H.o.h.: m.o.h.moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 60% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Altskardet sør ** Referanse: Abel K Naturverdier for lokalitet Altskardet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Namdalseid Inventør: KAB H.o.h.: m.o.h.moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 60% Areal: 255 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Altskardet ligger i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke ca. 20 kilometer sørvest for Namsos sentrum, nærmere bestemt på sørsiden av Altvatnet i den nedre delen av den nordvendte lisiden av fjellet Rapheia. Høyden varierer fra ca. 90 m.o.h. helt i nord til ca. 240 m.o.h. i sør. Altskardet sør ligger i overgangen mellom mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone. Hele området har et fuktig oseanisk lokalklima. Avgrenset verneverdig areal er samsvarende med hele tilbudsarealet. Ungskog og hogstflater gir stort sett skarpe grenser, spesielt mot nord, men vestgrensa er ikke avklart mot mulige verdier utenfor undersøkelsesområdet. Mot sør er grensa satt midt i fjellfuruskogen, men tresjiktet er svært glissent. Det er også et søkk med granskog som kuttes. Mot øst er det stort sett ungskog, men dalen videre inn langs Kvernabekken er ikke undersøkt. Avgrenset verneverdig areal vurderes som rimelig godt arrondert, både i forhold til topografi og kjente naturverdier. Vegetasjonen er dominert av småbregneskog i de nedre delene oppbrutt av mindre partier med sumpskog på små hyller i terrenget. Den øvre halvdelen blir fattigere og røsslyng-blokkebærskog dominerer med et sparsomt innslag av blåbærskog. Tresjiktet er i det meste av området dominert av gran. I nedre halvdelen er det også en del innslag av bjørk og rogn, mens det i den øvre halvdelen blir et gradvis større innslag av furu. I øvre del dominerer furu med noe sparsomt innslag av bjørk. Granskogen bærer preg av tidligere gjennomhogster og gamle stubber er synlig i hele området. Det er imidlertid fortsatt en del gamle graner stående spredt i området. Stedvis bratt terreng har små partier med vanskelig tilgjengelig skog som er mindre påvirket enn resten av området. Furuskogen har partier med betydelig eldre elementer i den helt øvre delen med en god del innslag av gadd, men det er et tydelig brudd i kontinuitet da gamle, levende trær er forholdsvis fåtallig. Altskardet sør har en ganske rik og variert lavflora knyttet til rogn, og til en viss grad gammel gran med affinitet til boreal regnskog. Karplantefloraen og andre kryptogam-grupper er av mer triviell karakter. Totalt er det påvist 6 rødlistearter. Altskardet sør scorer lavt til middels høyt på alle delparametere og de viktigste verdiene er knyttet til det ene kjerneområdet med regnskog av typen boreal gran-regnskog. Naturtypen er rødlistet under navnet kystgranskog med status EN. Arealet utenfor kjerneområdet har lavere verdier som ikke bidrar med vesentlige kvaliteter i samlet verdivurdering. Altskardet sør vil i noen grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). På de generelle manglene gjelder 1) rødlistearter (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) boreal regnskog (liten-middels grad). Totalt sett vurderes Altskardet som et svakt to stjerners (**) område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av to feltdager i august Hele området er undersøkt, men med mest tid prioritert i de lavereliggende delene hvor det var størst potensiale for kystregnskog. Området er godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været under befaringen var vekslende, men satte få begrensninger på feltinnsatsen. Tidspunkt på året var gunstig for å fange opp de mest aktuelle artsgruppene som er lav, karplanter og til dels vedboende sopp. Moser er mangelfullt fanget opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Altskardet sør omfattet et areal på 255 daa. Tidligere undersøkelser Det finnes en del artsregistreringer i området på Artskart. De første stammer fra et besøk av Finn Wischmann i 1977 og består av en rekke karplantefunn og noen få lavfunn. Ingen av artsfunnene er av rødlistede arter. I 1993 besøkte Håkon Holien området og fant bl.a. flere rødlistearter knyttet til kystregnskog. Rødlistearter som ble registrert er flere funn av gullprikklav (VU), praktdoggnål (VU) og trønderflekklav (VU). Fra Naturbase foreligger det en naturtyperegistrering som omfatter store deler av utredningsområdet. Den ligger inne som kystregnskog og er beskrevet av Håkon Holien etter minst ett besøk etter Fra naturtypebeskrivelsen er det flere arter som ikke er registrert på Artskart og det er bl.a. ett funn av trådragg (VU). Lokaliteten er også beskrevet i rapporten om boreal regnskog i Midt-Norge, DN-rapport (Gaarder et al. 1997), men betydelige deler av den opprinnelige lokaliteten er hogd i etterkant.

2 Beliggenhet Altskardet ligger i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke ca. 20 kilometer sørvest for Namsos sentrum, nærmere bestemt på sørsiden av Altvatnet i den nedre delen av den nordvendte lisiden av fjellet Rapheia. Naturgrunnlag Topografi Landskapet består i all hovedsak av nordøstvendte lisider av varierende bratthet. I vest er det mindre partier som er vendt nordvest, mens det i øst er noe mer variert med en kolle som bryter opp terrenget helt i ytterkant av undersøkelsesområdet. En liten bekk renner gjennom området og den har gravd seg ut et lite, men markert bekkedrag. Høyden varierer fra ca. 90 m.o.h. helt i nord til ca. 240 m.o.h. i sør. Geologi Berggrunnen i området består i sin helhet av migmatittgneis, rød til grå, sliret, granittisk til granodiorittisk sammensetning. Vanligvis med små linser av amfibolitt og gabbro (NGU). Løsmassene består i de nedre deler av et tynt og usammenhengende dekke av morenemateriale (NGU), mens det meste av lisidene består av humusdekke og torvdekke over berggrunnen. Helt i vest, samt spredt i den nedre delen av lisiden er det noe bart fjell. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 60%. Altskardet sør ligger i overgangen mellom mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Den mellomboreale delen utgjør de lavereliggende og mer produktive delene av undersøkelsesområdet. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk. Klima Hele området har et fuktig oseanisk lokalklima, men de øvre delene består av mer glissen og eksponert skog slik at lokalfuktigheten ikke er like høy som i nedre del. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen må sies å være lav. Det er lite topografisk variasjon og vegetasjonstypene er konsentrert i den nøysomme enden av rikhetsskalaen. Skogtypene varierer noe fra kystgranskog med innslag av borealt løv i nedre del og over til ren granskog i midtre del og furuskog i øvre del. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er dominert av småbregneskog i de nedre delene oppbrutt av mindre partier med sumpskog på små hyller i terrenget. Vegetasjonen er preget av mye vannsig og molter er et hyppig innslag over store deler av området. Ellers mye av de suboseaniske artene skrubbær og bjønnkam. Den øvre halvdelen blir fattigere og røsslyng-blokkebærskog dominerer med et sparsomt innslag av blåbærskog. Flere fattige bakkemyrer med mye rome bryter opp vegetasjonen. Tresjiktet er i det meste av området dominert av gran. I nedre halvdelen er det også en del innslag av bjørk og rogn, mens det i den øvre halvdelen blir et gradvis større innslag av furu. I øvre del dominerer furu med noe sparsomt innslag av bjørk. Skogstruktur og påvirkning Granskogen bærer preg av tidligere gjennomhogster og gamle stubber er synlig i hele området. Det er imidlertid fortsatt en del gamle graner stående spredt i området, samt at det stedvis forekommer noen ansamlinger med død ved. For eksempel i de bratte partiene hvor det er små partier med vanskelig tilgjengelig skog som er mindre påvirket enn resten av området. Dimensjonene er mye rundt cm i brysthøydediameter på grana og grovere trær er forholdsvis fåtallige. Det meste av grana ligger under 100 år, men enkelte på finnes spredt. Død ved finnes spredt og består stort sett av ferske og midlere nedbrytningsfaser. Furuskogen har partier med betydelig eldre elementer i den helt øvre delen med en god del innslag av gadd, men det er et tydelig brudd i kontinuitet da gamle trær er forholdsvis fåtallig. Læger er også fåtallig og furuskogen er svært glissen slik at tettheten av nøkkelelementer er lav. Dimensjonene er opp mot 40 cm i brysthøydediameter på furua, men det er også en del innslag av forholdsvis ung furu i overgangen mellom granskogen og furuskogen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Altskardet sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Alteskardet sør Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er oppprinnelig kartlagt i 1998 av Håkon Holien og deler av den er beskrevet i rapporten om boreal regnskog i Midt-Norge fra 1997 (DN-rapport ). Lokaliteten er sist oppsøkt av Kim Abel fra BioFokus i forbindelse med kartlegginger av frivillig vern områder på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokaliteten er i den forbindelse endret både i avgrensning og beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Altskardet ligger i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke ca. 20 kilometer sørvest for Namsos sen-

3 trum, nærmere bestemt på sørsiden av Altvatnet i den nedre delen av den nordvendte lisiden av fjellet Rapheia. Terrenget er forholdsvis bratt og deler er lite tilgjengelig. Lokaliteten er forholdsvis greit avgrenset mot ungskog i nord, glissen fjellskog i sør og mer usikre grenser mot øst og vest. Området har et fuktig oseanisk lokalklima. Berggrunnen består av migmatittgneis, vanligvis med små linser av amfibolitt og gabbro, men vegetasjonen tyder på stort sett fattig berggrunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen tilhører regnskog med utformingen boreal regnskog med gran (60%). De største verdiene er knyttet til løvinnslaget og da spesielt rogn, men innslaget av rogn er såpass lavt at naturtypen hører best hjemme i granutformingen fremfor løvutformingen. I øvre del er det også noe gammel barskog med utformingen gammel granskog (40%). Vanligste grunntype i henhold til NiN er blåbærskog med noe innslag av kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogsmatte. Feltsjiktet er trivielt og med mye av de suboseaniske artene skrubbær og bjønnkam. Naturtypen regnskog er rødlistet under navnet kystgranskog med status EN. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen bærer preg av tidligere gjennomhogster og gamle stubber er synlig i hele området. Det er imidlertid fortsatt en del gamle graner stående spredt i området. Stedvis bratt terreng har små partier med vanskelig tilgjengelig skog som er mindre påvirket enn resten av området. Dimensjonene er mye rundt cm i brysthøydediameter på grana og grovere trær er forholdsvis fåtallige. Det meste av grana ligger under 100 år, men enkelte på finnes spredt. Død ved finnes spredt og består stort sett av ferske og midlere nedbrytningsfaser. Artsmangfold: Lavfloraen er rimelig godt undersøkt og omfatter flere relativt krevende arter tilknyttet rogn i luftfuktig skog med affinitet til boreal regnskog. Lungenever, vanlig blåfiltlav, sølvnever, glattvrenge, skrubbenever og grynvrenge forekommer ganske vanlig på rogn i den nedre delen av området. Mer interessant var enkelte forekomster av gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU) på rogn. Trådragg (VU) er tidligere funnet i området, men det kan godt være at funnet stammer fra dalsøkket rett nord for undersøkelsesområdet, et dalsøkk som nå er hogd. Knappenålslavene kystdoggnål (NT) og praktdoggnål (VU) forekommer også spredt på rogn. På gran var det rikelig med gammelgranslav, brun koralllav og gubbeskjegg (NT), og under rotbasis på gran i bratt terreng var det flere forekomster med huldrelav (NT). Karplantefloraen er generelt triviell og typisk for regionen. Mosefloraen er mangelfullt undersøkt. Vedfungaen er moderat godt undersøkt. Ingen signalarter på kontinuitet er funnet. Jordfungaen er ikke godt kjent. Befaringstidspunktet var litt for tidlig til å fante opp denne artsgruppen. Potensialet for krevende saprofytter eller mykorrhizasopp vurderes imidlertid som dårlig. Fremmede arter: Ingen registrer. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for regnskog scorer lokaliteten middels til lavt på store gamle trær og topografi og lokalklima, middels på artsmangfold og skogtilstand, samt høyt på størrelse. Totalt sett tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: For å utvikle verdiene knyttet til gamle trær og død ved anbefales fri utvikling. Artsmangfold Altskardet sør har en ganske rik og variert lavflora knyttet til rogn, og til en viss grad gammel gran med affinitiet til boreal regnskog. Karplantefloraen og andre kryptogam-grupper er av mer triviell karakter. Totalt er det påvist 6 rødlistearter (i hht. rødlista 2015). Karplantefloraen er generelt triviell og typisk for regionen. Ingen spesielle arter er påvist. Mosefloraen er mangelfullt undersøkt. Lavfloraen er rimelig godt undersøkt og omfatter flere relativt krevende arter tilknyttet rogn i luftfuktig skog med affinitet til boreal regnskog. Lungenever, vanlig blåfiltlav, sølvnever, glattvrenge, skrubbenever og grynvrenge forekommer ganske vanlig på rogn i den nedre delen av området. Mer interessant var enkelte forekomster av gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU) på rogn. Trådragg (VU) er tidligere funnet i området, men det kan godt være at funnet stammer fra dalsøkket rett nord for undersøkelsesområdet, et dalsøkk som nå er hogd. Knappenålslavene kystdoggnål (NT) og praktdoggnål (VU) forekommer også spredt på rogn. På gran var det rikelig med gammelgranslav, brun koralllav og gubbeskjegg (NT), og under rotbasis på gran i bratt terreng var det flere forekomster med huldrelav (NT). Vedfungaen er moderat godt undersøkt. Ingen signalarter på kontinuitet er funnet. Jordfungaen er ikke godt kjent. Befaringstidspunktet var litt for tidlig til å fante opp denne artsgruppen. Potensialet for krevende saprofytter eller mykorrhizasopp vurderes imidlertid som dårlig. Tabell: Artsfunn i Altskardet sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Arthothelium norvegicum trønderflekklav VU Chaenotheca gracillima langnål Gyalecta friesii huldrelav NT Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU Ramalina thrausta trådragg VU Sclerophora amabilis praktdoggnål VU Sclerophora peronella kystdoggnål NT 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Avgrenset verneverdig areal er samsvarende med hele tilbudsarealet. Ungskog og hogstflater gir stort sett skarpe grenser, spesielt mot nord, men vestgrensa er ikke avklart mot mulige verdier utenfor undersøkelsesområdet. Mot sør er grensa satt midt i fjellfuruskogen, men tresjiktet er svært glissent. Det er også et søkk med granskog som kuttes. Mot øst er det stort sett ungskog, men dalen videre inn langs Kvernabekken er ikke undersøkt. Avgrenset verneverdig areal vurderes som rimelig godt arrondert, både i forhold til topografi og kjente naturverdier. Noe trekk gis grunnet at skoggradienten opp mot fjellet ikke er fanget opp, samt at arealet er forholdsvis lite. Andre inngrep Det er ingen tekniske inngrep i undersøkelsesområdet. Vurdering og verdisetting Altskardet sør scorer lavt til middels høyt på alle delparametere og de viktigste verdiene er knyttet til det ene kjerneområdet med regnskog av typen boreal gran-regnskog. Naturtypen er rødlistet under navnet kystgranskog med status EN. Arealet utenfor kjerneområdet har lavere verdier som ikke bidrar med vesentlige kvaliteter i samlet verdivurdering. Lite totalareal er den enkeltparameteren som i størst grad begrenser samlet verdi, men arealet forholdsvis greit arrondert slik at kanteffektene ikke får så stor betydning. I spørsmålet om vern bør det imidlertid tillegges positiv vekt at en såpass stor andel av arealet består av skog med affinitet til den rødlistede naturtypen boreal regnskog/ kystgranskog. Altskardet sør kan i så måte betraktes som et slags spesialområde. Altskardet sør vil i noen grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). På de generelle manglene gjelder 1) rødlistearter (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) boreal regnskog (liten-middels grad). Totalt sett vurderes Altskardet som et svakt to stjerners (**) område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Altskardet sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Alteskardet sør Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * ** ** * * * * ** - ** *** ** * ** ** * * * * ** * ** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Håpnes, A., Tønsberg, T. & Holien, H Boreal regnskog i Midt-Norge. DN-rapport s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

5 Altskardet sør (Namdalseid, Nord-Trøndelag). Areal 255daa, verdi ** Altskardet R haugmyra Damhaugen Kvernabekken lumpen Rapet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 32 El mN mE mE

6 Bilder fra området Altskardet sør file://c:/dropbox (BioFokus)/Photos/Natur2000 bilder/ka_160815_10.jpg Foto: KA_160815_10.jpg Huldrelav forekommer frekvent under rothalser på grana i bratt terreng. Foto: Kim Abel Mye ungskog mot nord. Foto: Kim Abel Bekk som renner gjennom området. Foto: Kim Abel