Fjørå Verdi: 5. Arbeidet ble gjort under gode forhold, og kjerneområdet ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen opp til ca 450 m o.

Transkript

1 Fjørå Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Norddal Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1319 II Dato feltreg.:, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 103 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Dette er ei lita bekkekløft rett øst for Fjørå ytterst i Tafjorden i Norddal kommune. Mest interessant er at kløfta deler et gammelskogsområde med mineralrik furuskog (lågurtskog), som samlet sett har store kvaliteter spesielt knyttet til soppriket, bl.a. 5 sterkt truede arter hvorav tre av dem har direkte tilknytning til kanten av kløfta. Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til nasjonal verdi, 5 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og kjerneområdet ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen opp til ca 450 m o.h Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for 3 mann var 7,5 timer, og værforholdene var gode, med lettskyet, pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Dag Holtan og Perry Larsen har mange tidligere feltbefaringer i og inntil kjerneområdet (Holtan & Larsen 2007, 2008). Nedre del er allerede avgrenset i Naturbase som en del av BN Fjørå: Nerhus (kalkskog, verdi A). Inventørene hadde dermed gode forhåndskunnskaper om området i vid forstand. Beliggenhet Bekkekløfta ligger 1 km øst for Fjørå i Norddal kommune, ytterst på nordsida av Tafjorden. Naturgrunnlag Topografi Området er en sør- til sørvestvendt, bratt li, som er oppbrutt av rasmark, knauser, bekkegjel, bergvegger og større klippeformasjoner. Elva renner i hovedsak over berg, og har et par meget beskjedne fossefall. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998), men bratt lende, godt lokalklima og rask omsetning gir god tilgang på mineralnæring og gode vekstforhold. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 40% (ca 40daa) sørboreal 60% (ca 60daa). Boreonemoral til sørboreal (over ca 300 m o.h.) vegetasjonssone (BN/SB) Vegetasjon og treslagsfordeling Hele lokaliteten kan sies å utgjøres av lågurtskog, dog med en del partier som er uten vegetasjon, eller med mye nålestrå eller høy mosedekning i bunnsjiktet. På bergvegger er det bare påvist trivielle moser og lav. Furu er dominerende treslag, med beskjedne innslag av bjørk, hassel, hengebjørk, osp, rogn og selje. Vegetasjonstypen tørr kalkfuruskog (B2a) er for øvrig rødlistet som noe truet (VU).

2 Skogstruktur og påvirkning Furuskogen er relativt homogen, i en klar aldringsfase, med god tilgang på død ved også i eller inntil bekkekløfta. På god bonitet kan furutrærne oppnå imponerende dimensjoner. Den er samtidig sluttet, men likevel lysåpen grunnet overvekt av aldrende trær. Spor etter eldre plukkhogst finnes, men er uten betydning for dagens biologiske verdier. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fjørå. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fjørå Naturtype: Kalkskog - Tørr kalkfuruskog BMVERDI: A Dette er en sørvendt, bratt li kledd med furuskog, med godt lokalklima. Enkelte hasselkratt inngår. Her er dessuten en klart definert bekkekløft. Særlig de midtre og øvre delene har en del høyreist, gammel furuskog. Samtidig er her mange skrint jorddekte berg og furuskog på rasmark. Store svaberg finnes langs det meste av kjerneområdet. Død ved, helst læger, forekommer rikelig, med en del viktige artsfunn tilknyttet dette elementet. De tidligere undersøkelsene har også vist at det avgrensede kjerneområdet er en del av et større kalkfuruskogsområde, flekkvis med høyt innslag av hassel i vekselfuktige partier, som har mye gammel skog, lav negativ påvirkningsgrad som eksempelvis nyere skogsdrift samt svært høye naturverdier. potensielle trusler er skogsdrift, da det er fullt mulig å komme til med vinsj. Artsmangfold Vanlig forekommende arter knyttet til lågurtskog er slike som bergmynte, blåkoll, blåknapp, bråtestarr, hengeaks, hårsveve, jonsokkoll, kattefot, knegras, kransmynte, legeveronika, markjordbær, rødflangre, sanikel, skogfiol, skogsalat og tiriltunge. I forbindelse med hasselkratt eller hengebjørk vokser også lundgrønnaks og sanikel. Av moser på råteved i kløfta kan nevnes sagtveblad, stubbeblonde, grannkrekmose piggtrådmose, fingersaftmose og bekkerundmose. Det ble for øvrig ikke funnet spesielt interessante moser eller lav (lungeneversamfunnet er fraværende eller flekkvis ubetydelig utviklet med bl.a. grynfiltlav og skrubbenever). Av rødlistearter langs bekkekløfta (innenfor det avgrensede området) kan nevnes furufåresopp Albatrellus subrubescens (NT), Byssporia terrestre (NT), Ceriporiopsis myceliosa (EN), rosettkjuke Oligoporus balsameus (EN) og Inonotus triqueter (EN). Nokså nært inntil avgrensningen er det videre påvist furugråkjuke Boletopsis grisea (VU), blågrå vokssopp Hygrophorus atramentosus (EN) og fagervokssopp H. calophyllus (EN). I tilegg kommer en del NT-arter som lurvesøtpigg Bankera fuligineoalba, kopperrød slørsopp Cortinarius cupreorufus, slank bananslørsopp C. mussivus, svartnende kantarell Craterellus melanoxeros, filtkjuke Inonotus tomentosus, falsk brunskrubb Porphyrellus porphyrosporus, rødtuppsopp Ramaria botrytis og glatt storpigg Sarcodon leucopus. Byssoporia, Ceriporiopsis, Inonotus og Oligoporus er vedboende arter på furu, de øvrige er knyttet til lågurtskog medregnet hasselkratt. I tillegg kommer en lang rekke ikke rødlistede sopper, som ofte er gode signalarter for forvaltningsmessig verdifull skog regionalt. Gråspett (NT) hekker nært bekkekløfta. Her er også gode bestander av en art som maurløve Myrmeleon formicarius, samt funn av flere rødlistede biller knyttet til tørr furuskog ca 1 km øst for det avgrensede området. Tabell: Artsfunn i Fjørå. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria conoplea Grynfiltlav Sopp markboende Albatrellus subrubescens Furufåresopp NT Sopp vedboende Byssocorticium terrestre NT Ceriporiopsis myceliosa EN Inonotus triqueter EN Oligoporus balsameus Rosettkjuke EN Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele elva, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed kun selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et lite areal, med sørøst- til nordvestvendte bergvegger i juvet. Største dybde og smaleste bredde på juvet overstiger neppe 20 m. Det er registrert store biologiske verdier på begge sider av bekkekløfta.

3 Vurdering og verdisetting Bekkekløfta får naturtypeverdi A grunnet et intakt gammelskogsmiljø som er en del av en større enhet med godt utviklet kalkfuruskog, hvor særlig forekomst av tre sterkt truede arter (EN) innenfor bekkekløfta tillegges vekt. Samtidig må det pekes på at også omgivelsene har svært mange rødlistearter. BN Fjørå: Nerhus, bekkekløfta inklusiv, er samlet sett blant de viktigste dokumenterte kalkskogene på Vestlandet, hvor foreløpig fungaen har vist seg å være av stor interesse. Både bekkekløfta og tilliggende områder har for det meste truede vegetasjonstyper, samtidig som de skulle fylle noen av manglene for skogvernet i Norge på en god måte når det gjelder rike skogtyper i boreonemoral sone, større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk og ikke minst områder med høye konsentrasjoner av rødlistearter (jf. Framstad m.fl. 2002). Samlet sett får vassdraget 5 poeng (***), og vurderes som nasjonalt verdifullt, hvor funn av 3 EN-arter i bekkekløftmiljøet peker på at denne er et viktig miljøelement i fjordlia. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fjørå. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Fjørå *** *** *** *** 0 0 ** ** - *** ** *** Totalt for Fjørå *** *** *** *** 0 0 ** ** *** *** *** ** ** 0 5 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holtan, D. & Larsen, P. 2008: Furuharekjuke Inonotus triqueter (Fr.) P. Karst. en ny Vestlending. Sopp- og nyttevekster 4(3): Holtan, D. & Larsen, P.G. 2007: Nye naturtypelokaliteter i Norddal og Stranda kommuner på Sunnmøre. 25 s. Upubl. rapport. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

4 Fjørå (Norddal, Møre og Romsdal). Sætra Sæterplassane 1 Nerhus mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:6 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Fjørå Fjørå, midtre Foto: Dag Holtan Fjørå, øvre Foto: Dag Holtan