Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3

Transkript

1 Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Vinje Inventør: JKL Kartblad: 1514 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 108 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området gjelder elvedalen omkring Tokkeåi like nord for Hyllandshylen, og ca 3 kilometer nordøst for Åmot, i Vinje kommune. Innenfor undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot sørvest. Dalprofilen er noe skjev. Mot øst er dalsiden høy og bratt, ofte med vertikale til overhengende bergvegger. Mot vest er dalsiden langt lavere og ofte relativt slak. Dalbunnen er bred og slak. Elva flyter rolig på den aktuelle strekningen. Mellom vassdraget og de bratte dalsidene er som regel en bred sone med grovsteinet blokkmark. Dalprofilen er rimelig godt innfanget i avgrensingen og lokaliteten vurderes derfor å være godt arrondert. Hele lokalitetsavgrensingen faller inn under landskapselementet bekkekløft. Naturtypelokaliteten og hovedlokaliteten har derfor identisk avgrensing. Gran dominerer skogbildet. På grunnlendte bergrygger, spesielt langs dalbrinken i sørøst, står en del bærlyng-barblandingsskog med høy andel furu. Bjørk forekommer spredt. Osp, selje, rogn og hegg opptrer uregelmessig og temmelig sparsomt. Fattig blåbærvegetasjon dominerer. Mye av granskogen står på grov blokkmark hvor bare bunnsjiktet er utviklet. Ganske store areal består også av fattig blokkmark uten eller med svært glissent tresjikt. Lokalt, ved foten av bergvegger og langs fuktige renner i terrenget, finnes mer urterik vegetasjon. Langs vassdraget er en sone med flombetinget elvekantvegetasjon. Avgrensingen omfatter i vesentlighet såkalt gammelskog. Skogen er yngst h.h.v. lengst sør og lengst nord. Tett bestokkete og noe oppkvistete bestand har trolig en bestandsalder omkring år, mens parti i aldersfase har rimelig god aldersspredning til år. Dødvedelementer forekommer spredt til ganske frekvent. Dette er i hovedsak yngre rotvelt, vindfall og selvtynningsstokker, og er delvis et resultat av ustabilt substrat. Dødvedkontinuiteten er samlet sett svak, og trolig brutt m.h.t. mange viktige dødvedkvaliteter. De eldste trærne stå i utkanten av grov blokkmark og langs dalbrinken i øst. En del luftfuktighetskrevende gammelskogsarter tilknyttet eldre gran og bergvegger er funnet. 6 rødlistearter er påvist. Lokaliteten er vurdert å ha regional verdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 3 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil lokaliteten kunne bidra til inndekking av internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i midten av august Hele lengden av undersøkelsesområdet er befart. Befaringsruten ble lagt til nedre del av østre dalside. Vestsiden ble også besøkt. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Noen vurderinger baserer seg på avstandsobservasjoner, grunnet lokalt vanskelig topografi. Feltarbeidet gav rimelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og klar sikt gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten til å gjelde en ca 200 meter bred sone av terrenget omkring hovedvassdraget fra litt nord for Midttveit og sør til Hylland. Dette utgjorde en strekning på ca 1,2 kilometer i luftlinje. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om eventuelle naturfaglige undersøkelser eller registreringer er gjort innenfor det aktuelle området tidligere. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff.

2 Beliggenhet Området gjelder elvedalen omkring Tokkeåi like nord for Hyllandshylen, og ca 3 kilometer nordøst for Åmot, i Vinje kommune. Naturgrunnlag Topografi Innenfor undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot sørvest. Dalprofilen er noe skjev. Mot øst er dalsiden høy og bratt, ofte med vertikale til overhengende bergvegger. Berggrunnen spalter opp i store rettvinklete blokker som gir et svært ujevnt og ustabilt terreng. Mot vest er dalsiden langt lavere og ofte relativt slak, men også der er det partier med bergvegger. Dalbunnen er bred og slak. Mellom vassdraget og de bratte dalsidene er som regel en bred sone med grovsteinet blokkmark. Vannføringen tilsvarte en stor bekk eller liten elv ved befaring. Manglende vegetasjon nærmest elvebredden viser at vannføringen periodevis er, eller historisk har vært, betydelig større. Elva flyter rolig på den aktuelle strekningen. Samlet fall er kun ca 10 høydemeter. I nord kommer det inn en liten bekk fra øst. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av kvartsitt og kvartsskifer, men det inngår også striper med metabasalt (NGU 2009a). Sistnevnte bergart er noe baseholdig. Løsmassedekket er overveiende tynt til manglende (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (110 daa). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Gran dominerer skogbildet. På grunnlendte bergrygger, spesielt langs dalbrinken i sørøst, står en del bærlyng-barblandingsskog med høy andel furu. Bjørk forekommer spredt. Osp, selje, rogn og hegg opptrer uregelmessig og temmelig sparsomt. Blåbær- og blåbær-smyle-vegetasjon er vanligst. I moserik granskog er påvist olavsstake. Mye av granskogen står på grov blokkmark hvor bare bunnsjiktet er utviklet. Ganske store areal består også av fattig blokkmark uten eller med svært glissent tresjikt. Innimellom opptrer moserike småbregne-utforminger, unntaksvis med skogburkne. Lokalt, ved foten av bergvegger og langs fuktige renner i terrenget, finnes mer urterik vegetasjon. Bl.a. er notert tyrihjelm, trollbær, rustjerneblom, teiebær, markjordbær, fjelltistel, kranskonvall, firblad og hengeaks. Langs vassdraget er en sone med flombetinget elvekantvegetasjon. Her inngår eksempelvis grønnvier, lappvier, gråor (kratt), mjødurt, enghumleblom, skogstorkenebb, vendelrot, gullris, hvitbladtistel, sumphaukeskjegg og sølvbunke. Også litt søterot inngår. Skogstruktur og påvirkning Avgrensingen omfatter i vesentlighet såkalt gammelskog. Skogen er yngst h.h.v. lengst sør og lengst nord. Lengst sør er det bare snakk om en ytterst smal flik hardt plukkhogd og noe kulturpreget, løvrik granskog. Nord for Midtveit er det snakk om ganske tett bestokket, svakt sjiktet og noe oppkvistet granskog i sen optimalfase til tidlig aldersfase. Denne skogtilstanden er også utbredt videre sørover langs begge sider av vassdraget, men den veksler med mer naturskogslike parti hvor granskogen er i aldersfase. Tett bestokkete og noe oppkvistete bestand har trolig en bestandsalder omkring år, mens parti i aldersfase har rimelig god aldersspredning til år. Dødvedelementer forekommer spredt til ganske frekvent. Dette er i hovedsak yngre rotvelt, vindfall og selvtynningsstokker, og er delvis et resultat av ustabilt substrat. Dødvedkontinuiteten er samlet sett svak, og trolig brutt m.h.t. mange viktige dødvedkvaliteter. De eldste trærne stå i utkanten av grov blokkmark og langs dalbrinken i øst. Der inngår spredte furu på +200 år, og seinvokst gran opp mot kanskje 180 år. Trærne er sjelden over cm i diameter ved brysthøyde, men det er målt gran på 70 cm dbh. Største osp er målt til ca 35 cm dbh. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tokkeåi ved Midtveit. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tokkeåi ved Midtveit Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Avgrensingen gjelder elvedalen omkring Tokkeåi like nord for Hyllandshylen, og ca 3 kilometer nordøst for Åmot, i Vinje kommune. Lokaliteten er delvis avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft), men grenser i vest til ungskog og privat vei. Også i øst grenser lokaliteten mot nyere hogstinngrep. Beskrivelse: Vassdraget drenerer mot sørvest. Mot øst er dalsiden høy og bratt, ofte med vertikale til overhengende bergvegger. Mot vest er dalsiden langt lavere og slakere. Dalbunnen er bred og slak. Mellom vassdraget og de bratte dalsidene er som regel en bred sone med

3 grovsteinet blokkmark. Gran dominerer skogbildet. På grunnlendte bergrygger, spesielt langs dalbrinken i sørøst, står en del bærlyng-barblandingsskog med høy andel furu. Bjørk forekommer spredt. Osp, selje, rogn og hegg opptrer uregelmessig og temmelig sparsomt. Blåbær- og blåbær-smyle-vegetasjon er vanligst. I moserik granskog er påvist olavsstake. Mye av granskogen står på grov blokkmark hvor bare bunnsjiktet er utviklet. Ganske store areal består også av fattig blokkmark uten eller med svært glissent tresjikt. Innimellom opptrer moserike småbregne-utforminger, unntaksvis med skogburkne. Lokalt, ved foten av bergvegger og langs fuktige renner i terrenget, finnes mer urterik vegetasjon. Bl.a. er notert tyrihjelm, trollbær, teiebær, markjordbær, fjelltistel, kranskonvall, firblad og hengeaks. Langs vassdraget er en sone med flombetinget elvekantvegetasjon. Litt søterot (NT) inngår der. Avgrensingen omfatter i vesentlighet såkalt gammelskog. Deler av granskogen er ganske tett bestokket, svakt sjiktet og noe oppkvistet, og i sen optimalfase til tidlig aldersfase. Bestandsalderen der ligger trolig omkring år. Denne skogtilstanden veksler imidlertid med mer naturskogslike parti hvor granskogen er i aldersfase hvor det er rimelig god aldersspredning til år. Dødvedelementer forekommer spredt til ganske frekvent. Dette er i hovedsak yngre rotvelt, vindfall og selvtynningsstokker, og er delvis et resultat av ustabilt substrat. Dødvedkontinuiteten er samlet sett svak, og trolig brutt m.h.t. mange viktige dødvedkvaliteter. De eldste trærne stå i utkanten av grov blokkmark og langs dalbrinken i øst. Der inngår spredte furu på +200 år, og seinvokst gran opp mot kanskje 180 år. Trærne er sjelden over cm i diameter ved brysthøyde, men det er målt gran på 70 cm dbh. Største osp er målt til ca 35 cm dbh. Arter: En del luftfuktighetskrevende gammelskogsarter tilknyttet eldre gran og bergvegger er funnet. Av størst interesse er trådragg (VU), kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), gubbeskjegg (NT), klippenål, steinnål, sukkernål, lungenever, skrubbnever, kystårenever, åregrønnever, kystgrønnever, gammelgranskål (NT) og kjøttkjuke. Den sjeldne klippenål opptrer lokalt rikelig. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er velarrondert, lite påvirket av nyere inngrep, og lavfloraen er ganske rik. En rekke krevende arter er påvist, men i relativt små mengder. Ut fra skogtilstand og artsinventar vurderes lokaliteten derfor som viktig (B-verdi). Artsmangfold En del luftfuktighetskrevende gammelskogsarter tilknyttet eldre gran og bergvegger er funnet. 6 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er ganske ordinær. Litt interessant er innslag av moderat basekrevende arter, samt litt søterot (NT). Mosefloraen virket også ganske ordinær og sterkt dominert av vanlige surbunnsarter. På enkelte bergvegger inngår de litt mer krevende ryemose og glansperlemose. Lavfloraen er bedre utviklet. Fra bergvegger er notert litt trådragg (VU), kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), klippenål, steinnål, lungenever, skrubbnever, kystårenever, åregrønnever, kystgrønnever, papirnever, brun korallav og randkvistlav. Alle disse opptrer heller sparsomt, men det er lokalt rikelig av den lite kjente og tilsynelatende meget sjeldne klippenålen. Fra eldre gran er notert gubbeskjegg (NT) og sukkernål. Av noe kontinuitetskrevende vedboende sopp er påvist gammelgranskål (NT) og kjøttkjuke. Ingen krevende jordboende sopp ble påvist, og det er trolig dårlig grunnlag for slike. Tabell: Artsfunn i Tokkeåi ved Midtveit. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Peltigera britannica Kystgrønnever Peltigera collina Kystårenever Ramalina thrausta Trådragg VU Skorpelav Calicium corynellum Klippenål Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenotheca subroscida Sukkernål Microcalicium arenarium Steinnål Sopp vedboende Leptoporus mollis Kjøttkjuke Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft) og inngrep. Mot vest grenser lokaliteten til privat grusvei, med unntak av i sør (og lengst nord) hvor grenselinjen er lagt til elveløpet ettersom terrenget der er helt flatt og uthogd på vestsiden. Mot øst er grenselinjen trukket langs dalbrinken, noe som i flere tilfeller også markerer et skille i påvirkningsgrad m.h.t. nyere inngrep. Dalprofilen er rimelig godt innfanget i avgrensingen og lokaliteten vurderes derfor å være godt arrondert. Hele lokalitetsavgrensingen faller inn under landskapselementet bekkekløft. Naturtypelokaliteten og hovedlokaliteten har derfor identisk avgrensing. Andre inngrep Vassdraget er regulert ved magasinering av Totak oppstrøms undersøkelsesområdet (NVE 2009). Der riksveien går nærmest kløftebrinken i øst er det lokalt dumpet store mengder søppel som nå ligger i granskogen under bergveggene som definerer dalføret. Vurdering og verdisetting Tokkeåi går gjennom en ganske dyp og markert elvedal på strekningen og lokalitetsavgrensingen rammer denne inn på en ganske helhetlig og god måte. De største naturverdiene opptrer på østsiden av vassdraget og knytter seg i første rekke til eldre, flersjiktet granskog og bergveggmiljø. Ut fra lavfloraen å dømme er det et tydelig fuktig lokalklima langs den vestvendte, rufsete og skogkledde dalsiden. Vassdraget spiller trolig en viktig rolle her for å stabilisere og opprettholde den høye luftfuktigheten. Lokaliteten scorer lavt til middels høyt på de fleste delkriterier. Arronderingskriteriet er gitt full score tross ikke helt optimal avgrensing m.t.p. avkortingen i nordvest og sørvest. Dette er imidlertid vurdert som et nesten uvesentlig minus. I samlet verdivurdering er det lagt spesiell positiv vekt på at lokaliteten er velarrondert, lite påvirket av nyere inngrep, og ikke minst at lavfloraen er ganske rik. Vesentlig begrensende er at arealet er noe lite, variasjonen i vegetasjon og topografi er forholdsvis lav sammenlignet med andre bekkekløftlokaliteter, og kontinuiteten og forekomsten av gammelskogselementer er heller lav. Samlet vurderes lokaliteten å ha regional verdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 3 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003) vil lokaliteten i noen grad kunne bidra til inndekking av internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tokkeåi ved Midtveit. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tokkeåi ved Midtveit ** ** * * 0 * ** - * * ** Totalt for Tokkeåi ved Midtveit ** ** * * 0 * ** * * * * *** 0 3

5 Tokkeåi ved Midtveit (Vinje, Telemark). Midtveit 1 R mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet 562 Naturtypelokalitet/kjerneområde Hyllandshylen Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE Hylland

6 Bilder fra området Tokkeåi ved Midtveit Blokkmark og granskog i nedre (søndre) del. Foto: Jon T. Klepsland Aldersfaseskog med spredte læger i dalsiden øst for vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland Utsyn nordover bekkekløften fra søndre del. Foto: Jon T. Klepsland Pent spaltet kvartsitt. Foto: Jon T. Klepsland