Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Svartehornet 2 Referanse: Jordal J. B Naturverdier for lokalitet Svartehornet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Selje Inventør: JBJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 60% mellomboreal 40% Areal: 445 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1019 II Dato feltreg.: Sammendrag Området ligger på nordsida av fjellet Svartehornet som ligger på sørsida av Dalsbøvatnet på Stadlandet i Selje kommune i Sogn og Fjordane fylke. Undersøkelsesområdet er 442 daa. Klimaet er fuktig og vintermildt. Høydeintervallet er ca m.o.h. Hellingen i østre del er mot nord, mens vestre del har terreng som heller mer mot øst og nordøst. Oppover i terrenget mot sør blir lia brattere og har en del bergvegger. Det er flere små flombekker i lisidene, men disse tørker ofte ut. Området ligger hovedsakelig i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). Øvre del er eksponert, mens nedre del er ganske beskyttet. Området er dominert av fattig bjørkeskog i nedre (nordre) del og har åpne områder med berg og hei ellers. Dette representerer et middels stort, sammenhengende område med hei, berg og skog, men uten innslag av fremmede treslag, hogstflater eller andre inngrep. Området domineres av oseanisk berg og hei med innslag av fattig boreonemoral regnskog. Arronderingen til området vurderes som god, siden det er en sammenhengende, lite påvirket liside. I alt er det avgrenset ett kjerneområde, av verdi svært viktig. Det er hittil påvist fire rødlistearter i området. For særlig to av disse trådragg og piggtrollskjegg - er forekomstene regionalt viktige. Med grunnlag i mangelanalyser for vern i Norge (Fremstad m.fl 2010) skårer området høyt på dekning av nordvendt kystberg og blokkmark (stort udekket behov fra Vest-Agder til Møre og Romsdal), og i noen grad regnskog. Samlet sett virker det korrekt å gi området 2 poeng som skog (lokalt til regionalt verdifullt), mens det fortjener høyere verdi som oseaniske berg (anslagsvis 4 - regionalt til nasjonalt verdifullt). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal Sammen med tidligere undersøkelser er en god del av området nå gjennomgått med unntak av de sentrale, bratteste partiene med mye berghamrer, som er vanskelig å få tilgang til. Tidspunkt og værets betydning Det var først oppholdsvær, senere tåke og regn, men rolige vindforhold den Feltarbeidet hadde særlig fokus på moser og lav, så tidspunktet var velegnet. Arbeidet ble litt hindret av tåke over toppen og våte, sleipe storfrytlematter, men er i grove trekk gjennomført som planlagt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 442 daa. Det grenser i vest, sør og sørøst til heier og myrer som enten er flatere eller har annen eksposisjon, og i nordøst til mer østvendt bjørkeskog. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det tidligere er gjort funn av flere krevende og dels svært sjeldne rødlistede arter tilknyttet fuktig miljø. Tidligere undersøkelser Området tidligere blitt undersøkt av Havås (1935) og Fjeldstad & Gaarder (2002), idet Geir Gaarder oppsøkte området Det er én Naturbaselokalitet som berøres av undersøkelsesområdet, BN Svartehornet, nordvendte kystberg og blokkmark, verdi A, som her får ny beskrivelse og avgrensing. Beliggenhet Lokaliteten ligger på nordsida av fjellet Svartehornet på sørsida av Dalsbøvatnet ute på Stadlandet i Selje kommune, Sogn og Fjordane. Området er dominert av fattig bjørkeskog i nedre (nordre) del og åpne områder med berg og hei ellers. Skogen har mest blåbær-, + litt storbregne- og høystaudevegetasjon, men det er også nakent berg og bergvegger (fattige til intermediære). Storfrytle er dominerende mange steder.

2 Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordvendte lier uten flat mark eller sørvendt eksposisjon. Området strekker seg fra myr og bjørkeskog på flatene i nord opp nesten til toppen av fjellet. Den grenser til hei og myr på alle kanter, og til annen bjørkeskog i nordøst. Hellingen i østre del er mot nord, mens vestre del har terreng som heller mer mot øst og nordøst. Oppover i terrenget mot sør blir lia brattere og har en del vanskelig tilgjengelige bergvegger. Høydeintervallet er ca m.o.h. Av vassdrag er det bare små flombekker som ofte er uttørket. Geologi Berggrunnen består av granittisk gneis, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon, men også for svakt kalkkrevende vegetasjon enkelte steder. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% mellomboreal 40%. Området ligger hovedsakelig i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). Klima Klimaet er fuktig og vintermildt, med mye nedbør og vind. Store deler av området er eksponert for vind og vær, mens det er mer beskyttet for vind i de lavereliggende hamrene og bjørkeskogen. Artsmangfoldet indikerer humide forhold i hele lokaliteten. Økologisk variasjon Området er overveiende vendt mot nord og øst. Det er både lave og høye bergvegger, og det finnes mindre kløfter. Det er blanding av bjørkeskog (ca. 30%), bergvegger og rasmark (ca. 40%) og hei (ca. 30%). Luftfuktigheten antas å være nokså stabil og høy i det meste av området, men med gradvis mer tørkeutsatthet opp mot toppen. Variasjonen i fuktighet vurderes likevel å være nokså begrenset pga. de store og jevne mengdene med nedbør. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Den skogen som finnes, er dominert av bjørk. Bjørk forekommer over store deler av fjellsida, og danner skog i nedre og østre del av lokaliteten. Ellers finnes rogn, einer og såvidt osp. Feltskiktet er både i og utenfor skog er dominert av blåbærvegetasjon med stort innslag av storfrytle og smørtelg. Høgstaudeskog forekommer sjeldent, dessuten litt storbregneskog. Heipartiene i hele lia er storfrytledominert. Ellers er det meste av bergvegger kalkfattige, og av noe varierende helningsgrad, men de fleste er bratte med lav og moser. Skogstruktur og påvirkning Det som finnes av skog er bjørkeskog, som ofte er enskiktet og kanskje ikke særlig gammel (kan ha vært lynghei). Det finnes død ved, men ikke særlig grov. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i 2015, men det kan ha vært litt streifbeite av sau. Tidligere var området ganske sikkert mer beitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svartehornet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartehornet Naturtype: Nordvendte kystberg og blokkmark - Sørlig, oseanisk utforming BMVERDI: A Areal: 257daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på Havaas (1935), Fjeldstad & Gaarder (2002, feltarbeid ), Artskart og eget feltarbeid Naturbaselokaliteten BN Svartehornet videreføres med litt endret avgrensing og beskrivelse. Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Svarthornet ligger på nordsida av fjellet Svartehornet som ligger på sørsida av Dalsbøvatnet ute på Stadlandet, og er en ganske markert fjelltopp som på nordsiden har en del bratte bergvegger og hei, men nederst også noe glissen bjørkeskog. Den grenser til hei og myr på alle kanter, og til annen bjørkeskog i nordøst. Berggrunnen består av granittisk gneis, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på DN-håndbok 13 er dette i hovedsak naturtype oseanisk berg og hei av delnaturtype borealt oseanisk berg og hei. Oppover fjellsida er det mye berghamrer som i stor grad er vanskelig tilgjengelige, og ellers noe åpen fukthei. Bjørk forekommer over store deler av fjellsida, og danner skog i nedre og østre del av lokaliteten. Ellers finnes rogn, einer og såvidt osp. Feltskiktet er både i og utenfor skog dominert av blåbærvegetasjon med stort og varierende innslag av storfrytle og smørtelg. Artsmangfold: Det er funnet mange oseaniske og fuktkrevende arter tilknyttet berg og mark. Havås (1935) omtaler funn av trådragg (VU), som sammen med et par andre funn på Stadlandet av Havås, her har sitt eineste kjente funnsted på Nordvestlandet; og dessuten piggtrollskjegg (VU). Både Havaas og Gaarder fant kort trollskjegg (NT) og langt trollskjegg (VU). Andre lav er skrukkelav og kystgrønnever. Kjennetegnende arter for regnskog er bl.a. hinnebregne (ganske vanlig, over20 steder) og prakttvebladmose (ett sted). Av andre

3 oseaniske moser kan nevnes dronningmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kystskjeggmose, kysttvebladmose, pelssåtemose, ryemose, rødmuslingmose og vingemose. Av karplanter kan nevnes bekkestjerneblom, dunhavre (ett sted), enghumleblom, fjellsmelle, fjelltistel, heisiv, heistarr, jordnøtt, kattefot, kranskonvall, kusymre, kystmaigull (oseanisk, fem steder), loppestarr, rabbesiv, raggtelg, rosenrot, skjørbuksurt (på grus ved bekk), skogfiol, skogkarse, skogstjerneblom, småtveblad, sumphaukeskjegg, svarttopp, trollurt og turt. Noen av disse er svakt kalkkrevende. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske glissen, med lite dødt trevirke og få gamle trær. Området har trolig vært mer beitet tidligere, nå er det få spor etter beiting. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Stadlandet og Selje kommune er et viktig område for oseaniske berg i Norge, og denne lokaliteten er en del av dette. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, høy vekt på artsmangfold, og høy vekt på påvirkning/bruk. Den får derfor verdi A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep i lokaliteten. Artsmangfold Det er funnet oseaniske og fuktkrevende arter tilknyttet berg og mark. Havås (1935) omtaler funn av trådragg (VU), som sammen med et par andre funn på Stadlandet av Havås, her har sitt eneste kjente funnsted på Nordvestlandet; og dessuten piggtrollskjegg (VU). Både Havaas og Gaarder fant kort trollskjegg (NT) og langt trollskjegg (VU). Andre lav er skrukkelav og kystgrønnever. Kjennetegnende arter for regnskog er bl.a. hinnebregne (ganske vanlig, over20 steder) og prakttvebladmose (ett sted). Av andre oseaniske moser kan nevnes dronningmose, grannkrekmose, gullhårmose, heimose, kysttvebladmose, pelssåtemose, ryemose, rødmuslingmose og vingemose. Av karplanter kan nevnes bekkestjerneblom, dunhavre (ett sted), enghumleblom, fjellsmelle, fjelltistel, heisiv, heistarr, jordnøtt, kattefot, kranskonvall, kusymre, kystmaigull (oseanisk, fem steder), loppestarr, rabbesiv, raggtelg, rosenrot, skjørbuksurt (på grus ved bekk), skogfiol, skogkarse, skogstjerneblom, småtveblad, sumphaukeskjegg, svarttopp, trollurt og turt. Noen av disse er svakt kalkkrevende. Fugl har ikke blitt spesielt kartlagt. Det bør være mulig å gjenfinne de to artene med gamle funn, selv om det ikke lyktes i 2000 eller Det er antakelig også mulig å finne flere kravfulle og evt. rødlistede arter. Tabell: Artsfunn i Svartehornet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 Dryopteris affinis raggtelg 1 Silene acaulis fjellsmelle 1 Chrysosplenium oppositifolium kystmaigull 1 Saussurea alpina fjelltistel 1 Primula vulgaris kusymre 1 Carex binervis heistarr 1 Avenula pubescens dunhavre 1 Lav Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 1 Bryoria smithii piggtrollskjegg VU 1 Bryoria tenuis langt trollskjegg VU 1 Platismatia norvegica skrukkelav 1 Ramalina thrausta trådragg VU 1 Moser Antitrichia curtipendula ryemose 1 Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 Hookeria lucens dronningmose 1 Anastrepta orcadensis heimose 1 Douinia ovata vingemose 1 Lepidozia pearsonii grannkrekmose 1 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 Scapania gracilis kysttvebladmose 1 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 1

4 Avgrensing og arrondering Forvaltningsområdet er foreslått identisk med undersøkelsesområdet, og dette igjen er relativt sammenfallende med kjerneområdet. Ellers er det forholdsvis små arealer mot fjellet i sør som muligens kunne tas bort. Hinnebregne ble funnet opp til 390 m og kan godt finnes opp mot toppen. Hele området ligger innenfor samme nedbørsfelt i en sammenhengende li. Samlet sett er derfor arronderingen god. Andre inngrep Ingen ting tyder på hogst i nyere tid. Ingen andre inngrep er observert. Ingen fremmede arter ble sett. Vurdering og verdisetting Nordsida av Svartehornet er et større sammenhengende område med oseaniske berg og hei, og skog med naturlig treslagssammensetning, og uten fremmede treslag eller inngrep. Området har dermed en del variasjon i naturtyper. Skogen er trolig relativt ung, men det kan også ha vært bjørkeskog her i perioder med mer intensiv lyngheidrift. Området har samlet sett ganske betydelige areal med fattig boreonemoral regnskog i nedre deler av lisidene. Arronderingen til området vurderes som god, siden det er en sammenhengende, lite påvirket liside. Det er avgrenset ett kjerneområde, av verdi svært viktig. Det er hittil påvist fire rødlistearter i området. For særlig to av disse trådragg og piggtrollskjegg - er forekomstene regionalt viktige. Med grunnlag i mangelanalyser for vern i Norge (Fremstad m.fl 2010) skårer området høyt på dekning av nordvendt kystberg og blokkmark (stort udekket behov fra Vest-Agder til Møre og Romsdal), og i noen grad regns kog.samlet sett virker det korrekt å gi området 2 poeng som skog (lokalt til regionalt verdifullt), mens det fortjener høyere verdi som oseaniske berg (anslagsvis 4 - regionalt til nasjonalt verdifullt). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svartehornet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Svartehornet - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering ** * * 0 * 0 * ** ** * ** ** *** 2 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Fjeldstad, H. & Gaarder, G Biologisk mangfold i Selje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport Havås J.J Om lichenvegetasjonen på Stadlandet. Bergens mus. årb. Naturvitensk. rekke nr. 2.

5 bøvatnet Svartehornet (Selje, Sogn og Fjordane). Areal 445daa, poeng Kupeelva Svartehornet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog mE Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte Eidslidvatnet Kartgrunnlag N50 Produsert mE mN

6 Bilder fra området Svartehornet Interiørbilde i nedre del med glissen bjørkeskog, med blåbær, storfrytle og einstape. Foto: John Bjarne Jordal Svartehornet er ofte omgitt av tåke, noe som inntraff også denne dagen, på vei ned fra toppen, hinnebregne ble funnet på nesten 400 moh. Storfrytlemattene er veldig sleipe. Foto: John Bjarne Jordal Mye av lokaliteten er svært bratt og vanskelig tilgjengelig, men bergene har et fuktig lokalklima. Foto: John Bjarne Jordal Sentrale nedre deler med ei markert kløft med liten flombekk og svakt utviklet fosseberg. Foto: John Bjarne Jordal