Breiebekken Verdi: 1

Transkript

1 Breiebekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sirdal Inventør: JKL Kartblad: 1312 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 47 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger like vest for Lunde i Sirdal kommune. Breiebekken drenerer mot øst innenfor det aktuelle området. Vannføringen ved befaring tilsvarte en liten til middels stor bekk. Vassdraget er delvis dypt nedskåret i berggrunnen på den aktuelle strekningen, og gjerne kantet av vertikale bergvegger på 5 10 høydemeter. Bekken går over i flere større og mindre fossefall, men liten vannføring gir liten fossespruteffekt. Vegetasjonen er overveiende fattig, men det er også betydelige areal med ganske frodig bregneskog, bl.a. med skogburkne og smørtelg. Bergveggene er også fattige og det inngår få krevende planter, moser eller lav. På begge sider av kløfta står eldre bjørkeskog med stedvis høyt innslag av rogn, osp og furu. På nordsiden av Breiebekken er det planet inn gran opp til ca 480 m.o.h. Dette er holdt utenfor avgrensingen. Den bjørkedominerte skogen er godt sjiktet og har god dimensjonsspredning. I partier er det mye dødvedelementer av bjørk. Mye av dette er i lave nedbrytningstrinn og skyldes trolig hendelse(r) med snø og vind. Eldre læger forekommer spredt helt opp til fjellskogen. Noen få moderat kontinuitets- og luftfuktighetskrevende arter er påvist. Eneste påviste rødlisteart er alm (to små trær). Etter bekkekløftmetodikken vurderes lokaliteten å ha lokal naturverdi, tilsvarende 1 poeng. Lokaliteten vil i beskjeden grad kunne bidra til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i midten av juli Hele lengden av undersøkelsesområdet er befart. Befaringsruten ble lagt til sørsiden av Breiebekken på vei opp, og til nordsiden på vei ned. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Feltarbeidet gav rimelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Pent vær og klar sikt gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til de fleste ettersøkte organismegrupper, men noe tidlig i forhold til sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten til å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring Breiebekken mellom ca høydekote 280 og 650. Dette utgjorde en strekning på ca 1,2 kilometer i luftlinje. Tidligere undersøkelser Breiebekken ble avgrenset som naturtypelokalitet (bekkekløft) i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging i 2002 (Naturbase 2009). Registranten kjenner ikke til om det er gjort naturfaglige undersøkelser eller registreringer utover dette innenfor det aktuelle området tidligere. Søk i artskart gav ingen treff. Beliggenhet Området ligger like vest for Lunde i Sirdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Breiebekken drenerer mot øst innenfor det aktuelle området. Vannføringen ved befaring tilsvarte en liten til middels stor bekk. Bekken faller omtrent 350 høydemeter på den vel kilometer lange strekningen. Fallet er størst mellom høydekote 440 og 540. Der går bekken over i flere høye og nær vertikale fossefall, men liten vannføring begrenser fosserøykeffekten.

2 Bekken er dessuten ganske skarpt nedskåret i berggrunnen her noe som også demper en eventuell fosserøykproduksjon. Enkelte steder kantes vassdraget av 5 10 meter høye vertikale bergvegger, men vanligere er noe slakere vegetasjonskledde skrenter og dalsider. Ved ca høydekote 400 møtes Breiebekken av en nesten parallell, og ved befaring nesten tørr bekk. Derfra og ned går vassdraget temmelig høyt i terrenget og bekkekløftprofilen mangler. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av båndgneis (NGU 2009a). Løsmassedekket er overveiende tynt til manglende, men noe tykkere morene ligger lengst ned i lisidene ned mot hoveddalen (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 1% (ca 0daa) mellomboreal 79% (ca 40daa) nordboreal 20% (ca 10daa). Området strekker seg fra mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Det er også innslag av sørboreale vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Bjørk dominerer skogbildet. I nedre deler inngår spredt furu, samt en del einer i busksjiktet. Rogn opptrer frekvent på bedre bonitet. Omkring 500 m.o.h. inngår en del osp. Helt lokalt, i sørvendt skrent nede i kløfta ca 460 m.o.h. inngår litt hegg, hassel og alm. Vegetasjonen er stort sett ganske fattig. På opplendt terreng dominerer blåbærvegetasjon. Flekkvis går blåbærvegetasjonen over i grasdominert fattigskog, enten dominert av smyle, eller av blåtopp. Ved ca 600 m.o.h. overtar glissen fjellbjørkeskog på røsslyngmark og blåtopp-fuktmark. I terrengforsenkninger, konkave lisider og nede i kløfta er det mest småbregne-, men også en del storbregnevegetasjon. Typisk inngår fugletelg, hengeving, sauetelg, skogburkne, bjørnekam, gullris og stri kråkefot. Et stykke opp finnes frodige bjørkelier dominert av smørtelg. Ganske lokalt, nede i midtre del av kløfta, finnes mer urterik vegetasjon. Derfra er notert ormetelg, hvitsoleie, skogstorkenebb, vendelrot, sløke, turt, liljekonvall, kranskonvall og hengeaks. Under alm også myske, skogsvinerot og brunrot. Bergveggene er fattige og stort sett nesten uten høyerestående vegetasjon. Langt oppe i kløfta er notert lusegras, tettegras, fjellmarikåpe og stjernesildre. Skogstruktur og påvirkning Granplantefeltet på nordsiden av Breiebekken når opp til ca 480 m.o.h. Dette er holdt utenfor avgrensingen. På sørsiden av bekken står det ganske middelaldret bjørkeskog med innslag av inntil 120 år gammel furu opp til ca høydekote 400. Naturverdiene opp hit er marginale. Akkurat ved bekkemøtet ved høydekote 400 står en enslig gammel furu som muligens er nær 300 år. På sørsiden herfra er bjørkeskogen eldre og ganske storvokst. Skogstrukturen er heterogen, dvs godt sjiktet og med god dimensjonsspredning, samt ganske stor treslagsvariasjon. Spredte furu til 150 år og 50 cm dbh inngår. Også osp til 50 cm dbh er målt. Bjørk og rogn når ca 40 cm dbh. I partier er det mye dødvedelementer av bjørk. Mye av dette er i lave nedbrytningstrinn og skyldes trolig en hendelse med mye snø og vind. Eldre læger forekommer spredt helt opp til fjellskogen. Over ca 600 m.o.h. er det i hovedsak krattformet fjellbjørkeskog uten spesielle naturverdier. De to almetrærne nede i kløfta var inntil 30 cm dbh. Noe død ved av alm inngikk også. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Breiebekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Breiebekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtypelokalitet. Avgrensingen er justert noe, og teksten revidert og supplert. Beliggenhet avgrensing: Breiebekken ligger like vest for Lunde i Sirdal kommune. Avgrensingen omfatter øvre del av bekken hvor det er dannet en skarpt nedskåret kløft, samt deler av den eldre løvskogen omkring. Beskrivelse: Vassdraget er delvis dypt nedskåret i berggrunnen på den aktuelle strekningen, og gjerne kantet av vertikale bergvegger på 5 10 høydemeter. Bekken går over i flere større og mindre fossefall, men liten vannføring gir liten fossespruteffekt. Bergveggene er overveiende fattige og det inngår få krevende planter, moser eller lav. Lokalt er det rikere vegetasjon nede i kløfta med litt alm, hassel, hegg, ormetelg, hvitsoleie, skogstorkenebb, vendelrot, sløke, turt, liljekonvall, kranskonvall, hengeaks, myske, skogsvinerot og brunrot. På begge sider av kløfta står eldre bjørkeskog med stedvis høyt innslag av rogn, osp og furu. Vegetasjonen er overveiende fattig, men det er også betydelige areal med ganske frodig bregneskog, bl.a. med skogburkne og smørtelg. Skogstrukturen er heterogen, dvs godt sjiktet og med god dimensjonsspredning. I partier er det mye dødvedelementer av bjørk. Mye av dette er i lave nedbrytningstrinn og skyldes trolig en hendelse med mye snø og vind. Eldre læger forekommer spredt helt opp til fjellskogen. Furu inntil 150 år og 50 cm dbh inngår. Også osp til 50 cm dbh er målt. Bjørk og rogn når ca 40 cm dbh. Arter: Av noe krevende vedsopp er påvist kameleonkjuke på almelåg, og trompetkjuke på bjørkelåg. På bergvegger er notert stjernesildre, rødmuslingmose, matteteppemose og brun korallav. På gammel bjørk vinflekklav.

3 Verdibegrunnelse: Avgrensingen omfatter en ganske markert bekkekløft med ganske stor naturvariasjon sammenlignet med nærområdene. Gammel bjørkeskog med relativt stor treslagsvariasjon teller positivt i verdivurderingen. Et par krevende og regionalt sjeldne dødvedarter er påvist. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Artsmangfold Noen få moderat kontinuitets- og luftfuktighetskrevende arter er påvist. Eneste påviste rødlisteart er alm. Karplantefloraen er heller ordinær. Mest interessant er kanskje innslag av hvitsoleie, kranskonvall, turt og brunrot. Mosefloraen virket også ganske ordinær. Eneste nevneverdige er rødmuslingmose og matteteppemose. Lavfloraen var også dårlig utviklet. På bergvegg er notert brun korallav, og på gammel bjørk vinflekklav. Ingen Lobarionarter observert tross en del rikbarkstrær. Jordsoppelementet ble ikke inventert grunnet tidlig i sesongen, men grunnlaget for krevende arter er dårlig. Av noe krevende vedsopp er påvist kameleonkjuke på almelåg, og trompetkjuke på bjørkelåg. Tabell: Artsfunn i Breiebekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Sopp vedboende Ceriporia viridans Polyporus tubaeformis Trompetkjuke Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft) og inngrep. I nordøst grenser lokaliteten mot tett granplantefelt uten naturverdi. Dette påvirker arronderingskriteriet noe. Ellers grenser lokaliteten i stor grad til bjørkeskog, som i høyden glisner ut og går over i lynghei. Avgrensingen er noe utvidet mot sør for å fange opp en nær parallell terrengforsenkning med noenlunde gammel og produktiv bjørkeskog. Hele lokalitetsavgrensingen faller inn under landskapselementet bekkekløft. Naturtypelokaliteten og hovedlokaliteten har derfor identisk avgrensing. Vurdering og verdisetting Avgrensingen omfatter en ganske markert bekkekløft med ganske stor naturvariasjon sammenlignet med nærområdene. Spesielt positivt er at det inngår et større areal med gammel bjørkeskog med relativt stor treslagsvariasjon. Likevel er det dokumentert få spesielle naturkvaliteter. Lokaliteten er liten i areal og ganske høytliggende. Bergrunnen er overveiende basefattig og vannføringen er lav gjennom sommermånedene. Naturgrunnlaget og størrelsen begrenser derfor også utviklingspotensialet. Lokaliteten scorer relativt lavt på mange av delkriteriene. Den scorer imidlertid høyt på urørthetskriteriet ettersom selve avgrensingen ikke er berørt av nyere inngrep eller vassdragsregulering. I samlet verdivurdering er det lagt positiv vekt på at kløfteutformingen har gitt grunnlag for lokalt stor vegetasjonsvariasjon, at det inngår relativt mye storvokst rogn og osp, og at deler av bjørkeskogen er ganske grovvokst og i langt fremskredet naturskogstilstand. Vesentlig begrensende er; 1) lite totalareal, 2) få påviste krevende arter og dårlig grunnlag for flere slike, og 3) relativt dårlig grunnlag for å utvikle vesentlig større naturverdier på sikt. Etter bekkekløftmetodikken vurderes lokaliteten å ha lokal naturverdi, tilsvarende 1 poeng. Lokaliteten vil i beskjeden grad kunne bidra til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Breiebekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Breiebekken *** ** * * ** 0 ** ** - * * ** Totalt for Breiebekken *** ** * * * 0 ** ** * * * * ** * 1

4 Breiebekken (Sirdal, Vest-Agder). Listøl mN Sk 702 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 heii Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE R468

5 Bilder fra området Breiebekken Trang bekkekløft, midtre del. Foto: Jon T. Klepsland Storbregnebjørkeskog med smørtelg fra øvre del. Foto: Jon T. Klepsland Eldre bjørkeskog med relativt mye dødvedelementer på sørsiden av vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland Fattige bergvegger langs vassdraget i øvre del. Foto: Jon T. Klepsland