Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Øyevatnet 2 Referanse: Appelgren L., Førland O Naturverdier for lokalitet Øyevatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Strand, Hjelmeland Inventør: LAP, OFØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 953 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Øyevatnet er kartlagt i forbindelse med supplerende undersøkelser av kystfuruskog på Vestlandet av Ecofact, på oppdrag for Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet ligger rundt Øyevatnet, helt øst i Strand kommune. Det omfatter to daler som henger sammen i nord og ellers er adskilt av en omtrent nord-sørgående bergrygg. Området er naturlig avgrenset av bratte bergvegger. Berggrunnen er for det meste fattig, men forekomst av basekrevende arter indikerer innslag av rikere bergarter. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk seksjon. Bjørk og furu er sterkt dominerende treslag og ellers er det kun enkelte trær av rogn og osp. Blåbærskog er vanlig vegetasjonstype, men i bjørkeskogen er det delvis småbregnevegetasjon og små partier som nærmer seg høystaudemark. Skogen er stort sett middels gammel og mangler for det meste tydelige spor av skogbruk i nyere tid. Grove trær er sjeldne, men det er stedvis mye gadd. Området er trolig en typisk representant for de overveiende fattige, furu- og bjørkedominerte skogområdene nord for Lysefjorden. Miljøet er i utgangspunktet ikke spesielt artsrikt, men takket være topografisk variasjon, mye nedbør og partier med rikere mark forekommer en del kalkkrevende og fuktighetskrevende arter, til dels regnskogstilknyttede arter. Til sammen fører dette til at området nok er mer artsrikt enn den typiske bjørk-/furuskogen i regionen, men mange av artene har svært små forekomster. Ingen rødlistede arter er registrert. En stor del av undersøkelsesområdet er tidligere registrert i Naturbase som Gammel boreal lauvskog med verdien viktig B. Naturtypeområdet fremstår som mer verdifullt enn øvrige deler av området, og er her videreført som kjerneområde. Verdien er imidlertid satt ned til lokalt viktig C, da området ikke utmerker seg særlig i et regionalt perspektiv. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området i begrenset grad opp en del kvaliteter knyttet til kystbjørkeskog. Her er også marginale områder som muligens kan karakteriseres som regnskog, men disse er små og dårlig utviklet og går til dels over i treløse områder. Øyevatnet får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt-regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført oktober 2016 av Leif Appelgren. Den 4.10 var også Ove Førland med på befaringen. Det ble lagt vekt på å undersøke nord- og østvendte deler av området. Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Da det var noe seint på året, men likevel greit å få en god oversikt over karplantefloraen. For mose og lav var tidspunktet imidlertid gunstig. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser I Naturbase ligger en registrering fra 2007 av Gammel boreal lauvskog sørvest i området. Fra andre deler av området ligger det et fåtall registreringer av vanlige arter i Artskart ( ). Det er ingen MiS-registreringer i området. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger rundt Øyevatnet, helt øst i Strand kommune. Området avgrenses i stor grad av høyereliggende treløse bergrygger. Naturgrunnlag Topografi Området består av to daler som omgir Øyevatnet resp. tjernet Kvelven. Dalene henger sammen i nord og er ellers adskilt av en omtrent nord-sørgående bergrygg. Liene ned mot vannene er til dels bratte, noe slakere i nordvest. De går etter hvert over i nærmest loddrette bergvegger i øvre deler. I nordøst er det en del ur, til dels åpen, til dels skogdekket. Noen

2 små bekker og sig kommer ned lisidene. Geologi Berggrunnen består av granitt, og virker overveiende kalkfattig. Noen små bergvegger med basekrevende moser indikerer innslag av rikere bergarter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Ifølge Moen (1998) ligger området i mellomboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h). Klima Det kommer mellom 2000 og 4000 mm nedbør i året og middeltemperatur over året er 4-6 C. I skjermede områder kan dette gi et potensial for regnskogsmiljø. Vegetasjon og treslagsfordeling Sett over hele området er bjørk og furu omtrent like vanlige, men fordelingen varierer fra rein bjørkeskog til rein furuskog. Dominerende vegetasjonstype er nok blåbærskog, men røsslyng-blokkebærskog kan ta over i deler av områdene med mye furu. Mange steder, særlig i nordvendte skråninger, er fukt-utforming dominert av blåtopp (stort sett grasdominert fattigskog, selv om det er litt rikere sig innimellom). Stedvis er det mye smyle, bjørnekam og storfrytle. Noen steder i bjørkeskogen er vegetasjonen litt frodigere, nærmest småbregneskog, flekkvis med overgang mot høystaudevegetasjon, og det er bl.a. registrert kranskonvall og turt. Små partier med fattig myr inngår i området. Bergveggene virker gjennomgående kalkfattige. Kun et fåtall små partier med basekrevende moser ble registrert. Skogstruktur og påvirkning Skogen er stort sett middels gammel med enkelte eldre trær. Det er ingen tydelige spor av skogbruk i nyere tid, men det finnes en del gamle, overgrodde stubber. En mindre del av skogen er noe yngre og er trolig i gjengroingsfase fra tidligere åpen mark. Grove trær er sjeldne. Kun et fåtall furutrær har en diameter over 30 cm. Dødt trevirke forekommer relativt rikelig. Dette er mest gadd, som for det meste er av moderate dimensjoner, mens læger er mer sjeldne og mest av ung alder. Stedvis er det mye einer i skogen, noe som indikerer at området tidligere har vært mer åpent. Det ligger en hytte nordvest i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Øyevatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Øyavatnet Naturtype: Gammel boreal lauvskog - BMVERDI: C Areal: 279daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Leif Appelgren, Ecofact , primært basert på eget feltarbeid oktober Den er en komplettering av en tidligere kortfattet beskrivelse av området, som ble gjort i forbindelse med registrering i Naturbase i Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Øyevatnet, helt øst i Strand kommune. Den omfatter en øst-nordvendt skråning ned mot vannet. Avgrensingen er vurdert å være god, og følger i stor grad topografiske linjer. Det er innslag av myr, bergvegger og litt blokkmark. Berggrunnen i området består av granitt. Det er små forekomster av rikere berg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel boreal lauvskog dominert av bjørk. Det meste er nok blåbærskog, men det er innslag av rikere typer, også små partier som nærmer seg høgstaudemark. Sørøst i området er det delvis dominans av furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er for det meste skog i relativt sein aldersfase her. Spor av hogst i nyere tid mangler. Det finnes enkelttrær av store rogner og furutrær, men skogen er nok ikke veldig gammel. Det er imidlertid stedvis mye død ved, mest gadd, men også en del læger. Trolig er skogen noe hogstpåvirket nede rundt myra, der det er mindre partier som består av gjengroingsfase med bjørkeskog. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag i det meste av området, men stedvis er det furu som dominerer. I tillegg finnes litt rogn. Feltsjiktet er fattig i store deler, men det er innslag av rikere områder med mer krevende planter og litt høystauder, f.eks. turt, svarttopp, bjørnebrodd, blårapp, grønnburkne, kalksvartburkne, hvitmjølke, liljekonvall, skjørlok, storfrytle og loppestarr. Stedvis rike sig med bl.a. gulsildre og dvergjamne. Noen basekrevende moser finnes på små forekomster av rikere berg sør i området. Blant disse er skortejuvmose Anoectangium aestivum, myrstjernemose Campylium stellatum, kammose Ctenidium molluscum, storbergrotmose Gymnostomum aeruginosum og putevrimose Tortella tortuosa. En del oseaniske-suboseaniske moser forekommer i området, mest i nordvendte skråninger sør i området. Blant disse er purpurmose Pleurozia purpurea, heimose Anastrepta orcadensis, rugledraugmose Anastrophyllum assimile, kystsotmose Andreaea alpina, kystfingermose Kurzia trichoclados, grannkrekmose Lepidozia pearsonii og kysttvebladmose Scapania gracilis. Lavfloraen fremstår som triviell og ganske så artsfattig. Verd å nevne er skrukkelav Platismatia norvegica. Ellers var brun korallav Sphaerophorus globosus og skjoldsaltlav Stereocaulon vesuvianum vanlig på bergvegger. Det var lite strylav på trærne, og antagelig primært hengestry. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Liknende skogtyper finnes trolig i områdene rundt her. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (297 daa), lav vekt på artsmangfold (ut

3 fra potensial kanskje en svak middels vekt), lav vekt på gammelskogselementer (middels i deler av området), middels-høy vekt på spesielle naturtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for. Dette skulle tilsi middels vekt, men da området ikke utmerker seg særlig i et regionalt perspektiv settes verdien til lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst. Artsmangfold Furu og bjørk er dominerende treslag. I tillegg finnes litt rogn og noen få ospetrær. Einer er stedvis vanlig. Feltsjiktet er fattig i store deler, men i bjørkeskogen er det innslag av rikere områder med mer krevende planter og litt høystauder, f.eks. turt, svarttopp, kranskonvall, bjørnebrodd, blårapp, grønnburkne, kalksvartburkne, hvitmjølke, liljekonvall og loppestarr, samt gulsildre og dvergjamne i rikt sig. Når det gjelder moser ble det registrert enkelte små forekomster av regnskogsindikatorene prakttvebladmose Scapania ornithopodioides og purpurmose Pleurozia purpurea. I tillegg finnes flere oseaniske-suboseaniske arter som heimose Anastrepta orcadensis, rugledraugmose Anastrophyllum assimile, kystsotmose Andreaea alpina, kystfingermose Kurzia trichoclados, grannkrekmose Lepidozia pearsonii og kysttvebladmose Scapania gracilis. På de små forekomstene av rikt berg (sør i området) vokser bl.a. skortejuvmose Anoectangium aestivum, myrstjernemose Campylium stellatum, kammose Ctenidium molluscum, storbergrotmose Gymnostomum aeruginosum og putevrimose Tortella tortuosa. Ingen sjeldne eller spesielt krevende lavarter ble funnet, men brun korallav Sphaerophorus globosus og skjoldsaltlav Stereocaulon vesuvianum var vanlig på bergvegger. Skrukkelav Platismatia norvegica ble funnet på tre. Det var ellers lite strylav på trærne, og antagelig primært hengestry. Tabell: Artsfunn i Øyevatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Moser Anastrepta orcadensis heimose Anastrophyllum assimile rugledraugmose Andreaea alpina kystsotmose Pleurozia purpurea purpurmose Scapania ornithopodioides prakttvebladmose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Området er naturlig avgrenset av bratte bergvegger. Kun i nordvest er avgrensningen mer uklar. Muligens ville det være mer logisk å trekke grensen for et eventuelt forvaltningsområde opp mot tilgrensende bergvegger også her. Imidlertid er det trolig få krevende arter å finne i de sørvendte liene nord i området. Vurdering og verdisetting I store trekk er området trolig en typisk representant for de overveiende fattige, furu- og bjørkedominerte skogområdene nord for Lysefjorden. Miljøet er i utgangspunktet ikke spesielt artsrikt, og en for det meste kalkfattig berggrunn er også med på å føre til et noe snevert artsutvalg i de meste av området. Takket være topografisk variasjon og mye nedbør forekommer likevel en del fuktkrevende og til dels regnskogstilknyttede arter sjeldent i området. Dette gjelder i hovedsak moser. I tillegg fører begrensede partier med rike bergvegger og rike sig til at det forekommer flere mer eller mindre krevende karplanter og moser. Til sammen fører dette til at området nok er mer artsrikt enn den typiske bjørk-/furuskogen i regionen, men mange av artene har svært små forekomster. Ingen rødlistede arter er registrert. En stor del av undersøkelsesområdet er tidligere registrert i Naturbase som Gammel boreal lauvskog med verdien viktig B. Naturtypeområdet fremstår som mer interessant og artsrikt enn øvrige deler av området, og er her videreført som kjerneområde. Forekomsten av regnskogsindikatorer er liten, både i artsantall og utbredelse. Særlig forekomstene utenfor kjerneområdet er svært små og de er dessuten lokalisert i en bratt nordvendt bergskråning med begrenset tredekning som er på grensen til hva som kan defineres som skogsmark. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) fanger området i begrenset grad opp en del kvaliteter knyttet til kystbjørkeskog. Her er også marginale områder som muligens kan karakteriseres som regnskog, men disse er små og dårlig utviklet og går til dels over i treløse områder. Øyevatnet får ut fra dette to poeng og vurderes som lokalt-regionalt verdifullt.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Øyevatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Øyavatnet *** ** * * * * ** ** * * - * Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * * * * *** ** * * * *** 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 716 knuten Øyevatnet (Strand/Hjelmeland, Rogaland). Areal 883daa, poeng 2 49 Krossfjellet store 521 Øyevatnet Kvelven 640 agatjørna mN Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 knuten Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte Målestokk 1: Ekvidistanse 20m ± 540 Krokavatnet Svartavass- Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Øyevatnet Leif Appelgren Nordvendt berg og skogli sør i kjerneområdet. Foto: Oversikt over del av kjerneområdet og bergryggen midt i undersøkelsesområdet. I bakgrunnen Øyevatnet og Holmavatnet. Foto: Leif Appelgren Spredt i dalbunnen finnes noe eldre furutrær og en del gadd. Nordvendt berg med spredte trær og sparsomt med regnskogsmoser. Foto: Leif Appelgren Foto: Leif Appelgren