Bjørnslebekken Verdi 3

Transkript

1 Bjørnslebekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: JKL Kartblad: 1521 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 166 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Håmmårbekken drenerer mot vest inntil den går over i Bjørnslebekken og dreier mer mot sør. Nedre del av undersøkelsesområdet, d.v.s. omkring Bjørnslebekken, har markert topografi med høyreist og til dels stupbratt sørøstvendt bergvegg på nordsiden av bekken, men terrengprofilen er temmelig slak på sørsiden av bekken. Også lenger oppstrøms er terrenget ganske bratt på nordsiden av Håmmårbekken og der gjennomskåret av flere tilnærmet parallelle småbekker som drenerer mot sør inntil disse møter Håmmårbekken. Det gjenstår en del eldre naturskog omkring disse bekkedragene, og det lar seg greit avgrense et egnet forvaltningsareal som på en god måte vil fange opp det meste av denne og samtidig gir en tilfredsstillende arrondering med hensyn til topografiske strukturer og skillelinjer. Lokaliteten grenser da på de fleste kanter til sterkt hogstpåvirket eller kulturmodifisert skogsmark. Det er foretatt en naturtypavgrensing som avviker lite i fra hovedavgrensingen. Viktige positive egenskaper ved arealet er den relativt store naturvariasjonen og den høye dekningen av relativt strukturrik og gammel løvblandet furuskog og gråor-heggeskog. Negativt for verdivurderingen er at arealet er lite og mangler dødvedkontinuitet. Den relativt store naturvariasjonen gir grunnlag for et ganske rikt og variert biologisk mangfold selv om de mest krevende artene kanskje ikke er tilstede. Imidlertid er ingen rødlistearter påvist, kun enkelte svakere signalarter på kontinuitetspreget naturskog. Lokaliteten vurderes på grunnlag av andre delkriterier enn påvist artsmangfold som klart regionalt viktig for bevaring av biologisk mangfold (verdi 3). Lokaliteten vil i begrenset grad kunne bidra til inndekking av skogvernmanglene bekkekløft, lavlandsskog (sørboreal sone), rike skogtyper og (den østnorske) mangelen gråor-heggeskog. Muligens også så vidt rikt hasselkratt. Feltarbeid Lokaliteten er befart av Jon T. Klepsland i løpet av en kort formiddagen den 17. juni Tidspunkt og værets betydning Været var pent og tidspunktet rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men for tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tidligere kalt Håmmårbekken/Bjørnslættbekken i tilbudsbeskrivelsen fra DN. Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet ble av registranten definert å gjelde en godt og vel 1 kilometer lang strekning langs den topografisk mest markerte delen av dalføret langs Bjørnslebekken og nedre del av Håmmårbekken, inkludert sidebekker på denne strekningen. Dalbunnen, d.v.s. arealet langs hovedbekkene er ikke besøkt grunnet et høyere trasévalg og vanskelig tilgang derfra samt overveining av tidsbruk og potensiale for krevende arter som gjorde at et nytt besøk nedenfra ble forkastet. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til at det er gjort naturfaglige registreringer innenfor undersøkelsesområdet tidligere. Beliggenhet Lokaliteten ligger like øst for kommunesenteret for Meldal kommune. Området tilhører landskapsregionen dal- og fjellbygdene i Trøndelag #27, underregion Meldal/Rennebu #27.5 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Håmmårbekken drenerer mot vest inntil den går over i Bjørnslebekken og dreier mer mot sør. Nedre del av undersøkelsesområdet, d.v.s. omkring Bjørnslebekken, har markert topografi med høyreist og til dels stupbratt sørøstvendt bergvegg på nordsiden av bekken, men terrengprofilen er temmelig slak på sørsiden av bekken. Også lenger oppstrøms er terrenget ganske bratt på nordsiden av Håmmårbekken og der gjennomskåret av flere tilnærmet parallelle småbekker som drenerer

2 mot sør inntil disse møter Håmmårbekken. Hovedbekken faller mer enn 200 meter på den vel kilometer lange strekningen, men fallet er temmelig jevnt og produserer kun stryk, ikke fosser av vesentlig størrelse. Vannmengden i vassdraget er også relativt moderat. Geologi Berggrunnen består hovedsaklig av gråvakke eller fyllitt i følge NGU (2008a) med muligheter for smale bånd av kalkspat. Løsmassedekket er varierende, men ofte ganske tynt, ofte på grunn av bratt topografi. Noe tykkere moréne finnes i nedre del av området, og her finnes også rester av breelvavsetninger (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 60% (ca 100daa) sørboreal 40% (ca 70daa). Området strekker seg fra sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986) og ligger i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). Økologisk variasjon Det er bare deler av terrenget på nordvestsiden av hovedvassdraget som har bekkekløftkarakter, mens sørøstsiden er helt slak. Dette forhold sammen med arealet begrensete størrelse gjør at den samlete topografiske variasjonen ikke gis full verdi for dette kriteriet på tross av lokalt stor topografisk variasjon. Vegetasjonsvariasjonen er også ganske stor med god dekning av flere skogtyper fordelt på sørboreale og mellomboreale typer, men noe av spennvidden i regionen, slik som grandominert naturskog, kalkskog og edelløvskog mangler og kriteriet gis derfor ikke høyeste verdi. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonsvariasjonen er ganske stor innenfor avgrensingen. Gråor-heggeskog opptrer vanlig langs Bjørnslebekken og dekker store areal i konkave parti oppe i lisidene på nordsiden av hovedvassdraget. Hegg utgjør et viktig treslag sammen med gråoren. Mellomliggende konvekse rygger og generelt mer veldrenert substrat er dominert av furu og bjørk. I tillegg er det parti med en del osp, og noe selje og rogn forekommer spredt. Hassel opptrer sammen med furu på solvarme steder nær brattskrenten ovenfor Bjørnslebekken. Der opptrer også en relativt rik lågurtvegetasjon med blant annet teiebær, hengeaks, liljekonvall og kranskonvall. Muligens kan noe av dette tolkes som kalkskog (rødlistet som noe truet av Aarrestad et al. (2001)). For øvrig er furu- og bjørkeskogsarealene dominert av småbregne- og blåbærmark. Noe relativt artsfattig staudevegetasjon opptrer i smale soner langs bekkestrengene. Rikere storbregne- og staudevegetasjon er derimot vanlig i partiene med gråor-heggeskog, her inngår blant annet tyrihjelm, skogburkne, hvitveis, firblad, skogsvinerot og sumphaukeskjegg. Noe gran er også innplantet flekkvis innenfor avgrensingen, men dekker samlet sett små areal. Muligens inngår en del varmekjære arter i de sørøstvendte skrentene ovenfor vassdraget. Skogstruktur og påvirkning Innenfor avgrenset areal er det hovedsaklig eldre naturskog og få nyere inngrep. Lokaliteten grenser derimot i hovedsak til sterkt hogstpåvirket skogsmark eller ren kulturskog (granplantefelt) samt stier og driftsveier. Gråor-heggeskogen er strukturrik og godt flersjiktet med god forekomst av eldre gråor og hegg, samt spredt eldre selje. I partier er det også ganske rikelig med død ved i form av høystubber og læger av gråor i ulike dødved-kvaliteter. Kontinuiteten i død ved synes likevel å være svak. Furuskogen er i sen optimalfase til aldersfase og typisk i alderen 100 til 120 år. Flere parti er imidlertid ganske høyproduktive noe som gir utslag i store tredimensjoner hvor stammediametere på cm ved brysthøyde er ganske vanlig. De eldste og største furutrærne står nær brattskrenten ovenfor Bjørnslebekken med øvre alder omkring 200 år og største målte stammediameter på over 80 cm. Enkelte relativt nydannete furugadd og læger opptrer i de eldste eller mest produktive partiene, mens eldre læger bare unntaksvis er observert. Stor hassel finnes også helt lokalt på lågurtmark nær skrenten. På rygger lenger unna skrenten finnes noe eldre osp og ferske læger av denne. For øvrig er det en del eldre bjørk og noe død ved av denne innenfor avgrensingen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnslebekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjørnslebekken-Håmmårbekken Naturtype: Gråor-heggeskog - Liskog/raviner Naturtypeverdi: B Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Dette er en utpreget naturtypemosaikk med elementer fra både gråor-heggeskog, lågurtskog med furu og hassel (mulig kalkskog), gammel barskog, eldre ospesuksesjoner og sørvendt berg og rasmark. Det som forener denne er mye urterik bakkevegetasjon og velutviklet naturskogstilstand (i motsetning til tilgrensende areal). I gråor-heggeskog inngår blant annet tyrihjelm, skogburkne, hvitveis, firblad, skogsvinerot og sumphaukeskjegg. I lågurtskogen med hassel og furu bl.a. teiebær, hengeaks, liljekonvall og kranskonvall. Gråor-heggeskogen er strukturrik og godt flersjiktet med god forekomst av eldre gråor og hegg, samt spredt eldre selje. I partier er det også ganske rikelig med død ved i form av høystubber og læger av gråor i ulike dødved-kvaliteter. Kontinuiteten i død ved synes likevel å være svak. Furuskogen er i sen optimalfase til aldersfase og typisk i alderen 100 til 120 år. Flere parti er imidlertid ganske høyproduktive noe som gir utslag i store tredimensjoner hvor stammediametere på cm ved brysthøyde er ganske vanlig. De eldste og største furutrærne står nær brattskrenten ovenfor Bjørnslebekken og er inntil 200 år. Ingen rødlistearter er påvist. Eneste noe kontinuitetskrevende art som ble fun-

3 net er pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum på en furulåg. Men, sjansen for at mer krevende arter er forbisett er stor. Lokaliteten vurderes på grunnlag av variasjon, størrelse og skogtilstand og skogutforminger som viktig (B-verdi). Artsmangfold Ingen rødlistearter er påvist, men enkelte middels gode signalarter på kontinuitetspreget naturskog ble registrert. Den relativt store naturvariasjonen gir grunnlag for et ganske rikt og variert biologisk mangfold selv om de mest krevende artene kanskje ikke er tilstede. Dette vises for eksempel i karplantefloraen hvor mange mineralkrevende og flere sørlige arter er representert, men ingen spesielt krevende eller sjeldne arter synes å forekomme. Mosefloraen er i liten grad undersøkt. På furulåg er likevel gammelskogsarten pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum påvist. Lokaliteten huser muligens flere kontinuitetsbetingete arter og det bør også være grunnlag for enkelte sørlige/ varmekjære arter. Lavfloraen er i noen grad ettersøkt, men ingen gode signalarter er påvist, verken spesielt fuktighetskrevende eller kontinuitetsavhengige arter. Ettersom skogarealet nærmest hovedvassdraget ikke er undersøkt bør det imidlertid tas forbehold om at sjeldnere fuktighetskrevende arter kan finnes der. Med hensyn til sopp virket det vedboende elementet å være ganske utarmet grunnet brudd i dødvedkontinuiteten (eventuelt svak kontinuitet). Ingen arter med signalverdi ble funnet og det foreligger heller ikke eldre funn fra lokaliteten. Det jordboende soppelementet er ikke undersøkt ettersom inventeringstidspunktet var for tidlig. Enkelte krevende mykorrhiza-arter kan finnes i tilknytning til den eldre lågurtpregete furu-hassel-skogen. De topografisk varierte og til dels solvarme gammelskogsliene er trolig også viktige for en del habitatspesialister innen ulike invertebratgrupper. Tabell: Artsfunn i Bjørnslebekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Avgrensing og arrondering Det gjenstår en del eldre naturskog omkring disse bekkedragene, og det lar seg greit avgrense et egnet forvaltningsareal som på en god måte vil fange opp det meste av denne og samtidig gir en tilfredsstillende arrondering med hensyn til topografiske strukturer og skillelinjer. Lokaliteten grenser da på de fleste kanter til sterkt hogstpåvirket eller kulturmodifisert skogsmark. Ettersom det slakere terrenget på sørsiden av hovedvassdraget er omgjort til granplantasjer går grensedragningen der nært inntil eller langsmed vassdraget. I vest og mot nord følger grensen stedvis sti eller vei som samtidig danner skillelinje mellom kulturskog/ sterkt hogstpåvirket skog og naturskog. Samlet vurderes dette forvaltningsarealet som rimelig godt arrondert både med hensyn til eksisterende naturverdier og topografi, men med noe trekk ettersom avgrensingen blir meget snever mot vassdraget i sør og øst. Det foreligger kun satelittfoto i lav oppløsning for området (Norge i Bilder 2008) som ikke gir informasjon om skogtilstand, inngrep mm. Ettersom det er umulig å identifisere yttergrenser for alle inngrep av betydning ved den typen kortvarige feltbefaringer som prosjektet er bunden til så er nødvendigvis nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer for lokaliteten ikke fullgod. Vurdering og verdisetting Det har latt seg gjøre å presentere et rimelig velarrondert forvaltningsareal for bekkedalsnaturen omkring Bjørnslebekken og nedre del av Håmmårbekken med sidebekker. Denne enheten skiller seg ganske tydelig og veldefinert fra omkringliggende areal med tanke på skogtilstand, skogutforminger og naturgrunnlag. Viktige positive egenskaper ved arealet er den relativt store naturvariasjonen og høye dekningen av relativt strukturrik og gammel løvblandet furuskog og gråor-heggeskog. Negativt for verdivurderingen teller at arealet er lite og mangler dødvedkontinuitet. Dette er viktige begrensende faktorer for mangfoldet av kontinuitetskrevende arter noe som er reflektert i det lave antallet slike påviste signalarter. Samlet vurderes lokaliteten som klart regionalt viktig for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 3. Lokaliteten har karakter av en ufullstendig eller halv bekkekløft med bare én kløfteside og vil derfor bare eventuelt kunne bidra i beskjeden grad til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Dette argumentet støttes for øvrig av at ingen spesielt fuktighets- eller skyggeelskende arter typisk for bekkekløfter er påvist fra området. I større grad vil lokaliteten kunne yte bidrag til inndekking av den generelle mangelen lavlandsskog (sørboreal sone) og rike skogtyper. Til en viss grad kan man kanskje også hevde at den regionale mangelen rikt hasselkratt blir berørt. Eventuelt vil området kunne ha betydning i forhold til (den østnorske) mangelen gråor-heggeskog.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjørnslebekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bjørnslebekken- Håmmårbekken Totalt for Bjørnslebekken *** ** * * ** 0 *** ** - ** * ** *** ** * * ** 0 *** ** ** ** * * ** 0 3 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005.

5 Bjørnslebekken (Meldal, Sør-Trøndelag). Kong Karls gruve Berg Horva Storslåtthaugen 133 Bjørnslebekken 1 Hammerbekken Meldal Meldal 492 Storhaugen mN Grøta Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE Hollstohåmm

6 Bilder fra området Bjørnslebekken Strukturrik gråor-heggeskog. Foto: Jon T. Klepsland Produktiv furuskog med noe osp på blåbærmark i nordøst. Foto: Jon T. Klepsland Grovvokste furutrær i 200-års alderen ovenfor bergveggen vest for Bjørnslebekken. Foto: Jon T. Klepsland Nedre del av avgrensingen med bergveggmiljø og furublandet løvskog. Noe av den innplantete granskogen er avvirket (utenfor avgrensing). Foto: Jon T. Klepsland