Grubbevann, sør for Verdi: 3

Transkript

1 Grubbevann, sør for Verdi: 3 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: JKL, OJL Kartblad: 1411 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nemoral Areal: 408 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten ligger innerst i Lenefjorden, ca 300 m. nord for E39. Bekken fra Grubbevatnet drenerer gjennom området. Området strekker seg ca 1,5 km fra ca 100 m nord for Lene opp til Grubbevannet. På denne strekningen er det et fall på ca 160 m. Grubbevann ligger på 200 m.o.h. Lokaliteten er omgitt av knauser, og tildels ganske bratte og urete lisider. Bekken er forholdsvis liten og renner flere steder under og mellom partier med store steinblokker. Den forholdsvis store stigningen opp til Grubbevann preger området. Den nederste delen ligger i nemoral sone, mens resten ligger i borenemaral sone og overgangen til denne. Det er bever i vassdraget. Skogen består i sør (Kjerneområde 1) av edelløvskog dominert av eik. Vegetasjonen er ellers fattig med blåbær-smyle utforming. Stort innslag av kristorn samt osp, svartor og bjørk. Skogen er forholdsvis gammel, men ensaldret. Øvre stammediameter dbh. Mengden død ved er liten til middels. Alm (NT) vokser innemellom. Orelav, storstylte, olavskjegg, muslingelav og stor ospeildkjuke ble funnet. Videre oppover i området går skogen mer over til ospedominert løvskog, stort sett med fattig utforming. Et lite parti litt over midtveis mot Grubbevann (Kjerneområde 2) med rikere lågurtvegeetasjon og innslag av svartor og ask, hasssel, osp, hegg og lønn. Småporekjuke ble funnet på en beverfelt ask. Litt rik sumpskog med svartor finnes langs bekken. Mengden død ved var nokså høy her. Fra Kjerneområde 2 og opp mot Grubbevann stekker det seg et parti langs den østvendte lisiden (Kjerneområde 3). Eldre bjørk dominerer, men det er også et betydelig innslag av osp, noe svartor, rogn og hassel. Et morell- eller kirsebærtre vokste enslig i skråningen. Fattig blåbærutforming preger lokaliteten. Mange av trærne er forholdsvis store og relativt gamle (30-40 cm dbh). Noe død ved forekommer i partier. Samlet sett vurderes Grubbevannet til å være en forholdsvis variert bekkekløft med tre kjerneområder definert, som hver for seg har ulike kvaliteter og potensial. Skogen er forholdsvis ensaldret, men nokså gammel, og området kan få en pen utvikling over tid. De største verdiene er knyttet til den sørligste delen. Eldre eik er det lite av i regionen, og det er derfor viktig å bevare bestander av dette. Potensialet for insekter knyttet til skog i nemoral og borenemoral sone er stort i denne kløften. På bakgrunn av dette gis området regional verdi. (3 poeng). Grubbevann vil i begrenset grad oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, borenemoral og sørboreal vegetasjonssone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtsko, så vel som typer som Norge har et internasjonalt ansvar for (edelløvskog). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Jon Klepsland og Ole J. Lønnve 27. juni Arbeidet utgjorde i tid omtrent ett dagsverk for begge registrantene. Området ble undersøkt oppstrøms mot Grubbevatnet. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen og velegnet for feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Med unntak av enkelte botaniske registreringer, er ingen tidligere undersøkelser foretatt i området. Den nederste delen av området er avgrenset som naturtype (Lie 2004), og denne avgrensingen omfatter noe mer areal litt sør for vår avgrensning. Naturtypen er definiert som rik edelløvskog med lågurt-eikeskogutforming. Beliggenhet Lokaliteten ligger innerst i Lenefjorden, ca 300 m. nord for E39. Bekken fra Grubbevatnet drenerer gjennom området. Området strekker seg ca 1,5 km fra ca 100 m nord for Lene opp til Grubbevatnet. På denne strekningen er det et fall på ca 160 m. Grubbevann ligger på 200 m.o.h.

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten er omgitt av knauser, og tildels ganske bratte og urete lisider. Bekken renner flere steder under og mellom partier med store steinblokker. Den forholdsvis store stigningen opp til Grubbevaten preger området. Geologi Berggrunnen består i de nederste partiene av granitt og grannodionitt, mens resten består av blågneis, stedvis migmagneis (NGU 2009a). Løsmassene består hovedsakelig av en tynn morene, men med innslag av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nemoral 30% (ca 120daa) boreonemoral 70% (ca 280daa). Den nederste delen av området ligger i øvre del av nemoral sone, mens resten ligger i borenemoral sone. Økologisk variasjon Området strekker seg gjennom en gradient fra nemoral til borenemoral sone, og vegetasjonen er ganske forskjellig fra de nederste til de øverste delene. Edelløvskog med eik og kristorn dominerer nederst, mens bjørk, osp og selje dominerer øverst. Mellom disse er det en overgangssone med innslag av edelløvtrær. Aldersprdeningen på trærne varierer mindre, og skogen er derfor relativtt homogen aldersmessig. Mengden død ved er generelt lav, men med større innslag i partier. Soleksponering er også forskjellig avhengoig av hvor man befinner seg. I den nederste delen er skogen forholdsvis tett, og lite sollys når bakken. Lenger opp åpner det seg noe mer, hvilket gjør at mer sollys kommer til. Vegetasjon og treslagsfordeling Området som helhet er preget av fattige vegetasjonsutforminger. Blåbærskog og grasdominert fattigskog preger mesteparten av området.rikere lågurt utforminger med svartor, ask, lønn, hegg, hassel mjødurt og vendelrot forekommer i partier. De nedre delene av området domineres av blåbær-edelløvskog-blåbær eikeskog. Skogstruktur og påvirkning Skogen en nokså homogen aldersmessig, og mengden død ved er forholdsvis liten med lav til middels kontinuitet, men i enkelte partier forekom det en del. Hugst har vært utført i området, men det er flere tiår siden siste store uttak av virke. Treslagfordelingen er ganske stor samlet sett, men innslag av mange arter trær (eik, kristorn, osp, bjørk, furu, lønn, alm, lind, ask, hegg, furu, einer, svartor, rogn, Salix sp.). for nærmere besskrivelse av de enkelte kjerneområder, se disse. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grubbevann, sør for. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lene Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Lokaliteten ligger i nedre del av området litt nord for Lene. Hele lokaliteten ligger i nemoral sone. Høydespennet er innefor lokaliteten fra ca 30 til 100 m.o.h. Bekken fra Grubbevann renner gjennom lokaliteten. Lokaliteten er preget av eldre eikeskog med mange trær med bhd på cm., og et betydlig innslag av kristorn. Ellers forekom noe storvokst furu, osp og svartor. Ganske mye bjørk, rogn og einer forekommer også. En gammel styvet alm (NT) og en lind står innefor lokaliteten. Noen unge almetrær forekommer også her og der. Vegetasjonen er fattig, og blåbærskog med mye smyle dominerer feltskiktet, men med et vist innslag lågutvegetasjon.. I bekkeleiet forekommer enkelte store mosedekte steiner og gamle læger. Mange av eiketrærne var forholdsvis storvokste, men ikke veldig gamle. Området er preget av tidligere tiders bruk og hugst. Kristorn vokste dels i tette kratt, men her og der er det enkelte forholdsvis store trær med bhd på cm. Det generelle inntrykket av skogen er at den er relativt ensartet med lite død ved, men noe mer variert i øvre halvdel. En liten kraftlinje krysser loklaiteten, og en sti/gammel vei går oppover langs bekkken. Ingen rødlisterarter ble funnet, men orelav ble funnet på rogn og eik, storstylte på stor svartor, olavskjegg, muslinglav på eik og stor ospeildkjuke. Lokaliteten har et stort potensial for en rekke insekter, særlig sørlige og varmekjære arter knyttet til edelløvskogsmiljøer. Eik er et svært viktig treslag. Svært mange arter er knyttet både til løvverk og død ved av eik. Lokaliteten har et relativt stort innslag av ganske store eiketrær. Får lokaliteten stå urørt over lang tid, vil mengden død ved øke, og dette være positivt for organismer knyttet til denne type substrater. På bakgrunn av potesial og funn av enkelte elementer som gamle styvingstrær og funn av enkelte signalarter, tilsier dette at lokaliten har regional verdi (B). 2 Flatosen, nedre Naturtype: Rik edellauvskog - Or-askekog BMVERDI: B Lokaliteten ligger et stygge opp i området, og består av en liten skråning med svartor og ask med innslag av hasssel, osp, hegg og lønn. I tillegg er det et lite parti langs elva med rikere sumpskog med svartor med innslag av mjødurt og vendelrot. Lågurtvegetasjon preger mye av lokaliteten. Alderen på trærne er ganske høy. Ganske mye død ved med lav til middels kontinuitet. Rett øst for lokaliteten ligger rester

3 etter en liten plass som er i ferd med å gro igjen. Småporekjuke ble funnet på en beverfelt ask. Lokaliteten har et godt potensial for en rekke organismer knyttet til død ved, dessuten er mangfoldet av trær godt med innslag av mange arter. Ingen rødlistearter ble funnet, men potensialet er til stede. Flere vegetasjonstyper er representert. Lokalitetens beskjedne størrelse trekker derimot noe ned. Flere truete vegetasjonstyper er representert, og lokaliteten vurders derfor som regionalt viktig naturtype (B). 3 Flatosen, øvre Naturtype: Gammel lauvskog - Gammel bjørkesuksesjon BMVERDI: C Lokaliteten omfatter den østvendte lisiden fra lokalitet 2 og nesten helt opp til Grubbevann. Bjørk dominerer, men det er også et betydelig innslag av osp, noe svartor, rogn og hassel. Et morell- eller kirsebærtre vokste enslig i skråningengen. Fattig blåbærutforming preger lokaliteten. Mange av trærne er forholdsvis store og relativt gamle. Øvre stammediameter cm dbh. Noe død ved forekommer i partier. Ingen interessante artfunn ble gjort. Lokaliteten har et potensial for insekter og fugl. Eldre osp er svært viktige for biologisk mangfold. På bakgrunn av dette gis lokaliteten lokal verdi (C). Artsmangfold Fattige utforminger preger området. Med unntak av alm (NT) ble ingen rødlistefunn gjort. Bekken som drenerer gjennom området er for liten til at interssante miljøer kan utvikle seg i tilknytning til denne. Enkelte signalarter, særlig i den nederste delen (lokalitet 1), ble funnet, som orelav, storstylte, olavskjegg, muslinglav, stor ospeildkjuke, småporekjuke. Treslagfordelingen var ganske stor, med mange arter representert. I den nedre delen vokste mye kristorn. Et sjeldent insektfunn ble gjort langs den østvendte lisiden ganske langt opp. Maurveps (Mutilla europaea), en art man har lite kunnskap til i Norge, ble funnet. Larven parasitterer humlebol. Eksemplaret var en hann, hvilket er ganske uvanlig å finne. Tabell: Artsfunn i Grubbevann, sør for. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Levermoser Bazzania trilobata Storstylte Busk- og bladlav Hypotrachyna revoluta Orelav Normandina pulchella Muslinglav Sopp vedboende Phellinus populicola Stor ospeildkjuke 1 1 Skeletocutis nivea Småporekjuke Avgrensing og arrondering Avgrensingen av området følger områdets naturlige topografi. I tillegg ble flyfoto benyttet ved avgrensingen. Karrige knauser og koller finnes på begge sider av området, og disse er stort sett holdt utenfor avgrensingen. Arronderingen er relativt god. Funksjonelt skogdekke kan karakteriseres som middels stort. Andre inngrep Det går en kraftledning gjennom områdets nedre del. En gammel sti/vei går oppover langs bekken frem til Grubbevann. Vurdering og verdisetting Selv om det ikke andre rødlistearter en alm (NT) ble funnet under feltarbeidet, ble enkelte signalarter påvist. Skogen var nokså gammel, og den vil få en pen utvikling hvis den får stå i fred. Eik har vært sterkt beskattet langs hele Sørlandskysten, og trær over en viss størrelse er ikke vanlige i dag. Derfor er det viktig å ta vare på områder med denne type kvaliteter. I tillegg forekom en rekke forholdsvis grove osp og svartor i området. Høyst sannsynlig er også dette en rik insektlokalitet, beliggenhet er gunstig og artsinventar av løvtrær er forholdsvis stort. Funnet av maurveps indikerer at dette er et interessant område. Området har sannsynligvis et høyt potensial for fugl. Størrelsen på området er forholdsvis stort. Området vurderes derfor som regionalt verdifult (3 poeng). Grubbevann vil i begrenset grad oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, borenemoral og sørboreal vegetasjonssone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtsko, så vel som typer som Norge har et internasjonalt ansvar for (edelløvskog).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grubbevann, sør for. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Lene ** * * * ** ** *** * - * ** ** 2 Flatosen, nedre ** ** ** 0 ** ** *** * - *** ** ** 3 Flatosen, øvre ** ** * 0 ** * ** * - * * * Totalt for Grubbevann, sør for ** ** * * ** ** *** ** * ** * ** ** 0 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Lie, A Konsekvensutredning E39. Utredning av ulike alternativer av veitrase mellom Lenefjorden og Gulltjern. Delutredning: Vegetasjon. Agder naturmuseum og botaniske hage.

5 Grubbevann, sør for (Lyngdal, Vest-Agder). Eikeland Flaten E39 d Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Lene Grummedal Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Grubbevann, sør for Eldre eik i bekkekløft, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Nedre del av kjerneområde 3. Foto: Jon T. Klepsland Tidligere styvete (lauvete) ask, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Mye kristtorn i eikeskogen i kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland