Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

Transkript

1 Liåsen 3 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Liåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Notodden Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal Areal: 698 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Avgrenset areal omfatter lisidene langs Liåsen på vestsiden av Heddalsvann, sør i Notodden kommune. Bratte og jevne lisider dominerer, berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Fattige til intermediære grunntyper dominerer. Kalkskog er ikke påvist. Bærlyngskog dominerer arealmessig i mosaikk med lyngskog og svak lyng-bærlynglågurtskog, flekkvis i skrenter også noe lågurtskog. Tresjiktet huser furu, gran, rogn, selje, bjørk, einer og osp, flekkvis også spisslønn, ask og gråor. Feltsjiktet er lyngdominert, stedvis også mosedominert, flekkvis inngår små rike skrenter med blåveis, skogsalat, ormetelg og vårerteknapp. Typisk skogstruktur innen kjerneområdet er et oversjikt av eldre furu med fleraldret granskog i undersjikt. Gamle furutrær er vanlig forekommende, også grove trær på opp mot 60 cm i diameter. Død ved finnes vanlig av gran, mest ferske og midlere stadier, men godt nedbrutte læger er også representert. Dødt furuvirke finnes også men spredt og uten kontinuitet, stedvis også av osp. Lia førøvrig huser mer ensaldret og strukturfattig skog i sen optimalfase. Liåsen huser enkelte naturskogsarter knyttet til død ved og gammel skog av gran, bl.a. der rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) finnes i sterke bestander. Sprikeskjegg (NT) finnes spredt på eldre grantrær i hele lia. Skyggefulle berg huser randkvistlav. Det ble ikke påvist krevende arter knyttet til furu, men enkelte slike kan finnes knyttet til fersk død ved. Det finnes spredte søyleeiner i lisiden, det ble ikke påvist krevende knappenålslav på disse ved befaringen, men enkelte slike kan forekomme. Potensialet for krevende markboende sopp er svakt, da fattige/intermediære vegetasjonstyper dominerer. Liåsen omfatter et større lisideavsnitt med stor dekning av eldre og nokså produktiv skog. En betydelig andel av denne har kjerneområdeverdi. Fattig-intermediære vegetasjonstyper dominerer og den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) (i form av svak lågurtskog) dekker betydelige areal av kjerneområdet. Det er riktignok ikke funnet kalkskog. Lia har verdi både knyttet til eldre dødvedrik granskog og gammel furuskog. Sammlignet med andre lavlandsfuruskoger i regionen er furuskogen innen Liåsen noe svakere utviklet og har mindre kontinuitet enn tilsvarende lisikog lenger vest i Heddal og nordover langs Tinne. Men ser man Østlandet som helhet husel Liåsen likevel sjelden gammel furuskog for høydelaget. Området vurderes også med et godt utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter knyttet til furu og gran på relativ kort sikt, både gjennom forekomst av produktiv skog med begynnende dødveddannelse av både gran og furu, kombinert med beliggehet i bratte og stedvis ustabile lisider. Også nærhet til artsrike lavlandsbarskoger videre vest i Heddal og nord rundt Follsjå styrker potensialet. Totalt vurderes Liåsen som regionalt viktig (3 poeng), der godt utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter og gammel furuskog for høydelaget er vektlagt. Liåsen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog (gammel furuskog i KO1) og høybonitetsskog (bærlyng/svak lågurtfuruskog), dekker området mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) over en lang dag Tidspunktet var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper, men grunnet tørke sommeren 2018 var det lite markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Liåsen (1055 daa) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser fra området. Beliggenhet Avgrenset areal omfatter lisidene langs Liåsen på vestsiden av Heddalsvann, sør i Notodden kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Bratte og jevne lisider dominerer. Geologi Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal. Lisiden ligger i sørboreal sone, overgangsseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige til intermediære grunntyper dominerer. Kalkskog er ikke påvist. Bærlyngskog dominerer arealmessig i mosaikk med lyngskog og svak lyng-bærlynglågurtskog, flekkvis i skrenter også noe lågurtskog. Tresjiktet huser furu, gran, rogn, selje, bjørk, einer og osp, flekkvis også spisslønn, ask og gråor. Feltsjiktet er lyngdominert, stedvis også mosedominert, flekkvis inngår små rike skrenter med blåveis, skogsalat, ormetelg og vårerteknapp. Skogstruktur og påvirkning Furu og gran står i tett blanding, der gran er av størst betydning på frisk mark og furu på tørre og grunnlendte areal. Flekkvis også innblandet en del osp, spredt også grov søyleeiner. Typisk skogstruktur innen kjerneområdet er et oversjikt av eldre furu med fleraldret granskog i undersjikt. Gamle furutrær er vanlig forekommende, også grove trær på opp mot 60 cm i diameter. Død ved finnes vanlig av gran, mest ferske og midlere stadier, men godt nedbrutte læger er også representert. Dødt furuvirke finnes også men spredt og uten kontinuitet, stedvis også av osp. Lia førøvrig huser mer ensaldret og strukturfattig skog i sen optimalfase. Der gamle trær og død ved finnes i mindre grad enn innenfor kjerneområdet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Liåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Høgskarva N Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: B Areal: 208daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter øvre del av en bratt østvendt liside på vestsiden av Heddalsvann, sør i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, løsmassdekket tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel furuskog i mosaikk med gammel lavlandsgranskog. Bærlyngskog dominerer i mosaikk med lyngskog og svak lyng-bærlynglågurtskog, flekkvis også lågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu og gran står i tett blanding, der gran er av størst betydning på frisk mark og furu på tørre og grunnlendte areal. Flekkvis også innblandet en del osp, spredt også grov søyleeiner. Typisk skogstruktur er et oversjikt av eldre furu med fleraldret granskog i undersjikt. Gamle furutrær er vanlig forekommende, også grove trær på opp mot 60 cm i diameter. Død ved finnes vanlig av gran, mest ferske og midlere stadier, men godt nedbrutte læger er også representert. Dødt furuvirke finnes også, men spredt og uten kontinuitet, stedvis også av osp. Artsmangfold: Tresjiktet huser furu, gran, rogn, selje, bjørk, einer og osp, flekkvis også spisslønn, ask og gråor. Feltsjiktet er lyngdominert, stedvis også mye moser, flekkvis med små rike skrenter med blåveis, skogalat, ormetelg og vårerteknapp. Lia huser enkelte naturskogsarter knyttet til død ved og gammel skog av gran, bl.a. der rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) finnes i sterke bestander. Det er også påvist enkeltfunn av okerporekjuke og granrustkjuke. Sprikeskjegg (NT) finnes spredt på grantrær i hele lia. Skyggefulle berg huser randkvistlav, typisk for fattige berg i skyggefulle lisider i regionen. Det ble ikke påvist krevende arter knyttet til furu, men enkelte slike kan finnes knyttet til fersk død ved. Potensialet for krevende markboende sopp er svakt, da fattige/intermediære vegetasjonstyper dominerer. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Del av et større landskap med stor andel gamle og rike lavlandsskoger, langs lisidene i regionen. Verdivurdering: Større lisideavsnitt med eldre lavlandsskog. Lokaliteten scorer høyt på areal, men middels på skogtilstand og artsmangfold. Vurderes derfor som viktig (B), nøyere artskartlegginger kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. Artsmangfold Liåsen huser enkelte naturskogsarter knyttet til død ved og gammel skog av gran, bl.a. der rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) finnes i sterke bestander. Det er også påvist enkeltfunn av okerporekjuke og granrustkjuke. Sprikeskjegg (NT) finnes spredt på eldre grantrær i hele lia. Skyggefulle berg huser randkvistlav. Det ble ikke påvist krevende arter knyttet til furu, men enkelte slike kan finnes knyttet til fersk død ved. Det finnes spredte søyleeiner i lisiden, det ble

3 ikke påvist krevende knappenålslav på disse ved befaringen, men enkelte slike kan forekomme. Potensialet for krevende markboende sopp er svakt, da fattige/intermediære vegetasjonstyper dominerer. Tabell: Artsfunn i Liåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Hypogymnia vittata randkvistlav 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Junghuhnia luteoalba okerporekjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen fanger naturlig opp den eldste (og mest produktive) skogen og store deler av lisidegradienten av Liåsen. Aldersklasse kart viser at det også finnes tilgrensende areal på toppområdet av Høgskarva i vest, men usikkert av hvilken type eller kvalitet. Gammelskogen mot sør, innenfor undersøkelsesarealet, er overveiende fattig og mer triviell og derfor ikke tatt med. Ungskog/hogstflater i nedre del av lia er også i størst mulig grad utelatt. Vurdering og verdisetting Liåsen omfatter et større lisideavsnitt med stor dekning av eldre og nokså produktiv skog. En betydelig andel av denne har kjerneområdeverdi. Fattig-intermediære vegetasjonstyper dominerer og den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) (i form av svak lågurtskog) dekker betydelige areal av kjerneområdet. Det er riktignok ikke funnet kalkskog. Lia har verdi både knyttet til eldre dødvedrik granskog og gammel furuskog. Sammlignet med andre lavlandsfuruskoger i regionen er furuskogen innen Liåsen noe svakere utviklet og har mindre kontinuitet enn tilsvarende lisikog lenger vest i Heddal og nordover langs Tinne. Men ser man Østlandet som helhet husel Liåsen likevel sjelden gammel furuskog for høydelaget. Området vurderes også med et godt utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter knyttet til furu og gran på relativ kort sikt, både gjennom forekomst av produktiv skog med begynnende dødveddannelse av både gran og furu, kombinert med beliggehet i bratte og stedvis ustabile lisider. Også nærhet til artsrike lavlandsbarskoger videre vest i Heddal og nord rundt Follsjå styrker potensialet. Totalt vurderes Liåsen som regionalt viktig (3 poeng), der godt utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter og gammel furuskog for høydelaget er vektlagt. Liåsen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog (gammel furuskog i KO1) og høybonitetsskog (bærlyng/svak lågurtfuruskog), dekker området mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Liåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Høgskarva N *** ** ** *** ** 0 ** * ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** *** ** 0 ** ** ** ** * ** *** 3 Mangeloppfyllelse Liåsen dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, biologisk gammel skog (gammel furuskog i KO1) og høybonitetsskog (bærlyng/svak lågurtfuruskog), dekker området mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Liåsen. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Middels mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell

4 Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse

5 Figur: Blå sirkel angir området Liåsen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6 Liåsen (Notodden, Telemark). Areal 698 daa, verdi 3 52 Strand Haugen Kvitefjell l N Strandkåsa Kantebakk 1 l 497 Høgskarva N M 470 Vihus Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) Eksisterende verneområder 427 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Damtjønn WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert N E E M

7 Bilder fra området Liåsen Friskere barblandingsskog med mye død ved av gran. Foto: Sigve Reiso Gammel furuskog med undersjikt av yngre gran. Foto: Sigve Reiso Parti med gammel furuskog på fattig parti øverst i lia. Foto: Sigve Reiso Gammel glissen furuskog. Foto: Sigve Reiso