Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Bortnen: Fagredalen 4 Referanse: Hanssen U Naturverdier for lokalitet Bortnen: Fagredalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bremanger Inventør: UHA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 95% alpin 5% Areal: 2531 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området Bortnen: Fagredalen har blitt undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Miljødirektoratet, i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger i nordre del av Bremanger kommune. Den strekker seg ca. 3 km øst for Bortnen i lisidene på sør- og nordsiden av Bortneelva, og opp på Gaddeheia i nordøst. Feltarbeidet ble foretatt den 20. og Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 120 og 640 m.o.h.. Topografien er variert, og preget av dalføret til Bortneelva og tilhørende nokså store sør- og nordvendte lier. I nordre del er det to mindre kløfter/ dalfører langs Setreelva og Tongeelva. Sørerabben og de sørvestre åsene til Gaddeheia stikker tydelig fram i landskapet med sine bratte lier og innslag av bergvegger og bergflåg. Det er også markante bergvegger sør for Bortneelva. Berggrunnen veksler mellom næringsfattige områder i nordre deler og langs Bortneelva, og svakt næringsrike til næringsrike bånd nord og sør for hoveddalen. Jordsmonnet er for det meste friskt, men det er også fuktige og veldrenerte områder. Store deler av liene er preget av skogkledt rasmark, og det er spredt med lave bergvegger og knauser. Området hører til mellomboreal vegetasjonssone, stedvis i overgang til lavalpin sone. Det ligger i sterkt oseanisk seksjon (O3). Sørerabben, nordøstre åser, og øvre deler av liene sør for Bortneeelva ligger nokså eksponert til. Nedre deler i vest, søkkene nord for Sørerabben og i kløftene knyttet til Setreelva og Tongeelva ligger mer beskyttet for vær og vind. Størsteparten er preget av fattige og moderat fattige vegetasjonstyper (ca %), herunder en god del bærlyngskog, svak bærlyng-lågurtskog, blåbærskog, kalkfattig fjell-lynghei, intermediær leside, og nakne berg. I vestre og sentrale deler er det også rikere vegetasjonstyper som omfatter svak lågurtskog, høystaudeskog, lågurtskog, storbregneskog og kalkrike nakne berg. Det ble registrert 13 kjerneområder med i alt 6 ulike verdifulle naturtyper mht. nye faktaark (2014) for DN-håndbok 13. Disse dekker ca. en tredjedel til totalarealet, samt at to fortsetter utover grensene til det forslåtte forvaltningsområdet mot vest. Kjerneområdene har middels verdier (3 A, 9 B, 1 C) med naturtyper som oseanisk berg, regnskog, rik edelløvskog, gammel boreal løvskog, gammel furuskog og kystmyr. Bjørk og furu dominerer, men der forekommer også litt hassel og rogn, samt innslag av alm (VU), selje, hegg, osp, gråor og korsved. I vest er det plantet litt norsk gran og antatt sitkagran. Det ble funnet flere interessante arter, herunder flere rødlistede arter (alm (VU), almekullsopp (NT), praktdraugmose (NT), kystdoggnål (NT)). Området skårer lavt på gamle bartrær og gamle edelløvtrær, og middels på død ved, død ved kontinuitet, gamle løvtrær, treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon og rikhet. Det skårer høyt på urørthet/ påvirkning, topografisk variasjon og størrelse. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til regnskoger og andre oseaniske skoger med boreale lauvtrær og furu, og ulike utforminger av edelløvskoger, samt viktige forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området verdien 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen den 20. og Kartleggingen ble foretatt med utgangspunkt ved gårdene øst for Bortnen. Skogsvegen, som etter hvert går over til gammel ferdselsveg, ble fulgt inn i undersøkelsesområdet som begynner ca. 3 km lenger øst. Første dagen ble liene sør for Bortneelva undersøkt, noe som omfatter Gamlesetra, Aksla, Bjørnaskorenden og Bjørnaskora. Ca. 2,5 km lenger øst ble elva krysset, og nordre delen undersøkt forbi Ekreholten, Bjørnestøylen og på stien tilbake til utgangspunktet. Andre dagen ble nordre delen undersøkt, med liene sør for Sørerabben og videre i østre retning forbi Gaddeheia. Ved østgrensen til undersøkelsesområdet ble lia krysset mot nord og nord for Nordre Gaddeheia gikk ferden ned mot vest inni dalen til Tongeelva. Skitløkane og Øvesetra ble deretter kartlagt før turen tilbake til utgangspunktet gikk via den gamle ferdselsstien vest for Setreelva. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær med solskinn og rolige vindforhold, med andre ord godt egnet vær for feltarbeidet. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp de fleste relevante organismegrupper, med unntak av sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i et tematisk kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i 2016 i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca dekar. Det ligger i Bremanger kommune, og omfatter lier på begge sider langs Bortneelva, fra Skitløkane i vest, over Bortnestøylen og Bjoraskora til Ekreholten i Fagredalen lengst øst.

2 Tidligere undersøkelser I Naturbase forelå forelå ingen registrerte naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet, men det ligger 3 avgrensninger rett vest for den (BN Bortnen: Teigereset, gammel boreal løvskog, B, reg. 2003, BN Bortneelva sørside, nordvendte kystberg og blokkmark, B, reg. 2009, BN Bortneelva nordside, gammel boreal løvskog, A, reg. 2009). De indikerer at deler av området har blitt tidligere undersøkt bl.a. av Geir Gaarder i 2006 i forbindelse med planlagt småkraftverk, og av Dag Holtan i 2014 forbindelse med et bekkekløft-prosjekt i 2009 (Holtan 2010). Det finnes en del observasjoner på Artskart ( ), basert på funn av Geir Gaarder og John Bjarne Jordal i 2012 og John Bjarne Jordal, Torbjørn Høitomt, Kristin Wangen, Perry Gunnar Larsen i Herunder er det 3 rødlistede arter. Disse undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med ARKO-prosjektet for registreringer av fattig boreonemoral regnskog som hotspothabitater (Blom m.fl. 2015, Flynn m.fl. 2014). I denne sammenheng ble det registrert 4 naturtypelokaliteter innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet, som ikke hadde blitt lagt inn i Naturbasen ennå. Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger i nordre del av Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den strekker seg ca. 3 km øst for Bortnen langs Bortneelva og opp på Gaddeheia i nordøst. Naturgrunnlag Topografi Bortneelva renner mot vest gjennom sentrale deler av området, og søndre deler er preget av mer eller mindre sammenhengende nordvendte lier. For det meste er liene ganske bratte, men det er noen slakere områder i vestre deler ved Gamlesetra og Aksla. Topografien i nordre deler er svært varierende. Setreelva og Tongeelva renner gjennom vestre og sentrale deler og munner ut i Bortneelva sør for Sørerabben. Nedre deler av liene langs Bortneelva har en relativt regelmessig bratt helning mot sør. Det høyereliggende området i nordre deler er preget av at elvene har skåret seg ned i terrenget, samt småkupert landskap oppi åsene nord for Gaddeheia, med spredte innslag av bergvegger og bergknauser. Det er noen slakere partier i nordvest, og nord for Sørerabben er det myrområder i flatt terreng. Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 120 og 640 m.o.h.. Geologi Sør for Bortneelva består berggrunnen av næringsfattig anortositt. Langs elveløpet og i nedre delen til liene nord for elva er det næringsfattig diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Sentrale deler av lia nord for dalen er dekket av et bånd med mer næringsrik metasandstein og glimmerskifer, og nord for dette er det igjen næringsfattig diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Ifølge kvartærgeologiske kart (geo.ngu.no) er det områder med torv og myr i nordvestre deler, og tynt morenemasser i østre deler, men for det meste er det lite løsmasser, og mye bart fjell. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 95% alpin 5%. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone med stedvis overgang til lavalpin sone. Klima Her finnes områder som ligger nokså eksponert til, som Sørerabben og åsene lenger øst. Også det småkuperte terrenget i nordøst, og liene sør for Bortneelva er ganske sterkt utsatt for vær og vind. Nedre deler i vest, søkkene nord for Sørerabben og kløftene knyttet til Setreelva og Tongeelva, ligger mer beskyttet. Økologisk variasjon Det er forholdsvis stor økologisk variasjon og området er klart heterogent. Terrenget er preget av hoveddalen med Bortneelva, som går på tvers gjennom det foreslåtte forvaltningsområdet. I nordre deler danner Setreelva og Tongeelva to tydelige kløfter, og det er flere mindre kløfter og hyller i terrenget også i søndre og nordøstre deler. Sørerabben og de sørvestre åsene knyttet til Gaddeheia i nordøst, er klare landmerker med sine bergvegger, bergflåg og bratte lier. Det samme gjelder bergveggene sør for Bortneelva, med de mest markerte i sørvest. I nordøst og sørøst er terrenget stedvis småkupert. Liene er vendt i ulike retninger og det er stor variasjon i helningsgrader. Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter flere elver, bekkeløp og sig, samt litt våtmark. Berggrunnen veksler mellom næringsfattige områder i nordre deler og langs Bortneelva, og næringsrike og svak næringsrike bånd nord og sør for hoveddalen. Jordsmonnet er variert og for det meste friskt, men det er også fuktige og veldrenerte områder. Deler av liene er preget av skogkledt rasmark, og det er spredt med lave bergvegger og knauser. Området strekker seg mellom ca. 120 og 640 m.o.h.. Det omfatter forholdsvis mange naturtyper etter NiN Disse består for det meste av kalkfattige og moderat kalkfattige naturtyper, og i mindre grad av kalkrikt miljø. Det ble registrert 13 kjerneområder med i alt 6 ulike verdifulle naturtyper mht. nye faktaark (2014) for DN-håndbok 13.

3 Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet er nokså variert. I grove trekk finnes de rikeste vegetasjonstypene i de lavereliggende områdene i vestre deler. Konkret ble det avgrenset lokaliteter med rik edelløvskog i de sørvendte liene vest for Setreelva, sør for Sørerabben og sør for Gaddeheia. Det er også stedvis næringsrik høystaudevegetasjon i lokaliteten med gammel boreal løvskog, som ble avgrenset sør for Bortneelva ved Gammelsetra. I tillegg er det et rikere miljø med skogkledt ur sørvest for Bortnestøylen, og på elvesletta langs Tongeelva i nordre del. I disse områdene er det snakk om svak lågurtskog (T4 C-2), høystaudeskog (T4 C-18), lågurtskog (T4 C-3) og storbregneskog (T4 C-17), men samlet utgjør de ikke mer enn 7-12 % av forvaltningsområdet. I tillegg finnes det også innslag av lite tørkeutsatte sterkt intermediære og litt kalkrike nakne berg (T1 C-5), lite tørkeutsatte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg (T1 C-7) og intermediær og svakt kalkrik ur (T13C-5). Størsteparten av området er preget av fattige og moderat fattige vegetasjonstyper, herunder en god del bærlyngskog (T4C- 5), svak bærlyng-lågurtskog (T4 C-6), blåbærskog (T4 C-1), kalkfattig fjell-lynghei (T3 C-2), intermediær leside (T3 C-4) og lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1) (til sammen ca %). Tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1C-2), svært og temmelig kalkfattige myrflater (V1 C-1), kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2C-1) og ombrotrofe myrflater (V3 C-1) forekommer bare sporadisk og utgjør til sammen antageligvis mindre enn 3 %. Skogstruktur og påvirkning Skogen i det foreslåtte forvaltningsområdet kan sies å være overveiende i aldersfase, og det er heller lite variasjon i hvor gamle trærne er. Det er spredt med elementer knyttet til gammel skog, både i de furudominerte områdene i nordøst og i løvskogene ellers. Det er ikke snakk om store mengder, men det finnes både gadd og læger, og på furutrærne er det stedvis bra med døde greiner. Det er også innslag av kelo-elementer (høgstubber) på ryggen til Sørerabben og sørøst for denne. Dødt trevirke finnes alle nedbrytningsstadier og skogen har derfor noe preg av kontinuitet. Rotvelter er det svært lite av. Over store deler er skogen preget av tidligere ekstensivt husdyrbeite og fremstår nokså tosjiktet, og det er bare stedvis områder der det er snakk om flersjiktet skog. Hasselkrattet i vest har muligens blitt stubbelauvet tidligere, og her er det også noen få almetrær som kan ha blitt styvet i gamle dager, men dette er noe usikkert. For almetrærne sørvest for Bortnestøylen dreier det seg derimot helt klart om styvingstrær. Området krysses av flere gamle ferdselsveger og stier som i dag er lite i bruk. Hjortebestanden virker nokså høy, det ble observert flere hjort ved feltarbeidet og det er spredt med hjortetråkk. Det ble derimot gjort få registreringer av beiteskader på trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bortnen: Fagredalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gamlesetra nordvest Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt Areal: 14,7daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 3 km øst for Bortnen, innover Fagredalen, i nordre delen av Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den strekker seg i lia vest for Setreelva og nordvest for Gammelsetra. Vestre deler overlapper med gammel Naturbase-lokalitet BN Bortneelva nordside, gammel boreal løvskog, A, reg. 2009, som med dette får svakt endret avgrensning. I nord og nordøst går det gradvis over til bjørkedominert skog med økende andel furu, og i sørøst til gråor-bjørkeskog. Sør for lokaliteten går en gammel ferdselsveg langs kanten til Bortneelva. Lokaliteten er preget av skogkledt rasmark i bratt og sørvendt terreng. Tett ved er det 2 gamle Naturbaselokaliteter i sørvest og 2 nye naturtypelokaliteter som ble avgrenset basert på eget feltarbeid i Ifølge berggrunnskart består berggrunnen av næringsfattig diorittisk til granittsik gneis (geo.ngu.no), men den overveiende næringskrevende vegetasjonen tilsier en næringsrikere berggrunn. Der er muligens snakk om metasandstein og glimmerskifer som dekker et bredt bånd nord for lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av utformingene rik hasselkratt og innslag av rasmarkog ravine almeskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18), og svak lågurtskog (T4 C-2) (4:6). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, og det er noe død ved, mest i form av løvtrelæger og døde greiner i ulike nedbrytningsstadier. Der ble funnet tråkkspor etter hjortevilt. Artsmangfold: II feltsjiktet ble det registrert myske, skogstjerneblom, ramsløk, krattmjølke, trollurt skogsvinerot, kratthumleblom, brunrot, bringebær, trollbær, maigull, kusymre, sanikkel og jordnøtt. Blant lavarter ble det funnet glattvrenge og lungenever på selje og hassel, stiftfiltlav på hassel og selje, og stiftglye, vanlig blåfiltlav og kystfiltlav på osp. På hassel ble det registrert antatt brun blæreglye, og på alm forekommer kystnever. På osp ble det gjort funn av ospeildkjuke og barkhårskål. Av trær forekommer en del hassel, men også rogn, alm (VU), selje, hegg, bjørk, osp og gråor. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik edelløvskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg.

4 Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for rik edelløvskog (fra 2014) oppnår lokaliteten knapt høy vekt på størrelse (14,7 daa), middels vekt på artsmangfold/ rødlistearter, middels vekt på artsmangfold/ edelløvskogsplanter, middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, middels vekt på habitatkvalitet, høy vekt på påvirkning, og høy vekt på fremmede arter. Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig, men etter skjønnsmessig potensialvurdering virker det mer fornuftig å gi lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 2 Teigenakken nord Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: A Areal: 176daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Bortnen, innover Fagredalen, i nordre delen til Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den strekker seg i lia sør for Bortneelva, mellom Teigenakken i sørvest og Akslenakken i sørøst. I vestre del går det en liten åskam i terrenget, og det er lave bergvegger og knauser nedenfor. I sør grenser den til lokaliteten Akslenakken nordvest, oseanisk berg, verdi A. Tett ved i vest er det 4 naturtypelokaliteter, herunder en som også ble avgrenset som resultat av feltarbeidet i Der er snakk om gammel boreal løvskog, nordvendte kystberg og blokkmark, og rik edelløvskog. Lokaliteten består for det meste av skogkledt rasmark som er vendt mot nord. Den går gradvis over til noe yngre og antatt sterkere beitepåvirket bjørkeskog i vest, nord og sør. Sør for lokaliteten er det også rasmark og bergvegger. I nord grenser lokaliteten til Bortneelva. Berggrunnen i området er dominert av næringsfattig anortositt. Dette gir egentlig grunnlag for nøysom vegetasjon, men området er preget av vegetasjonskledt rasmark, noe som kan har positiv effekt på artssamfunnet. Jordsmonnet er friskt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel boreal løvskog av utforming gammel løvblandingskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18), svak lågurtskog (T4 C-2) og storbregneskog (T4 C-17) (6:3:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er i aldersfase, og det er noen løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier, men lite død ved i form av gadd. Skogen er veldig lysåpen, og over store deler er tresjiktstettheten så lav at det går over mot åpen mark. Tydeligvis har området tidligere blitt beitet av husdyr, noe ikke minst restene etter ei seter på andre sida av elva vitner om. I dag er det en del beite av hjorte, og det er flere tydelige tråkkspor. Ved feltarbeidet ble det observert en hjortkolle med kalv. Artsmangfold: IFor det meste er feltsjiktet preget av høystauder som trollurt, turt, bringebær, sumphaukskjegg. Det er også en god del storbregnevegetasjon, og det ble registrert mye storfrytle og den mer krevende arten teiebær. Stedvis er vegetasjonen preget av nøysomme arter som blåbær, småbregner, blåtopp og blokkebær. På rogntrær ble det gjort funn av flere lavarter knyttet til lungeneversamfunnet, herunder grynfiltlav, kystfiltlav, skrubbenever, stiftfiltlav, glattvrenge, puteglye, vanlig blåfiltlav og lodnevrenge. Lungenever og sølvnever ble funnet på rogn og selje. Det ble også registrert vinflekklav på bjørk. I øst ble det tidligere funnet kort trollskjegg (NT) av Geir Gaarder og Jon Bjarne Jordal i 2013 (se Artskart). På bergvegger ble det registrert gullhårmose, som er en mengdeart for regnskog. Av trær forekommer mest bjørk (95 %), men også innslag av rogn og selje. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel boreal løvskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her rik edellauvskog, yngre bjørkeskog og fjellbjørkeskog, fattig furuskog, noe boreal regnskog, og oseanisk berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel boreal løvskog (fra 2015) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (176 daa), høy vekt på artsmangfold, og middels vekt på tilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 3 Nordre Gaddeheia Naturtype: Oseaniske berg - Borealt oseanisk berg og hei BMVERDI: A Areal: 8,8daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den , og registreringer av John Bjarne Jordal og Geir Gaarder i Eget feltarbeid ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette er en revisjon av naturtypelokalitet Bortnedalen: Gaddeheia nord, boreal regnskog med furu, som ble registrert i forbindelse med ARKO-prosjektet (Blom m.fl. 2015, Flynn m.fl. 2014). Revisjonen førte til endringer i avgrensningen, naturtype og verdi. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Bortnen, nordvest for Bortnestøylen som ligger i Fagredalen, i Bremanger kommune. Terrenget heller bratt mot nordvest og det er spredt med lave bergvegger og bergflåg. Det er bergvegger og bjørkeskog ned mot elva i nord, og ellers går lokaliteten over i glissent tresatt fjellhei, bergknauser og innslag av bakkemyrer. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis (geo.ngu.no), noe som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming borealt oseanisk berg og hei. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om intermediær leside (T3 C-4), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1C-2), og åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark (T2 C-1) (7:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er delvis noe beitepåvirket av hjortevilt. Artsmangfold: I 2012 registrerte Geir Gaarder og Jon Bjarne Jordal en del kjennetegnende arter for oseanisk berg, herunder hinnebregne og moser som praktdraugmose (NT), rødmuslingmose, grannkrekmose, prakttvebladmose, storstylte, småstylte og piggtrådmose. Disse ble delvis også observert i 2016.

5 Feltsjiktet er preget av nøysomme arter som blåtopp, bjønnkam, bjønnskjegg, røsslyng. Det er spredt med furu, bjørk og einerbusker, men tresjiktsdekningen er mindre enn 10 %, slik at der er ikke snakk om skog. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseaniske berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, fattig furuskog, boreal regnskog, myr og rik edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (8,8 daa), lav vekt på topografi og lokalklima, og høy vekt på fremmede arter (ingen). Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. 4 Sørerabben sørvest Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt Areal: 7,5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Bortnen, i Fagredalen, sørvest for Sørerabben, i Bremanger kommune. Terrenget heller bratt mot sør. I nord grenser lokaliteten til bergvegger og skogkledte bergflåg, og ellers går det over i fattigere boreal løvskog. Områder er preget av skogkledt rasmark. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer, dvs. delvis næringsrike bergarter som gir grunnlag for næringsrik vegetasjon. Jordsmonnet er overveiende friskt med stedvis veldrenerte partier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av utformingene rik hasselkratt og rasmark- og ravine almeskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18), og svak lågurtskog (T4 C-2) (4:6). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, og det er bl.a. en del gamle bjørketrær. Hasselbuskene virker derimot ikke spesiell gamle. Noen av almetrær ble antageligvis styvet i gamle dager. Der er heller lite med død ved, men det finnes noen løvtrelæger og greiner i ulike nedbrytningsstadier. Det ble funnet spor etter hjort. Artsmangfold: I feltsjiktet ble det registrert jordnøtt, storbregner, trollurt, myske, skogsvinerot, junkerbregne, kaprifol, markjordbær, legeveronika, revebjelle og brunrot. Blant lavarter ble det funnet sølvnever, stiftfiltlav, lungenever og vanlig blåfiltlav på alm, samt puteglye og antatt brun blæreglye på hassel. I tillegg ble det observert almekullsopp (NT) og antatt barkhårskål på alm. Av trær forekommer en del hassel og bjørk, men også gråor, rogn, alm (VU) og innslag av korsved. Det ligger en registrering av ryemose på Artskart, som baserer seg på funn av Geir Gaarder og John Bjarne Jordal i Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik edelløvskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for edelløvskog (fra 2014) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (7,5 daa), middels vekt på artsmangfold/ rødlistearter, lav vekt på artsmangfold/ edelløvskogsplanter, middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, middels vekt på habitatkvalitet og høy vekt på påvirkning. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 5 Sørerabben sørøst Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog Areal: 6,2daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på registreringer på Artskart ( ) og eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Fagredalen ca. 4 km øst for Bortnen, i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den strekker seg på en smal rygg i terrenget sørøst for Sørerabben. Tongeelva ligger nordvest for lokaliteten. Den grenser til boreal løvskog i nord, vest og sør, og går mot nordøst gradvis over til antatt noe yngre furuskog. Ifølge berggrunnskart (geo.ngu.no) består berggrunnen av metasandstein og glimmerskifer, dvs. delvis næringsrike bergarter som gir grunnlag for næringsrik vegetasjon. Det nøysomme artssammensetningen gir derimot inntrykk at det her kommer allerede inn næringsfattig diorittisk til granittsik gneis, som dekker store områder nord for lokaliteten. Jordsmonnet er overveiende veldrenert med friske og våte partier langs elva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av utforming gammel kystfuruskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4C-6) og blåbærskog (T4C-1) (5:5). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er tydelige tråkkspor av hjort, som delvis følger en mulig gammel sti. Skogen er i aldersfase. Det ble ikke funnet furulæger, men en del gadd og noen få og delvis innhule høgstubber/ kelo-elementer. Også på levende furuer er det en god del døde greiner. Stubber ble ikke registrert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter som blåbær, blåtopp, bjønnkam, blokkebær, storftrytle, tepperot, røsslyng og innslag av torvmyrull. Av trær forekommer mest furu (ca. 90 %), men også bjørk og innslag av osp. Det er spredt med einerbusker. På furu ble det registrert furustokk-kjuke. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel furuskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, rik edelløvskog, boreal regnskog og myr.

6 Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel furuskog (fra 2014) oppnår lokaliteten lav vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, høy vekt på påvirkning og lav vekt på størrelse (6,2 daa). Ut fra dette har lokaliteten verdi B - viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. 6 Gaddeheida sørvest Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog Areal: 4,8daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på registreringer av John Bjarne Jordal og Geir Gaarder i 2012 og eget feltarbeid den Dette er en revisjon av naturtypelokalitet Bortnedalen: Gaddeheia sør, rik edelløvskog, som ble registrert i forbindelse med ARKO-prosjektet (Blom m.fl. 2015, Flynn m.fl. 2014). Revisjonen førte til endringer i avgrensningen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 4 km øst for Bortnen, i Fagredalen, i Bremanger kommune. Den ligger i ei li øst for Tongeelva og sørvest for Gaddeheida. Terrenget heller bratt mot sør. I nord grenser lokaliteten til bergvegger og skogkledte bergflåg, og ellers går det over i fattigere boreal løvskog. Områder er preget av skogkledt rasmark. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer, dvs. delvis næringsrike bergarter som gir grunnlag for næringsrik vegetasjon. Jordsmonnet er overveiende friskt med stedvis fuktige partier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av utformingene rasmark- og ravine almeskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18), lågurtskog (T4 C-3) og svak lågurtskog (T4 C-2) (6:2:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, og det er en god del løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier, herunder også flere nokså morkne. Det ble observert spor etter hjort. Artsmangfold: Det finnes en del registreringer på Artskart, som baserer på funn av Geir Gaarder og Jon Bjarne Jordal i Disse omfatter karplanter som krattmjølke, sanikkel, hengeaks, skogstjerneblom, skogfiol, skogstarr, skogsvinerot, teiebær, strandrør, skogsalat, hvitveis, nattfiol, hvitsoleie, revebjelle, tannrot, myske, junkerbregne, lundrapp, vårkål og turt. Blant lav ble det funnet grynfiltlav, skrubbenever, puteglye, lungenever, kystfiltlav, kystårenever, vanlig blåfiltlav, skålfiltlav, og Bilimbia sabuletorum. Det ble også registrert en del moser, herunder skyggehusmose, trådkjølmose, matteflette, krypsilkemose, krusfagermose og broddfagermose. I 2016 ble det i tillegg registrert kranskonvall, trollbær, tyrihjelm, vivendel og hundekveke. Av trær forekommer en del bjørk, rogn, selje, hegg, gråor, rogn, hassel og noen få almer (VU). Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik edelløvskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for rik edelløvskog (fra 2014) oppnår lokaliteten så vidt middels vekt på størrelse (4,8 daa), middels vekt på artsmangfold/ rødlistearter, middels vekt på artsmangfold/ edelløvskogsplanter, middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, middels vekt på habitatkvalitet, høy vekt på påvirkning, høy vekt på påvirkning. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 7 Tongeelva, sørøst for Høgstelmarka Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel bjørkeskog BMVERDI: C Areal: 7,3daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 4 km øst for Bortnen, litt nord for Fagredalen, i Bremanger kommune. Den omfatter ei skogkledt flommarkslette langs Tongeelva nordøst for Sørerabben. I nordvest og nordøst er det eldre boreal løvskog, og i sørvest og sørøst er det fattige jordvannsmyrer. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis (geo.ngu.no), noe som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Jordsmonnet er for det meste friskt, men det er spredt med veldrenerte partier. Lokaliteten er preget av stein som har blitt transportert av elva under kraftige flommer, men fremstår per i dag som ei elveslette med stabil, lite flompreget skog. Tongeelva renner gjennom vestre deler, og det er flere sig og periodevis vannførende små bekkeløp spredt innenfor lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel boreal løvskog av utforming bjørkeskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2) og blåbærskog (T4C-1) (7:3). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, selv om trærne er ikke spesiell grove. Det er heller lite med død ved, men det finnes noen få løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier og noen få gadd (herunder en furugadd i vest). Det ble funnet både dyretråkk og gnagespor på trær etter hjort. Artsmangfold: I feltsjiktet er det småbregnevegetasjon med innslag av storbregner, bjønnkam, tepperot, blåbær og en god del sølvbunke. Det ble gjort funn av kystdoggnål (NT) på bjørkegadd, og stiftfiltlav og vinflekklav på bjørk. Stiftfiltlav og glattvrenge ble også registrert på rogn. Av trær forekommer mest bjørk (ca. 95 %) og innslag av gråor, selje og rogn. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal løvskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her rik edelløvskog, furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg. Lokaliteten fremstår som ensjiktet skog der trærne virker nokså jevnt/ like gamle og gir inntrykk som en tidligere beiteskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for boreal løvskog (fra 2014) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (7,3 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på gammelskogselementer, og lav vekt på spesielle naturtyper. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging.

7 8 Høgstelmarka sørøst Naturtype: Kystmyr - Kanthøgmyr BMVERDI: A Areal: 4,5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 4 km øst for Bortnen, litt nord for Fagredalen, i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den strekker seg sørøst for Høgstelmarka mellom noen knauser. Lokaliteten heller svært slakt mot øst. Her går den over til fattig jordvannsmyr (utløpere til høgmyra). I nordøst er det eldre boreal løvskog, og i nordvest, vest og sør grenser det til naturtypelokalitet Sørerabben nordøst, gammel furuskog med innslag av gammel boreal løvskog og fattige jordvannsmyrer. Lokaliteten er preget av tykke kuppelformete torvmasser som kjennetegner høgmyrer. I sørøst er det innslag av naturlig erodert myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er kystmyr av utforming kanthøgmyr. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om ombrotrofe myrflater (V3 C-1). Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er ikke spesiell stor, men forholdsvis sterk hvelva med tydelige kanter. I sør har hjorten laget ei brunstgrop. Artsmangfold: Den ombrotrofe myrvegetasjonen omfatter arter som bjønnskjegg, torvmyrull, blåtopp og klokkelyng. Del av helhetlig landskap: Det er flere små fattige jordvannsmyrer og små nedbørsmyrer i området, og lokaliteten kan sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for kystmyr (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på Forekomst av terrengdekkende myr, atlantisk høgmyr eller kanthøgmyr, høy vekt på tilstand hydrologi, høy vekt på størrelse (4,5 daa), og middels vekt på Regional tilhørighet vegetasjonssone. Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at myra ikke utsettes for inngrep som grøfting eller beplanting. 9 Sørerabben nordøst Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog Areal: 47daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den , og registreringer av John Bjarne Jordal og Geir Gaarder i Eget feltarbeid ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette er en revisjon av naturtypelokalitet Bortnedalen: Skitløkane, gammel furuskog, som ble registrert i forbindelse med ARKO-prosjektet (Blom m.fl. 2015, Flynn m.fl. 2014). Revisjonen førte til endringer i avgrensningen. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 4 km øst for Bortnen, litt nord for Fagredalen, i Bremanger kommune. Den strekker seg nordøst for Sørerabben og omfatter tidligere deler av naturtypelokalitet Høgstelmarka sørøst, kystmyr, i nordøst. Lengst vest grenser det til naturtypelokalitet Sørerabben sørvest, mosaikk av boreal regnskog og oseanisk berg, verdi B. Terrenget heller i ulike retninger. I sør inngår østre deler av Rørerabben med svært bratte og sørvendte lier. I sentrale del ligger en svak rygg, og nordre del er preget av en sørvendt li som grenser til antatt nedbørsmyr lenger nord. Det er innslag av nedbørsmyr i sentrale og søndre deler. I nordvest grenser lokaliteten til fattig jordvannsmyr. Mot nord og lengst sør går lokaliteten gradvis over til boreal løvskog, og i sørvest og vest til furuskog med noe færre gammelskogselementer. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis (geo.ngu.no), noe som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Fuktighetsforholdet til jordsmonnet varierer mellom friske, veldrenerte og fuktige partier. Det går et bekkesig gjennom nordre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av utforming gammel kystfuruskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5), svak lågurtskog (T4 C-2), ombrotrofe myrflater (V3 C-1) og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2C-1) (5:2:1:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, og omfatter flere gammelskogselementer som gamle grove furutrær og død ved. Der er spredt med gadd og flere furulæger, og det er en god del døde greiner også på levende furuer. Lægrene er i heller ferske nedbrytningsstadier. Stubber ble ikke registrert. Det er tråkkspor av hjort. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter som blåbær, blåtopp, bjønnkam, blokkebær, røsslyng og torvmyrull. Av trær dominerer furuer (ca. 95 %), men det er også innslag av bjørk. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel furuskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, rik edelløvskog, boreal regnskog og myr. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel furuskog (fra 2014) oppnår lokaliteten lav vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, høy vekt på påvirkning og middels vekt på størrelse (ca. 65 daa). Ut fra dette har lokaliteten verdi B - viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. 10 Sørerabben nordvest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu Areal: 5,5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på registreringer på Artskart ( ) og eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra

8 høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 4 km øst for Bortnen, litt nord for Fagredalen, i Bremanger kommune. Den strekker seg gjennom de bratte liene som ligger ytterst på vestre enden av Sørerabben. Det er snakk om svært bratt terreng som heller i nordøstre retninger. Den går over i naturtypelokalitet Sørerabben nordøst, gammel furuskog, verdi B i østre retninger. Sør for lokaliteten er det bergvegger og glissent tresatte bergflåg. Vest for lokaliteten renner Setreelva med boreal løvskog bak. Nord for lokaliteten er det jordvannsmyrer. Det er spredt med lave bergvegger og knauser på lokaliteten, og det er en veksling mellom glissen skog og åpen hei. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittsik gneis (geo.ngu.no), noe som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Det er lite løsmasser og mest bart fjell (goe.ngu.no). Jordsmonnet er overveiende friskt med innslag av fuktige og veldrenerte partier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er mosaikk av regnskog av utforming boreal regnskog med furu (ca. 50 %), og oseanisk berg av utforming borealt oseanisk berg og hei (ca. 50 %). Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5), intermediær leside (T3 C-4), og lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1C-1) (6:3:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase. Det finnes relativt bra med død ved i forhold til tresjiktsdekningen, som er lav, og antas å være knapt 10 % i gjennomsnittet. Det er død ved på levende trær, men også flere gadd og læger av furuer. For det meste er det snakk om ganske ferske læger. Stubber ble ikke registrert. Det er tråkkspor av hjort, og det er mulig at området har blitt ekstensiv husdyrbeitet i gamle dager. Tett ved, på andre siden til elva, går en gammel ferdselsveg. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter som som blåtopp, bjønnskjegg, røsslyng, bjønnkam, blåbær og blokkebær. Her finnes spredt og tallrikt med prakttvebladmose. Det ble også registrert rødmuslingmose og Dicranum majus. Av trær forekommer mest furuer (ca. 95 %), men det er også innslag av bjørk og det finnes spredt med einerbusker. Del av helhetlig landskap: Regnskog er det heller lite av i området, men det finnes flere forekomster av oseanisk berg og kystfuruskog, som har en del overlapp i artsmangfoldet. Lokaliteten kan derfor i begrenset grad sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, furuskog, myr og rik edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten lav vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (5,5 daa), middels vekt på topografi og lokalklima, og middels vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. 11 Bortnestøylen sørvest Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog Areal: 5,6daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Fagredalen øst for Bortnen, i nordre delen av Bremanger kommune. Den ligger sørvest for Bortnestøylen i ei bratt li som er vendt mot sør. Ovenfor lokaliteten i nord, er det små bergvegger og bergflåg, og ellers går den over i boreal løvskog som er dominert av bjørk. Bortneelva renner bare 10 til 15 meter lenger sør. Berggrunnen i området består av intermediær til næringsrik metasandstein og glimmerskifer, noe som stedvis gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Området er preget av vegetasjonskledt rasmark og ur. Jordsmonnet er veldrenert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av utforming rasmark-og ravine almeskog. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om intermediær og svakt kalkrik ur (T13C-5), storbregneskog (T4 C-17) og høystaudeskog (T4 C-18) (6:3:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: For det meste er feltsjiktet preget av storbregnevegetasjon, men det forekommer også høystauder som trollurt, og svake lågurtarter som markjordbær, legeveronika og revebjelle. På alm (VU) ble det funnet filthinnelav, grynfiltlav og vanlig blåfiltlav. På rognetrær ble det gjort funn av stiftfiltlav, skrubbenever og lungenever. På død almegrein på bakken ble det gjort funn av antatt almekullsopp (NT). Av trær forekommer mest bjørk, men også 2 almetrær (VU), rogn og selje. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av rik edellauvskog lenger vest i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog, fjellbjørkeskog, fattig furuskog, noe boreal regnskog og oseanisk berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for rik edelløvskog (fra 2014) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (5,6 daa), middels vekt på artsmangfold/ rødlistearter, lav vekt på artsmangfold/ edelløvskogsplanter, middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, lav vekt på habitatkvalitet, høy vekt på påvirkning, og høy vekt på fremmede arter. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 12 Ljostua og Bjoraskora Naturtype: Oseaniske berg - Borealt oseanisk berg og hei Areal: 689daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på registreringer på Artskart ( ) og eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015).

9 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Bortnen, innover Fagredalen, i nordre delen til Bremanger kommune. Den ligger i de bratte liene mellom Akslenakken i vest, Ljostua i sentrale del, og noen hundre meter øst for Bjoraskora. Lokaliteten er preget av nord og nordvest-vendte bergvegger og knauser, samt noe rasmark, innslag av bakkemyrer og glissen boreal løvskog og fjellbjørkeskog. Nord for lokaliteten ligger Bortneelva, i sør går den gradvis over til fjellhei på sørvendt terreng, og avgrensning mot øst er noe usikker. Berggrunnen i området er dominert av næringsfattig anortositt, som går over til øyegneis, granitt og foliert granitt mot sør og øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming borealt oseanisk berg og hei. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om lite tørkeutsatte sterkt intermediære og litt kalkrike nakne berg (T1 C-5), kalkfattig fjell-lynghei (T3 C-2) og intermediær leside (T3 C-4) (3:3:4). Kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2C-1) forekommer bare sporadisk. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er delvis noe beitepåvirket av hjortevilt, og det er tydelige tråkkspor i nordre deler. Artsmangfold: Lokaliteten er delvis skogkledt og det er fjellbjørk og bjørk som dominerer, men det forekommer også sporadisk med rogn. Ved egne undersøkelser av søndre deler i 2016 ble det funnet lavarter som skrubbenever, stiftfiltlav, lungenever og lodnevrenge på rogn. Det er en del fuktig bærlyng-vegetasjon. I nordvest er det et trinn i terrenget som bærer preg av blåtoppeng. På Artskart ligger det inne en del registeringer gjort av Jon Bjarne Jordal, Torbjørn Høitomt, Kristin Wangen og Perry G. Larsen i Disse omfatter en god del moser, herunder fleinljåmose, praktdraugmose (NT), prakttvedbladmose, blankmøkkmose, gullhårmose, blåflak, dronningmose, skyggeflik, kølleåmemose, heimose, jøkelfrostmose, sothutremose, småstylte, grannkrekmose, myrskovlmose, mattehutremose, lyngskjeggmose, bergfrostmose, filtsåtemose, hjelmmose, svagråmose, blåflik, svanenikke og krusflik. Det ble også registrert småtveblad og torvkøllesopp. Den rødlistede arten praktdraugmose (NT) ble mest funnet i sørøstre deler. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseaniske berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her boreal løvskog og fjellbjørkeskog, fjellhei, fattig furuskog, rik edellauvskog og noe boreal regnskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2014) oppnår lokaliteten middels vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse (ca. 689 daa), høy vekt på topografi og lokalklima, og høy vekt på fremmede arter (ingen). Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig, men etter skjønnsmessig vurdering gis lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Moderat ekstensivt husdyrbeite kan være positivt i slike områder. 13 Akslenakken nordvest Naturtype: Oseaniske berg - Borealt oseanisk berg og hei Areal: 52daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på registreringer på Artskart ( ) og eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette er en revisjon av naturtypelokalitet Bortnedalen: Aksla, nordvendt kystberg og rasmark, som ble registrert i forbindelse med ARKO-prosjektet (Blom m.fl. 2015, Flynn m.fl. 2014). Lokaliteten ble noe endret i avgrensning, og har fått endret naturtype og verdi. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Bortnen, innover Fagredalen, i nordre delen til Bremanger kommune. Den ligger i de bratte liene mellom Teigenakken i vest og Akslenakken i øst. Lokaliteten er preget av nord- og nordvest-vendte bergvegger og knauser, samt noe rasmark. Nord for lokaliteten ligger Teigenakken nord, en lokalitet med gammel boreal løvskog. I sør går den over til fjellhei, og avgrensningen mot vest og øst er noe usikker. Berggrunnen i området er dominert av næringsfattig anortositt, som går over til øyegneis, granitt og foliert granitt mot sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er oseanisk berg av utforming borealt oseanisk berg og hei. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om lite tørkeutsatte sterkt intermediære og litt kalkrike nakne berg (T1 C-5), lite tørkeutsatte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg (T1 C-7) og intermediær og svakt kalkrik ur (T13C-5) (7:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er delvis noe beitepåvirket av hjortevilt. Artsmangfold: I 2012 registrerte Geir Gaarder og Jon Bjarne Jordal en del kjennetegnende arter for oseanisk berg og andre krevende miljøer, herunder moser som heimose, larvemose, gullhårmose, prakttvebladmose, pelssåtemose, grannkrekmose, dronningmose, fettmose, blodnøkkemose, kammose, glansperlemose og putevrimose. Det ble også registrert den oseaniske arten hinnebregne, og blant karplanter ble det gjort funn av turt, sumphaukeskjegg, fjelltistel, gulsildre, hvitsoleie, hvitbladtistel, grønnburkne, junkerbregne, svartstarr, svarttopp, dvergjamne, bjørnebrodd, småtveblad, stjernesildre, rosenrot, fjellsyre, skogstjerneblom, tettegras, hengeaks og strandrør. Bergveggene er delvis skogkledte og det dominerende treslaget er bjørk. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av oseanisk berg i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her rik edellauvskog, boreal løvskog og fjellbjørkeskog, fattig furuskog, og noe boreal regnskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for oseanisk berg (fra 2014) oppnår lokaliteten høy middels vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse (52 daa), middels vekt på topografi og lokalklima, og høy vekt på fremmede arter (ingen). Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig, men etter skjønnsmessig vurdering gis lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Artsmangfold I tillegg til bjørk og furu forekommer hassel og rogn, samt innslag av alm (VU), selje, hegg, osp, gråor og korsved. Stedvis er det spredt med einerbusker. Det ble avgrenset 13 kjerneområder med verdifulle naturtyper. Det ble registrert en del oseaniske berg og innslag av fattig boreal regnskog med flere oseaniske mosearter, herunder karakterartene prakttvebladmose og praktdraugmose (NT).

10 I rik edelløvskog og gammel boreal løvskog ble det registrert et nokså rikt mangfold blant lavarter. Det ble funnet grynfiltlav, skrubbenever, puteglye, lungenever, kystfiltlav, kystårenever, vanlig blåfiltlav, skålfiltlav, og Bilimbia sabuletorum, sølvnever, stiftfiltlav, antatt brun blæreglye, glattvrenge og kystdoggnål (NT). Her ble det også funnet almekullsopp (NT), furustokk-kjuke, ospeildkjuke og barkhårskål. Blant karplantene ble det registrert myske, skogstjerneblom, ramsløk, krattmjølke, trollurt, skogsvinerot, kratthumleblom, brunrot, junkerbregne, bringebær, trollbær, maigull, kusymre, sanikel, jordnøtt. skogfiol, skogstarr, teiebær, strandrør, skogsalat, hvitveis, nattfiol, hvitsoleie, revebjelle, tannrot, lundrapp, vårkål og turt. På oseanisk berg forekommer hinnebregne. Tabell: Artsfunn i Bortnen: Fagredalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Actaea spicata trollbær 1 Allium ursinum ramsløk 1 Carex pulicaris loppestarr Chrysosplenium alternifolium maigull 1 Circaea alpina trollurt Corylus avellana hassel 1 Digitalis purpurea revebjelle 11 Fragaria vesca markjordbær 11 Geum urbanum kratthumleblom 1 Salix caprea selje 2 Sanicula europaea sanikel 1 6 Saxifraga aizoides gulsildre Scrophularia nodosa brunrot 1 Ulmus glabra alm VU Veronica officinalis legeveronika 11 Karplanter (Norge) Cardamine bulbifera tannrot 6 Carex sylvatica skogstarr 6 Cicerbita alpina turt 2 Crepis paludosa sumphaukeskjegg 2 Galium odoratum myske Hymenophyllum peltatum hinnebregne 3 Poa nemoralis lundrapp 6 Polystichum braunii junkerbregne 4 6 Primula vulgaris kusymre 1 Stachys sylvatica skogsvinerot 1 Lav Arctomia fascicularis puteglye 2 6 Arthonia vinosa vinflekklav 2 7 Collema nigrescens brun blæreglye 1 4 Collema subflaccidum stiftglye 1 Leptogium saturninum filthinnelav 11 Lobaria amplissima sølvnever 2 4 Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Lobaria virens kystnever 1 Nephroma bellum glattvrenge 1 2 Nephroma resupinatum lodnevrenge 12 2 Pannaria conoplea grynfiltlav Pannaria rubiginosa kystfiltlav Parmeliella triptophylla stiftfiltlav

11 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Peltigera collina kystårenever 6 Platismatia norvegica skrukkelav 2 Thelotrema suecicum hasselrurlav NT Moser Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 12 3 Bazzania tricrenata småstylte 3 Bazzania trilobata storstylte 3 Breutelia chrysocoma gullhårmose Lepidozia pearsonii grannkrekmose 3 Lophozia opacifolia blåflik 12 Mylia taylorii rødmuslingmose 10 3 Racomitrium macounii svagråmose 12 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose Sopper Cantharellus amethysteus ametystkantarell Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT 4 Phellinus pini furustokkjuke 5 Phellinus tremulae ospeildkjuke 1 Avgrensing og arrondering I vest, sør og nord er det bare små partier av undersøkelsesområdet som foreslås ekskludert fra et mulig forvaltningsområde. I øst og sørøst er det noe større partier som kan være aktuelle å ta ut, der det er mest snakk om fjellhei, glissen fjellbjørkeskog, og bergvegger uten spesielle artsfunn, samt sørvendte lier med ustabil luftfuktighet. Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter de søndre lisidene langs Bortneelva fra Gamlesetra i vest til Ekreholten i øst, Skitløkane i nordvest og Nordre Gaddeheia med kløftene opp mot Svartevetnatnet i nordøst. I den søndre delen danner terrenget et langstrakt, sammenhengende landskapsrom, mens nordre deler er mindre enhetlig og tydelig topografisk avgrenset. Andre inngrep I vestre del er det eldre plantefelt med norsk gran og antatt sitkagran ved kanten til gammel gjengroende kulturmark langs Bortneelva. Vurdering og verdisetting Det er særlig områdene med oseanisk berg med innslag av regnskogsmiljøer, samt rik edellauvskog og gammel boreal løvskog som er viktige for bevaring av biologisk mangfold innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet. Det ble avgrenset 13 kjerneområder som dekker mellom 25 og 35 % av totalarealet. Kjerneområdene har middels verdier (3 svært viktige, 9 viktige, 1 lokalt viktig), og det ble funnet flere interessante arter, herunder flere rødlistede arter (alm (VU), almekullsopp (NT), praktdraugmose (NT), kystdoggnål (NT)). I tillegg ble det registrert flere oseaniske moser, kalkkrevende moser, lavarter som er knyttet til gamle boreale løvtrær og rik edelløvskog, og varmekjære og næringskrevende karplanter. Utenom de avgrensete kjerneområdene er miljøet under skoggrensa preget av boreal løvskog og furuskog med fattig og svak næringsrik vegetasjon. De høyereliggende områdene omfatter en del sporadisk tresatt fjellhei og bergknauser. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til regnskoger og andre oseaniske skoger med boreale lauvtrær og furu, og ulike utforminger av edelløvskoger, samt viktige forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området verdien 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt.

12 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bortnen: Fagredalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Gamlesetra nordvest 2 Teigenakken nord 3 Nordre Gaddeheia 4 Sørerabben sørvest 5 Sørerabben sørøst 6 Gaddeheida sørvest 7 Tongeelva, sørøst for Høgstelmarka 8 Høgstelmarka sørøst 9 Sørerabben nordøst 10 Sørerabben nordvest 11 Bortnestøylen sørvest 12 Ljostua og Bjoraskora 13 Akslenakken nordvest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * ** 0 ** ** ** * ** ** ** - ** ** * ** 0 *** 0 * * * * ** - ** *** * ** ** * 0 * * * * ** - ** *** ** ** * ** ** ** * * ** ** - ** ** ** ** ** * 0 * ** * * * - ** ** ** ** 0 ** ** *** * * ** ** - ** ** ** ** 0 ** 0 * * * * * - * *** ** - ** * ** ** * 0 * ** * * * - ** *** ** ** ** * 0 * ** * * * - ** ** ** ** 0 ** ** ** * * ** ** - ** ** * * * * 0 * ** * * ** - ** *** * ** * * 0 * ** * * ** - ** *** * ** ** ** ** ** *** ** ** ** *** *** 4 Samlet verdi Referanser Blom, H. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Jordal, J. B. & Evju, M Fattig boreonemoral regnskog et hotspot-habitat. Sluttrap-port under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport s. Flynn, K. M., Blom, H. H., Gaarder, G. & Jordal, J. B Kartlegging av fattig, boreonemoral regnskog og anna kystskog i Miljøfaglig Utredning, rapport 2014: s. + vedlegg. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G Småkraftverk i Bortneelva, Bremanger kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006: s. Holtan, D Naturverdier for lokalitet Bortnedalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NarRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning.

13 Bortnen Fagredalen (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 2.531daa, poeng 4 Botnavatnet Kvanngrøvatnet 619 Svartevatnet Svartevassegga Kvitegga Nyken Sørdalen 1 10 Bortneelva Skitløkane Øyravatnet Ljostua Bortnestøylen 580 Bjoraskora Nipevatna Fagerdalen Dalsetefjellet Karlskaregga 634 Karlskaret Karlskaregga Karlskarløken mN vatnet Bortnemiddagshola Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ 384 avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m ± Langesjønelva Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE 303 Dalsete Dalsete- 282

14 Bilder fra området Bortnen: Fagredalen Bildet viser glissen skog i søndre del mot sørvest. Foto: Ulrike Hanssen Bildet viser bergknauser i sentrale del, og ble tatt mot sørøst. Foto: Ulrike Hanssen Hasselkratt i sørvest. Foto: Ulrike Hanssen Gammel bjørkskog med innslag av gadd og læger i nordøst mot nordvest. Foto: Ulrike Hanssen