Hunsfos Verdi: 2. Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Hunsfos Verdi: 2 Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Evje og Hornnes Inventør: JKL Kartblad: 42 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 47 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkelsesområdet ligger omkring nedre del av Skjerka-vassdraget, ved Uleberg i Dåsvassdalen i Evje og Hornnes kommune. Vassdraget er kantet av høye lisider, men med unntak av helt øverst omkring selve Hunsfossen er de ikke brattere enn at skog er etablert. Helt nederst langs vannstrengen er likevel mindre bergvegger og grovsteinet ur. Det var nesten ikke vann i vassdragsstrengen ved befaring. Før vassdragsreguleringen var vannføringen langt større. Med hensyn til kjente naturverdier og terrengforhold anses lokaliteten rimelig godt arrondert. Ett kjerneområde er utfigurert (gammel løvskog (osp)). Vegetasjonen i området er stort sett fattig. Blåbær-furuskog dominerer. På grunnlendt mark i sør står det røsslyng-furuskog. Foruten furu er bjørk og osp lokalt vanlig. Noe hassel, selje, svartor og eik inngår også. Furuskogen er relativt gammel. Den er i aldersfase og øvre alder ligger omkring 50 år. Skogen er likevel fremdeles noe tett etter tidligere gjennomhogst, i allefall på bedre jordsmonn. I bestander med eldre osp inngår ganske mye dødvedelementer, inkludert grove ospelæger. Artsmangfoldet innenfor avgrensingen er tilsynelatende relativt lavt. Dette skyldes i allefall delvis liten naturvariasjon, fattige vegetasjonstyper og svak dødvedkontinuitet. Kun én rødlisteart er påvist; Sistotrema raduloides (NT) på osp. Lokaliteten scorer lavt på de fleste delkriterier. I samlet vurdering er det lagt vekt på at det er et relativt velavgrenset areal med lavtliggende og solvarm osp-furuskog i naturskogstilstand. Størrelsen begrenser verdivurderingen til skjæringspunktet mellom lokal og regional naturverdi, tilsvarende 2 poeng. Lokaliteten vil inoen grad kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen lavlandsskog (boreonemoral sone). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i begynnelsen av juli Hele høydegradienten innenfor det definerte undersøkelsesområdet er befart. Området er likevel ganske raskt gjennomgått og ikke fulldekket. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Deler av området er kun avstandsvurdert. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og god sikt gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til de fleste ettersøkte organismegrupper, men noe tidlig m.h.t. sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Hunsfos med Skjerka ble undersøkelsområdet valgt å gjelde en ca meter bred sone av terrenget omkring vassdraget på strekningen mellom der vassdraget krysser høydekotene 360 og 250, det vil si den bratteste delen av vassdraget. Uleberg kraftverk ble satt i drift i 2006 og utnytter vannfallet i Hunsfos. Vannet ledes fra inntaket til kraftstasjonen gjennom en nedgravd rørgate forbi den aktuelle strekningen. En minstevannføring tilsvarende 0% av middelvannføringen er bestemt opprettholdt gjennom hele året. Skjerka-vassdraget har for øvrig vært preget av reguleringen av Gyvatn det største vannbassenget innenfor nedbørsfeltet siden 92. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige undersøkelser eller registreringer innenfor det aktuelle området. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger omkring nedre del av Skjerka-vassdraget, ved Uleberg i Dåsvassdalen i Evje og Hornnes kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Innenfor aktuelle strekning drenerer vassdraget mot sør, men inkluderer et par slake svinger. Øverst er et par store trinn med inntil 0 meter høyt vertikalt fall. Videre nedstrøms er fallet jevnere og slakere, men tilstrekkelig til å gi kraftige stryk. På den meter lange strekningen faller vassdraget altså ca 0 høydemeter. Vassdraget er kantet av høye lisider, men med unntak av helt øverst omkring selve Hunsfossen er de ikke brattere enn at skog er etablert. Helt nederst langs vannstrengen er likevel mindre bergvegger og grovsteinet ur. Det var nesten ikke vann i vassdragsstrengen ved befaring (lik en liten bekk), og trolig vil ikke mer vann bli sleppt på i fremtiden heller. Fra gammelt av er det tydelig at vannføringen har vært stor (elv). Geologi Berggrunnen består av båndgneis og granittisk til migmatittisk gneis (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for rik vegetasjon. Imidlertid kan mineraler bli frigjort raskt ved sterk forvitring eller i kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket varierer fra tynt til manglende (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 70daa) mellomboreal 50% (ca 70daa). Området strekker seg fra sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone (Moen 998). Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i klart oseanisk seksjon (Moen 998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området er stort sett fattig. Blåbær-furuskog dominerer. På svært grunnlendt mark som i sør står det røsslyng-furuskog. På tidvis overrislete svaberg i bratt terreng i slik furuskog er det matter med bergkvein ispedd tepperot og bråtestarr. Også fattig ur med heigråmose inngår. Et fuktdrag løper ned lia sentral i avgrensingen, og langs denne ko-dominerer blåtopp med blåbær i furuskogen. Helt lokalt opptrer de mer krevende vekstene teiebær, skogstorkenebb, blåknapp, hengeaks, trollhegg og krossved. På et horisontalt felt langs fuktsiget er bjørk og svartor vanlig. I ur ovenfor inngår noe hassel og selje. Osp opptrer i bestander flere steder langs vestskrenten. Eik bare sporadisk. Der fossen tidligere har slått inn er det fremdeles en åpen eng, men artsinventaret er trivielt med blåtopp, hengeving, skogburkne, tepperot og lyng. Skogstruktur og påvirkning Furuskogen er relativt gammel innenfor avgrensingen. Den er i aldersfase, og har forholdsvis god skogstruktur og aldersprofil. Øvre alder ligger omkring 50 år. Skogen er likevel fremdeles noe tett etter tidligere gjennomhogst, i allefall på bedre jordsmonn. Læger i lave og midlere nedbrytningsstadier finnes spredt. Dette gjelder også furugadd i ulike tilstander. Kontinuiteten i dødt trevirke er naturligvis brutt, i allefall lokalt og siden siste gjennomhogst. Dette er likevel noe av det nærmeste man kommer naturskogsdynamikk i furuskog i regionen. En del eldre ospebestand opptrer, og der inngår ganske mye dødvedelementer av osp, også grove læger inntil 45 cm dbh. Kontinuiteten i dødvedelementer av osp virker imidlertid ikke å være god, men likevel bedre enn for furu. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hunsfos. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Hunsfos SØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger like øst for Hunsfos ved Uleberg i Evje og Hornnes kommune. Den grenser til mindre løvrik furuskog og bratt berg (mot øst). Beskrivelse: Avgrensingen omfatter en osperik blåbærfuruskog. I tillegg inngår noe bjørk, rogn eik og svartor. Einer danner stedvis tett busksjikt. Furua er dels grovvokst. Største målte stammediameter er 55 cm (brysthøyde). Ospa når ca 40 cm dbh. Ett eiketre er også ca 40 cm dbh. En del død ved av osp inngår, spesielt læger. Tilstandsklassene lite og middels nedbrutt dominerer. En lite brukt driftsvei går gjennom biotopen. Noen trær er hogd langs denne. Arter: På den eldste eika vokser noe lungenever. På ospelåg er påvist rødlistearten Sistotrema raduloides (NT). Verdibegrunnelse: Naturtypelokalitet på bakgrunn av gammelskogsstruktur med lokalt høy tetthet av dødvedelementer og høy andel relativt gamle løvtrær, fremfor alt osp. Forekomst av kontinuitetskrevende rødlisteart understreker naturverdien. På grunn av liten størrelse og noe negativ påvirkning vurderes den som lokalt viktig (C-verdi).

3 Artsmangfold Artsmangfoldet innenfor avgrensingen er tilsynelatende relativt lavt. Dette skyldes i allefall delvis liten naturvariasjon, fattige vegetasjonstyper og svak dødvedkontinuitet. Kun én rødlisteart er påvist. Karplantefloraen er som nevnt fattig. Noe krevende innslag er krossved og hassel. Mosefloraen er på samme måte fattig. Likevel finnes minst ett rikere bergfremspring med bl.a. den noe basekrevende krusfellmose (nær hasselforekomsten). Den suboseaniske blåmose opptrer spredt i røsslyng-furuskogen. Lavfloraen er også ganske triviell, men med funn av lungenever. Vedsoppelementet er bedre utviklet. Enkelte svakt kontinuitetskrevende arter er funnet både på furu og osp. På furu brunkjuke og Phlebia cretacea. På osp Sistotrema raduloides (NT) og storporet ospekjuke. Jordsoppelementet er ikke undersøkt, men antas relativt fattig på grunnlag av edafiske forhold. Med hensyn til den lavtliggende og sørvestvendte eksposisjonen har lokaliteten muligens spesielle verdier for vedlevende insekt m.fl. Tabell: Artsfunn i Hunsfos. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Sopp vedboende Phlebia cretacea Sistotrema raduloides NT Avgrensing og arrondering De største naturverdiene innenfor undersøkelsesområdet ligger på østsiden av vassdraget. Deler av vestsiden er sterkt forstyrret av ulike inngrep. Avgrensingen er derfor sterkt rettet mot øst i forhold til vassdraget. Lokaliteten er for øvrig avgrenset mot impediment i øst, nyere hogstinngrep i sør, og til ukjente skogkvaliteter mot nord. I forhold til eksisterende naturverdier i nærområdet, og også med hensyn til terrengforhold, anses lokaliteten rimelig godt arrondert. Andre inngrep Bortsett fra vassdragsreguleringen er hovedavgrensingen fri for tyngre tekniske inngrep. Mot vest grenser den imidlertid til anleggsvei/hyttevei i nordvest. Litt lenger nedstrøms er grensen lagt til vannstrengen fordi skogen på vestsiden er fjernet helt ned til vassdraget. Vurdering og verdisetting Avgrensingen omfatter en furuskog på vekslende bonitet som strekker seg over en ganske vid gradient fra vassdrag til impediment-hei. Skogen er i en forholdsvis langt fremskredet naturskogstilstand. Osp er også et viktig treslag. Dette er kort oppsummert de viktigste biomangfoldkvalitetene ved området. Ingen spesielle verdier er dokumentert tilknyttet vassdraget, som før øvrig er lagt i rør. Noen få signalarter tilknyttet gammelskog er påvist, men bare én rødlisteart. Utviklingspotensialet m.h.t. vedlevende furuog ospe-arter vurderes imidlertid som ganske godt. Lokaliteten anses velavgrenset og tilstrekkelig stor til å ivareta eksisterende naturverdier på sikt. Lokaliteten scorer lavt på de fleste delkriterier. I samlet vurdering er det lagt vekt på at det er et relativt velavgrenset areal med lavtliggende og solvarm osp-furuskog i naturskogstilstand. Størrelsen begrenser verdivurderingen til skjæringspunktet mellom lokal og regional naturverdi, tilsvarende 2 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003) vil Hunsfos i liten grad til kunne bidra til inndekking av mangelen lavlandsskog (boreonemoral sone). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hunsfos. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Hunsfos SØ ** ** ** * ** * ** * - 0 * * Totalt for Hunsfos ** ** * * * 0 * * * * * * ** 0 2

4 Hunsfos (Evje og Hornnes, Aust-Agder). 98 Hunsfoss mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk :5 000 Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Hunsfos Demningen øverst. Foto: Jon T. Klepsland Eldre ospesuksesjon (kjerneområdet). Foto: Jon T. Klepsland Grunnlendt lyng-furuskog i midtre del av avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland Flersjiktet furuskog i vestskrent ned mot vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland