Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Strøno sør/ervikane 1 Referanse: Steinsvåg K. M Naturverdier for lokalitet Strøno sør/ervikane, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Os (Hordaland) Inventør: KMF H.o.h.: 0-55moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 38 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger sørvest på Strøno, sør i Os kommune i Hordaland. Det er et statlig sikret friluftsområde ved Ervikane, like nord for lokalitetene. Området kan beskrives som småkupert med fattig berggrunn. Området er dominert av fattige furuskoger med innslag av fuktige regnskogsmiljøer som hører under typen Temperert kystfuruskog (EN) som er oppført på rødlista for naturtyper (2011). Området er dekt av furuskog med noen mindre plantefelt med gran både i og inntil forvaltingsområdet. I nordvendte og skyggefulle skråninger finner en her fattige boreonemorale regnskoger med innslag av boreale lauvtrær og litt hassel. De mest interessante artsforekomstene er funnene av Arthonia ilicina (VU), kystskriftlav (VU), gul pærelav (NT), og arter i kyststry-gruppa (NT/VU). I tillegg er moser som dvergperlemose og storstylte også registrert. Verdiene er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, den fattige utformingen med boreale lauvtrær. Det er enkelte rødlistede og kravfulle signalarter i området, men ingen som trekker verdien spesielt opp. Området er lite og har en forholdsvis dårlig arrondering da det er langt og smalt og er delt i to av et granplantefelt. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for). Det er gitt ett poeng på grunnlag av forekomstene av regnskogsmiljøer og svært fuktighetskrevende arter. Feltarbeid Området ble undersøkt av Kirstin M. Flynn Steinsvåg den 12. mai Hele området ble undersøkt på den dagen med en turrute som gikk østover fra Langetangen langs nordsiden av Ørnaberget og så tilbake til Langetangen og nordover langs nordvestsiden av Ravnaberget. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode med sol eller lettere overskya værtyper. Tidspunktet var godt egent for å fange opp karplanter, lav og moser som var de artsgruppene feltarbeidet var spesielt rettet mot. Det var dårligere egnet for å fange opp sopp, men denne artsgruppen vurderes ikke som spesielt viktig for verdsetting av kystfuruskogstyper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Undersøkelsesområdet er ikke kartlagt for naturtyper tidligere. Det er gjort undersøkelser i nærområdet med kartlegging av kystfuruskog ved Husfjellet, litt øst for området, og marine naturtyper i Ervikane i vest. I Artskart ligger det to soppfunn langs stien fra Ervikane og langs nordsiden av Ørnaberget, men det er snakk om to vanlige arter, seig kusopp og bleik piggsopp. I tillegg er det registrert et mosefunn litt nordøst for Ravnaberget fra 1983 (H. H. Blom). Dette er pungmose som er en forholdsvis vanlig art med en vestlig utbredelse i Norge og som liker seg i fuktige miljø. Stedsangivelsen for funnet viser til Langetangen, som ligger noe lenger sør enn posisjonen på kartet. Beliggenhet Området ligger på sørvest siden av øya Strøno, sørvest i Os kommune i Hordaland. Området ligger delvis innenfor et statlig sikra friluftsområde (Ervikane). Det grenser til skog på alle kanter, og granplantefelt enkelte plasser. Naturgrunnlag Topografi Øya har også en variert topografi med noen høyere åser i midtre og nordlige deler av øya. På den sørlige lene av øya der undersøkelsesområdet liger er det noe lavere åser og mer småkupert.

2 Geologi Berggrunnen i undersøkelsesområdet består i hovedsak av metabasalt med noe putelava og innslag av grønnstein. Det er lite løsmasser her, kun forvitringsmateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Strøno ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3h humid underseksjon). Klima Øya har et vintermildt og fuktig lokalklima. Toppene er nok utsatt for mer vind, mens dalsøkkene nok er mer beskyttede. Økologisk variasjon Området har lite geologisk og topografisk variasjon, noe som fører til en begrenset økologisk variasjon. Det er noe variasjon i fuktighet, fra ganske tørre koller og veldrenerte lier til svært fuktige dal bunn. Kalkrikheten er liten i hele området. Vegetasjon og treslagsfordeling Furuskogen er helt dominant og det er for det meste blåbærskog med noe bærlyngskog, og små områder med myrskogsmark i bunn av lia. Boreale løvtrær som bjørk og rogn, samt noe hassel inngår i skogen i varierende mengder. I mindre områder er det så mye løvtrær at det blir en 50/50 fordeling med furu. Der det er aller fuktigst i bunn av lia kommer det inn en del vierkratt. Det er et plantefelt med gran i midtre deler av området, men dette er et forholdsvis lite felt. Skogstruktur og påvirkning Skogen er for det meste flersjiktet. Den er nok påvirket av hogst, men trolig mest plukkhogst over lengre tid. Flere plantefelt med gran preger også skogen i området, særlig der grana sprer seg ut fra plantefeltene, men i dette området er plantefeltene for det meste små. Det er få gamle furutrær her, men i noen områder er de ganske storvokste. Død ved er det generelt ikke så mye av. Det er mest i de bratte lisidene og der det er litt blokkmark under bergveggene, men det er ikke så god spredning i nedbrytningsklasser og størrelsesvariasjon. Det meste er snakk om vindfelte trær, men det er også enkelte mindre gadd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Strøno sør/ervikane. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langetangen øst Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 4,5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, en øy sørvest i Os kommune. Langetangen øst dekker et furuskogsområde i ei nordvendt li sørvest på Strøno, like sør for Ervikane. Lokaliteten grenser til mer tørkeutsatt skog i sør, på toppen av åskammen, samt i nord, der terrenget flater ut. Det er flere små bergvegger i lokaliteten. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av litt grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og noe bærlyngskog T4-5 oppe i lisiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går en gammel traktorveg gjennom lokaliteten i nord. Det er et granplantefelt i østenden av lokaliteten og her er det noe spredning. Det er en del søppel ved stranda i øst. Artsmangfold: Skogen er dominert av furu, men med et høyt lauvtreinnslag av bjørk og rogn. I busk sjiktet er det en del einer. Feltsjiktet er dominert av blåbær med varierende innslag av røsslyng. Ellers er det en del tyttebær, hvitveis, bjønnkam, storfrytle og torvmoser. Enkelte steder er det mye storstylte og noe rødmuslingmose, og på enkelte furutrær er det mengder med kattefotlav. Kystskriftlav (VU) opptrer hyppig på både bjørk og rogn, mens gul pærelav (NT) bare er funnet et par steder. I tillegg er kyststry-gruppa (NT/VU) observert og det er også funnet noe dvergperlemose et par steder. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en sårbar (VU) art og en nær trua (NT) art, er liten i størrelse (4,5 daa) og har en noe variert topografi med noen små bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Dette betyr at lokaliteten vurderes å være viktig (B) for naturmangfoldet på grunn av litt kravfulle arter. Skjøtsel og hensyn: For å bevare artsmangfoldet i skogen bør ikke skogen utsettes for tekniske inngrep eller hogst.

3 2 Ørnaberget Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 7daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog på Vestlandet i 2016 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rødlistestatus baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, en øy sørvest i Os kommune. Ørnaberget dekker et furuskogsområde i den nordvendte lia på nordsiden av Ørnaberget sørvest på Strøno, like sørøst for Ervikane. Lokaliteten grenser til mer tørkeutsatt skog i sør, på toppen av åskammen, samt i nord, der terrenget flater ut. I både øst og vest er det mindre granplantefelt inntil lokaliteten. Det er flere små bergvegger der og berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av litt grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og noe bærlyngskog T4-5 oppe i lisiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går en gammel traktorveg gjennom lokaliteten i nord. Det er granplantefelt i både østenden og vestenden av lokaliteten og det er noe spredning. Skogen virker noe påvirka av hogst, der kanskje løvtrær har fått stå (noe som kan ha bidratt noe til det høye løvtre innslaget). Noen av løvtrærne virker i alle fall noe eldre enn furutrærne. Artsmangfold: Skogen er dominert av furu, men med et høyt lauvtreinnslag av bjørk og rogn. I tillegg er det noe hassel. I busk sjiktet er det en del einer, og enkelte små kristtorn. Feltsjiktet er dominert av blåbær med varierende innslag av røsslyng. Ellers er det en del tyttebær, hvitveis, bjønnkam, storfrytle og torvmoser. Enkelte steder er det mye storstylte og noe rødmuslingmose, putevrimose og svartburkne på steinblokker og bergvegger. I en av bergveggene er det også funnet kystkorallav (NT). På enkelte furuer og bjørker er det mengder med kattefotlav og noe gammelgranlav. Kystskriftlav (VU) opptrer hyppig på både bjørk og rogn, mens gul pærelav (NT) bare er funnet på rogn. Arthonia ilicina (VU) er funnet på hassel sammen med mye vanlig rurlav. I tillegg er kyststry-gruppa (NT/VU) observert, og det er også funnet noe dvergperlemose et par steder. En hoggorm ble observert. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av to sårbare (VU) arter og to nær trua (NT) arter, er liten i størrelse (7 daa) og har en noe variert topografi med noen små bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Dette betyr at lokaliteten vurderes å være viktig (B) for naturmangfoldet på grunn av litt kravfulle arter. Skjøtsel og hensyn: For å bevare artsmangfoldet i skogen bør ikke skogen utsettes for tekniske inngrep eller hogst. Artsmangfold Furu er dominant sammen med noen boreale løvtrær som bjørk og rogn, i tillegg til hassel og vier i noen områder. Kristtorn forekommer, men er sjelden. Feltsjiktet er nærmest helt dominert av blåbær og røsslyng med noe innslag av andre lyngplanter og enkelte lågurtarter som tepperot og gauksyre. Det er lommer med svært fuktig skog hvor regnskogstilknytta glattbarkslav forekommer på rogn, hassel og til dels bjørk. Det var ikke gjort funn av slike arter i dette området fra før, men i 2016 ble 4 rødlistearter funnet i dette området; kyststry-gruppa (NT/VU), gul pærelav (NT), kystskriftlav (VU) og Arthonia ilicina (VU). I tillegg kommer funn av kystkorallav (NT) på berg. I de samme områdene var også store menger kattefotlav, gammelgranlav, vanlig rurlav og vanlig skriftlav funnet. Det mest interessante mosefunnet fra området var dvergperlemose. Denne arten er sikker mer tallrik enn det antall funn her tilsier, da den er svært liten og vanskelig å få øye på. Storstylte og rødmuslingmose ble også funnet i enkelte områder. Tabell: Artsfunn i Strøno sør/ervikane. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Arthonia ilicina VU 2 Bunodophoron melanocarpum kystkorallav NT 2 Graphis elegans kystskriftlav VU 1 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 2 Moser Bazzania trilobata storstylte 1 2 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 1 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 2 Avgrensing og arrondering Det er gjort innskrenkninger av området i forhold til undersøkelsesområdet i den nordlige delen for å ta ut et område uten spesielle verdier, og som samtidig er mer påvirka av tilretteleggingen i friluftsområdet på Ervikane. I øst er også grensa trukket litt mot vest for å unngå litt gran. Det er i tillegg et granplantefelt som kommer litt innafor midtre deler av området, men dette er vanskelig å unngå på grunn av arronderingshensyn. Området er langt og smalt og vil derfor ha utfordringer

4 med kanteffekter. Begge kjerneområdene strekker seg litt utenfor forvaltningsområdet. Det er mulig forvaltningsområdet er definert noe for snevert langs hele nordsiden, og kanskje også i vest. Andre inngrep En sti går innom nordsiden av forvaltningsområdet og i østre del går stien over i en enkel traktorveg. Øst for området er det flere grusveger og traktorveger. Det samme gjelder nordvest for området der vegene er en del av tilretteleggingen i friluftsområdet. Ved Langetangsvågen, vest i forvaltningsområdet, er det noe søppel (blant annet et kjøleskap). Vurdering og verdisetting Verdiene i området er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, den fattige utformingen med boreale lauvtrær. Det er enkelte rødlistede og kravfulle signalarter i området, men ingen som trekker verdien spesielt opp. Området er lite og har en forholdsvis dårlig arrondering da det er langt og smalt og er delt i to av et granplantefelt. Området er gitt ett poeng på grunnlag av forekomstene av regnskogsmiljøer og svært fuktighetskrevende arter. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Strøno sør/ervikane. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Langetangen øst Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * * ** * * ** - ** 2 Ørnaberget ** * * * * * ** * * ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * * * * * * * * * 1 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Strøno sør/ervikane (Os, Hordaland). Areal 35daa, poeng 1 Strøno Ervika Vetle Kolbakknova 74 holmen 2 Store Hus Stora molvika Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE Husfjelltang

6 Bilder fra området Strøno sør - Ervikane Blokkmarka ved Ørnaberget. Foto: Kirstin Maria Flynn Gul pærelav (NT) på rognestamme. Foto: Kirstin Maria Flynn Dvergperlemose på bjørkestamme. Foto: Kirstin Maria Flynn Det er ganske mye løvinnslag i furuskogen. Foto: Kirstin Maria Flynn