Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2

Transkript

1 Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 198 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Gulnesjuvet og Pipejuvet ligger i bratt nordvendt liside på sørsiden av Bandak lengst vest i Kviteseid kommune. De to nordvendte kløftene er nærmest parallelle og ligger med en avstand på ca meter; Pipejuvet i øst og Gulnesjuvet i vest. Kløftene ligner hverandre i topografisk utforming. Begge fører en liten bekk. Kløftene er skarpt nedskåret i berggrunnen og middels dype. Avgrensingen i sør er noe usikker ettersom dette arealet ikke er befart. Hele lokalitetsavgrensingen faller inn under landskapselementet bekkekløft. Naturtypelokaliteten og hovedlokaliteten har derfor identisk avgrensing. Vegetasjonen varierer svært mye. Treslagsvariasjonen er stor nede i kløftene. Vanlig inngår både gran, bjørk, selje, rogn, spisslønn, alm og litt gråor. I nedre deler av kløftene står frodig edelløvblandet løvskog hvor feltsjiktet er rikt på bregner og urter. På ryggene langsmed kløftene er vegetasjonen av en helt annen karakter. Der inngår småbregnegranskog med osp og tørr bærlyngfuruskog. I nedre deler er bergveggene svært moserike, spesielt i Gulnesjuvet. F.ø. er bergveggene fattige. Trærne er i begge kløfter overveiende relativt smådimensjonerte. I Pipejuvet er påvirkningsgraden fra gammelt av tilsynelatende noe høyere enn i Gulnesjuvet og øvre trealder ligger trolig ikke over 100 år. Trestammene er foreløpig relativt glattbarkete. I Gulnesjuvet finnes eldre spisslønn og alm med grovere barkstruktur og mosedekte stammer. Dødvedelementer forekommer spredt, men er stort sett av små dimensjoner. Spesielt i Gulnesjuvet er et forholdsvis høyt mangfold av luftfuktighetskrevende moser og lav. Også noen moderat kontinuitetskrevende arter er påvist. 4 rødlistearter er påvist. I samlet vurdering er det spesielt lokalitetens størrelse som begrenser verdien. Etter bekkekløftmetodikken er den vurdert å ha lokal til regional naturverdi, tilsvarende 2 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft), rike skogtyper (edelløvskog) og lavlandsskog. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i slutten av august Befaringsruten gikk opp Pipejuvet og ned Gulnesjuvet. Bare de nederste 250 høydemeterne er undersøkt. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og klar sikt gav gode forhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten til å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring vassdragene mellom Bandak (72 m.o.h.) og ca høydekote 650. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om eventuelle naturfaglige undersøkelser eller registreringer er gjort innenfor det aktuelle området tidligere. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Gulnesjuvet og Pipejuvet ligger i bratt nordvendt liside på sørsiden av Bandak lengst vest i Kviteseid kommune. Naturgrunnlag Topografi De to nordvendte kløftene er nærmest parallelle og ligger med en avstand på ca meter; Pipejuvet i øst og Gulnesjuvet i vest. Kløftene ligner hverandre i topografisk utforming. Begge fører en liten bekk som på grunn av det bratte terrenget går over i flere små fall, men som på grunn av liten vannføring ikke gir fosserøyk. Kløftene er skarpt nedskåret i berggrunnen, og middels dype; ofte kantet av 5 15 meter høye bergvegger. Bergveggene er p.g.a. bergartens natur ofte

2 rufsete og løse. Deler av Pipejuvet er fylt opp med ustabilt og ganske grovkornet skredmateriale. I Gulnesjuvet er det stedvis mye leire. Terrenget på sidene av kløftene, inkludert ryggen mellom de to, er mindre bratt og substratet er stabilt. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av kvartsitt og kvartsskifer, men det inngår også striper med metabasalt (NGU 2009a). Sistnevnte bergart er noe baseholdig. Løsmassedekket er overveiende tynt til manglende (NGU 2009b), men nederst ved Pipejuvet er lokalt tykkere moreneavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% (ca 120daa) mellomboreal 40% (ca 80daa). I følge Moen (1998) ligger området i mellomboreal vegetasjonssone, men minst halve arealet tilhører klart sørboreal til boreonemoral vegetasjonssone. Vegetasjon og treslagsfordeling Innenfor avgrensingen varierer vegetasjonen svært mye. I nedre deler av kløftene står frodig edelløvblandet løvskog. Feltsjiktet er rikt på bregner og urter. Typisk inngår ormetelg, skogburkne, sauetelg, skogstjerneblom, tyrihjelm, turt, stankstorkenebb, myskegras og skogsvingel. Av mer krevende planter nevnes junkerbregne, taggbregne, strutseving, blåveis, trollbær, trollurt, tysbast, leddved, krossved, krattfiol, vårerteknapp, skogvikke, myske, kranskonvall, skogsalat og storklokke. Fra bergvegg er notert grønburkne og svartburkne. I nedre deler er bergveggene svært moserike, spesielt i Gulnesjuvet. Treslagsvariasjonen er stor nede i kløftene. Vanlig inngår både gran, bjørk, selje, rogn, spisslønn, alm og litt gråor. På ryggene langsmed kløftene er vegetasjonen av en helt annen karakter. På østsiden av Pipejuvet inngår litt småbregnegranskog med osp. Osperik granskog preger også deler av midtstykket mellom kløftene. Vegetasjonstypen der varierer mellom lågurtgranskog, småbregneskog og blåbærskog. Langs vestsiden av Gulnesjuvet er det mest bjørk og osp, antagelig på bregnemark. På ryggene langsmed Pipejuvet er det mest tørr bærlyng-furuskog. Noe lind opptrer sammen med furu på tørkeutsatt lågurtmark nederst i Gulnesjuvet. Skogstruktur og påvirkning Innenfor det arealet som er befart er skogen best utviklet (eldst) i nedre deler av kløftene hvor tilgjengeligheten er vanskeligst. Der står godt sjiktet og sterkt fleraldret edelløvdominert blandingsskog. I Pipejuvet er påvirkningsgraden fra gammelt av tilsynelatende noe høyere og øvre trealder ligger trolig ikke over 100 år. Trestammene er foreløpig relativt glattbarkete. I Gulnesjuvet finnes eldre spisslønn og alm med grovere barkstruktur og mosedekte stammer. Trærne er i begge kløfter overveiende relativt smådimensjonerte. De største står på stabil mark i nedre deler, hvor det inngår gran på 50 cm dbh, samt osp, selje og alm til ca 40 cm dbh. Noen spisslønn er inntil 30 cm dbh. Dødvedelementer i alle nedbrytningsklasser forekommer spredt, men er stort sett av små dimensjoner. En viss dødvedkontinuitet er trolig opprettholdt grunnet ustabilitet både nede i og langs kanten av kløftene. Deler av kløftene er så bratte og ustabile at det ikke er etablert tresjikt, eventuelt bare i form av kratt langs kanten av ur og rasmark. Den furudominerte barskogen på ryggene langsmed Pipejuvet er i tidlig aldersfase og noe flersjiktet. Øvre alder trolig omkring 120 år. På berghyller og andre utposter inngår furu på 150 til kanskje 200 år. Svakt sjiktet småbregnegranskog i tidlig aldersfase inngår på østsiden av Pipejuvet. Vest for Gulnesjuvet står det i hovedsak middelaldret løvskog etter uthogst av gran. På midtstykket mellom kløftene er det flatehogd langt ned for ca 50 år siden, og deretter delvis tilplantet gran. Granplantefeltene er i ungdomsfase og i regelen svært tette. Osperike parti har et mer åpent skogbilde. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gulnesjuvet-Pipejuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gulnesjuvet-Pipejuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Gulnesjuvet og Pipejuvet ligger i bratt nordvendt liside på sørsiden av Bandak lengst vest i Kviteseid kommune. Lokaliteten er i stor grad avgrenset på grunnlag av topografi, men grenser også flere steder mot ungskog. Avgrensingen i sør er noe usikker ettersom dette arealet ikke er befart, men flyfoto (Norge i bilder) har vært til hjelp. Beskrivelse: De to nordvendte kløftene er nærmest parallelle og ligger med en avstand på ca meter. Kløftene ligner hverandre i topografisk utforming. Begge fører en liten bekk som på grunn av det bratte terrenget går over i flere små fall, men som på grunn av liten vannføring ikke gir fosserøyk. Kløftene er skarpt nedskåret i berggrunnen, og middels dype. Bergveggene er p.g.a. bergartens natur ofte rufsete og løse. Deler av Pipejuvet er fylt opp med ustabilt og ganske grovkornet skredmateriale. Vegetasjonen varierer svært mye. I nedre deler av kløftene står frodig edelløvblandet løvskog. Feltsjiktet er rikt på bregner og urter. Typisk inngår ormetelg, skogburkne, sauetelg, skogstjerneblom, tyrihjelm, turt, stankstorkenebb, myskegras og skogsvingel. Av mer krevende planter nevnes junkerbregne, taggbregne, strutseving, blåveis, trollbær, trollurt, tysbast, leddved, krossved, krattfiol, vårerteknapp, skogvikke, myske, kranskonvall, skogsalat og storklokke. Fra bergvegg er notert grønburkne og svartburkne. I nedre deler er bergveggene svært moserike, spesielt i Gulnesjuvet. Treslagsvariasjonen er stor nede i kløftene. Vanlig inngår både gran, bjørk, selje, rogn, spisslønn, alm og litt gråor. På ryggene langsmed kløftene er vegetasjonen av en helt annen karakter. Der inngår småbregnegranskog med osp og

3 tørr bærlyngfuruskog. Trærne er i begge kløfter overveiende relativt smådimensjonerte. I Pipejuvet er påvirkningsgraden fra gammelt av tilsynelatende noe høyere enn i Gulnesjuvet og øvre trealder ligger trolig ikke over 100 år. Trestammene er foreløpig relativt glattbarkete. I Gulnesjuvet finnes eldre spisslønn og alm med grovere barkstruktur og mosedekte stammer. Dødvedelementer forekommer spredt, men er stort sett av små dimensjoner. Arter: Spesielt i Gulnesjuvet er et forholdsvis høyt mangfold av luftfuktighetskrevende moser og lav. Flere egenskaper forklarer dette; nordvendt eksposisjon, fuktig lokalklima, varierte bergveggmiljø, gamle rikbarkstrær og baseholdig berggrunn. Også noen moderat kontinuitetskrevende arter er påvist. 4 rødlistearter er påvist. Dette er alm (NT), kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og rosenkjuke (NT). Andre nevneverdige er buktporelav, rund porelav, grynfiltlav, brun blæreglye, lungenever, skrubbenever, kystårenever, kystgrønnever, randkvistlav, brunfiolett slørsopp og gul korallsopp. Verdibegrunnelse: Variert kløftemiljø med viktige naturkvaliteter og ganske høyt mangfold av krevende lav og moser. Høyt rødlistete arter ser imidlertid ut til å mangle, og lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). Artsmangfold Spesielt i Gulnesjuvet er et forholdsvis høyt mangfold av luftfuktighetskrevende moser og lav. Flere egenskaper forklarer dette; nordvendt eksposisjon, fuktig lokalklima, varierte bergveggmiljø, gamle rikbarkstrær og baseholdig berggrunn. Også noen moderat kontinuitetskrevende arter er påvist. 4 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er som nevnt relativt variert og inkluderer flere ganske krevende arter. Verdt å fremheve er junkerbregne, grønburkne, blåveis, tysbast, leddved og storklokke. Mosefloraen er ganske variert og frodig. Av interessante dødvedarter er notert pusledraugmose og larvemose. Fra bergvegger er notert skjerfmose, krusfellmose, småstylte, glansperlemose og bergpolstermose. På rikbarkstrær svøpfellmose, almeteppemose og ryemose. Storstylte er også påvist. Lavfloraen er moderat variert. Størst mangfold er i nedre del av Gulnesjuvet. Nevneverdige er kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), buktporelav, rund porelav, grynfiltlav, brun blæreglye, lungenever, skrubbenever, kystårenever, kystgrønnever og randkvistlav. Jordsoppelementet virket ikke spesielt velutviklet, men den store naturvariasjonen og mye baserikt substrat gjør at kan være grunnlag for krevende arter. Nevneverdige funn er gul korallsopp og brunfiolett slørsopp. Av moderat kontinuitetskrevende vedsopp er påvist rosenkjuke (NT) og granrustkjuke på én stokk. Tabell: Artsfunn i Gulnesjuvet-Pipejuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Neckera pennata Svøpfellmose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Bazzania trilobata Storstylte Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Collema furfuraceum Fløyelsglye Collema nigrescens Brun blæreglye Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria conoplea Grynfiltlav Peltigera britannica Kystgrønnever Peltigera collina Kystårenever Sticta fuliginosa Rund porelav Sopp markboende Ramaria flava Gul korallsopp Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft) og inngrep. Ryggen mellom, og terrenget øst og vest for kløftene består i stor grad av yngre skog og dels granplantefelt etter tidligere flatehogst eller hard gjennomhogst. Påvirkningsgraden er lavere nede i de vanskelig tilgjengelige kløftene. Ved avgrensing er det meste av ungskog og granplantefelt holdt utenfor, noe som gjør avgrensingen relativt snever, men trolig tilstrekkelig for å ivareta eksisterende naturverdier og lokalklima på sikt. På grunn av den noe snevre avgrensingen gis ikke full score til arronderingskriteriet. Avgrensingen i sør er noe usikker ettersom dette arealet ikke er befart, men flyfoto (Norge i bilder) har vært til hjelp. Hele lokalitetsavgrensingen faller inn under landskapselementet bekkekløft. Naturtypelokaliteten og hovedlokaliteten har derfor identisk avgrensing. Andre inngrep Nede ved Bandak-fjorden, like øst for Pipegjuvet, står en stor murbygning, og over denne er det et større grustak. Vurdering og verdisetting Lokalitetsavgrensingen omfatter varierte naturkvaliteter og ganske viktige naturverdier, men arealet er lite og arronderingen ikke fullgod. Lokaliteten har trolig størst verdi for moser og lav med krav til noe baseholdig substrat og samtidig stabil og høy luftfuktighet. Kløftenes beliggenhet og utforming, samt bergrunnstype er viktige forutsetninger for mangfoldet. Noenlunde stabil vannføring i bekkene og nærheten til Bandak-fjorden er trolig også av vesentlig betydning m.h.t. luftfuktigheten. Dels svært vanskelig terreng har bidratt til en viss kontinuitet i gamle rikbarkstrær og smådimensjonerte dødvedelementer, noe som også viser positiv effekt på biomangfoldet. Lokaliteten scorer relativt høyt på flere delkriterier, men lavt på gammelskogselementer og størrelse. Også artsmangfoldkriteriet er gitt lav score grunnet få påviste rødlistearter og antatt liten fare for at mange slike er oversett. I samlet vurdering er det spesielt lokalitetens størrelse som begrenser verdien. Etter bekkekløftmetodikken er den vurdert å ha lokal til regional naturverdi, tilsvarende 2 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft), rike skogtyper og lavlandsskog (Framstad et al. 2002). Med hensyn til særlig prioriterte mangler i Øst-Norge innenfor aktuelle vegetasjonssoner (Framstad et al. 2003) gjelder i hovedsak bekkekløfter, men i liten grad også edelløvskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gulnesjuvet-Pipejuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Gulnesjuvet-Pipejuvet Totalt for Gulnesjuvet-Pipejuvet ** * * * * * *** ** - ** * ** ** * * * * * *** *** ** ** * * ** 0 2

5 Gulnesjuvet-Pipejuvet (Kviteseid, Telemark). Gullnes 1 juv mN 699 Oksestøyl Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:6 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Digerne mE

6 Bilder fra området Gulnesjuvet-Pipejuvet Pipejuvet til høyre for bygning og grustak. Foto: Jon T. Klepsland Gulnesjuvet. Foto: Jon T. Klepsland Rasmark i midtre del av Pipejuvet. Foto: Jon T. Klepsland Gammel spisslønn i frodig vegetasjon, Gulnesjuvet. Foto: Jon T. Klepsland