H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% mellomboreal 50% alpin 10% Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Transkript

1 Sørvassbotnen 4 Referanse: Jordal, J.B Naturverdier for lokalitet Sørvassbotnen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bremanger Inventør: JBJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% mellomboreal 50% alpin 10% Areal: 1262 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger ved sørsida av Risevatnet, 4-5 km sørøst for Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Klimaet er uvanlig fuktig med trolig godt over 2500 mm (kanskje over 3000) nedbør i året. Undersøkelsesområdet er 1262 daa. Det ligger mellom 25 og 520 m.o.h. i ei li som overveiende heller i nordlige retninger, mens deler heller nordøstover, små parti også mot vest/nordvest. Oppover i terrenget i sør blir lia brattere og har en del bergvegger. Det renner flere bekker nedover lisidene. Det lyktes ikke å undersøke nordvestre del pga. ulendt terreng. Området ligger hovedsakelig i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone (med små partier i lavalpin), og i sterkt oseanisk seksjon (O3). For det meste ligger området ganske beskyttet, mens øvre del er åpen og litt mer vindeksponert. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Området er dominert av fattig og til dels gammel furuskog i nedre deler, mens det i øvre og særlig vestre del finnes større områder som er dominert av bjørk. Det er også innslag av rogn, og osp, eik og hassel forekommer sparsomt i lavere, østlige deler. Furuskogen er glissen og inneholder nakne bergknauser, bergvegger, små myrer, steinur og steinblokker. Bærlyngskog og blåbærskog dominerer i nedre deler, mens svak lågurtskog og dels storbregneskog er mer vanlig oppover. Det er også bergvegger med fattig til svakt kalkrikt preg. Dette representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, med ubetydelig innslag av fremmede treslag unntatt litt norsk gran i øst. Området har noe variasjon i treslag og naturtyper, med fattig furuskog og bjørkeskog som dominerende, i tillegg til nakent berg og oseanisk hei. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Området domineres av fattig boreal og boreonemoral fururegnskog. Arronderingen til området vurderes som meget god, siden det dreier seg om en sammenhengende skogli med potensiale for regnskog også utenfor både i øst og vest. I alt er det avgrenset tre kjerneområder, hvorav ett av verdi svært viktig, to av verdi viktig. Det er påvist tre rødlistearter i området, praktdraugmose, vasshalemose og hasselrurlav (alle NT). Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljø, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. I tillegg bør området ses i sammenheng med områder utenfor. I øst ved Øyrane finnes tre naturtypelokaliteter (edellauvskog, gammel boreal lauvskog) fra 2002 med betydelige naturverdier, som bør ses i sammenheng med undersøkelsesområdet. Området mellom Rise og undersøkelsesområdet på sørsida av Risevatnet har trolig også regnskogskvaliteter. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal Østre og midtre del av området er gjennomgått, dels også litt utenfor kanten av området i sørvest der det også fantes areal av forvaltningsmessig interesse. Dårligst undersøkt er nordvestre del (bare avstandsbetraktet), hvor arealene antas å ha regnskogskvaliteter på samme måte som de undersøkte områdene lenger øst. Det ble konstatert at det var umulig eller totalt uforsvarlig å ta seg ned de bratte bergene til dette området, som evt. kan undersøkes fra båt senere. Tidspunkt og værets betydning Det var rolige vindforhold og oppholdsvær den , dvs. bra vær for feltarbeidet med fokus på moser og lav. De bratteste partiene ble unngått. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 1262 daa. Det grenser i vest mot et parti som skal være litt undersøkt tidligere, og i øst mot antatt mindre aktuell skog, men etter besøket antas også områder liggende østenfor å ha godt potensiale for regnskogskvaliteter. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det er snakk om ei sammenhengende og nokså intakt furuskogsli i et av kjerneområdene for oseaniske arter i distriktet. Tidligere undersøkelser Området er tidligere i praksis ikke blitt undersøkt, men i Artskart finnes funn av purpurmose av Jørgensen i 1920.

2 Beliggenhet Området ligger ved sørsida av Risevatnet, 4-5 km sørøst for Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Undersøkelsesområdet dekker 1262 daa. Lokaliteten grenser mot Risevatnet i nord, mot annen skog i øst og vest og mest mot berghamrer i sør. Naturgrunnlag Topografi Dette er ei li som overveiende heller i nordlige retninger, mens de midtre heller noe mer nordøstover, og østre del har en rygg som også gir litt eksposisjon mot vest/nordvest. Oppover i terrenget i sør blir lia brattere og har mye nordvendte bergvegger. Området ligger mellom ca. 25 og 520 m.o.h. Det renner flere bekker nedover lisidene. Geologi Berggrunnen er dominert av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 40% mellomboreal 50% alpin 10%. Området ligger hovedsakelig i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone (men også såvidt i lavalpin), og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3). Klima Klimaet er uvanlig fuktig med ca mm nedbør i året (bratte nedbørsgradienter mot Ålfotbreen som har over4000 mm), nedbørsdager (over0,1 mm) og milde vintre. For det meste ligger området ganske beskyttet, mens øvre del er åpen og noe mer vindeksponert. Artsmangfoldet indikerer humide forhold overalt i lokaliteten. Økologisk variasjon Dette representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, med ubetydelig innslag av fremmede treslag unntatt i østre del hvor det er plantet noe norsk gran. Området har noe variasjon i treslag og naturtyper. Fattig furuskog er dominerende i nedre deler, i øvre deler er det mest bjørkeskog på steinur som går over i berg med sparsomt og flekkvis vegetasjonsdekke ovenfor. Boreal oseanisk hei finnes i sørvestre del, i et område med en del snøraspåvirket nakent skråberg. En del raspåvirket skog ble observert. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er dominert av fattig og til dels gammel furuskog i nedre deler, mens det i øvre og særlig vestre del også finnes områder som er dominert av bjørk. Det er innslag av rogn og selje, og osp forekommer sparsomt i lavere deler. I østre del nede ved vannet ble det også funnet et par eiketrær, litt hassel og kristtornbusker. Furuskogen er glissen og inneholder nakne bergknauser, bergvegger, steinblokker og litt fattig myr. Bærlyngskog og blåbærskog dominerer i nedre deler, mens svak lågurtskog og dels storbregneskog er mer vanlig i bjørkeskogen oppover. Høyereliggende furuskog på grunnlendte berg har en del blåtopp og stedvis myrpreg med torvmoser, bjønnskjegg og rome. Det er også bergvegger med fattig til svakt kalkrikt preg i øvre, sørvestre deler. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med bærlyngskog og blåbærskog som dominerende typer, men med innslag av storbregneskog, og en del svak lågurtskog og lyngskog i høyereliggende deler, og kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogsmark, samt lite uttørkingseksponerte, svært og temmelig kalkfattige nakne berg. Skogstruktur og påvirkning Store områder er preget av glissen, gammel og eldre furuskog som fremstår nokså ensjiktet med noen lavvokste einerbusker i busksjiktet og sparsomt innslag av unge furutrær. Områder der bjørk inngår eller dominerer er for det meste tettere og mer flersjiktet. Største størrelser: furu dbh=65 cm, bjørk dbh= 50 cm, rogn dbh=55 cm, selje dbh=40 cm, eik dbh=75 cm. Det finnes stedvis noe død furuved med gadd, læger og høystubber, særlig i de øvre delene i sørvest som antas å være minst påvirket. I løvskogene er det mest snakk om læger i ulike nedbrytningsstadier, mens det er lite av løvtregadd. Det er lite spor etter hogst i nyere tid. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i nyere tid, men det kan muligens ha vært litt streifbeite av sau. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sørvassbotnen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Handkleåsen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 34daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø på Vestlandet. Beskrivelse og verdisetting er basert på

3 siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Risevatnet noen km sørøst for Svelgen i Bremanger i Sogn og Fjordane, og er for det meste nordvendt skog med innslag av små og litt større bergvegger og småkløfter, samt flere mindre bekker. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot annen (ikke undersøkt) skog i øst og sør og mot bergvegger i vest. U-formen på lokaliteten skyldes et granplantefelt som ikke er synlig på ortofoto (fjellskygge), lokaliteten er derfor upresist avgrenset mot dette. I øvre del er det flere steder mindre bergvegger med tykke mosetepper oppå kantene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (rødlistet type). I skogen er det også innslag av litt berg og hei, men med skogpreg. Furu utgjør rundt 60% av trærne. Ellers fantes noe bjørk, rogn og selje, og lokaliteten grenser til et granplantefelt med frøspredning. Feltskiktet var delvis fattig og friskt med blåbær, bjønnkam, smyle og storfrytle, delvis tørkeutsatt med røsslyng og blokkebær, og delvis blåtoppdominert. Det var mye alger på bjørk og furu. Bergveggene er for det meste fattige. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog som dominerende type, men med innslag av storbregneskog, svak lågurtskog, bærlyngskog og lyngskog, og såvidt fattig myrskogsmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med litt dødt trevirke (dels i form av læger av furu, bjørk og rogn) og en del eldre trær. Furu var opp til 60 cm i stammediameter, selje 40 cm og bjørk 50 cm. Artsmangfold: Diagnostiske arter for regnskog var Melaspilea lentiginosula (oseanisk lavart på bark av furu), grannkrekmose, kysttvebladmose, prakttvebladmose, purpurmose (norsk nordgrense, betydelige bestander på berg i glissen skog i øvre deler, oppdaget trolig her av Jørgensen i 1920), raspljåmose og hinnebregne (store bestander særlig langs bekken). Andre oseaniske eller interessante arter var vasshalemose (NT, på stein i bekk), dronningmose, fingersaftmose, fleinljåmose, heimose, kystfingermose, pelssåtemose, rødmuslingmose, storstylte, vingemose og mandelriske. Ingen spesielle karplanter ut over hinnebregne. Fremmede arter: Lokaliteten grenser til et plantefelt med norsk gran med frøspredning. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (34 da), middels vekt på artsmangfold (én NT-art), lav vekt på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og middels vekt på topografi. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå inngrep og hogst i lokaliteten. Gran bør fjernes på en skånsom måte. 2 Sørvassbotnen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 184daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø på Vestlandet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved sørenden av Risevatnet noen km sørøst for Svelgen i Bremanger i Sogn og Fjordane, og er for det meste nordvendt skog med innslag av skogkledd steinur og små og litt større bergvegger. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot Risevatnet i nord, annen skog i øst og vest og mot dels nakne berg og dels boreal skog i sør. Nedenfor bergene er det flere steder blokkmark med tykke mosetepper oppå blokkene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype fattig boreonemoral regnskog (rødlistet type), men det er også innslag av borealt oseanisk berg og hei. Bjørk var vanligste treslag i øvre del, mens furu er viktigst i nedre del, og utgjør totalt rundt 50% av trærne. Ellers fantes noe rogn og såvidt litt selje, hassel, kristtorn og eik i nedre del. Feltskiktet var overveiende fattig og friskt med blåbær, storfrytle og smørtelg, men stedvis finnes også mer tørkeutsatte partier med røsslyng og blokkebær. Bergveggene er for det meste fattige. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog som dominerende type, men med innslag av storbregneskog og bærlyngskog, fattig myrskogsmark, samt lite uttørkingseksponerte, svært og temmelig kalkfattige nakne berg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, det er spredt med dødt trevirke (dels i form av rotvelter av furu) og en del eldre trær. Furu var opp til 65 cm i stammediameter, rogn 50 cm, eik 75 cm og bjørk 50 cm. Artsmangfold: Diagnostiske arter for regnskog var Melaspilea lentiginosula (oseanisk lavart på bark av furu), grannkrekmose, gullhårmose, kysttvebladmose, prakttvebladmose, purpurmose (norsk nordgrense, store bestander på berg i glissen skog) og hinnebregne. Andre oseaniske eller interessante lav og moser var hasselrurlav (NT), fleinljåmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte og vingemose. Av karplanter kan nevnes kystmaure, skogfiol, skogrørkvein og vivendel. Noe alger på bl.a. furu. Fremmede arter: Lokaliteten har litt norsk gran i nordøstlige del. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Det er grunn til å framheve store bestander av purpurmose på norsk nordgrense. Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (184 da), middels vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, middels vekt på store gamle trær og høy vekt på topografi (over10 små bergvegger/kløfter). Den får derfor verdi A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Gran bør fjernes på en skånsom måte. 3 Sørvassbotnen vest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 299daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø på Vestlandet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved sørenden av Risevatnet noen km sørøst for Svelgen i Bremanger i Sogn og Fjordane, og er for det meste slakt hellende nord- til nordøstvendt skog, hei og myr med innslag av små bergvegger. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot åpne berg og rasmarker i sør, vest, og nord og mot boreonemoral regnskog i øst.

4 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtype boreal regnskog med furu, men med innslag av borealt oseanisk berg og hei. Litt åpen hei og myr er inkludert fordi det finnes oseaniske arter også her. Furu (ca. 50%) og bjørk (ca. 45%) var vanligste treslag, i tillegg til litt rogn. Bjørkeskog er vanligst i øvre deler, mens det var mest furu i de grunnlendte nordlige og nordvestlige delene ut mot berghamrene nedenfor. Feltskiktet var overveiende fattig med fuktheiarter som blåtopp, bjørneskjegg, bjørnekam, rome mm., ellers blåbær- og bærlyngvegetasjon med typiske arter. Etter NiN er dette dels fastmarksskogsmark med blåbærskog og bærlyngskog som dominerende typer, men med innslag av kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogsmark, lyngskog, samt lite uttørkingseksponerte, svært og temmelig kalkfattige nakne berg. Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er ganske glissen, og bærer få spor etter hogst. Furu og bjørk er opp til 60 cm i diameter, og det ble funnet noen gadd og læger av både furu og bjørk. Artsmangfold: Diagnostiske arter for regnskog var grannkrekmose, kysttvebladmose, praktdraugmose (NT), prakttvebladmose, purpurmose (norsk nordgrense, store bestander på berg i glissen skog) og hinnebregne. Andre oseaniske eller interessante lav og moser var blåmose, dronningmose, fleinljåmose, heimose, kystsotmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte og storstylte. Av karplanter kan nevnes bergfrue, kranskonvall og rosenrot. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (299 da), middels vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand, lav vekt på store gamle trær og middels til høy vekt på topografi. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Artsmangfold Dominerende treslag er furu, men det er også en del lauvskog og bjørk er dominant særlig i øvre deler mot berget. I tillegg forekommer det en del rogn i skogen og osp og selje forekommer enkelte steder. Hassel og eik var meget sparsomme (nær den sørligste vika). Kjennetegnende arter for regnskog var Melaspilea lentiginosula, grannkrekmose, gullhårmose, kysttvebladmose, prakttvebladmose (vidt utbredt), praktdraugmose (NT, 6 delforekomster), purpurmose, raspljåmose og hinnebregne (meget vanlig og tallrik, dels på steiner i ur i skogen). Purpurmose (norsk nordgrense) ble opprinnelig samlet av Jørgensen i 1920 (Artskart) og ble i 2016 funnet en rekke steder i alle tre kjerneområder, og antas å forekomme mange flere steder i bergene (ofte vanskelig tilgjengelig). Andre oseaniske moser var blåmose, dronningmose, fleinljåmose, heimose, kystfingermose, kystsotmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte, vasshalemose (NT, steiner i flomsonen av bekk i øst) og vingemose på marka og på småberg. Ryemose ble funnet på eik i østre del. Av lav kan nevnes hasselrurlav (NT) på hassel. Av karplanter (i tillegg til mengder av hinnebregne) kan nevnes bergfrue, kranskonvall, kristtorn, kystmaure, rosenrot, skogfiol, skogrørkvein og vivendel. Svakt kalkkrevende arter ble for det meste funnet oppunder berget, f.eks. kammose og svartstarr. Kraftig algevekst ble observert på bark av levende bjørk og furu i østre del, og tilskrives det fuktige klimaet. Fugl har ikke blitt spesielt kartlagt. Området har potensiale for flere arter av hakkespetter. Generelt er potensialet for å finne flere krevende og rødlistede arter, inkludert truede arter, ganske godt for området. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Det er ingen områder som ikke er aktuelle til å være med i en sammenhengende enhet i et mulig forvaltningsområde. Det meste av det undersøkte området dekkes av kjerneområder. Samlet sett er derfor arronderingen meget god, men bør ses i sammenheng med områder utenfor. Partier med regnskog kan finnes utenfor undersøkelsesområdet både i øst og vest, dette er ikke undersøkt. Utenfor undersøkelsesområdet i nordøst ved Øyrane finnes tre naturtypelokaliteter (edellauvskog, gammel boreal lauvskog) fra 2002 med betydelige naturverdier, som bør ses i sammenheng med undersøkelsesområdet. Området mellom Rise og undersøkelsesområdet på sørsida av Risevatnet har trolig også regnskogskvaliteter. Ved Rise finnes en lokalitet med fossegrimemose, og terrenget tilsier at den kan finnes flere steder. Andre inngrep I nedre deler mot innløpsosen er det mindre områder som kan ha vært hogd. Det er en anleggsvei på nordsida av Risevatnet, men mest trolig har tømmer vært fraktet ut på isen i tidligere tider. Vassdraget er regulert ved at bekken som renner inn i Risevatnet har unormalt liten vannføring. Av fremmede arter finnes det et plantefelt med norsk gran ved innløpsosen. Vurdering og verdisetting Sørvassbotn representerer et større, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med sparsomt innslag av fremmede treslag og ingen hogstflater. Området har samtidig en del variasjon i treslag og skogtyper, med fattig furuskog, boreal lauvskog, litt oseanisk hei og fattige til svakt kalkrike berg i øvre del. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Det er påvist tre rødlistearter i området, praktdraugmose, vasshalemose og hasselrurlav. Forekomsten av purpurmose er geografisk nordgrense, og den har store bestander. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljø, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. I tillegg bør området ses i sammenheng med områder utenfor. I øst ved Øyrane finnes tre naturtypelokaliteter (edellauvskog, gammel boreal lauv-

5 skog) fra 2002 med betydelige naturverdier, som bør ses i sammenheng med undersøkelsesområdet. Ved Rise finnes en lokalitet med fossegrimemose. Området mellom Rise og undersøkelsesområdet på sørsida av Risevatnet har trolig også regnskogskvaliteter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sørvassbotnen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Handkleåsen ** ** * ** ** 0 * ** ** ** ** - ** Samlet verdi 2 Sørvassbotnen 3 Sørvassbotnen vest Samlet vurdering ** ** * ** ** * ** *** ** ** ** - *** ** ** ** ** ** * *** ** * ** - ** *** ** ** ** ** * ** ** ** ** ** ** *** 4 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Jørgensen, E Norges levermoser. Bergens museums skrifter nr. 16: kartblad.

6 Sørvassbotnen (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 1.262daa, poeng 4 Storeneset 52 Øyrane 1 Novatjønn 3 2 Sørvassbotnen mN Egga Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Tverrfjellet Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Stavevatnet mE mE ± Kartgrunnlag N50 Produsert Handkledalen

7 Bilder fra området Sørvassbotnen Avstandsbilde av lok. 2 Sørvassbotnen Foto: John Bjarne Jordal Furuhøystubbe Sørvassbotnen vest. Foto: John Bjarne Jordal Furulåg i Sørvassbotnen. Foto: John Bjarne Jordal Purpurmose i Sørvassbotnen vest, dette er norsk nordgrense av denne arten - og store bestander. Foto: John Bjarne Jordal