Rogga Verdi 4. Roggas bekkekløft ligger ved Rognes, nord for Gaula, ca 9 km øst for Støren i Midtre Gauldal kommune.

Transkript

1 Rogga Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: SRE, KRH Kartblad: 1621 III Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 527 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Roggas bekkekløft ligger ved Rognes, nord for Gaula, ca 9 km øst for Støren i Midtre Gauldal kommune. Rogga omfatter en relativt bratt sørvendt bekkekløft, delvis skåret ned i tykke løsmasser. Kløfta er dominert av frodig urte- og bregnerik løvskog. Gråor er dominerende treslag med stedvis stort innslag av alm og selje, av mindre betydning hegg, rogn, bjørk og gran. Gråor-almeskog med overganger til gråor-heggeskog er dominerende vegetasjonstyper. Området bærer preg av lang tids kulturpåvirkning, noe som gjenspeiles i skogstrukturen. Området innehar alle suksesjonsstadier fra åpne eng-rester til eldre gråor-heggeskog i begynnende sammenbrudd. Død ved finnes i form av noe ferske læger av gråor, ellers er elementet nærmest fraværende. Gamle løvtrær er noe bedre representert, særlig av gråor. Enkelte alm og seljer på 40 cm i diameter står også spredt høyere opp i lia. I tilegg til en rik og frodig karplanteflora med bl.a. den rødlistede huldregras (NT), karakteriseres området av en nokså rik epifyttisk moseflora på løvtrær. Mest interessant var trær med den sårbare pelsblæremose (VU). Arten ble funnet hovedsakelig på gråor, men også på osp, alm og bjørkegadd (under osp). Lobarion-samfunnet på løvstammer var middels godt utviklet og nokså spredt forekommende. Epifyttfloraen på berg og artsmangfoldet knyttet til død ved var dårlig utviklet. Området er trolig viktig for en rekke viltarter og har ganske godt potensial for krevende grass- og beitemarksopp. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Rogga flere mangler. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper lavlandsskog og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår først og fremst bekkekløft, gråor-almeskog og gråor-heggeskog. Lavereliggende areal i Sør-Trøndelags indre dalfører er jevnt over hardt kulturpåvirket. Mer eller mindre intakte rester av frodig løvskog som en finner i Roggas bekkekløft er av den grunn svært sjeldent forekommende. Med bakgrunn i dette, vurderes området til å inneha en høy regional bevaringsverdi (4). Feltarbeid Roggas bekkekløft ble befart på en dag den av Sigve Reiso. De rike arealene under Raudsteinen ble prioritert under feltarbeidet, resterende areal ble mer stikkprøvemessig undersøkt. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på karplanter, mose og lav, men noe tidlig for ettårig sopp. Senere på høsten ble mosefloraen i de delene av kløfta stikkprøvemessig inventert av Kristian Hassel den Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet hele Rogga og Tverroggas bekkekløft fra dalbunnen opp til ca 400 meterskoten. Indre deler av Tverrogga over 300 m er grunnet hard kulturpåvirkning (hogstflater og ungskog) vurdert som uinteressant og utelatt i avgrensingen. Tidligere undersøkelser To rødlistede karplanter er tidligere registrert i området (Artskart 2008). Huldregras (NT) er registrert i kløfta i 1972 og hengepiggfrø (NT) er funnet langs veien i nedre deler i Det er ikke kjent andre registreringer i området. Beliggenhet Roggas bekkekløft ligger ved Rognes, nord for Gaula, ca 9 km øst for Støren i Midtre Gauldal kommune. Naturgrunnlag Topografi Rogga omfatter en relativt bratt sørvendt bekkekløft, delvis skåret ned i tykke løsmasser. Dette gir dominans bratte men relativt jevne og monotone lisider, med liten lokaltopografisk variasjon. Intermediært rike bergvegger finnes bare spredt. Kløfta er i nedre deler trang og fuktig mot bunnen, men ellers relativt åpen og soleksponert. På solsiden inngår de bratte skråningene under Raudsteinen med en høydeforskjell på 300 m fra dalbunnen og opp til toppen.

2 Geologi Bergrunnen i området består av hornblende-biotittskifer (kalksilikatgneis). Tykke lag med forvitringsmateriale karakteriser nedre deler av kløfta og bart fjell finnes kun i form av spredte bergfremspring øverst i lisidene (NGU 2008 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% (ca 320daa) mellomboreal 40% (ca 210daa). Området ligger i overgangen mellom sør- og mellomboreal sone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Kløfta har klare sørboreale trekk i sørvendte skrenter med bla.a velutviklet gråor-almeskog. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er relativt liten. Topografisk sett er kløfta relativt monoton, med stort sett jevne gradienter. Representert høydespenn er riktignok stort. Vegetasjonsmessig er den også nokså lite variert med dominans av frodige og rike vegetasjonstyper langt opp lisidene. Vegetasjon og treslagsfordeling Nedre del av kløfta, inkludert den bratte vestvendte lia under Raudsteinen er dominert av frodig urte- og bregnerik løvskog. Gråor er dominerende treslag i nedre deler med stedvis stort innslag av alm og selje, av mindre betydning hegg, rogn, bjørk og gran. Gråor-almeskog med overganger til gråor-heggeskog er dominerende vegetasjonstyper. Feltsjiktet er frodig med arter som skogstjerneblom, skogsvinerot, trollbær, tyrihjelm, kvann, myskegras og enghumleblom. I fuktige søkk og i bunn av lia er strutseving dominerende i feltsjiktet. På noe tørrere rygger inngår vårerteknapp, myske og hengeaks. Stedvis finnes rester av tidligere åpne enger, men kulturplantene er for lengst utkonkurrert av høye urter, bregner og annen skogvegetasjon. Det rødlistede graset huldregras (NT) er tidligere registrert i kløfta, men ble ikke observert under feltarbeidet (Artskart 2008). Øverst i lia og inn dalen blir det gradvis mer grunnlendt med en del berg i dagen og gradvis overgang til tørrere løvblandet barskog med gran, furu, bjørk og noe osp og selje. Blåbær- med innslag av lågurtskog dominerer her. Skogstruktur og påvirkning Området bærer preg av lang tids kulturpåvirkning, noe som gjenspeiles i skogstrukturen. Området innehar alle suksesjonsstadier fra åpne eng-rester til eldre gråor-heggeskog i begynnende sammenbrudd. Gamle tufter etter seterbygninger og enkelte vedlikeholdte hytter finnes på flate hyller langs stien på vestsiden av bekken, halvveis inn dalen. Trolig var disse lisidene som i dag er eldre løvskog, tidligere mer åpen og spredt tresatt beiteskog. Flersjiktet halvgammel løvskog (nederst) og mer ensaldret granskog (øverst) i sen optimalfase dominerer området i dag. Noe ungskog inngår flekkvis i kanten av området lengst inn i dalen. Død ved finnes i form av noe ferske læger av gråor, ellers er elementet nærmest fraværende. Gamle løvtrær er noe bedre representert, særlig av gråor. Enkelte alm og seljer på 40 cm i diameter står også spredt høyere opp i lia. Disse utgjør viktige nøkkelelementer for flere krevende epifyttiske arter. Av andre inngrep inngår flere stier og en grusvei krysser over elva nederst. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rogga. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Raudsteinen Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog Naturtypeverdi: A Hoh: moh Vestvendt liside og bunn av sørvendt bekkekløft. Området er dominert av frodig urte- og bregnerik løvskog. Gråor er dominerende treslag med stedvis stort innslag av alm og selje, av mindre betydning hegg, rogn, bjørk og gran. Gråor-almeskog med overganger til gråor-heggeskog er dominerende vegetasjonstyper. Feltsjiktet er frodig med arter som skogstjerneblom, skogsvinerot, trollbær, tyrihjelm, kvann, myskegras og enghumleblom. I fuktige søkk og i bunn av lia er strutseving dominerende i feltsjiktet. På noe tørrere rygger inngår vårerteknapp, myske og hengeaks. Stedvis finnes rester av tidligere åpne enger, men kulturplantene er for lengst utkonkurrert av høye urter, bregner og annen skogvegetasjon. Det rødlistede graset huldregras (NT) er tidligere registrert i kløfta, men ble ikke observert under feltarbeidet (Artskart 2008). Området bærer preg av lang tids kulturpåvirkning, noe som gjenspeiles i skogstrukturen. Området innehar alle suksesjonsstadier fra åpne eng-rester til eldre gråor-heggeskog i begynnende sammenbrudd. Død ved finnes i form av noe ferske læger av gråor, ellers er elementet nærmest fraværende. Gamle løvtrær er noe bedre representert, særlig av gråor. Enkelte alm og seljer på 40 cm i diameter står også spredt høyere opp i lia. Disse utgjør viktige nøkkelelementer for flere krevende epifyttiske arter. I tilegg til en rik og frodig karplanteflora med bl.a. den rødlistede huldregras (NT), karakteriseres området av en nokså rik epifyttisk moseflora på løvtrær. Mest interessant var trær med den sårbare pelsblæremose (VU). Arten ble funnet hovedsakelig på gråor, men også på osp, alm og bjørkegadd (under osp). Lobarion-samfunnet på løvstammer var middels godt utviklet og nokså spredt forekommende. Typiske lavarter var kystårenever, filthinnelav, lunge- og skrubbenever, samt noe brun blæreglye. Epifyttfloraen på berg og artsmangfoldet knyttet til død ved var dårlig utviklet. Området er trolig viktig for en rekke viltarter og har brukbart potensial for krevende grass- og beitemarksopp. Lavereliggende areal i Sør-Trøndelags indre dalfører er jevnt over hardt kulturpåvirket. Mer eller mindre intakte rester av frodig løvskog som en finner i Roggas bekkekløft er av den grunn svært sjeldent forekommende. God populasjon av sårbar art og stor dekning av den truede vegetasjonstypen gråor-almeskog (hensynskrevende) gir dermed verdi svært viktig A.

3 Artsmangfold I tilegg til en rik og frodig karplanteflora med bl.a. tidligere funn av de rødlistede huldregras (NT) og hengepiggfrø (NT) (Artskart 2008), karakteriseres området av en nokså rik epifyttisk moseflora på løvtrær. Mest interessant var trær med den sårbare pelsblæremose (VU). Arten ble funnet hovedsakelig på gråor, men også på osp, alm og bjørkegadd (under osp). Pelsblæremose er en krevende art, utelukkende knyttet til fuktige lokaliteter med rik løvskog. Arten er tidligere kun kjent fra rundt 10 lokaliteter her i landet, der tre av disse er i Sør-Trøndelag (Botanisk museum 2007c og Biofokus egne obs. 2007). Lobarion-samfunnet var middels godt utviklet og nokså spredt forekommende. Typiske lavarter på rikbarkstrær var kystårenever, filthinnelav, lunge- og skrubbenever, samt noe brun blæreglye. Epifyttfloraen på berg og artsmangfoldet knyttet til død ved var dårlig utviklet uten funn av krevende arter. Den rødlistede svartsonekjuke (NT) ble riktignok funnet på en veggstokk på en nedrast seterbygning. Ingen markboende sopp ble observert under feltarbeidet. Mest sannsynlig skylder dette for tidlig inventeringstidspunkt. Areal med frodige vegetasjonstyper på tykk moldjord har godt potensial for flere krevende grass- og beitemarksopp. Frodig løvskog som under Raudsteinen er generelt viktige hekke- og beiteområde for en rekke spurvefugl og annet vilt. Tabell: Artsfunn i Rogga. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT 1 Rubladfamilien Lappula deflexa Hengepiggfrø NT 1 Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU 1 Levermoser Porella platyphylla Almeteppemose 1 Busk- og bladlav Collema nigrescens Brun blæreglye Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Grensene følger naturlig over toppen av Raudsteinen og langs kantene på kløfta i nedre deler. Mot sør er den trukket mot bebygd og dyrket areal. Dette inkluderer den mest produktive skogen i dalføret. Videre oppstrøms er grensene trukket mot hardt påvirkede skogareal, noe som utelater de øvre deler av kløfta og gir en nokså dårlig og lite helhetlig arrondering av Roggas totale kløftemiljø. Vurdering og verdisetting Undersøkt område av Raudberga NR innehar større areal med høyproduktiv lavlandsutforming av boreal løvskog av typene gråor-almeskog og gråor-heggeskog. Området først og fremst kvaliteter for biologisk mangfold knyttet til rike epifyttsamfunn av mose på eldre løvtrær, med bl.a. forekomst av den regionalt sjeldne pelsblæremose (VU). Stor dekning av den truede vegetasjonstypen gråor-almeskog (hensynskrevende) med en tilhørende rik og variert karplanteflora er også viktige kvaliteter ved området. Mangfoldet knyttet til død ved er i dag fattig, men vil trolig utvikle seg i takt med at skogen blir eldre og kontinuiteten og tettheten av død ved øker. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Rogga flere mangler. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper lavlandsskog og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår først og fremst bekkekløft, gråor-almeskog og gråor-heggeskog. Lavereliggende areal i Sør-Trøndelags indre dalfører er jevnt over hardt kulturpåvirket. Mer eller mindre intakte rester av frodig løvskog som en finner i Roggas bekkekløft er av den grunn svært sjeldent forekommende. Med bakgrunn i dette, vurderes området til å inneha en høy regional bevaringsverdi (4).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rogga. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Raudsteinen Ø ** ** * * ** ** *** ** - *** *** *** Totalt for Rogga ** ** * * ** ** *** ** ** ** *** ** ** * 0 4 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norsk MoseDatabase,

5 Rogga (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). 89 ttum Raudsteinen Styggås Rognes Bortstu 60 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Rognes mE Oppstu ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Sørgarden mN

6 Bilder fra området Rogga Oversiktsbilde over Raudsteinen og Rogga fra Gaulas sørside. Foto: Sigve Reiso Velutviklet og frodig gråor-heggeskog langs bekken i kløftas nedre deler. Foto: Sigve Reiso Gamle seterbygninger står ennå i de frodige løvliene. Gammel innmark har stort sett grodd igjen. Foto: Sigve Reiso Roggas elveløp med frodig skog langs kantene Foto: Sigve Reiso