Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Fessene 4 Referanse: Jordal J. B Naturverdier for lokalitet Fessene, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Bremanger Inventør: JBJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 2509 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1218IV Dato feltreg.: Sammendrag Området ligger i dalføret som går vestover fra Førde ved Ålfoten i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Samlet dekker området 2496 daa. Det ligger mellom ca. 260 og 500 m.o.h. og strekker seg fra Førdssætra i øst til Fessene i vest. Hellingen på sørsida av dalen er for det meste mot nord, mens partier i dalbunnen er ganske flate, og på nordsida av dalen sørvendt. Oppover i terrenget mot sør blir lia bratt og har en del bergvegger, samt mye nakent svaberg og grov blokkmark. Klimaet rundt Ålfotbreen er ekstremt nedbørrikt med årsnedbør over 4000 mm i sentrale deler, i undersøkelsesområdet antakelig mellom 3000 og 4000 mm, og over 240 dager med nedbør over0,1mm. Det renner flere bekker og elver nedover lisidene, og småfosser med spraypåvirkning er ikke uvanlig i dalsidene. Det er ei elv i dalbunnen. Området ligger mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). For det meste ligger området ganske beskyttet. Området har innslag av fattig og til dels gammel furuskog i vest (Fessene) og øst (Osvatnet sør), mens skogen ellers er dominert av bjørk. Furuskogen er glissen med blåbærskog og bærlyngskog. Bjørkeskogen har for det meste blåbærvegetasjon, men det finnes også storbregne- og høystaudeskog. Ellers er det mye grov blokkmark og nakent berg. I dalbunnen finnes myrer og mindre innsjøer. Det er også innslag av rødlistet naturtype fosseberg og fosseeng. Dette representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og uten observerte innslag av fremmede treslag eller hogstflater. Området har noe variasjon, selv om det er fattig furuskog og bjørkeskog som dominerer. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Arronderingen til området vurderes som god. I alt er det avgrenset tre kjerneområder, hvorav ett av verdi svært viktig. Det er hittil påvist én rødlisteart i området. Fossegrimemose (VU) har her en av sine viktigste forekomster i nasjonal sammenheng. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, eldre kystbjørkeskog, oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal 16. og De mest aktuelle delene av området er gjennomgått. Unntaket er de midtre delene mellom Uravatnet og Fessene, samt de høyestliggende partier på sørsida, som med grunnlag i avstandsbetraktninger fra veien ble ansett for å ha mindre potensial for regnskogselementer. Dette er mye nakent svaberg og småvokst, raspåvirket bjørkeskog, der potensialet for oseaniske arter antas å begrense seg til noen få arter i blokkmark og inntil småfosser, men der tilkomsten også er krevende. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og rolige vindforhold begge dagene, med andre ord godt egnet vær for feltarbeidet, der det var særlig fokus på moser og lav. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 2496 daa. Det strekker seg fra Førdssetra i øst til Fessene i vest, og omfatter sørsida av dalen samt også litt sørvendt dalside særlig ved Fessene i vest. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det er snakk om et stor, sammenhengende og nokså intakt skogområde, der det tidligere er gjort funn av en rødlistet regnskogsarter, men mistanke om potensiale for flere. Tidligere undersøkelser Området er tidligere blitt undersøkt av bl.a. Gaarder (2004). I tillegg ligger det inne noen artsobservasjoner på Artskart (2016), av Finn Wischmann i 1954 og Mange av disse er mangelfullt stedfestet. Det er én Naturbaselokalitet med naturtyper BN Vasslidvatnet, andre viktige forekomster, verdi B, registrert av

2 G. Gaarder , som med dette får endret avgrensing, beskrivelse og verdi. Beliggenhet Området ligger i Førdsdalen ved Ålfoten øst i Bremanger i Sogn og Fjordane. Det er et stort område (2496 daa) som strekker seg fra Førdssætra i øst til Fessene i vest. I sør grenser området til blankskurte berg skapt av store nedbørmengder og ras. I nord grenser området til steinurer og sørvendt bjørkeskog. I øst har undersøkelsesområdet grense mot yngre skog og myrer, og i vest til bjørkeskog ved Fessene. Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordvendte lier, men også flat mark og litt sørvendt skog. Hellingen på sørsida av dalen er for det meste mot nord, nordøst og nordvest, mens partier i dalbunnen er ganske flate, og på nordsida av dalen et mindre sørvendt parti ved Fessene. Oppover i terrenget mot sør blir lia bratt og har en del bergvegger, samt mye nakent svaberg og grov blokkmark skapt av ras og ekstrem nedbør. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 260 og 500 m.o.h. og inkluderer flere bekker i dalsidene og ei mindre elv i dalbunnen med flere små innsjøer. Geologi Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon, men enkelte steder i bergerota finnes svakt kalkrikt sigevann. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Området ligger mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). Klima Klimaet rundt Ålfotbreen er ekstremt nedbørrikt med årsnedbør over 4000 mm i sentrale deler, i undersøkelsesområdet antakelig mellom 3000 og 4000 mm, og over 240 dager med nedbør over0,1mm. Ellers er det antakelig vintre med stor variasjon i snødekkevarighet, og kjølige somre. Artsmangfoldet indikerer mest humide forhold i den nordvendte dalsida ved Vasslidvatnet. Økologisk variasjon Området er overveiende vendt mot nord, men terrenget har flere eksposisjoner, også flatt med småkoller, og noe sørvendt li inkluderes også. Området er karakterisert av furu- og bjørkeskog, myrer, små innsjøer, alt dette omgitt av fjell med mye blankskurte berg og store steinurer med grov blokkmark. Luftfuktigheten antas å være nokså stabil og høy i de tettere skogsmiljøene. Selv om den varierer en del på de nakne bergknausene og områdene med grunnlendt mark, vurderes variasjonen å være nokså begrenset pga. de store og jevne mengdene med nedbør. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Området har innslag av fattig og til dels gammel furuskog i vest (Fessene) og øst (Osvatnet sør), mens skogen ellers er dominert av bjørk. Det er litt innslag av rogn og osp. Furuskogen er glissen med blåbærskog og bærlyngskog. Bjørkeskogen er også for det meste blåbærskog, men det finnes også storbregne- og høystaudeskog. Ellers er det mye grov blokkmark og nakent berg. Fjellsidene har påfallende mye nakne svaberg som følge av ekstrem nedbør og ras. Det er også innslag av rødlistet naturtype fosseberg og fosseeng. Lyngskog og blåbærskog utgjør de viktigste typene etter NiN-systemet, blåbærskog er vanligst. Storbregnedominans finnes mange steder i friske partier i bjørkeskogen. Høgstaudeskog forekommer sjeldent, men opptrer lokalt i den nordvendte bjørkeskogen. Det meste av bergvegger bergknauser og svaberg virker kalkfattige, men en del svakt kalkkrevende arter forekommer. Fattige myrer finnes hist og her i dalbunnen, både myrkantmark og myrflate. Skogstruktur og påvirkning Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, og furu er målt til 110 cm stammediameter i Fessene. Her er det jevnt med furukjemper, høystubber, gadd, og læger, samt innhul levende furu med vedmold. Osp er opptil 30 cm diameter, og bjørk opptil 40 cm. Det ble ikke observert nyere hogstspor. Området domineres av fattig boreonemoral regnskog, oseaniske berg og gammel furublandskog. Fessene nord for elva og området sør for Osvatnet er preget av glissen, gammel og eldre furuskog som fremstår nokså ensjiktet med noen lavvokste einerbusker i busksjiktet og sparsomt innslag av unge furutrær og bjørk. Bjørkeskogen er for det meste litt tettere. Mange furutrær er preget av sen vekst, og er derfor ikke særlig grove i forhold til alderen. I områder med løvtrær finnes det noe død ved, men disse er ikke særlig grove. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i nyere tid, men det kan muligens ha vært litt streifbeite av sau. Tidligere var det høyst sannsynlig høyere beitetrykk.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fessene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fessene Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: B Areal: 125daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere kystfuruskog i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innerst i Førdsdalen ved Ålfoten øst i Bremanger i Sogn og Fjordane, og er for det meste sørvendt skog med innslag av blokkmark og steinur. Den strekker seg opp til ca. 450 moh og ligger i mellomboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot urer og annen skog (bjørkedominert) i nord, øst, og vest og mot elva i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bjørk var vanligste treslag (ca %), mens gamle, grove furutrær, gadd og høystubber sto spredt i bjørkeskogen (ca % furu). Ellers fantes litt einer, rogn og osp. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbær, storfrytle, bjørnekam, fugletelg og sauetelg. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark dominert av blåbærskog. Artsmangfold: Av planter kan nevnes smørtelg og småtveblad. Av moser kan nevnes heimose og rødmuslingmose på marka/stein/småberg. På furulæger ble det funnet larvemose. Det antas å være betydelig potensiale for lav og sopp knyttet til gamle trær/død ved av furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase til naturskogsfase og er middels glissen, med en god del dødt trevirke og gamle furutrær. Det ble funnet furu opptil 110 cm stammediameter, og det er jevnt med furukjemper, høystubber, gadd, og læger. Det ble også funnet innhul levende furu med vedmold. Osp var opptil 30 cm diameter, bjørk opptil 40 cm. Det ble ikke observert nyere hogstspor. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Bremanger har fortsatt en del gammel furuskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold, og middels vekt på skogtilstand. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå inngrep og hogst (særlig av gammel furu) i lokaliteten. 2 Vasslidvatnet sør Naturtype: Nordvendte kystberg og blokkmark - Sørlig, oseanisk utforming BMVERDI: A Areal: 97daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på Gaarder (2004) og eget feltarbeid og opplysninger i Artskart (hovedsakelig av F. Wischmann 1954 og 1979). Undersøkelsene i 2015 ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den tidligere lokaliteten BN har fått ny avgrensing og beskrivelse. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av Vasslidvatnet i Førdsdalen ved Ålfoten øst i Bremanger, og er for det meste nordvendt berg, rasmark og litt bjørkeskog. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon, men likevel finnes svakt kalkrikt sigevann enkelte steder. Lokaliteten grenser mot Vasslidvatnet i nord, mot steinur og svaberg i øst, vest og sør. Fjellet ovenfor er blankskurt og vegetasjonsfattig av ras og store nedbørsmengder, og ikke inkludert i avgrensinga. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er i hovedsak oseanisk berg av delnaturtype borealt oseanisk berg og hei. Bjørk forekommer ganske spredt, og danner skog på de flateste partiene i midtre og østre del av lokaliteten, med innslag av rogn. Dette regnes som regnskog av delnaturtype boreal lauvskog med lauvtrær, ellers finnes litt myr ved vatnet i øst, for det meste fattig til ombrotrof, men med intermediære partier. I vest er en stor steinur med grove steinblokker. Ellers finnes en del nordvendte bergvegger, særlig opp mot fjellet i sør, dels med høystauder. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbær, krekling, skrubbær, stedvis hengeving og skogburkne/ fjellburkne (ikke artsbestemt) og dels mye moser på steinblokker der disse er beskyttet mot ras. Artsmangfold: Det ble funnet flere regnskogstilknyttede/oseaniske lav og moser på stein og berg. Viktigst var en god bestand av fossegrimemose (VU). Denne hadde to hovedområder med totalt 11 delforekomster (ca. 40 flekker registrert og taksert til 1,4 m2 totalt): det ene på stein i stranda av Vasslidvatnet, 0,2-0,8 m over vassflata (vannstanden er antakelig stabil fordi utløpsosen er brei), den andre (og minste) forekomsten i nærheten av småfosser oppe i berget i øst. Ellers ble praktdraugmose (NT) funnet ett sted (også tidligere funnet av G. Gaarder 2003), og prakttvebladmose ble funnet åtte steder. Andre moser var grannkrekmose, heimose, kysttvebladmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte, blodnøkkemose og kammose. Av planter kan nevnes enghumleblom, fjellsmelle, fjellsyre, fjelltistel, harerug, hvitsoleie, hvitveis, kildemjølke, klokkevintergrønn, kvann, raggtelg, rosenrot, skogkarse, skogstjerneblom, skogvikke, småtveblad, stjernesildre, sumphaukeskjegg, teiebær og turt. Noen av artene indikerer svakt kalkrike forhold. Eldre funn av F. Wischmann (1954, 1979, Artskart) omfatter hinnebregne, bekkeblom, bekkestjerneblom, bergfrue, bjørnebrodd, blårapp, dikesoldogg, fjellbunke, gulstarr, hengeaks, kystmaure, loppestarr, myskegras, skogmarihånd, svartburkne, svartstarr og svarttopp. Stedfestinga er mangelfull, men stedsnavn («S-siden av Vasslivatn») tyder på at funnene er gjort i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med lite dødt trevirke og få gamle trær. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for oseaniske berg i Norge, og denne lokaliteten er en del av dette. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, høy vekt på påvirkning/bruk. Den får derfor verdi A (svært viktig). Verdien forsterkes av en stor og nasjonalt viktig populasjon av fossegrimemose. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep i lokaliteten, noe som heller ikke virker særlig aktuelt.

4 3 Osvatnet sør Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: Areal: 235daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av Osvatnet i Førdsdalen ved Ålfoten øst i Bremanger, i et terreng som for det meste er ganske flatt, med små koller, myrer og vatn. Berggrunnen består av devonsk sandstein, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser i nord mot Osvatnet, elva derfra og mot myrer, i øst, vest og sør mot myrer og annen skog (yngre skog eller bjørkeskog). Ortofoto var delvis ubrukelig pga. fjellskygge. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av skog, men med en mosaikk av fattige myrer og myrlendt skog. Furu (over80%) og bjørk (10-15%) var vanligste treslag. Ellers fantes litt einer og rogn. Feltskiktet var overveiende fattig med blåbær, smyle, bjørnekam, røsslyng og blokkebær. Etter NiN er dette for det meste fastmarksskogsmark med blåbærskog og bærlyngskog, med innslag av myrskogsmark. Artsmangfold: Av planter kan nevnes heisiv og loppestarr. Av moser kan nevnes rødmuslingmose og storstylte. Det antas å være potensiale for lav- og sopparter knyttet til gammel furu/død furuved. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med noe dødt trevirke og gamle trær, med litt læger, gadd øg høystubber. Furu opptil cm stammediameter. Det går en traktorvei i nærheten av lokaliteten i øst. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Bremanger har fortsatt en del gammel furuskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, ingen vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand. Den får derfor verdi C (lokalt viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Artsmangfold Feltsjiktet er for det meste preget av nøysomme arter og er nokså artsfattig med blåbær som dominerende, samt storfrytle, bjørnekam, fugletelg og sauetelg. Det ble funnet flere regnskogstilknyttede/oseaniske moser på stein, berg og på marka. Viktigst var en god bestand av fossegrimemose (VU) sør for Vasslidvatnet. Denne hadde to hovedområder med totalt 11 delforekomster (ca. 40 flekker registrert og taksert til 1,4 m2 totalt): det ene på stein i stranda av Vasslidvatnet, 0,2-0,8 m over vassflata (vannstanden er antakelig stabil fordi utløpsosen er brei), den andre (og minste) forekomsten i nærheten av småfosser oppe i berget i øst. Ellers ble praktdraugmose (NT) funnet ett sted ved Vasslidvatnet (også tidligere funnet av G. Gaarder 2003), og prakttvebladmose ble funnet åtte steder. Andre oseaniske moser var grannkrekmose, heimose, kysttvebladmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte og storstylte. Av planter kan nevnes enghumleblom, fjellsmelle, fjellsyre, fjelltistel, harerug, hvitsoleie, hvitveis, kildemjølke, klokkevintergrønn, kvann, raggtelg, rosenrot, skogkarse, skogstjerneblom, skogvikke, småtveblad, stjernesildre, sumphaukeskjegg, teiebær og turt. Noen av artene indikerer svakt kalkrike forhold. Eldre funn av F. Wischmann (1954, 1979, Artskart) på sørsida av Vasslidvatnet omfatter hinnebregne, bekkeblom, bekkestjerneblom, bergfrue, bjørnebrodd, blårapp, dikesoldogg, fjellbunke, gulstarr, hengeaks, loppestarr, myskegras, skogmarihånd og svarttopp. Andre plantefunn av samme person som kan nevnes: stivt og mykt brasmegras, flotgras, klovasshår (alle Vasslivatnet), (mer usikker stedfesting:) fagerperikum, heifrytle, heisiv, heistarr, hårstarr, jordnøtt, knerot, myrsauløk, olavsstake, snøsildre, taggbregne, tuesildre. Det er ikke gjort spesielle lav- eller soppfunn. Fugl har ikke blitt spesielt kartlagt. Generelt burde det være mulig å finne flere krevende og rødlistede arter, eller flere funn av fossegrimemose. Tabell: Artsfunn i Fessene. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 2 Dryopteris affinis raggtelg 2 Silene acaulis fjellsmelle 2 Bartsia alpina svarttopp 2 Saussurea alpina fjelltistel 2 Carex flava gulstarr 2 Moser Anastrepta orcadensis heimose 1 2 Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 2 Bazzania trilobata storstylte 2 3 Herbertus stramineus fossegrimemose VU 2 Lepidozia pearsonii grannkrekmose 2

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Mylia taylorii rødmuslingmose Scapania gracilis kysttvebladmose 2 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 2 Avgrensing og arrondering Forvaltningsområdet foreslås identisk med opprinnelig undersøkelsesområde. Ellers er det mindre arealer mot fjellet i sør som muligens kunne vært tatt bort. Her skal det nevnes at ikke hele den nordvendte lia ble undersøkt og at det her ikke kan utelukkes forekomster av viktige arter bl.a. i de midtre delene mellom Uravatnet og Fessene, inkludert de høyereliggende partiene på sørsida. Kjerneområdet Osvatnet sør strekker seg litt utenfor området i øst. Hele området ligger innenfor samme nedbørsfelt. Samlet sett er derfor arronderingen god. Andre inngrep Det går vei innigjennom som slutter ved Fessene, men innerste del vest for Vasslidvatnet er såvidt kjørbar med bil. Fremmede arter er ikke observert. Vurdering og verdisetting Dette representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med ubetydelig innslag av fremmede treslag eller hogstflater. Området har samtidig noe variasjon, selv om det er fattig furuskog og bjørkeskog som dominerer. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst og grov skog, samt områder med noe gadd og læger. Området domineres av fattig boreonemoral regnskog og oseaniske berg. I alt er det avgrenset tre kjerneområder, hvorav ett av verdi svært viktig. Det er hittil påvist to rødlistearter i området. Særlig for fossegrimemose er forekomsten nasjonalt viktig. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre typer kystnære skogsmiljøer (kystfuruskog, eldre kystbjørkeskog, oseaniske berg). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt og svært viktig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fessene. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Fessene - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Vasslidvatnet sør 3 Osvatnet sør Samlet vurdering - - *** ** ** *** ** 0 * ** ** * ** *** *** 4 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Gaarder, G Biologisk mangfald i Bremanger kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2004: 2

6 Bilder fra området Fessene Blandingsskog med gammel furu, Fessene. Foto: John Bjarne Jordal Vasslidvatnet sør, med stor bestand av fossegrimemose lavt over normalvannstand på steinblokker i stranda, foto JBJ. Foto: John Bjarne Jordal Vasslidvatnet sør, oversikt fra nordsida av vatnet, midtre del. Foto: John Bjarne Jordal Osvatnet sør, med gammel furuskog. Foto: John Bjarne Jordal

7 Fessene (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 2.509daa, poeng 4 Huarvatnet Pottane Vikaheida Krokvatnet Mosevatnet Høgehammaren Førdssætra Store akkane Grunneløken Uravatnet Vasslidvatnet Osvatnet Vaulen 3 ssevatnet Fessene atnet Åttevatnet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Verneområder WGS84, sonebelte Lange Kartgrunnlag N50 Produsert Snønyken mN Nivatnet vatnet mE mE