Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Haukvatnet sør 3 Referanse: Hanssen U Naturverdier for lokalitet Haukvatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Flora Inventør: UHA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 1436 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området sør for Haukåvatnet har blitt undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i Området ligger i Flora kommune. Feltarbeidet ble foretatt den Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 40 og 275 m.o.h.. Lia er hovedsakelig vendt mot nord, men topografien er ganske variert og preget av et småkupert terreng. Det veksler mellom furuskog, glissent skogkledte bergknauser og nakne bergflåg, og det er spredt med små bergvegger. Det finnes noen få tjern, små bekkeløp og fuktsig spredt i området. Berggrunnen er nokså homogen og består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer. Vegetasjonen er gjennomgående preget av nøysomme arter. Området hører til boreonemoral vegetasjonssone, ligger i sterkt oseanisk seksjon (O3), og ligger temmelig eksponert for vær og vind. Vegetasjonen er lite variert og er preget av fattige vegetasjonstyper, der bærlyngskog dominerer, mens det kun er innslag av blåbærskog. Stedvis forekommer myr og myrskogsmark. Skogen er dominert av furu, men det forekommer også innslag av bjørk og sparsomt med rogn, samt sporadisk med gråor, osp, svartor og hassel. Det ble avgrenset 4 kjerneområder med boreal fururegnskog som dekker ca % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet. Kjerneområdene har en middels verdi (B viktig), og det ble funnet en god del av de oseaniske artene prakttvebladmose, rødmuslingmose og pelssåtemose. Stedvis forekommer praktdraugmose (NT). Området skårer lavt på gamle løvtrær, treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon, rikhet og arter. Den skårer middels på gamle bartrær, død ved kontinuitet og død ved mengde, og høyt på urørthet/ påvirkning, topografisk variasjon, størrelse og arrondering. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til regnskoger og kystfuruskoger. Samtidig er den mindre viktig med hensyn til forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området verdien 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen Kartleggingen ble foretatt med start ved Slottråstjørna, øst for undersøkelsesområdet. Deretter gikk ferden vestover gjennom hele området og fram til Haukå i vest. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær med mye solskinn og rolige vindforhold, med andre ord godt egnet vær for feltarbeidet. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp de fleste relevante organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i 2016 i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca dekar. Området ligger i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, sør for Haukåvatnet, noe øst for Flora. Tidligere undersøkelser I sørøst overlapper naturtypelokalitet BN Vikane, gammel boreal løvskog, verdi B, så vidt med undersøkelsesområdet. Den ble kartlagt i 2007 av Tor Erik Brandrud (Gaarder m.fl. 2009). Ellers fantes her ingen Naturbaselokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. På Artskart fantes det en registrering av prakttvedbladmose av Oddvar Olsen (2014), samt flere mosefunn registrert av John Bjarne Jordal i 2015, herunder fleinljåmose, pelssåtemose, rødmuslingmose, kystfingermose, prakttvebladmose, storstylte, stivtorvmose, sveltskolvmose og trøsåtemose.

2 Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger øst i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke. Det ligger på nordsiden av Norddalsfjorden, sør for FV614 og sør for Haukåvatnet. Naturgrunnlag Topografi Topografien varierer en del og området omfatter flere åser med småkupert terreng innimellom. Det er likevel overveiende snakk om nordvendt terreng. De mest signifikante innskjæringene ligger nord for Vikane i østre deler og nord for Trettevika i vestre deler. Området karakteriseres av en variasjon mellom skogkledte lier og sporadisk tresatte til helt åpne bergflåg og knauser. Det er også innslag av bergvegger og mindre partier med fattig myr. Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 40 og 275 m.o.h.. Det er noen få fuktsig i sentrale deler samt et par små tjern spredt i området. Geologi Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer, og vegetasjonen er gjennomgående preget av nøysomme arter. Ifølge geologiske kart (geo.ngu.no) er det lite løsmasser. Det er en god del bart fjell, men lengst vest forekommer litt breelvavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Klima Området virker relativt utsatt for vær og vind. Det er forsenkningene i det nordvendte terrenget i nordre deler av liene som ligger mest beskyttet til. De høyestliggende åsene i søndre deler ligger mest eksponert til. Men der er også flere værutsatte småknauser spredt over hele området. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet vurderes som moderat. Det er lite variasjon i forhold til berggrunnen, som er nokså homogen og består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer. Den gjennomgående nøysomme vegetasjonen tyder på dominans av næringsfattige bergarter i hele området. Topografien er derimot temmelig variert, og det er snakk om småkupert terreng i ei overveiende nordvendt li. Det er stor variasjon i helningsgrader. Området strekker seg mellom ca. 40 og 275 m.o.h.. Mange nakne og glissent skogkledte bergknauser og små bergvegger medfører variasjon i eksposisjon for vær og vind, og i en viss grad helst også i stabiliteten av luftfuktigheten. For det meste er det knapt noe løsmasser eller bare et tynt jordsmonn. Det er spredte, små områder med torv, men våtmark dekker bare en liten andel av totalarealet. Tilsvarende er det heller liten variasjon i dreneringsforholdene. Det finnes noen få tjern i området, inkludert 2 i sentrale del. Det er flere fuktsig og små bekkeløp. Forholdsvis få naturtyper mht. NiN 2.1. forekommer, og disse omfatter næringsfattige vegetasjonstyper. Det ble avgrenset 4 verdifulle naturtyper mht. nye faktaark (2014) for DN-håndbok 13. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet er lite variert og er gjennomgående preget av fattige til moderat fattige vegetasjonstyper. Det er furuskog av typen bærlyngskog (T4 C-5) (ca. 84 %) som tydelig dominerer, mens det er også innslag av blåbærskog (T4 C-1) (ca. 5%), og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (ca. 1 %). Innimellom er det spredt med tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2) (ca. 10 %). Det foreslåtte forvaltningsområdet har få treslag, og det er en nokså homogen fordeling i tresjiktet, der furu tydelig dominerer (ca. 99 %). Det forekommer også bjørk og innslag av rogn, gråor, osp, hassel og svartor. Det er spredt med einerbusker. Skogstruktur og påvirkning Med unntak av en nylig hogd høyspenttrasé i vestre deler er skogen i aldersfase. Over store områder er den nokså lysåpen og går gradvis over til sparsomt tresatte bergknauser. Det er også områder der furuskogen er tettere. Det finnes en god del seintvokste furutrær med til dels forholdsvis brede kroner. Dimensjonene er moderate, dvs. at de er hverken spesiell høyvokste eller særlig grove. Siden det er få treslag, er det vanskelig å vurdere om det her er snakk om tosjiktet eller heller flersjiktet skog. Det finnes en del død ved, dette mest i form av furugadd og døde greiner på furuer. Furulæger og død ved av løvtrær er det lite av. For det meste opptrer dødt trevirke i tidligere nedbrytningsstadier, men dette skyldes mest den lange nedbrytningstida for furuved. Skogen har preg av kontinuitet i tresjiktet.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Haukvatnet sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Holten nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 181daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, og strekker seg i lia nord for Holten og sørøst for Haukåvatnet. I nord grenser lokaliteten til FV614, og ellers går den gradvis over til tettere, fattig furuskog og sparsomt tresatte bergknauser og små bergvegger. Terrenget er noe småkupert, men området ligger i ei nordvendt li. Berggrunnen består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer, men den nøysomme vegetasjonen tyder på dominans av næringsfattige bergarter. Ifølge geologiske kart (geo.ngu.no) er det lite løsmasser, og området har mye bart fjell. Stedvis er det tynne torvlag. Det finnes noen fuktsig i nordre deler og et lite tjern i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal regnskog med furu. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2), og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (7:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er i aldersfase, selv om trærne er ikke særlig grove. Det er flere gadd og en god del døde greiner på levende furutrær, mens læger er det lite av. Stubber ble ikke observert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter, herunder mye røsslyng, bjønnskjegg, og blåtopp, men også rome, blokkebær, tepperot og einstape. I bunnsjiktet forekommer noe prakttvebladmose og rødmuslingmose. Av trær er furu tydelig dominerende (ca. 99 %), men det forekommer også innslag av bjørk. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av sporadisk tresatte bergknauser og naken berg, skog, myrskogsmark, innsjøer og fjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (181 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, og middels vekt på store gamle trær. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 2 Vikastigen vest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 18daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, og strekker seg sør for Haukåvatnet over en liten småkupert rygg vest for Vikastigen og sørvest for Vassnaustet. Terrenget heller i ulike retninger. Det er noen vegskjæringer og lave bergvegger i nord nede mot FV614. Det er også bergvegger i vest, og ellers går lokaliteten gradvis over til tjern i en forsenkning. Nokså tett ved vest for lokaliteten ligger Skalia nord, en fururegnskogslokalitet som ble kartlagt ved samme anledning. Berggrunnen i området består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer (geo.ngu.no), men den nøysomme vegetasjonen tyder på dominans av næringsfattige bergarter. Området har en del bart fjell. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal regnskog med furu. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4C-5), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2) (8:2). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er i aldersfase, selv om trærne er ikke særlig grove. Det er flere gadd og en god del døde greiner på levende furutrær, mens læger er det lite av. Stubber ble ikke observert. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter, herunder mye røsslyng, bjønnskjegg, og blåtopp, men også rome, blokkebær og tepperot. I bunnsjiktet forekommer det spredt med prakttvebladmose og det ble observert rødmuslingmose og pelssåtemose. Treslaget er dominert av furuer Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av sporadisk tresatte bergknauser og naken berg, skog, myrskogsmark, innsjøer og fjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (18 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, og middels vekt på store gamle trær. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging.

4 3 Skalia nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 526daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, og strekker seg gjennom lia sør for Haukåvatnet, nord for Skalia. I nord grenser lokaliteten til FV614 (til dels i tunnel). Lokaliteten går gradvis over til tettere eller tørrere fattig furuskog og kun sparsomt tresatte bergknauser og små bergvegger. Litt lenger øst ligger Vikastigen vest, en fururegnskogslokalitet som ble kartlagt ved samme anledning. Terrenget er småkupert, har spredt med små bergvegger og bergflåg, som heller overveiende mot nord. Berggrunnen i området består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer, men det nøysomme vegetasjonen tyder på dominans av næringsfattige bergarter. Området har en del bart fjell. Stedvis er det tynne torvlag. Det er flere fuktsig i sentrale deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal regnskog med furu. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4 C-5), blåbærskog (T4 C-1), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2), og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (6:2:1:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er i aldersfase, selv om trærne er ikke særlig grove. Det er flere gadd og en god del døde greiner på levende furutrær, mens læger er det lite av. Det finnes innslag av stubber. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter, herunder mye røsslyng, bjønnskjegg og blåtopp, men også blåbær, rome, blokkebær, tepperot og einstape. Hinnebregne ble funnet på berg i sørvest. I bunnsjiktet forekommer noe prakttvebladmose, rødmuslingmose og pelssåtemose, og det ble funnet sparsomt med praktdraugmose (NT) i sør og sørvest. Det ble gjort funn av glattvrenge på rogn. Av trær er furuer tydelig dominerende (ca. 99 %), men det forekommer også innslag av bjørk, rogn og osp. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av tettere og tørrere furuskog, sparsomt tresatte bergknauser og naken berg, myrskogsmark, innsjøer og fjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (526 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, middels vekt på store gamle trær, og middels vekt på topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. 4 Rusta nordøst Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 114daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker i 2016, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke, og strekker seg i lia nordøst for Holten, mellom Haukå i vest og Haukåvatnet i nordøst. I sørvest ligger det et åpnere miljø som veksler mellom glissent tresatte bergknauser og myrmark, og der luftfuktigheten trolig er mindre stabil. Lokaliteten grenser ellers i nord, øst og sør mot tettere og antatt tørrere furuskog. Topografien er noe småkupert, og har spredt med nakne bergknauser, små bergvegger og bergflåg. Terrenget heller stort sett mot nord. Berggrunnen i området består av næringsfattig metasandstein og næringsrik glimmerskifer, men den nøysomme vegetasjonen tyder på dominans av næringsfattige bergarter. Området har en del bart fjell, og det er stedvis innslag av tynne torvlag. Det er spredt med grove steinblokker. I sentrale deler er det et tjern og et fuktsig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal regnskog med furu. Etter NiN-2.0 er det mest snakk om bærlyngskog (T4 C-5), blåbærskog (T4 C-1), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2), og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (6:1:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er i aldersfase, selv om trærne er ikke særlig grove. Det er flere gadd og en god del døde greiner på levende furutrær, mens læger er det lite av. Lengst sør og lengst nordøst krysses lokaliteten av en høyspentlinje. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysomme arter, herunder mye røsslyng, bjønnskjegg og blåtopp, men også blokkebær og blåbær. I bunnsjiktet forekommer noe prakttvebladmose, rødmuslingmose og pelssåtemose. Av trær er furu tydelig dominerende (ca. 97 %), men det forekommer også innslag av bjørk, og det er spredt med einerbusker. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er landskapet preget av tettere og tørrere furuskog, sparsomt tresatte bergknauser og naken berg, myrskogsmark, innsjøer og fjorden. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (114 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, middels vekt på store gamle trær, og middels vekt på topografi og lokalklima. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging.

5 Artsmangfold Det ble avgrenset 4 kjerneområder, med fattig boreal fururegnskog, verdi B. Det ble registrert delvis tallrikt med prakttvebladmose, og i sentrale deler forekommer det sparsomt med praktdraugmose (NT). I tillegg forekommer rødmuslingmose og pelssåtemose. Feltsjiktet er preget av nøysomme arter som røsslyng, bjønnskjegg, blåtopp, blokkebær, blåbær, rome, einstape og tepperot. Hinnebregne ble funnet sparsomt i vestre deler. Det ble gjort funn av stiftfiltlav og grynfiltlav på osp, og glattvrenge på rogn. Av trær dominerer furu, og det er innslag av bjørk og sporadisk med rogn, gråor, osp, hassel og svartor. Det er spredt med einerbusker. Tabell: Artsfunn i Haukvatnet sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter (Norge) Hymenophyllum peltatum hinnebregne 3 Lav Nephroma bellum glattvrenge 3 Pannaria conoplea grynfiltlav Moser Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 3 4 Mylia taylorii rødmuslingmose 4 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose Avgrensing og arrondering Bare mindre deler av undersøkelsesområdet foreslås ekskludert fra et mulig forvaltningsområde. Dette omfatter tettere skogkledte områder, herunder lia nordvest for Holten i østre deler, og lia nordøst for Skalia i sentrale deler. Her dreier det seg om moderat fattige skogtyper der vegetasjonen i feltsjiktet er for tett for kjennetegnende mosearter for boreal regnskog. I nord grenser det foreslåtte forvaltningsområdet til FV614 (stedvis i tunnel), og ellers går det gradvis over til tettere skog og/ eller mer tørkeutsatte lier. Området kan anses som en del av et landskapsrom rundt Haukåvatnet i nord, og ligger innenfor et nedbørsfelt som drenerer mot vest. Andre inngrep Stubber ble bare sporadisk observert. Skogen under høyspentlinjene i vestre deler er hogd. Det er ellers sett tråkkspor av hjortevilt. Vurdering og verdisetting Det er 4 kjerneområder med boreal fururegnskog som dekker ca % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet. Kjerneområdene har verdi viktig (B) og det ble lokalt funnet praktdraugmose (NT). De oseaniske artene prakttvebladmose og pelssåtemose forekommer nokså spredt og til dels tallrikt. Utenom de avgrensete kjerneområdene er skogområdet dominert av nokså homogen bærlyngskog av furu, og artsmangfoldet i området virker generelt fattig og preget av nøysomme arter. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til regnskoger og kystfuruskoger, samt viktige forekomster av rødlistearter. Samlet sett gis området verdien 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Haukvatnet sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Holten nord *** * ** ** *** * * * - * 2 Vikastigen vest *** * ** ** 0 0 * ** * * * - * 3 Skalia nord *** * ** ** 0 0 * *** * * ** - ** Samlet verdi

6 Kjerneområde 4 Rusta nordøst Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * ** 0 0 * *** * * * - * *** * ** ** 0 0 * *** * * * *** *** 3 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G. (red.) Biologisk mangfald i Flora kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009: s. + vedlegg. ISBN

7 Haukvatnet sør (Flora, Sogn og Fjordane). Areal 1.436daa, poeng 3 fjellet 669 Grisebotsvatnet Krokvatnet Rimstølen 41 Ulldalsnipa Tjørnesvatnet Haukåstølen Tjørneselva Øyrane 58 Haukåvatnet Straumsnes 6840 Stølstjørna Holten Bogen Straumsneset Vikane Nykken Nesjan 211 Haukå Holten Skalia anevik- 201 Hamn 144 høgda Fanevik Trettevika Åsen Kleiva Reiret Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) a 1 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Langliane mE mE Stølsv Stølsliane Fløgen mN

8 Bilder fra området Haukvatnet sør Glissen fururegnskog i sentrale deler mot vest. Foto: Ulrike Hanssen På disse bergknausene i sørvest ble det funnet praktdraugmose. Foto: Ulrike Hanssen Det er spredt med sentvokste furutrær som her i østre deler. Foto: Ulrike Hanssen Bildet ble tatt i østre deler mot vest. Foto: Ulrike Hanssen