Langvella Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Langvella Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 212 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Langvella ligger omlag 12 km øst for Oppdal sentrum. Elva drenerer mot nord. Sør for Søbergsetra faller elva ned i kløfta som dreier mot vest for så å fortsette mot nord etter omlag 1 km. Berggrunnen er fattig og dette gir seg utslag på vegetasjonen som er dominert av fattigere vegetasjonstyper som blåbærskog og bærlyngskog. Furu er dominerende treslag ved siden av bjørk. Det er et svakt innslag av høgstaudeskog langs vannstrengen. Langvella er en liten bekkekløft som til tross for sin nordvendte beliggenhet har begrensede forekomster av fuktighetskrevende arter. Det er jevnlig tatt ut skog i området og bare rester av eldre furuskog finnes i mindre tilgjengelige deler av lokaliteten. Artsmangfoldet er lavt. Det er et svakt potensiale for fuktighetskrevnde råtevedmoser, samt sopp knyttet til furu. Området fanger i liten grad opp mangelanalysen for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Feltarbeid Befaringen foregikk fra vannverket og opp langs elva på vestsiden. Stedvis ble ble man tvunget opp på kantene for å forsere vanskelige strekk. Ved Langvellafossen ble turen tilbake lagt over kløfta i vest for så å returnere til utgangspunktet. Vannføringen i Langvella var såpass stor at det ikke lot seg gjøre å returnere på østsida. Tidspunkt og værets betydning Det hadde regnet tidlig på dagen, men var oppholdsvær under feltarbeidet. Som følge av regnværet var det stedvis sleipt å ta seg fram. Tidspunktet var for øvrig rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning Tidligere undersøkelser Området er tidligere kartlagt gjennom naturtypekartleggingen i Oppdal (Jordal & Gaarder 2005).Om lokaliteten står det: Lokalitetsbeskrivelse innlagt av JBJ den : Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid Lokaliteten er en mindre bekkekløft med en delvis fuktig lokalklima i regional sammenheng. Skogen består av furu og bjørk, også med læger av disse to treslagene. På råteved ble funnet bl.a. firtannmose Tetraphis pellucida, piggtrådmose Blepharostoma trichophyllum og sveltsaftmose Riccardia latifrons. Av planter ble det bl.a. notert bergfrue, fjellstjerneblom, fjelltistel, hengeaks, knerot, rosenrot, skogrørkvein og småtveblad. Knerot har tydeligvis gode bestander i området. Lokaliteten er såpass stor og velutviklet at den får verdi B (viktig). Artskartet (2008) viser forekomst av sveltsaftmose fra 2005 fra bekkekløfta og marinøkkel (NT) på Søbergsetra fra 2002 like utenfor bekkekløfta. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger øst i Oppdal kommune og omfatter et nordvendt sidevassdrag til Byna om lag 12 km øst for Oppdal sentrum. Landskapsgeografisk ligger lokaliteten hovedsakelig innen Dal- og fjellbygdene i Trøndelag #27, underregion Oppdal #27.1 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Langvella drenerer nordover over flate moer og myrer med spredt furuskog. Ved Langvellafossen faller elva ned i en kløft som ligger omlag 50 m under terrenget forøvrig. Elva følger kløfta ned til vannverket som ligger omlag 3 km nord for fossen. Elva går i stryk på denne strekningen. Mot vannverket vider kløfta seg gradvis ut. Granittens spesielle sprekkesystem gjør at området blir vanskelig tilgjengelig med stup og blokker/urer langs vannstrengen. Omlag midt på strekningen går elva i en dyp canyon som ikke er tilgjengelig på høyere vannstander.

2 Geologi Berggrunnen består av granitt/granodioritt. Dette er vulkansk bergarter som er forholdvis harde og gir et surt, næringsfattig jordsmonn. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal nordboreal. Området ligger i mellomboreal sone og grenser mot nordboreal vegetasjonssone i øvre deler av bekkekløfta Klima Lokalklimaet er kjølig og fuktig. Eksposisjonen mot nord begrenser solinnstrålingen. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av fattige typer. Blåbærskog og bærlyngskog dominerer. I tillegg innslag av lavskog på de tørreste partiene. Sparsomt forekommer også høgstaudeskog og småbregneskog. Furu er dominerede treslag, men det er stort innslag av bjørk, spesielt nede langs vannstrengen. I tillegg opptrer rogn og selje spredt. På vestsida av kløfta omtrent der kraftlinja passerer er det også plantet inn gran. I kløfta er det en god del ur som ser ut til å ligge stabilt der steiner og blokker er dekket med ulike Cladonia-arter. Skogstruktur og påvirkning Nedre deler av bekkekløfta har trolig vært gjenstand for skogsdrift gjennom lang tid. Det ble funnet hogstspor helt ned til vannstrengen og sør for kraftlinja var det et større granplantefelt som strakk seg over brinken ti lbekkekløfta. Utviklingsmessig er kan skogen generelt karakteriseres til yngre optimalfase. På vanskelig tilgjengelige plasser stod en og annen noe eldre furu igjen. Simaodden peker seg ut som et område mindre påvirket av skogsdrift i nyere tid. Området er noe vanskeligere tilgjengelig enn resten av undersøkelsesområdet. Her var stedvis en god del gadd og læger av furu. Dette området ligger utviklingsmessig i eldre optimalfase til aldersfase. Området har vært utsatt for skogbrann og forekomst av død ved i området kan ha sammenheng med tidligere brannpåvirkning. Furuskogen er glissen og oppbrutt og trærne er relativt små.. Det er også tendenser til fuktigere miljø nede langs elva med forekomst av bl.a. rødmuslingmose. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langvella. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Simaodden Naturtype: Gammel barskog - Naturtypeverdi: B Beliggenhet: Lokaliteten ligger knapt 1km vest for fossen der Langvella dreier mot nord. Den grenser til omliggende mer hogstpåvirket skog Naturtyper: Kvaliteten er knyttet til forekomst av gammel furu med gadd og lægre av furu. Hovedsakelig blåbærskog, men også bærlyngskog. I tillegg inngår nordvendt ur med fuktighetskrevende moser. Påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av nyere skogdrift. Området har vært utsatt for skogbrann og brannsår ble sett på læger og gadd av furu. Artsmangfold: Det ble registrert rødmuslingmose på steinblokker, og det er potensiale for råtevedmoser på lægre av furustokker ved vannstrengen. Det ble ikke registrert forekomst av vedlevende sopper på furu, men lokaliteten har potensiale for slike. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som viktig (B). Dette fordi forekomst av gammel furuskog med gadd og læger er mindre vanlig i området. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for alle inngrep. Artsmangfold Området virker ikke spesielt artsrikt. Karplantefloraen er ganske ordinær. Varmekjær vegetasjon ser ut til å mangle og bare enkelte høgstauder opptrer sparsomt og da mest i kantsonen mot elva der det er blitt liggende finere masser. Av arter gjelder dette tyrihjelm, skogstorknebb, kvitbladtistel, turt. I tillegg opptrer skogrørkvein, geitrams, sølvbunke og kvitmaure. Marka er ikke entydig fattig og spredt ble det registrert arter som hengeving, hengeaks, fjelltistel og knerot. I et sig nærmere fossen ble det også registrert gulsildre. Om området skriver Jordal & Gaarder (2005) Lokaliteten er en mindre bekkekløft med en delvis fuktig lokalklima i regional sammenheng. Skogen består av furu og bjørk, også med læger av disse to treslagene. På råteved ble funnet bl.a. firtannmose Tetraphis pellucida, piggtrådmose Blepharostoma trichophyllum og sveltsaftmose Riccardia latifrons. Av planter ble det bl.a. notert bergfrue, fjellstjerneblom, fjelltistel, hengeaks, knerot, rosenrot, skogrørkvein og småtveblad. Knerot har tydeligvis gode bestander i området. Lavfloraen virker også fattig. Det var lite skjegg- og strylav på trærne, noe som kan ha sammenheng med at skogen i hovedsak er forholdsvis ung og påvirket av hogst. Av moser er det tidligere kjent enkelte råtevedmoser fra området (Jordal & Gaarder 2005). Potensiale for rødlistede moser kan være tilstede ettersom det ligger en del gamle stokker av furu i og ved elva. Om lag 1 km vest for fossen der Langvella

3 dreier mot nord ble den suboseaniske arten rødmuslingmose registrert på blokker og berg. Dette indikerer lokalt gode fuktighetsforhold. Av sopp ble det ikke registrert interessante arter. Tabell: Artsfunn i Langvella. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Orkidéfamilien Goodyera repens Knerot 1 1 Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose 1 Avgrensing og arrondering Området er naturlig avgrenset til kanten av kløfta som trer tydelig fram på kart. Den omkringliggende skogen er påvirket av hogst og granplantefelt inngår også sentralt på vestsida av kløfta. Den tørre kløfta i vest er også tatt med siden det står en god del gammel skog i dette området. Andre inngrep Nedre deler i nord er det et kommunalt vannverk. Omlag midt på strekningen krysser en kraftlinje kløfta. Vurdering og verdisetting Langvella er en liten høytliggende bekkekløft som til tross for sin nordvendte beliggenhet har begrensede forekomster av fuktighetskrevende arter. Det er jevnlig tatt ut skog i området og bare rester av eldre furuskog finnes i mindre tilgjengelige deler av lokaliteten. Artsmangfoldet er lavt. Det er funnet enkelte mer krevende karplanter samt høgstauder, men vegetasjonen er likevel overveiende fattig. Det er et svakt potensiale for fuktighetskrevende råtevedmoser, samt sopper knyttet til furu. Det ble imidlertid ikke registrert interessante marklevende eller vedlevende sopper knyttet til furu under befaringen og dette kan tyde på manglende kontinuitet for furuskogen i området. Det ble heller ikke funnet interessante fuktighetskrevende lavarter og potensialet for slike er små siden området er såvidt høytliggende. Området fanger i liten grad opp mangelanalysen for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langvella. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Simaodden ** ** * ** * * ** - * * ** Totalt for Langvella * ** * * 0 * * * * * * * 0 1

4 Langvella (Oppdal, Sør-Trøndelag) mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:7 500 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Langvella nedre deler Foto: Helge Fjeldstad Enkelte furustokker lå i elva Foto: Helge Fjeldstad Høystauder langs elva Foto: Helge Fjeldstad knerot Foto: Helge Fjeldstad