. Fysiske inngrep, skogplanting og hogst kan endre lokalklimaet slik at fuktighetskrevende arter går tapt. Beiting slik det er i dag står ikke i konflikt med naturmangfoldverdier. Artsmangfold Det er bjørk som dominerer samlet sett (over90%) mens det lengst vest kommer et betydelig innslag av furu (opp mot 30-40%). Bare enkelte partier har en del ung rogn (10-20%) og noen få ospetrær. Det er ellers hovedsakelig en triviell vegetasjon med einer, røsslyng, klokkelyng, blåtopp, blokkebær, bjønnkam, tepperot, noe blåbærskogvegetasjon med blåbær, linnea, gaukesyre, fugletegl og bjønnskjegg. Noen få kravfulle arter ble funnet lengst vest, som skogfiol, blåklokke og dvergjamne, men i få eksemplarer. Av moser ble det funnet gode indikatorer for fattig boreonemoral regnskog, nemlig prakttvebladmose, fossegrimemose (VU) og gullhårmose. Andre suboseaniske moser er grannkrekmose, kystsotmose, sveltskolvmose, strandsvamose, storstylte, rødmuslingmose, småstylte, vingemose og dronningmose. Ettersom det var få treslag utenom bjørk ble det ikke brukt mye tid på å leite etter epifyttisk lav, men ingen funn av regnskogsarter fra lungeneversamfunnet eller skorpelaver er gjort. Det var svært lite marklevende sopp ved begge besøk i området. Heller ingen fugleobservasjoner er interessante. Tabell: Artsfunn i Gulestø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter (Norge) Hymenophyllum peltatum hinnebregne Moser Andreaea alpina kystsotmose Bazzania tricrenata småstylte Bazzania trilobata storstylte Breutelia chrysocoma gullhårmose Herbertus stramineus fossegrimemose VU Lepidozia pearsonii grannkrekmose Mylia taylorii rødmuslingmose Odontoschisma sphagni sveltskolvmose Scapania ornithopodioides prakttvebladmose Trichostomum brachydontium strandsvamose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

4 Avgrensing og arrondering Avgrensing er gjort mot partier uten funn av fuktighetskrevende arter og skjønnsmessig mot terreng som ikke virker aktuelt ut fra avstandsvurderinger og etter studie av flyfoto. Det er avgrenset mot fjellområder med bart fjell i sør, i vest mot furuskog. Mot øst er det treløs rasmark der fuktkrevende arter ikke ble registrert. Ettersom skogen gradvis blir mer åpen og de fuktkrevende artene gradvis avtar i frekvens er det knyttet noe usikkerhet til disse grensene. Det er i hovedsakelig god arrondering i forhold til forekomst av fuktighetskrevende arter. Noen mindre partier blir ikke inkludert langs veien der utredningsgrensen går litt opp i lia. Det gjelder også to steder opp mot fjell i vest. Vurdering og verdisetting Verdiene i Gulestøa vurderes til å være svake og er knyttet til funn av noen få fuktighetskrevende moser. Området bør helst ses i sammenheng med foreslått forvaltningsområde lenger vest: rundt Skudalsvatnet og i Skudalen. Her er det kjent flere typiske regnskogsarter, både rødlistede og andre signalarter. En utvidelse vestover vil derfor kunne øke verdiene. Kystynghei i området bidrar til å øke verdien for området. Etter NINAs liste over prioriterte mangler ved skogvernet fra 2003, inkluderer Gulestøa en del kystbjørkeskog og noe sterkt oseanisk furuskog. Samlet verdi er satt til lokalt verdifullt og ett poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gulestø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Gulestøa *** 0 0 * 0 0 * ** ** * * - 1 Samlet verdi 2 Tverrveknakken Samlet vurdering *** * * * 0 * - 2 *** 0 0 * 0 0 * ** * 0 * * *** 1

5 Gulestø (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 1.252daa, poeng Ospenes Gulestøa Hjellen 241 dalsvatnet 522 Allmenningen Gulestønipa 689 Rognen Ramtangen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Verneområder WGS84, sonebelte 32 Skudals- Vollane ± Kartgrunnlag N Produsert Nota mN mE mE berget

6 Bilder fra området Gulestø Østlige del av forvaltningsområdet ligger i og nedenfor en større rasmark. Foto: Sylvelin Tellnes En mindre foss i Gulestødalen. Foto: Sylvelin Tellnes Bekken ved Hjellen nedenfor Tverveknakken har tidvis stor vassføring og fossegrimemose (VU) er tidligere registrert her. Foto: Sylvelin Tellnes Regnskogsarten prakttvebladmose står tett i lia. Foto: Sylvelin Tellnes