Geitvikelva Verdi: 2

Transkript

1 Geitvikelva Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 56 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Geitvikelva ligger innerst på nordsida av Austefjorden i Volda kommune. Vassdraget er allerede utbygd, slik at den naturlige vannstandsvariasjonen allerede er forstyrret. I tillegg er nedre del av vassdraget forbygd, og her er det også granplantasjer og en viss spredning av gran oppover i vassdraget. Mest interessant biologisk sett er forekomst av en relativt godt utviklet hasselskog, hvor det ble registrert ny østgrense for en art som hasselrurlav. Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til lokal til regional verdi *(*). Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten. Når det gjelder elvestrengen for øvrig, er denne i hovedsak godt tilgjengelig. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk i felt var 4 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser I dette vassdraget er det ikke kjent tidligere naturfaglige undersøkelser. Beliggenhet Geitvikelva ligger innerst på nordsida av Austefjorden og renner sørvestover ned mot fjorden. Naturgrunnlag Topografi Elva har skåret en relativt dyp kløft i terrenget, og har bratte og dels skyggefulle sider. I øvre og nedre del drenerer den gjennom løsmasser, mens midtpartiet renner over blankskurte berg. Fosser mangler. Geologi Berggrunnen er relativt fattig glimmergneis med mer (Lutro m.fl. 1998), og det er for eksempel funnet få eller ingen kravfulle karplanter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 30daa) boreonemoral 50% (ca 30daa). Boreonemoral til sørboreal vegetasjonssone (BN/SB Vegetasjon og treslagsfordeling Mest verdifullt i denne sammenhengen er en frodig og produktiv hasselskog med småbregnevegetasjon (oftest storfrytleutforming) og flekkvise innslag av moderat utviklet lågurtskog (LP ). I fuktsig i hasselskogen og langs elvestrengen m.v. er det vanligvis en frodig, men triviell høgstaude-/storbregnevegetasjon. Bjørk, hassel, gråor og osp er vanligste treslag, med innslav av alm, rogn og selje. Skogstruktur og påvirkning Skogen er ung til middelaldrende, og det ble ikke registrert spesielt grove trær. Skogen er som regel dårlig sjiktet (om man ser bort fra hasselen), og har moderate mengder med død ved. Nedre del av vassdraget er forbygd, og her står det også store granplantasjer, med en viss spredning inn i bekkekløfta. Ellers ble det også registrert platanlønn. En anleggsveg inn

2 mot setrene er i ferd med å rase ned i juvet midt på strekningen. Beiting har vært vanlig tidligere, noe som vises på kulturindikatorene krattlodnegras og sølvbunke. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Geitvikelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Geitvikelva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Dette er et vassdrag som renner fra Norddalen og ned til Austefjorden. Bekkekløfta er dyp og trang, men er utbygd i øvre del, slik at en del av den ikke er avgrenset i dette arbeidet. I øvre deler er det glissen gråor-heggeskog, bjørkeskog og enkelte ospeholt. Nedre del har en vestvendt, fuktig og frodig hasselskog som er relativt artsrik, mens partiet nederst i utkanten av avgrensningen har forbygd elvestrekning og granplantasjer. Artsmangfold Det meste av interesse står i lågurtskogen, hvor det ble registrert karplanter som breiflangre, hengeaks, junkerbregne, krattlodnegras, krossved, legeveronika, markjordbær, myske, skogfiol, skogsalat. Her er også et visst innslag av arter i lungeneversamfunnet, bl.a. puteglye, lungenever, skrubbenever og vanlig blåfiltlav. Mest interessant er likevel funn av en oseanisk art som hasselrurlav Thelotrema suecicum (NT), som her vokser på hassel på kjent innergrense. Av moser ble det stort sett bare registrert vanlige levermoser på bergvegger. Tabell: Artsfunn i Geitvikelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Orkidéfamilien Epipactis helleborine Breiflangre Maurefamilien Galium odoratum Myske Busk- og bladlav Collema fasciculare Puteglye Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Thelotrema suecicum Hasselrurlav NT Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs nedre halvdelen av kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et lite stort areal, med sørvest- til nordøstvendte, store bergvegger og mye rasmark øverst i selve kløfta. Kløfta som sådan er dyp og trang, men har likevel god solinnstråling grunnet eksposisjonen mot sør. Vurdering og verdisetting Som naturtype vil det være aktuelt (under noe tvil) å gi bekkekløfta verdi B (viktig). Som skoglokalitet har bekkekløfta ingen til liten relevans i en vernesammenheng, og den fyller ingen av manglene som er pekt på i det norske skogvernet. Samlet sett virker det likevel riktig å gi Botnaelva 2 poeng *(*), helst med lokal til noe regional verdi.

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Geitvikelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Geitvikelva Totalt for Geitvikelva * * * 0 * * ** ** ** ** ** ** ** 0 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

4 Geitvikelva (Volda, Møre og Romsdal) mN 1 eitet Geitvika R651 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Geitvikelva Geitvikelva, øvre del Foto: Dag Holtan Geitvikelva midtre del Foto: Dag Holtan Geitvikelva, nedre del Foto: Dag Holtan