Skortegjuv Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Skortegjuv Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid, Tokke Inventør: SRE Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 231 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Skortegjuv er et nokså grunt og et jevnt bratt lisidejuv, skåret ned de bratte nordvendte lisidene langs Bandak ca 4 km sørøst for Lårdal. Juvet utgjør grensen mellom Tokke og Kviteseid kommuner.kløftesidene er høydemeter, jevnt bratte med nokså stort innslag av 1-2 m høye bergvegger. Stedvis også mer jevne løsmasselier. Nedslagsfeltet er svært begrenset og vannføringen svært lav, stedvis bare et fuktsig langs bunnen. Vegetasjonen i området varierer mye med raske soneringer fra rike frodige typer i bunn til tørre fattige typer på kløftekanten. Langs bunn og i nedre deler av lisidene står frodig alm-lindeskog med selje, hegg, gran, rogn, lønn, gråor, bjørk og en del lind. I feltsjiktet finnes arter som vendelrot, skogsvinerot, stornesle, storklokke, sumphaukeskjegg, maigull, strutseving, svarterteknapp, skogstjerneblom, myske og junkerbregne. Karakteristisk for området er en tett forekomst av skogsvingel. På grunnlendte areal inngår krevende arter som taggbregne og grønnburkne. Mot kanten av kløfta blir vegetasjonen gradvis fattigere med striper av lågurt-barskog før blåbær-barblandingsskog med noe osp og bjørk overtar dominansen langs brekket. Kløfta har tydelige spor av tidligere hogstinngrep, særlig er dette synlig i barskogen på kanten av kløfta med få gamle trær og lite død ved. Ensaldret furuskog i aldersfase, med yngre gran i undersjiktet er typisk for disse arealene. Gamle stubber av furu er synlig flere steder. Ned kløfta er skogen mer løvdominert og får et mer sjiktet og fleraldret preg. Boreale løvtrær dominerer, men området har også et nokså vesentlig innslag av lind i brattskrenter. Rotkontinuiteten til disse lindebestandene kan trolig være lang. Forekomsten av død ved øker, men er også her relativt lav. Ferske nedbrytningsstadier av borealt løv og gran dominerer, med størst tetthet i ustabile skrenter. Enkelte gamle lind (40 cm dbh) og seljer (1 m dbh) nederst, skiller seg ut med grove dimensjoner og grov bark. Trolig er flere av disse tidligere styvet. Løvskogen ellers er nokså småvokst og middelaldrende, med unntak av partier med gammel dødende gråor. I tilegg til rik og varmekjær karplanteflora, finnes det spredte kvaliteter først og fremst knyttet til gamle løvtrær og rike skyggfulle bergvegger. Juvet er ikke spesielt artsrikt men har bl.a. tre funn av nordlig aniskjuke (EN) på selje, samt forekomster av den luftfuktighetskrevende buktporelav og noe som trolig er fossefiltlav på berg (usikker bestemmelse). Naturgrunnlaget gir riktignok godt utviklingspotensial for et rikt artsmangfold på sikt. Skortegjov er i utforming represententativ for de grunne småkløftene langs fjordliene i indre Telemark. Juvet skiller seg ut fra lignende undersøkte kløfterførst og fremst ved å fremvise innslag av svært fuktighetskrevende lavflora, men også ved å ha god dekning av rik blandingsskog, med et vesentlig innslag av den truede vegetasjonstypen alm-lindeskog (LR). Arronderingen er god og naturgrunnlaget egner seg godt for videreutvikling av krevende artsmangfold. Mest negativt er lite areal og lav tetthet av viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Området vurderes til regional verdi (verdi 3). I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Skortegjuv flere mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle mangelene lavlandskog og rike skogtyper på betydelige deler av arealet. Av viktige skogtyper finnes først og fremst edelløvskog, lågurtgranskog og boreal lauvskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som god. Feltarbeid Området ble befart av Sigve Reiso den Fokus ved befaring ble lagt på den rikeste nedre halvdelen av kløfta, fra Bandak opp til kote 300. Undersøkelsestidspunktene var gunstig med tanke på de fleste ettersøkte artsgrupper dvs; lav, mose, sopp og karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter hele Skortegjuvs kløfteformasjon. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til tidligere registreringer av interesse fra området.

2 Beliggenhet Skortegjuv ligger i de nordvente lisidene langs Bandak, ca 4 km sørøst for Lårdal. Juvet utgjør grensen mellom Tokke og Kviteseid kommuner. Naturgrunnlag Topografi Skortegjuv er et nokså grunt og et jevnt bratt lisidejuv, skåret ned de bratte nordvendte lisidene langs Bandak. Kløftesidene er høydemeter, jevnt bratte med nokså stort innslag av 1-2 m høye bergvegger. Stedvis også mer jevne løsmasselier. Nedslagsfeltet er svært begrenset og vannføringen lav, stedvis bare et fuktsig langs bunnen. Juvet har heller ingen tydelige spor av betydelig vårflom. Geologi Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer med innslag av metabasalt (NGU 2008a). Løsmassedekket er nokså tynt med størst konsentrasjon mot bunn av kløfta i nedre deler. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (230 daa). I følge Moen (1998) ligger området i svakt oseanisk seksjon (O1) i sørboreal vegetasjonssone. Økologisk variasjon Skortegjuv har nokså stor vegtasjonsvariasjon til tross for et begrenset arealet. Både fattige og rike, fuktige og tørre typer er representert. Treslagsvariasjonen er også stor. Topografisk er variasjonen derimot svært begrenset til bekkekløft å være, med liten vannføring og et jevnt fall i en relativt homogen liside. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området varierer mye med raske soneringer fra rike frodige typer i bunn til tørre fattige typer på kløftekanten. Langs bunn og i nedre deler av lisidene står frodig alm-lindeskog med selje, hegg, gran, rogn, lønn, gråor, bjørk og en del lind. I feltsjiktet finnes arter som vendelrot, skogsvinerot, stornesle, storklokke, sumphaukeskjegg, maigull, strutseving, svarterteknapp, skogstjerneblom, myske og junkerbregne. Karakteristisk for området er en tett forekomst av skogsvingel. På grunnlendte areal inngår krevende arter som taggbregne og grønnburkne. Mot kanten av kløfta blir vegetasjonen gradvis fattigere med striper av lågurt-barskog før blåbær-barblandingsskog med noe osp og bjørk overtar dominansen over brekket. Skogstruktur og påvirkning Kløfta har tydelige spor av tidligere hogstinngrep, særlig er dette synlig i barskogen på kanten av kløfta med få gamle trær og lite død ved. Ensaldret furuskog i aldersfase, med yngre gran i undersjiktet er typisk for disse arealene. Gamle stubber av furu er synlig flere steder. Ned kløfta er skogen mer løvdominert og får et mer sjiktet og fleraldret preg. Boreale løvtrær dominerer, men området har også et nokså vesentlig innslag av lind i brattskrenter. Rotkontinuiteten til disse lindebestandene kan trolig være lang. Forekomsten av død ved øker, men er også her relativt lav. Ferske nedbrytningsstadier av borealt løv og gran dominerer, med størst tetthet i ustabile skrenter. Enkelte gamle lind (40 cm dbh) og seljer (1 m dbh) nederst, skiller seg ut med grove dimensjoner og grov bark. Trolig er flere av disse tidligere styvet. Løvskogen ellers er nokså småvokst og middelaldrende, med unntak av partier med gammel dødende gråor på cm dbh. Noen gamle gnagespor etter bever var synlige nederst mot Bandak. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skortegjuv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skortegjuv Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Skortegjuv er et nokså grunt og et jevnt bratt lisidejuv, skåret ned de bratte nordvendte lisidene langs Bandak ca 4 km sørøst for Lårdal. Juvet utgjør grensen mellom Tokke og Kviteseid kommuner.kløftesidene er høydemeter, jevnt bratte med nokså stort innslag av 1-2 m høye bergvegger. Stedvis også mer jevne løsmasselier. Nedslagsfeltet er svært begrenset og vannføringen svært lav, stedvis bare et fuktsig langs bunnen. Vegetasjonen i området varierer mye med raske soneringer fra rike frodige typer i bunn til tørre fattige typer på kløftekanten. Langs bunn og i nedre deler av lisidene står frodig alm-lindeskog med selje, hegg, gran, rogn, lønn, gråor, bjørk og en del lind. I feltsjiktet finnes arter som vendelrot, skogsvinerot, stornesle, storklokke, sumphaukeskjegg, maigull, strutseving, svarterteknapp, skogstjerneblom, myske og junkerbregne. Karakteristisk for området er en tett forekomst av skogsvingel. På grunnlendte areal inngår krevende arter som taggbregne og grønnburkne. Mot kanten av kløfta blir vegetasjonen gradvis fattigere med striper av lågurt-barskog før blåbær-barblandingsskog med noe osp og bjørk overtar dominansen langs brekket.

3 Kløfta har tydelige spor av tidligere hogstinngrep, særlig er dette synlig i barskogen på kanten av kløfta med få gamle trær og lite død ved. Ensaldret furuskog i aldersfase, med yngre gran i undersjiktet er typisk for disse arealene. Gamle stubber av furu er synlig flere steder. Ned kløfta er skogen mer løvdominert og får et mer sjiktet og fleraldret preg. Boreale løvtrær dominerer, men området har også et nokså vesentlig innslag av lind i brattskrenter. Rotkontinuiteten til disse lindebestandene kan trolig være lang. Forekomsten av død ved øker, men er også her relativt lav. Ferske nedbrytningsstadier av borealt løv og gran dominerer, med størst tetthet i ustabile skrenter. Enkelte gamle lind (40 cm dbh) og seljer (1 m dbh) nederst, skiller seg ut med grove dimensjoner og grov bark. Trolig er flere av disse tidligere styvet. Løvskogen ellers er nokså småvokst og middelaldrende, med unntak av partier med gammel dødende gråor. I tilegg til rik og varmekjær karplanteflora, finnes det spredte kvaliteter først og fremst knyttet til gamle løvtrær og rike skyggfulle bergvegger. Juvet er ikke spesielt artsrikt men har forekomster av enkelte svært krevende arter som tre funn av nordlig aniskjuke (EN) på selje, samt de fuktighetskrevende buktporelav og noe som trolig er fossefiltlav på berg (noe usikker bestemmelse). Naturgrunnlaget gir riktignok godt utviklingspotensial for et rikt artsmangfold på sikt. Skortegjov er i utforming represententativ for de grunne småkløftene langs fjordliene i indre Telemark. Juvet skiller seg ut fra lignende undersøkte kløfter langs Telemarks fjordlier først og fremst ved å fremvise innslag av luftfuktighetskrevende lavflora, men også ved å ha god dekning av rik blandingsskog, med en vesentlig dekning av den truede vegetasjonstypen alm-lindeskog (LR). Arronderingen er god og naturgrunnlaget egner seg godt for videreutvikling av krevende artsmangfold. Mest negativt er lite areal og lav tetthet av viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. På bakgrunn av dette vurderes området som svært viktig A. Artsmangfold I tilegg til rik og varmekjær karplanteflora, finnes det spredte kvaliteter først og fremst knyttet til gamle løvtrær og rike skyggfulle bergvegger. Juvet er ikke spesielt artsrikt men har forekomster av enkelte nokså sjeldne arter. Naturgrunnlaget gir riktignok godt utviklingspotensial for et rikere artsmangfold på sikt. Av løvtilknyttede arter var flere funn av den sjeldne nordlig aniskjuke (EN) mest interessant. Arten ble påvist på tre nærliggende grove seljer i nedre del av kløfta. På eldre rikbarkstrær var det også innslag spredte innslag av Lobarionsamfunn med arter som skrubbenever, kystårenever, muslinglav og lungenever. Det ble ikke gjort funn av interessante markboende sopp, men potensialet regnes som godt, særlig knyttet til rike skrenter med lind. Den rike løvskogen har også et visst potensial for krevende insekter. Enkelte signalarter som sprikeskjegg (NT), pusledraugmose og rosenkjuke (NT) ble påvist på gran, men mangfoldet på bartrær var generelt dårlig utviklet. På 1-2 m høye bergvegger var grynfiltlav, kystårenever og krusfellmose vanlig. På beskyttede berg i bunn av kløfta inngikk også buktporelav i sammen med noe som mest sannsynelig er den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (noe usikker bestemmelse). Fossefiltlav er en sjelden art utelukkende knyttet til areal med svært høy og jevn luftfuktighet, gjerne velutviklede bekkekløfter eller fosserøyksoner. Funn av arten i en grunn og nær vannløs kløft som Skortegjuv er derfor interessant. Mest sannsynlig er det summen av flere faktorer som gjør klimaet i juvet stabilt og gunstig for laven, eksempelvis nordvendt topografi, nærheten til Bandak og frodig vegetasjon. Områdets frodige løvskog har mest sannsynlig en viktig funksjon leveområde for flere spurvefugl og hakkespetter. Tabell: Artsfunn i Skortegjuv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Busk- og bladlav Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Fuscopannaria confusa Fossefiltlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Normandina pulchella Muslinglav Pannaria conoplea Grynfiltlav Peltigera collina Kystårenever Sticta sylvatica Buktporelav Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Haploporus odorus Nordlig aniskjuke EN Avgrensing og arrondering Skortegjovs topografiske formasjon og biologiske kvaliteter er godt arrondert. Grensene følger naturlig i lisiden langs kløftekanten. På toppen går grensen mot mer påvirket skog der lisiden blir slakere og kløfteformasjonen avtar.

4 Vurdering og verdisetting Skortegjov er i utforming represententativ for de grunne småkløftene langs fjordliene i indre Telemark. Juvet skiller seg ut fra lignende undersøkte kløfterførst og fremst ved å fremvise innslag av svært fuktighetskrevende lavflora, men også ved å ha god dekning av rik blandingsskog, med et vesentlig innslag av den truede vegetasjonstypen alm-lindeskog (LR). Arronderingen er god og naturgrunnlaget egner seg godt for videreutvikling av krevende artsmangfold. Mest negativt er lite areal og lav tetthet av viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Området vurderes til regional verdi (verdi 3). I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Skortegjuv flere mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle manglene lavlandskog og rike skogtyper på betydelige deler av arealet. Av viktige skogtyper finnes først og fremst edelløvskog, lågurtgranskog og boreal lauvskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som god. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skortegjuv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Skortegjuv *** * * 0 ** ** *** *** - *** ** *** Totalt for Skortegjuv *** * * 0 ** ** *** *** * *** ** * *** 0 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Skortegjuv (Kviteseid, Telemark). 1 Skjortegjuv mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Skortegjuv Skortegjuv fra Bandak. Foto: Sigve Reiso Rike skrenter med blandingsskog med bl.a. mye lind i nedre halvdel av kløfta. Foto: Sigve Reiso Frodig vegetasjon og bergvegger langs bunn av kløfta. Fossefiltlav vokste på berg i dette partiet. Foto: Sigve Reiso Store mengder av den fuktighetskrevende buktporelav på bergvegger i bunn av kløfta. Foto: Sigve Reiso