Vegetasjonsone: mellomboreal 90% (ca 4130daa) nordboreal 10% (ca 460daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Statlandvatnet-Hjartvika ** Referanse: Hanssen U Naturverdier for lokalitet Statlandvatnet-Hjartvika, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Namdalseid Inventør: UHA H.o.h.: 0-331moh Vegetasjonsone: mellomboreal 90% (ca 4130daa) nordboreal 10% (ca 460daa) Areal: 4585 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Hjartvikvatnet er undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern i Området ligger på vestsiden av Namsenfjorden, sør og sørøst for Statland i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke. Feltarbeidet ble foretatt den og Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 0 og 331 m.o.h.. Det strekker seg fra Namsenfjorden øst for Statland til Statlandvatnet i sørvest, og inkluderer Storfjellet og Larsfjellet i sørøst, Sjålihatten i sørvest samt at Hjartvikfjellet ligger sentralt i området. Topografien er nokså variert og omfatter flere fjelltopper og åser, bergvegger og noen få kløfter, store og små lier med ulike helningsgrader og eksposisjon, små vassdrag og flere tjern. Berggrunnen består overveiende av den harde bergarten migmatittgneis med granittisk til granodiorittisk sammensetning. Dette er næringsfattige bergarter som gir grunnlag for nøysom vegetasjon. Vegetasjonen tyder likevel stedvis på rikere miljø. Over store deler består løsmassene av tynt humus- eller torvdekke, og bart fjell med stedvis tynt dekke. Området hører til mellomboreal (ca. 90 %) og nordboreal vegetasjonssone (ca. 10 %), og ligger i klart oseanisk seksjon (O2). Store områder i nord, sentrale og vestre deler virker temmelig eksponert for vær og vind, men det finnes også mer beskyttete områder sør, nordøst og i dalførene innimellom. I de lavereliggende delene består skogen for det meste av blåbærskog og svak lågurtskog dominert av gran og innslag på boreale løvtrær. I høyereliggende sentrale partier, og i nordre og nordøstre lier er det mye bærlyngskog dominert av furu. Skogen er dominert av gran og furu, med en liten andel på boreale løvtrær som bjørk, rogn, osp, hegg, selje og gråor, samt sparsomt med alm (VU). Langs kanten til foreslått forvaltningsområdet i sørvest, sør og nordøst er det flekkvis plantet norsk gran. Det ble avgrenset 11 kjerneområder, som fordeler seg på gammel granskog (7 i ett tilfelle i mosaikk med regnskog), regnskog (1), gammel boreal løvskog (1), rik boreal løvskog i mosaikk med rik edelløvskog (1) og rik barskog i mosaikk med rik edelløvskog (1). Verdien til kjerneområdene er forholdsvis lav og fordeler seg på 5 lokalt viktige (C) og 6 viktige (B) kjerneområder. Til sammen dekker disse 5-10 % av totalarealet. Det er påvist flere sjeldne arter, herunder flere sårbare og nær truete arter (gullprikklav (VU), granbendellav (VU), meldråpelav (VU), alm (VU), gubbeskjegg (NT), huldrelav (NT) og svartsonekjuke (NT). Lungeneversamfunnet er middels artsrikt. I området forekommer to rødlistede naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011): boreal gran-regnskog (EN) og høystaudegranskog (NT). Området skårer lavt på død ved mengde, gamle løvtrær, gamle edelløvtrær, treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon og rikhet. Det skårer middels på urørthet/ påvirkning, død ved kontinuitet, gamle bartrær, på arter og størrelse, og høyt på topografisk variasjon og arrondering. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2016), så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til gammel granskog og boreale regnskoger, samt arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Den totale graden av i skogvern vurderes som middels. Noen få kilometer sørvest er det flere lokaliteter med bl.a. regnskog og gammel granskog. Det foreslåtte forvaltningsområdet bør sees i sammenheng med disse. Området vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen den og , fordelt på 4 dager. Første runden ble foretatt med utgangspunkt nord for Sjålivatnet. Herfra ble de vestvendte liene øst for vatnet undersøkt. Ved neset mellom Sjålivatnet og Statlandvatnet fortsatte turen mot nordøst i liene sørøst for Sjålihatten. I dalføret øst for Sjålihatten gikk ferden mot nord inn til Farkdalen, og herfra ble de nordvest-vendte liene krysset mot vest på veg tilbake til utgangspunktet. Neste dagen begynte feltturen vest for Hjartvikfjellet, gjennom Groftholet, og deretter mot øst forbi Kjellaren. Området ved Storlitjønna og liene ned til Statlandvatnet ble undersøkt, og deretter gikk turen nordøstover gjennom Oterdalen. Ved Storlihaugen ble liene krysset mot øst, før turen gikk mot nord og så gjennom Masterskaret tilbake til utgangspunktet. Den tredje dagen ble området ved Storfjellet undersøkt med utgangspunkt ved Stattjønna. Undersøkelsene begynte i østre deler der lia sør for Storfjellet ble krysset, deretter vest forbi Storfjellet og videre mot sørvest forbi Larsfjellet, og herfra

2 sørøstover tilbake til utgangspunktet. Området lengst nord ble undersøkt fjerde dag, der liene vest for Hjartvika ble undersøkt. Med hensyn til verdier knyttet til artsmangfoldet, ble dermed hele området ganske systematisk undersøkt. Det mangler undersøkelse av de høyestliggende partiene samt der terrenget var altfor bratt til å kunne gå. Tidspunkt og værets betydning Det var tungt regnvær de første to dagene. De to andre dagene var det oppholdsvær, til dels med solskinn. Det var fine værforhold for å registrere lavarter, og tidspunktet var godt egnet til å fange opp relevante organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av skog i frivillig vern sammenheng i Det dekker et areal på ca dekar. Det ligger i Namdalseid kommune, sør og sørøst for Statland. Det omfatter i praksis landskapet mellom Namsenfjorden øst for Statland og Statlandvatnet i sør. I sørøst strekker området seg over Storfjellet og Larsfjellet, i sørvest over Sjålihatten, og i vestre deler er liene vest for Hjartvikfjellet inkludert. Tidligere undersøkelser Området har tidligere blitt undersøkt av Håkon Holien i 2000 og 2002, i forbindelse med kartlegging av botanisk mangfold i Namdalseid kommune (Holien 2003), samt at han også besøkte området i Basert på disse undersøkelsene er det lagt inn tre verdifulle naturtypelokaliteter i Naturbasen ( ): BN Hjartvikfjellet (rik edellauvskog, verdi A), BN Statlandvatnet nordøst (rik edellauvskog, verdi C) og BN Storfjellet (kystgranskog, verdi A). Det finnes noen få observasjoner på Artskart ( ), herunder en god del lavarter registrert av Håkon Holien vest for Hjartvikfjellet og sør for Storfjellet. Ellers finnes det fugle- og noen få rovdyrobservasjoner, herunder gaupe. 13 MiS-figurer er avgrenset i området, og disse er til dels overlappende og til dels sammensatt av flere skogbestand. Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger nord i Namdalseid kommune, Trøndelag fylke (tidligere Nord-Trøndelag fylke). Det strekker seg mellom Statlandvatnet i sørvest til Namsenfjorden i nordøst, liene til Hjartvikfjellet i nordvest, og Storfjellet i sørøst. Naturgrunnlag Topografi Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 0 og 331 m.o.h. Topografien er nokså variert, og området omfatter flere små fjelltopper og åser, herunder Djupvikklumpen (198 m.o.h.) i nord, Hjartvikfjellet (331 m.o.h.) i sentrale del, Sjålihatten (254 m.o.h.) i sørvest, og vestre deler til Breivikfjellet (308 m.o.h.) samt Storfjellet (320 m.o.h.) i sør. Det er spredt med bergvegger i hele området. De mest markante bergveggene ligger i liene vest for Hjartvikfjellet og vest for Djupvikklumpen. Men også i liene rundt Statlandvatnet og rundt Sjålihatten er det bergvegger, stedvis med ur og rasmark i nedkant. Området inkluderer flere små vassdrag og tjern, herunder Storlitjønna og Gulltjønna sør for Hjartvikfjellet. Geologi Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning. Nordøst for Statlandvatnet går et bånd med diorittisk amfibolførende, foliert gneis. Dette er næringsfattige bergarter som gir grunnlag for nøysom vegetasjon ( Løsmassene varierer en del. Mest areal er dekt med et tynt humus- eller torvdekke, samt at det er noe bart fjell med flekkvis tynt dekke av løsmasser. Det er spredt med små myrområder, og innslag av tynn morene i søndre deler ( no/kart/losmasse/). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 90% (ca 4130daa) nordboreal 10% (ca 460daa). Området ligger i mellomboreal (ca. 90 %) og nordboreal (ca. 10 %) vegetasjonssone Klima Lokalklimaet er nokså variert. Det er områder som virker ganske utsatt for vær og vind. Dette gjelder spesielt de høyest liggende åskollene, liene langs Namsfjorden i nordøst, vestsiden av Hjartvikfjellet og rundt Sjålihatten i sørvest. Innimellom er det også mer beskyttede partier, som vest for Djupvika og sør for Djupvikklumpen i nord, sør og nord for Storlivatnet, og nordvest for Storlihatten i sørøst. Mest beskyttet er det antageligvis i Farkdalen, som ligger nord for Sjålihatten. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen vurderes som relativ stor. Området strekker seg mellom ca. 0 og 331 m.o.h.. Terrenget er preget av flere fjelltopper og noen åser, lier med ulike helningsgrader og ulik eksposisjon, bergvegger, innslag av bekkekløfter og ur, innsjøer og tjern og et par bekker. Området grenser til sjø i nord, og til store Statlandvatnet og Sjålivatnet i sørvest. Det finnes både forholdsvis vind- og værutsatte partier og mer beskyttede lier og dalfører. Dette gir grunnlag for variasjon i luftfuktigheten.

3 For det meste består berggrunnen av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning. Dette er forvitringsbergarter som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Kun flekkvis ble det registrert næringsrik vegetasjon, til dels med kalkkrevende arter, noe som tyder på innslag av litt mer kalkrik berggrunn og/ eller næringsrike løsmasser. Jordsmonnet varierer mellom veldrenerte, friske og noen fuktige områder. Mangfold av grunntyper mht. NiN 2.1 er moderat. Disse består mest av nøysomme og intermediære vegetasjonstyper knyttet til skog, men også til nakent berg, og lokalt med rik skog, åpen grunnlendt mark og våtmark. Det ble registrert 11 verdifulle naturtyper mht. reviderte faktaark (2015) for DN-håndbok av lokalitetene består helt eller delvis av rødlistede naturtyper (2 kystgranskog (EN), 1 høystaudegranskog (NT)). Det ble avgrenset 11 kjerneområder med verdifulle naturtyper. Det ble registrert 7 lokaliteter med gammel granskog (i ett tilfelle i mosaikk med boreal regnskog), 1 regnskog, 1 gammel boreal løvskog, 1 rik boreal løvskog i mosaikk med rik edelløvskog og 1 rik barskog i mosaikk med rik edelløvskog. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i det foreslåtte forvaltningsområdet varierer svakt. For det meste er det snakk om fattige og svakt intermediære vegetasjonstyper, der store deler av skogen består av blåbærskog (T4 C-1) (ca. 30 %), bærlyngskog (T4 C-5) (ca. 30 %) og svak lågurtskog (T4 C-2) (ca. 20 %). Rikere skogstyper som høystaudeskog (T4 C-18) forekommer det svært lite av (ca. 3 %). På de høyereliggende delene forekommer i tillegg uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser (T1 C-2) (ca. 12 %), åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark (T2 C-1) (ca. 2 %), og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (ca. 3%). Nordvest for Hjartvika i nord, rundt Sjålihatten i sørvest, og i høyere liggende områder er skogen dominert av furu, mens det er mest gran med innslag av løvtrær i nedre deler av liene. Langs kantene i vest, søndre deler, sørøst og nordøst inngår forholdsvis små områder med granplantefelt. Skogstruktur og påvirkning De skogkledte liene har for det meste granskog med innslag av løvtrær. De høyestliggende områdene i sentrale og vestre deler og i sørvest, men også liene ned mot sjøen i nord og nordøst, er dominert av furuskog. Til dels er det snakk av glissen furuskog som går over i sporadisk tresatte områder med åpen grunnlendt mark og nakent berg innimellom. Trealderen varierer en del. Det er mest snakk om skog i tidlig til middels aldersfase og optimalfase. Naturtyper knyttet til gammel skog ble særlig påvist i vestre, sørvestre og søndre deler, men også i nordøst. I nord og nordøst er det store områder der trærne virker nokså jevnt gamle og der en homogen tresjiktstetthet gir inntrykk av at skogen muligens har blitt nokså systematisk gjennomhogd langt tilbake i tida. Det er spredt med gamle stubber, og det er store områder der det er sparsomt med død ved. Mest død ved forekommer i vestre og søndre deler. Rundt Sjålihatten i sørvest er det eldre furuskog der trærne har begynt å få en del døde greiner, og skogen har innslag av gadd og læger. Her det det på sikt potensial for arter knyttet til gammel furuskog. Ellers er det mest snakk om granlæger og innslag av gadd, og dette i ulike nedbrytningsstadier. Død ved av løvtrær er der det heller lite av. Lokalt er det noe død ved i vestre deler som skyldes vindfelling. Det finnes tråkkspor av hjortevilt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Statlandvatnet-Hjartvika. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Statlandvatnet, Sjålivatnet nordøst Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: C Areal: 5daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Sjålivatnet, sørøst for Statland, i Namdalseid kommune. Den strekker seg langs foten til en bergvegg. I vest grenser lokaliteten til vatnet, men unntak av et lite området i sentrale deler som består av fattig ur. I nord er det en del plantet gran og noe yngre skog. Også skogen i øst (opp mot fjellveggen) og sør er noe yngre skog. Samtidig antas luftfuktigheten å være noe lavere inntil bergveggene. Terrenget er bratt og for det meste preget av blokk- og rasmark. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel boreal løvskog av utforming gammel løvblandingsskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i aldersfase, og det er stedvis bra med død ved, herunder flere løvtrelæger og noen få middels nedbrutte granlæger. Artsmangfold: Feltsjiktet er nokså glissent, men det er en del mosekledt blokkmark. Av trær forekommer både rogn, bjørk, osp, gran, selje og innslag av furu. Verdiene ligger i lavfloraen, bl.a. med flere arter knyttet til lungeneversamfunnet, herunder lungenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, stiftfiltlav, glattvrenge og kystvrenge på osp og til dels på selje. Det forekommer skrubbenever på rogn. På gran ble det registrert hvitringnål, og på granlåg ble det funnet okerskinn. Kattefotlav og en ubestemt flekklav (Arthonia-art) ble observert på bjørk.

4 Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel løvskog i området, men disse er ofte nokså små. Lokaliteten kan derfor i noe begrenset grad sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her fattig furuskog, eldre granskog, yngre boreal løvskog, og innslag av plantefelt med gran. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel boreal løvskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 5 daa), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. 2 Statlandvatnet, Sjålihatten sørvest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 9daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Sjålivatnet, sørøst for Statland, i Namdalseid kommune. Den ligger i den bratte lia sørvest for Sjålihatten og går i vest nesten helt ned til Sjålivatnet. I nordvest går lokaliteten gradvis over i yngre skog med gran og boreale løvtrær, mot nord i fattig furuskog, og i øst er det bergvegger med fattig glissen furuskog bak. I sør går det gradvis over til yngre boreal løvskog. Lia er vendt mot vest, og terrenget er temmelig bratt i nordre og østre deler. Terrenget flater ut i vest ned mot Sjålivatnet. Her er jordsmonnet fuktig med tendenser til sumpskogsmark, men for det meste er jordsmonnet friskt og til dels veldrenert. I nord og øst er det spredt med bergknauser og lia er for det meste preget av mosekledt blokk- og rasmark. Ifølge geologisk kart ( berggrunn/) består berggrunnen av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. I nordøst tyder vegetasjonen flekkvis på svak kalkrikt til kalkrikt miljø. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog (70 %), og til dels regnskog av utforming boreal gran-regnskog (30 %). Etter NiN-2.1 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2), blåbærskog (T4 C-1), lågurtskog (T4 C-3) (6:3:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i aldersfase, men har innslag av yngre trær i vestre og søndre deler. Her finnes en god del død ved, både gadd og læger. Disse er for det meste av gran og finnes i alle nedbrytningsstadier, herunder også godt morkne mosekledte læger. For det meste er kronedekningen nokså tett, og bare noe åpnere lengst vest og sør. Luftfuktigheten vurderes å være nokså stabil. Artsmangfold: Bunnsjiktet er preget av tykke mosematter. Feltsjiktet varierer en del, men det er overveiende snakk om svakt næringskrevende arter. Her forekommer arter som liljekonvall, fugletelg, gauksyre og gullris. I nordøst er det innslag av lågurt-/ høystaudeskog med ennå mer krevende arter som trollbær, vårerteknapp, teiebær og antatt skogfiol. I sørvest og i øst går vegetasjonen over til nøysom blåbærskog. Av trær er det mest gran (ca. 90 %), men det forekommer også rogn, bjørk, hegg og selje. Det ble registrert gammelgranlav, gulgrynnål og antatt granbendellav (VU) på gran. Det ble funnet okerskinn og strengekjuke på granlåg. På rogn ble det funnet flere arter knyttet til lungeneversamfunnet, herunder lungenever, skrubbenever, glattvrenge og kystvrenge. Lengst sør ble det funnet sparsomt med gullprikklav (VU) på ett rogntre. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel granskog og boreal regnskog i kommunen. Lokaliteten kan derfor sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her fattig furuskog, yngre granskog og yngre boreal løvskog, og innslag av plantefelt med gran. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2015) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (ca. 9 daa), middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, og middels vekt på store, gamle trær. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Boreal regnskog er rødlistet under navnet kystgranskog med status EN (Lindgaard & Henriksen 2011). 3 Statlandvatnet, Sjålihatten sørøst Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 15daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Statlandvatnet, sørøst for Statland, i Namdalseid kommune. Den ligger nederst i lia sørøst for Sjålihatten og grenser til Statlandvatnet i sør. I nord og vest går lokaliteten over i glissen furuskog og bergknauser, og lengst sørvest er det bergvegger ned mot vatnet. Mot øst går den gradvis over til yngre løvsuksesjon med glissen furuskog bak. Terrenget heller bratt mot sørøst og har en del mosekledt blokkmark. Jordsmonnet er friskt til veldrenert. I østre deler renner en bekk. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som egentlig gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Over store deler tyder vegetasjonen likevel på et svakt næringsrikt miljø. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2) og blåbærskog (T4 C-1) (7:3). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i aldersfase, men det finnes bare moderat med død ved, herunder mest læger av gran i ulike nedbrytningsstadier. Kronedekningen er forholdsvis tett, og luftfuktigheten vurderes å være nokså stabil. Artsmangfold: Bunnsjiktet er preget av tykke mosematter. Feltsjiktet består overveiende av intermediær til svak lågurtvegetasjon med arter som fugletelg, hengeving, gullris og gauksyre, men det er også fattigere områder med mest nøysom blåbærlyng langs kantene i nord, vest og øst. Av trær er det mest gran (ca. 95 %), men det forekommer også både rogn, bjørk, osp, furu og gråor. På gran ble det registrert gammelgranlav, kattefotlav og antatt meldråpelav (VU), samt gammelgranskål som tidligere var rødlistet. På osp

5 ble det funnet stiftfiltlav og lungeenver, og på rogn ble det i tillegg registrert skrubbenever, glattvrenge og kystfiltlav. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel granskog i området. Lokaliteten kan derfor sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her glissen fattig gammel furuskog, og yngre gran- og løvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 15 daa), lav vekt på artsmangfold, og lav vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. 4 Statlandvatnet, Sjålihatten øst Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 17daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Det ligger en MiS-figur med 3 utvalgte livsmiljøer her (liggende død ved, bekkekløft, bergvegger), der avgrensningen stemmer nokså greit overens med avgrensningen til naturtypelokaliteten som ble registrert i Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Statlandvatnet, sørøst for Statland, i Namdalseid kommune. Den ligger i en kløft øst for Sjålihatten og sørvest for Gultjønna, og går helt ned til Statlandvatnet i sør. Ellers går den gradvis over til glissen furuskog og bergknauser i alle retninger. Det er et bekkesig i sentrale del. Her er jordsmonnet friskt til fuktig, men langs kantene er det bedre drenert. Kløfta heller slakt mot sørøst, mens det er ganske bratt mot kantene i vest og øst, der det også finnes innslag av bergvegger. Lokaliteten er preget ab mosekledt blokkmark. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som egentlig gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Over store deler er det svakt næringskrevende småbregne-vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om svak lågurtskog (T4 C-2) og blåbærskog (T4 C-1) (7:3). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i tidlig aldersfase, og stedvis finnes det bra med død ved, dette mest i sentrale deler langs bekkedraget. For det meste dreier det seg om heller ferske og middels nedbrutte granlæger, men det finnes også enkelte gadd, deriblant også av furu. Det finnes gamle stubber og det et tråkkspor av hjortefilt går gjennom hele lokaliteten i sentrale deler. Artsmangfold: IBunnsjiktet er preget av tykke mosematter. Feltsjiktet består overveiende av svak lågurtvegetasjon med arter som fugletelg, hengeving, gullris og gauksyre, men det er også fattigere områder med nøysom blåbærlyng i vestre og østre lier. Av trær er det mest gran (ca. 95 %), men det forekommer også innslag av rogn, bjørk og furu. På gran ble det registrert gubbeskjegg (NT), huldrelav (NT) og gammelgranlav. På rogn forekommer arter knyttet til lungeneversamfunnet, herunder lungenever, glattvrenge, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og skrubbenever. Det ble gjort 2 funn av flakskinn på granlæger. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av gammel granskog i området. Lokaliteten kan derfor sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her glissen fattig gammel furuskog, og yngre gran- og løvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 16,8 daa), lav vekt på artsmangfold, og lav vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. 5 Hjartvikfjellet, Groftholet øst Naturtype: Rik boreal lauvskog - Høgstaudebjørkeskog BMVERDI: B Areal: 13daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Dette er en revisjon av tidligere Naturbase-lokalitet BN , rik edelløvskog, verdi A (reg. 2001). Med dette har ble den splittet opp i to lokaliteter med nøyere avgrensning og endret naturtype. Den overlapper med en MiS-figur med rik bakkevegetasjon, som strekker seg lenger i nordre retninger. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Statland, vest for Hjartvikfjellet, i Namdalseid kommune. Den ligger i nedre deler til en bratt li som er vendt mot vest. I nordre deler er det innslag av nakne bergvegger som strekker seg oppover lia i nordøst. Øst på lokaliteten øst er det skogkledte bergvegger/ bergknauser. Her og i nord går den gradvis over til boreal løvskog, og i vest og sør til yngre grandominert skog (for det meste plantede grantrær). Lia er preget av rasmark, og jordsmonnet er friskt til veldrenert. Ifølge geologisk kart ( består berggrunnen av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Artssammensetningen tyder derimot for det meste på et nokså kalkrikt miljø. Dette føres antageligvis tilbake på det ustabile rasmarksmiljøet og dens forsterkende forvitringsprosessen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av rik boreal løvskog av utforming høystaude-bjørkeskog (ca. 70 %) og rik edellauvskog av utforming rasmark- og ravine-almeskog (ca. 30 %). Etter NiN-2.1 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i tidlig aldersfase, men det er bare lite dødved. Artsmangfold: Av trær er det mest bjørk og gran, men det forekommer også en del rogn og innslag av osp, og i søndre deler er det ca. 8 almetrær (VU). Feltsjiktet omfatter flere næringskrevende og varmekjære arter, herunder skogsvinerot, linessel, trollbær, turt, trollurt, firblad, skogvikke og myske. På alm ble det funnet antatt lønnekjuke og lavarter som lungenever, vanlig blåfiltlav, skrubbenever og sølvnever. I tillegg ble det registrert

6 gammel granlav på bjørk. Del av helhetlig landskap: Rike skogstyper er heller sjeldne i området, og lokaliteten kan derfor ikke sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her glissen fattigere boreal løvskog, furuskog, plantede granskog og gammel granskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for rik boreal løvskog (fra 2015) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (ca. 13 daa), middels vekt på artsmangfold, middels vekt på typevariasjon, og middels vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. 6 Hjartvikfjellet, Groftholet vest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 18daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Lokaliteten var del av tidligere Naturbase-lokalitet BN , rik edelløvskog, verdi A (reg. 2001), som med dette ble revidert og splittet opp i to. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Statland, sørvest for Hjartvikfjellet, i Namdalseid kommune. Her dekker den toppen av en ås som ligger nord for Farkdalen. I nordøst grenser lokaliteten til hogstflate og unge plantede gran. I nord, sørøst og vest går den over til yngre skog med boreale løvtrær og gran og bergknauser og bergvegger. Det er bergvegger og furuskog i søndre retninger. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Jordsmonnet er friskt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om blåbærskog (T4 C-1) og innslag av svak lågurtskog (T4 C-2) (9:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, men har bare moderat med dødved. Det er en del dødved i sentrale deler, som skyldes rotvelt og vinbrudd. Det fleste er granlæger i heller tidlige nedbrytningsstadier, samt noen få ferske læger og gadd av boreale løvtrær. Artsmangfold: Feltsjiktet er preget av nøysom og artsfattig blåbærlyng. Av trær er det mest gran (ca. 98 %), men det forekommer også innslag av rogn, bjørk, selje og furu. På gran forekommer mye gubbeskjegg (NT), og det ble registrert huldrelav (NT), gammel granlav og kattefotlav. På rogn forekommer arter knyttet til lungeneversamfunnet, herunder lungenever, skrubbenever, kystfiltlav, sølvnever, vanlig blåfiltlav og kystvrenge. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle granskog i området, og lokaliteten kan derfor helt klart sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her yngre granskog, plantefelt med gran, furuskog, hogstflater, boreal løvskog og innslag edelløvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 18 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på tilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. 7 Storfjellet sørøst Naturtype: Rik barskog - Høgstaudegranskog BMVERDI: B Areal: 38daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern To MiS-figurer med liggende død ved ligger delvis innenfor naturtypelokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Storfjellet, øst for Statlandvatnet, i Namdalseid kommune. Den strekker seg i lier som heller nokså bratt mot. Avgrensningen er noe usikker, siden det er stedvis vanskelig terreng og gradvise overganger i fattigere skogstyper og yngre skog rundt. Sør for lokaliteten er det en del plantede granskog. Også innenfor lokaliteten er det områder med yngre plantet granskog i søndre og østre deler, som likevel ble tatt med pga. næringsrikt feltsjikt. I sentrale deler er det svært bratte bergknauser og innslag av bergvegger. Ifølge geologisk kart ( består berggrunnen av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Artssammensetningen tyder derimot for det meste på et nokså kalkrikt miljø. Jordsmonnet er veldrenert til friskt. I østre deler renner et bekkesig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av rik barskog av utforming høystaude-granskog (ca. 80 %) (som omfatter områder med gammel granskog (ca. 30 %)) og rik edellauvskog av utforming rasmark- og ravine-almeskog (ca. 5 %). Etter NiN-2.1 er det mest snakk om høystaudeskog (T4 C-18), svak lågurtskog (T4 C-2) og innslag av lågurtskog (T4 C-3) (7:2:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogsalderen varierer en del. For det meste er skogen i optimalfase, men det er områder med gammel granskog i aldersfase i østre og nordre deler. Her finnes moderat med død ved, herunder også noen få grove granlæger. Nedbrytningsstadier varierer. Det ble registrert gamle stubber. Artsmangfold: Av trær er det mest gran, men det forekommer også en del bjørk og innslag av rogn og selje. I nordvest står et almetre (VU). Det finnes små, kildesigpåvirkede høystaudeenger i sørøst og nordvest. På disse ble det registrert turt, teiebær, bekkeblom, myske, trollurt, stornesle, firblad, skogsvinerot og gjerdevikke. Feltsjiktet i skogen er over store deler preget av næringskrevende arter, herunder markjordbær, skogfiol, gulaks, skogvikke og liljekonvall.

7 Det ble også funnet sporadisk med den noe kalkkrevende og varmekjære arten vårerteknapp i nordøst. I tillegg ble det registrert arter som gauksyre, småbregner, og en ubestemt sveve-art. På gran forekommer gammelgranlav, kattefotlav, gubbeskjegg (NT) og huldrelav (NT). På alm i nordvest forekommer lungenever, og på et seljetre i nærheten ble det i tillegg registrert vanlig blåfiltlav og sølvnever. Det ble funnet vedmusling og skorpelærsopp på granlåg. Det ble observert et spurveugle-par i sørøst, noe som indikerer at arten har hekket i området dette året. Del av helhetlig landskap: Rike skogstyper er heller sjeldne i området, og lokaliteten kan derfor ikke sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her fattigere granskog, boreal løvskog, plantede granskog og noen bergknauser. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for rik barskog (fra 2015) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (ca. 38 daa), lav vekt på artsmangfold, middels vekt på delnaturtyper, og middels vekt på kalkrikhet. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Høystaudegranskog er en nær truet naturtype (NT) (Lindgaard & Henriksen 2011). Skjøtsel og hensyn: Normalt er slike skogsmiljøer og artsmangfoldet avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. I dette tilfellet kunne det være positivt å tynne ut den yngre granskogen i nedre deler. Dette for å forhindre utskygging av vegetasjonen i feltsjiktet som følge av for tett kronesjikt og dårlige lysforhold på bakken. Små åpninger i den unge granskogen gir mulighet til etablering av mer artsrik høystaudevegetasjon, og til etablering av løvtrær. 8 Storfjellet vest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 45daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Det finnes flere MiS-figurer med rikbarkstrær, som delvis ligger innenfor naturtypelokaliteten. Dette er en revisjon av tidligere Naturbase-lokalitet BN , Storfjellet, kystgranskog, (verdi A), kartlagt av Håkon Holien i 2002 (Holien 2003), som blir videreført med svake endringer i avgrensning. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Storfjellet, øst for Statlandvatnet, i Namdalseid kommune. Den strekker seg i liene langs ei lita kløft som er vendt mot sørøst. Den grenser til furuskog og myrer i nord og vest, og til bergvegger mot Storfjellet i nordøst. I sørøst er det mer tørkeutsatt skog, i sør og sørvest er det yngre granskog og til dels unge plantefelt med gran. Det er en del mosekledt blokkmark på lokaliteten. Jordsmonnet er friskt til fuktig. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Sentrale deler av lokaliteten består av nokså homogen eldre blåbær-granskog. Naturtypevalg baserer seg på tidligere beskrivelse (Holien 2003). Dette innebærer at bare deler av avgrenset lokalitet er regnskog av utforming boreal granregnskog, mens det etter egen vurdering kan være minst 40 % med vanlig eldre granskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om blåbærskog (T4 C-1). Bruk, tilstand og påvirkning: For det meste ser skogsalderen ut til å være i sen optimalfase i overgang til tidlig aldersfase. Det finnes forholdsvis lite død ved. Artsmangfold: Holien (2003): Her er et område med eldre granskog med innslag av løvtrær som bjørk, selje og rogn. Lavfloraen er forholdsvis rik med rødlistearten gullprikklav (Pseudocyphellaria crocata) på noen rognestammer. Ellers er lungeneversamfunnet (Lobarion) godt utviklet på løvtrær med arter som puteglye, vanlig blåfiltlav, sølvnever, lungenever, skrubbenever, vrengearter, kystfiltlav og kystårenever (Collema fasciculare, Degelia plumbea, Lobaria amplissima, L. pulmonaria, L. scrobiculata, Nephroma spp., Pannaria rubiginosa, Peltigera collina). På en skyggefull bergvegg ble dem blågrønne morfotypen til storvrenge (Nephroma arcticum) påvist. I tillegg ble det registrert gammelgranlav på gran i Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal regnskog i kommunen. Lokaliteten kan derfor sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes det her fattig granskog i ulike alder, furuskog, yngre boreal løvskog, myr, bergknauser og innslag av plantefelt med gran. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for regnskog (fra 2015) og basert på tidligere funn (Holien 2003), oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 25 av til sammen 45 daa), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Boreal regnskog er rødlistet under navnet kystgranskog med status EN (Lindgaard & Henriksen 2011). 9 Statlandvatnet, Larsfjellet nordvest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 21daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for Larsfjellet, øst for Statlandvatnet, i Namdalseid kommune. Den ligger i ei nordvest-vendt li med økende helning nedover mot Statlandvatnet. I nord grenser den til noe yngre granskog med høyere andel boreale løvtrær og innslag av bergflater. I øst og vest går lokaliteten gradvis over til yngre skog, og mot sør er det et smalt belte med furuskog med fjellhei med tynt torvdekke bakenfor. Det er en del mosekledt blokkmark på lokaliteten. Jordsmonnet er friskt til fuktig og flekkvis forekommer små torvansamlinger i søkk.

8 Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om blåbærskog (T4 C-1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i aldersfase, men det er lite død ved, og da mest i form av læger, mens det bare ble sett noen få gadd av gran. Læger er overveiende i tidlige nedbrytningsstadier. Det finnes gamle stubber og tråkk av hjortvilt. Artsmangfold: Feltsjiktet er dominert av nøysom og artsfattig blåbærskogsvegetasjon med dominans av blåbær og innslag av skrubbær, linnea, røsslyng, molte og torvmyrull. Av trær er det mest gran (ca. 98 %), men det forekommer også innslag av bjørk og furu. På gran forekommer meldråpelav (VU), huldrelav (NT), gubbeskjegg (NT), og det ble registrert kattefotlav og gammelgranlav. Det ble funnet lungenever på bjørkegadd. Det finnes hakkespor etter tretåspett, og ved feltarbeidet fløy det en ørn over området. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle granskoger i området, og lokaliteten kan derfor helt klart sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her yngre granskog, boreal løvskog, furuskog, og myrer med bergknauser innimellom.. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 21 daa), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Det er potensiale til flere sjeldne arter, og ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. 10 Hjartvika vest Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 68daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Hjartvika, sørøst for Statland, i Namdalseid kommune. Den ligger i ei dalføre som er vendt mot nordøst, og inkluderer deler av lia til Djupvikklumpen i nord og lia til Storhaugen i sør. Lokaliteten går gradvis over i furuskog i nord, vest og sør. I øst grenser den til yngre granskog, kulturmark og gjengroende hogstflater. I søndre og nordre deler er det en del mosekledt blokkmark og innslag av små bergflåg. Jordsmonnet er friskt til fuktig. I søndre del renner en bekk og i vestre del er det partier med skogkledt fattigmyr. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Den har innslag av gammel boreal løvskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om blåbærskog (T4 C-1), bærlyngskog (T4 C-5) og kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2 C-1) (8:1:1) Bruk, tilstand og påvirkning: Skogsalderen varierer noe, men for det meste kan skogen sies å være i aldersfase, mens det er yngre trær i optimalfase i østre deler. Det er lite til moderat med død ved. Det finnes både gadd og læger, dette mest av gran og i ulike nedbrytningsstadier. Det finnes gamle stubber, tråkk av hjortvilt og rester av gamle gjerder. Artsmangfold: Feltsjiktet er dominert av nøysom vegetasjon, og over store deler er det dominans av blåbærlyng. Det finnes innslag av arter om skrubbær og molte. Av trær er det mest gran (ca. 95 %), men det forekommer også bjørk, rogn og furu. På gran forekommer gubbeskjegg (NT), gammelgranlav, antatt granbendellav (VU) og gulgrynnål. Det ble gjort flere funn av huldrelav (NT), og det ble funnet duftskinn på granlåg, samt rekkekjuke og vedmusling. På rogn forekommer skrubbenever, lungenever, stiftfiltlav, vanlig blåfiltlav, skålfiltlav, grynfiltlav og glattvrenge (dette bl.a. på trær langs kanten mot ei hogstflate i nordøst). Det ble gjort funn av en ubestemt Tubulicrinis-art på rogn.. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle granskoger i området, og lokaliteten kan derfor helt klart sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her yngre granskog, boreal løvskog, furuskog, bergknauser, kulturmark og myrer. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav middels på størrelse (ca. 68 daa), lav vekt på artsmangfold, og lav vekt på tilstand. Det er potensiale til flere sjeldne arter, og ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. 11 Statlandvatnet nordøst Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 16daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsene ble gjennomført i sammenheng med frivillig skogvern Dette er en revisjon av tidligere Naturbase-lokalitet BN , rik edelløvskog, verdi C (reg. 2002), som med dette har fått endret naturtype og nøyere avgrensning.

9 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Breivikfjellet, nordøst for Statlandvatnet, i Namdalseid kommune. Den ligger i ei sørvest-vendt li i nokså bratt terreng. I øst og vest grenser lokaliteten til bergvegger og yngre skog med større andel på boreale løvtrær. I sørvest ned mot vatnet, går den gradvis over i yngre skog med økende andel på boreale løvtrær. I nordvestre deler går den gradvis over i furuskog, og i nordøst i yngre granskog. Lokaliteten er preget av mosekledt blokkmark, og det finnes spredt med små bergknauser. Det går et bekkedrag gjennom østre deler. Berggrunnen består av den harde bergarten migmatittgneis i granittisk til granodiorittisk sammensetning, som gir grunnlag for næringsfattig vegetasjon. Jordsmonnet er friskt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel granskog av utforming gammel høylandsgranskog. Etter NiN-2.1 er det mest snakk om blåbærskog (T4 C-1) og innslag av svak lågurtskog (T4 C-2) (9:1). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan sies å være i tidlig aldersfase, men det er bare lite dødved, og dette mest i form av læger og noen få gadd av gran. Det er overveiende tidlige nedbrytningsstadier. Det finnes gamle stubber. Artsmangfold: Feltsjiktet er dominert av nøysom og artsfattig blåbærlyng, og flekkvis er det innslag av småbregner, gullris og sporadisk forekomst av teiebær. Av trær er det mest gran (ca. 95 %), men det forekommer også innslag av rogn, bjørk og furu. På gran forekommer gubbeskjegg (NT), og det ble registrert kattefotlav, gammel granlav, meldråpelav (VU) og antatt granbendellav (VU). På granlæger ble der funnet svartsonekjuke (NT) og hyllekjuke. På rogn forekommer lungenever og vanlig blåfiltlav. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle granskog i området, og lokaliteten kan derfor helt klart sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers finnes her yngre granskog, plantefelt med gran, furuskog, hogstflater, boreal løvskog og innslag edelløvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel granskog (fra 2015) oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca. 16 daa), lav vekt på artsmangfold, lav vekt på tilstand. Det er potensiale til flere sjeldne arter, og ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Artsmangfold I tillegg til gran og furu (som er de dominerende treslagene) forekommer bjørk og rogn, samt noen få osper, hegg, selje, gråor og alm (VU). I områder med boreal gran-regnskog forkommer det sparsomt med regnskogsarten gullprikklav (VU) på rognetrær. Lungeneversamfunnet på løvtrær som rogn, osp, selje og alm er ganske artsrikt, og omfatter også vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, stiftfiltlav, glattvrenge, kystvrenge, lungenever, skrubbenever, sølvnever, grynfiltlav, puteglye og kystårenever. Kattefotlav ble observert på bjørk. På gran ble det registrert flere oseaniske og noe fuktkrevende gammelskogsarter som granbendellav (VU), meldråpelav (VU) og huldrelav (NT). For øvrig ble det på gran funnet bl.a. gubbeskjegg (NT), hvitringnål, gammelgranlav og gulgrynnål. På granlæger ble der funnet vedboende sopp som svartsonekjuke (NT), hyllekjuke, rekkekjuke, duftskinn, vedmusling, okerskinn, flakskinn, strengekjuke og skorpelærsopp, og på stående, gamle grantrær ble det funnet gammelgranskål. På rogn ble det funnet en ubestemt Tubulicrinis-art. For det meste er feltsjiktet i skogen dominert av nøysomme og lite næringskrevende arter som arter blåbær, skrubbær, linnea, røsslyng, molte, torvmyrull, liljekonvall, fugletelg, hengeving, gauksyre, gullris og. Stedvis finnes det høystaudevegetasjon med næringskrevende arter som trollbær, vårerteknapp, teiebær, skogfiol, skogsvinerot, gjerdevikke, stornesle, trollbær, turt, trollurt, firblad, skogvikke, myske, og i fuktige sig bekkeblom. Ved feltarbeidet ble det av virveldyr observert et spurveugle-par, ørn og en ung elgkalv. Tabell: Artsfunn i Statlandvatnet-Hjartvika. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Galium odoratum myske 5 7 Lathyrus vernus vårerteknapp 2 7 Ulmus glabra alm VU Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Arctomia fascicularis puteglye Bactrospora corticola granbendellav VU Bryoria glabra glattskjegg Chaenotheca brachypoda dverggullnål 7 Cliostomum leprosum meldråpelav VU Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT Gyalecta friesii huldrelav NT

10 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Lobaria amplissima sølvnever Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU 2 Sclerophora peronella kystdoggnål NT Sopper Cystostereum murrayi duftskinn 10 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 11 Phellinus viticola hyllekjuke 11 Porpomyces mucidus strengekjuke 1 Scytinostroma odoratum flakskinn 4 Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet foreslås inkludert i et mulig forvaltningsområde. Dette mest pga. arronderingsmessige årsaker, slik at hele lier ned inkluderes. Unntaket fra dette blir Breivikfjellet der østre deler ligger utenfor avgrenset undersøkelsesområde. Naturverdiene er nokså ujevnt fordelt med tyngdepunkt i sørvestre og sør, og det er bare ett avgrenset kjerneområde i nord. Området omfatter et noenlunde sammenhengende skog- og fjellkompleks og inkluderer flere små landskapsrom. I nordøst går den helt ned til sjøen. Andre inngrep Langs kantene i sørvest, nordøst og lengst sør er det plantet gran. Østre deler krysses av en kraftlinje. Vurdering og verdisetting Innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet er naturverdiene i første rekke knyttet til forekomster med gammel granskog (7 kjerneområder). I tillegg forekommer det litt boreal regnskog (1), gammel boreal løvskog (1), rik boreal løvskog (i mosaikk med rik edelløvskog) (1) og rik barskog (i mosaikk med rik edelløvskog) (1). De 11 kjerneområdene dekker til sammen 5-10 % av totalarealet til det foreslåtte forvaltningsområdet. Verdiene fordeler seg på 5 lokalt viktige (C) og 6 viktige (B) kjerneområder. Det ble funnet flere rødlistede arter knyttet til gammel granskog, herunder granbendellav (VU), meldråpelav (VU), gubbeskjegg (NT), huldrelav (NT) og svartsonekjuke (NT). Det ble også gjort funn av regnskogsarten gullprikklav (VU), og det ble funnet enkelte varmekjære arter, inkludert alm (VU) to steder. I tillegg forekommer flere mer vanlige arter knyttet til lungeneversamfunnet og til gamle trær. Boreal gran-regnskog (EN) og høystaudegranskog (NT) er rødlistede naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Utenom de avgrensete kjerneområdene består skogen for det meste av bærlyng-furuskog og blåbær-granskog, men det forekommer også boreal løvskog, nakent berg, åpen grunnlendt mark og innslag av myr. Skogen er for det meste i tidlig aldersfase og optimalfase. Langs kantene i vest, sørvest, sør og nordøst er det innslag med plantet gran. Andelen løvtrær er lav, men det forekommer bjørk, rogn, osp, hegg, selje og alm. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2016), så dekker foreslått forvaltningsområde opp mangler knyttet til gammel granskog og boreale regnskoger, samt arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Den totale graden av i skogvern vurderes som middels. Området vurderes som regionalt verdifullt (**). Bare noen få kilometer sørvest er det flere lokaliteter med bl.a. regnskog og gammel granskog. Det foreslåtte forvaltningsområdet bør sees i sammenheng med disse. Kjerneområde 1 Statlandvatnet, Sjålivatnet nordøst 2 Statlandvatnet, Sjålihatten sørvest 3 Statlandvatnet, Sjålihatten sørøst Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Statlandvatnet-Hjartvika. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi

11 Kjerneområde 4 Statlandvatnet, Sjålihatten øst 5 Hjartvikfjellet, Groftholet øst 6 Hjartvikfjellet, Groftholet vest 7 Storfjellet sørøst 8 Storfjellet vest 9 Statlandvatnet, Larsfjellet nordvest 10 Hjartvika vest 11 Statlandvatnet nordøst Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * ** ** * 0 * *** * * *** ** *** ** Samlet verdi Mangeloppfyllelse Det er avgrenset 11 kjerneområder, der 9 har kvaliteter knyttet til barskog (7 gammel granskog, 1 boreal regnskog og 1 rik barskog i mosaikk med rik edelløvskog), og 2 har kvaliteter knyttet til løvskog (1 gammel boreal løvskog og 1 rik boreal løvskog i mosaikk med rik edelløvskog). Alle typene er ganske godt dekt opp i fylket. Av internasjonale ansvarstyper så forekommer det boreal regnskog, men den dekker små areal. Store deler av skogen er noe eldre og middelaldrende, og det kan forventes at den gradvis restaureres til gammel granskog, boreal regnskog og gammel furuskog etter hvert som tiden går hvis den får stå i fred. Det er noe usikkert hvor stort restaureringspotensialet er, og hvor mye vekt dette skal tillegges i en større sammenheng. Flere rødlistearter knyttet til skog er dokumentert, men forekomstene er heller sparsomme. Potensialet virker middels. Området vurderes generelt å dekke i noen grad mangler knyttet til lavlandsskog, gammel skog og rik skog/ høybonitets skog. Kombinasjonen av lavlandsskog og gammel skog og stort areal fører til at den totale graden av vurderes som middels. Området er ikke stort nok til å dekke kvaliteter knyttet til storområder. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Statlandvatnet-Hjartvika. Naturtype - fylkesvis ansvar: Lav Internasjonale ansvarstyper: Lav Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Middels Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels Storområder: Lav Totalvurdering : Lav.

12 Figur: Blå sirkel angir området Statlandvatnet-Hjartvika sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Holien, H Botanisk mangfold i Namdalseid kommune. Høgskolen i Nord-Trøndelag. HINT Rapport nr. 13, Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken.

13 Statlandvatnet-Hjartvika (Namdalseid, Nord-Trøndelag). Areal 4.586daa, verdi ** n Saltbuodden HjelldalenStatland 97 afirskulen Rønningen 189 Sagvikmyra Djupvikklumpen 53 Steinbekken 98 Statlandelva 10 Hjartvika Hjartvikfjellet Bekkavika Sjålimyra 6 Farkdalen 229 Storlitjønna Ytre breivika Sjålivatnet Sjålihatten Gulltjønna Breivikfjellet Breiviksetran Bre ne 51 Statlandvatnet Storfjellet Langodden Storbakksetran Storbakktjønna nna Stattjønna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder 55 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km 205 WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 ±Produsert Langstranda Saltneset mN mE mE

14 Bilder fra området Statlandvatnet-Hjartvika I sentrale deler er det bra med død ved. Gamle læger er dekt med tykke moselag. Foto: Ulrike Hanssen I søndre deler står det flere almetrær (VU). Foto: Ulrike Hanssen Lengst sør ble regnskogsarten gullprikklav (VU) funnet på rogn. Foto: Ulrike Hanssen I søndre deler av lokaliteten er helningen nokså slakt. Foto: Ulrike Hanssen