Storebekken Verdi: 2

Transkript

1 Storebekken Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lindesnes Inventør: JKL Kartblad: 1411 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 60 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger i søndre del av Audnedal, ca 5 kilometer sørøst for Vigmostad, i Lindesnes kommune. Innenfor undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot sørvest og vest. Ved ca høydekote 80 drenerer et par mindre vassdrag inn på Storebekken fra h.h.v. nord og sør. Vassdraget hadde god vannføring på befaringstidspunktet. To kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset, og begge er ført til den topografisk betingete naturtypen bekkekløft. På nordsiden ligger det bilvei og anleggsveier tett opp til vassdraget helt opp til åsryggen Robben i nordøst. Bare øvre kjerneområde er funnet hensiktsmessig å inkludere i hovedavgrensingen. Lokaliteten er grunnet ulike inngrep tett opp til vassdraget helt frem til øvre kjerneområde relativt liten og dårlig arrondert. Vegetasjonen er stort sett ganske fattig og blåbærskog dominerer. Viktige treslag i området er eik, furu, bjørk, ask og osp. Der det ikke er plantet inn gran eller utplanert i forbindelse med kraftverkutbyggingen er skogen flersjiktet og noe fleraldret med jevnt innslag av eldre løvtrær. Både osp-bjørkeskogen og den eikedominerte skogen i øst er i en skogfase med stagnert tilvekst og økende dødvedproduksjon. Bare et fåtall noe krevende arter er påvist, men lokaliteten er ikke veldig godt undersøkt. Alm er eneste påviste rødlisteart. I samlet verdivurdering er det særlig naturkvalitetene innenfor øvre kjerneområde som er vektlagt. Lokaliteten er på den bakgrunn vurdert å ha lokal til regional naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 2 poeng. Lokaliteten vil i noen grad kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft) og lavlandsskog (boreonemoral sone). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i siste halvdel av juni Hele lengden av undersøkelsesområdet er befart. Befaringsruten ble lagt til dalbunnen, men det ble også gjort stikkprøvebefaring i dalsidene på begge sider av vassdraget. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Feltarbeidet gav rimelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Pent vær og klar sikt gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til de fleste ettersøkte organismegrupper, men noe tidlig i forhold til sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten til å gjelde en inntil 200 meter bred sone av terrenget omkring Storebekken mellom gården Spilling i vest til Beverlona på ca 180 m.o.h. i nordøst. Dette utgjorde en strekning på ca 1,3 kilometer i luftlinje. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om eventuelle naturfaglige undersøkelser eller registreringer er gjort innenfor det aktuelle området tidligere. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Området ligger i søndre del av Audnedal, ca 5 kilometer sørøst for Vigmostad, i Lindesnes kommune.

2 2 Storebekken, nedre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger omkring nedre del av Storebekken, like øst for Spilling i Audnedal, Lindesnes kommune. Beskrivelse: Avgrensingen omfatter et ganske dypt nedskåret bekkegjel. Bergveggene er ofte nær vertikale og kanter tett inntil bekken. Trærne nede i kløfta er i hovedsak smådimensjonerte og middelaldrete. Både bjørk, rogn, osp, ask, hassel og lind inngår. Noe skogsvingel i bunn. Bekkekløftprofilen og den gode vannføringen sikrer en stabilt høy luftfuktighet. Bergveggene er dels mosekledde med musehale, stripefoldmose osv. Arter: Ingen signalarter er påvist, men lokaliteten er ikke godt undersøkt. Verdibegrunnelse: På denne bakgrunn og fordi lokaliteten er liten og noe negativt berørt av tilgrensende bilvei anses den som bare lokalt viktig (C-verdi). Artsmangfold Bare et fåtall noe krevende arter er påvist, men lokaliteten er ikke veldig godt undersøkt. Ingen rødlistearter utenom alm (NT) er påvist. Nevneverdige funn omfatter junkerbregne og brun ospekjuke innenfor øvre kjerneområde, og følgende moser på bergvegger langs vassdraget; storstylte, krusfellmose og rottehalemose. Tabell: Artsfunn i Storebekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose 1 1 Levermoser Bazzania trilobata Storstylte 1 1 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft), inngrep og naturverdier utenom bekkekløft. To kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset, og begge er ført til den topografisk betingete naturtypen bekkekløft. På nordsiden ligger det bilvei og anleggsveier tett opp til vassdraget helt opp til åsryggen Robben i nordøst. Fremføringen av anleggsvei helt nylig har medført fragmentering av kantvegetasjonen langs vassdraget i så stor grad at det ikke er funnet hensiktsmessig å inkludere nedre kjerneområde i hovedavgrensingen. Mot sør grenser hovedlokaliteten i stor grad til yngre og eldre granplantefelt uten naturverdi. Skogen i sørøstskråningen under Robben har et mer naturlig preg og er inkludert for å gi noe skogvolum til avgrensingen, samt noe buffer mot kjerneområdet i dalbunnen. Avgrensingen er også trukket et stykke sørvestover langs vassdraget for å illustrere at det fremdeles er visse kvaliteter knyttet til vassdragsnære bergvegger og eldre løvtrær også nedstrøms øvre kjerneområde. Lokaliteten er grunnet ulike inngrep tett opp til vassdraget helt frem til øvre kjerneområde relativt liten og dårlig arrondert. Andre inngrep Ved befaring var vassdraget langt på vei allerede utbygd. Anleggsveien går tett inntil vassdraget opp til øvre kjerneområde. Vassdraget er ikke avmerket å være i en utbyggingsprosess på NVE sine nettsider (2009). Vurdering og verdisetting Lokaliteten er liten og negativt berørt av pågående kraftutbygging. Oppstrøms anleggsveien finnes imidlertid varierte, eldre løvskoger og bekkekløftmiljø med samlet sett såpass høye naturverdier at det forsvarer en større hovedavgrensing. Avgrensingen er også trukket et stykke sørvestover langs vassdraget for å illustrere at det fremdeles er visse kvaliteter knyttet til vassdragsnære bergvegger og eldre løvtrær der. Lokaliteten scorer lavt på de fleste kriterier, men høyt på treslagsvariasjon. I samlet verdivurdering er det særlig naturkvalitetene innenfor øvre kjerneområde som er vektlagt. I tillegg er det lagt positiv vekt på at det oppstrøms dette kjerneområde er eldre eike-, bjørke- og ospeskog med en del dødvedelementer. Særlig begrensende for samlet verdi er; 1) at lokaliteten liten og relativt dårlig arrondert, noe som delvis skyldes omfattende inngrep omkring nedre del av vassdraget, og 2) at få krevende arter og ingen rødlistearter er påvist. Lokaliteten anses derfor å ha lokal til regional naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 2 poeng.

3 Naturgrunnlag Topografi Innenfor undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot sørvest og vest. Ved ca høydekote 80 drenerer et par mindre vassdrag inn på Storebekken fra h.h.v. nord og sør. Vassdraget hadde god vannføring ved befaringstidspunkt, tilsvarende en middels stor til stor bekk. På den aktuelle strekningen faller vassdraget ganske mye; ca 140 høydemeter. Vassdraget går i flere strie stryk og mindre fossefall, de største med 2 4 meter fritt fall. Bekken er gjennom mye av strekningen skarpt nedskåret i berggrunnen og derfor kantet av bergvegger og bratte skrenter. Lengst oppstrøms er dalprofilen bredere og slakere, og vassdraget flyter også roligere. Geologi Berggrunnen består av granittiske gneiser og båndgneiser med striper av amfibolitt (NGU 2009a). Det digitale løsmassekartet til NGU (2009b) angir at det i hovedsak er ganske tykke moreneavsetninger i området, men langs bekken er det ofte eksponerte berg. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (60 daa). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er stort sett ganske fattig. Blåbærskog dominerer, og flekkvis opptrer småbregnevegetasjon. Med unntak av kjerneområdene (se disse) er også tresjiktet dominert av heller nøysomme arter. Mot toppen av Robben står det røsslyng-furuskog. Lenger ned i denne lia står blåbær-eikeskog med innslag av osp og furu, samt yngre gran. På sørsiden av vassdraget i dette området står eldre bjørk- og ospebestand med hassel, rogn og ung gran i nedre tresjikt. Litt ask og selje inngår også. Lengst øst, ved utløpet av Beverlona, står litt svartor på fuktmark med blåtopp og pors. Også nedstrøms øvre kjerneområde er det blåbær- og småbregnevegetasjon, unntaksvis med innslag av urter som kranskonvall. Osp, eik og ask utgjør de viktigste treslag der, foruten granplantefelt. Skogstruktur og påvirkning Der det ikke er plantet inn gran eller utplanert i forbindelse med kraftverkutbyggingen er skogen flersjiktet og noe fleraldret med jevnt innslag av eldre løvtrær. Både osp-bjørkeskogen og den eikedominerte skogen i øst er i en skogfase med stagnert tilvekst og økende dødvedproduksjon. Eikeskogen er foreløpig halvgammel og ganske småstammet, typisk år og cm dbh, men det inngår også eik på nær 150 år og 50 cm dbh. Spredt inngår også yngre eikegadd og diverse ospelæger. Et par virkelig grovvokste furuer på cm dbh og ca 200 år inngår også der. Tettheten av dødvedelementer er høyere i osp-bjørkeskogen på sørsiden av vassdraget. Lokalt er det rikelig med høystubber av bjørk, og læger av bjørk og osp i lave til midlere nedbrytningsstadier. Både osp og bjørk er inntil 45 cm dbh. Innenfor øvre kjerneområde inngår noen relativt gamle spisslønn, bjørk og ask. Lenger nedstrøms gjenstår bare en ganske smal stripe med eldre løvblandingsskog langs vassdraget. Her inngår imidlertid en del relativt storvokst og høyreist osp og ask. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storebekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storebekken, øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger omkring øvre del av Storebekken, litt nedstrøms Beverlona, øst for Spilling i Audnedal, Lindesnes kommune. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi og vegetasjon (bekkekløft, rik edelløvskog). I nedkant er lokaliteten avgrenset av nylig fremført anleggsvei. Beskrivelse: Avgrensingen omfatter en ganske dyp og trang liten bekkekløft med boreonemoral edelløvblandingsskog. Vassdraget går i flere små fossefall som gir noe fosseyr-effekt. Vegetasjonen varierer i rikhet, men er dominert av bregner og urter. Av noe krevende karplanter er notert junkerbregne, myske, skogsvinerot og krossved. Tresjiktet er variert med ask, alm, spisslønn, rogn, bjørk, hegg, hassel, eik og osp, men disse er noe klumpvis fordelt. Noen relativt gamle spisslønn, bjørk og ask inngår. Det er lite død ved. Arter: Fra bergvegger er notert krusfellmose, åregrønnever og brun korallav. Brun ospekjuke på død osp. Verdibegrunnelse: Variert og ganske rik bekkekløft med en del gammelskogselement. Et par noe krevende arter er påvist. Lokaliteten er ikke godt undersøkt og flere krevende arter kan finnes. God og trolig ganske årsstabil vannføring teller positivt. Lokaliteten vurderes derfor å være viktig (B-verdi).

4 Lokaliteten vil i noen grad kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft) og lavlandsskog (boreonemoral sone) (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storebekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Storebekken, øvre *** * * 0 * * ** * - * * ** 2 Storebekken, nedre ** * 0 0 * 0 * * - 0? * Totalt for Storebekken * * * * * * *** ** ** * * * * * 2

5 Storebekken (Lindesnes, Vest-Agder) mN lling 1 2 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Storebekken Anleggsvei og veifylling langs nordsiden av Storebekken. Foto: Jon T. Klepsland Eldre blåbær-eikeskog under Robben. Foto: Jon T. Klepsland Eldre edelløvtrær i kløft, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Lite fossefall i trang kløft nedstrøms kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland