Vegetasjonsone: boreonemoral 10% (ca 360daa) sørboreal 40% (ca 1420daa) mellom boreal 50% (ca 1780daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Steindalsfjellet 4 Referanse: Hanssen U., Hanssen U Naturverdier for lokalitet Steindalsfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Flora Inventør: UH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 10% (ca 360daa) sørboreal 40% (ca 1420daa) mellom boreal 50% (ca 1780daa) Areal: 3557 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokalitet Steindalsfjellet har blitt kartlagt av Ulrike Hanssen i MFU den og på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i Området ligger i Flora kommune, sør for Storebru, nord for Steindalsfjellet, og vest for Sletteheia. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 150 og 580 m.o.h.. Terrenget er noe småkupert, har delvis trinnkarakter og en svak fjellskrent i vest. Likevel er det overveiende snakk om nordvendte lier med litt varierende helning. I nord ligger ei nokså bratt li med spredte lave bergvegger. Det er også brattere langs kanten i vest og nordøst. For det meste består berggrunnen av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis. I sørvest går et belte med næringsrik fyllitt og glimmerskifer samt innslag av metasandstein, og i nord går et belte med svakt næringsrik mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt. Området omfatter flere bekker og elver. Kun de nedre delene til Brunene i nord hører til boreonemoral vegetasjonssone, mens det er overveiende snakk om sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone. Området ligger i klart oseanisk seksjon (O2). Området virker ikke spesielt utsatt for vær og vind, men nordvestre del og oppover liene i sørøst er det noe mer eksponerte områder. Lia i nord virker mest beskyttet. For det meste er området preget av fattig og til dels gammel furuskog, og det er kun de lavestliggende partiene i den nordre lia som har stor andel av boreal løvtrær, med bjørk, rogn, bjørk, osp, gråor og innslag av selje. Furuskogen er preget av en veksling mellom glisne skogspartier sammen med nakne bergknauser, og tettere skog. Innimellom er det innslag av fattige fastmattemyrer. Lyngfuruskog og knausskog dominerer, mens det er også nakent berg og bergvegger, samt stedvis partier med blåbærfuktskog, småbregnefuktskog og høystaudeskog. Nedre deler i nord har noe svakt utformet gammel boreal løvskog, der det forekommer sparsomt med lav i lungeneversamfunnet og lav knyttet til gamle trær. Største delen av området er fattig borealt regnskogsmiljø, der verdiene ofte er knyttet til moser, og her ble det registrert tallrikt med regnskogsartene praktdraugmose (NT) og prakttvebladmose. Artene finnes mer eller mindre spredt over hele området, men har tyngdepunkt i sørøst og øst. Området skårer lavt på gamle edelløvtrær, død ved kontinuitet og gamle løvtrær, og middels på død ved, gamle bartrær og urørthet. Det foreslåtte forvaltningsområdet bør sees i sammenheng med tilgrensende områder i øst/sørøst, der det antas at praktdraugmose (NT) også forekommer lenger oppover fjellet. Samtidig bør den sees i sammenheng med naturtypelokaliteten i nordøst, da disse til sammen danner et stort, sammenhengende område med både gammel edelløvskog, temperert kystfuruskog og boreal fururegnskog. Det kan også nevnes at det ble registret flere store gamle eiker, til dels med hulrom, nordvest for undersøkelsesområdet, sørøst for Moldkleiva. Samlet sett får området 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS, fordelt på to dager. Første runden ble gjennomført den i nordre del av undersøkelsesområdet med utgangspunkt i Sørdalen, forbi Klotten. Brunene-lia nord for Nova ble gjennomsøkt fra sør for Dalemyra helt til stien i vest. Undersøkelsene fortsatte på Nova og herfra i retning Støylsheia i øst, så forbi Sørdalsstøylen og ned igjen på gamle stien i nordøst. Andre kartleggingsrunde ble foretatt den , der vestre, sentrale og sørøstre deler ble undersøkt. Med utgangspunkt ved brua over Gygreelva, gikk ruta opp i lia nordvest for Tjønnheia, forbi Osestøylen, opp mot Stølsheia og i retning Sletteheia. Herifra ble lia krysset mot vest før dalføret inn mot Langevatnet ble undersøkt. Ruten fortsatte langs de bratte liene nord for Stendalsfjellet vestover til Vassetestøylen, og herifra nedover Nova og i retning nordvest. De mest relevante delene av området for å fange opp potensielle regnskogsmiljø og andre verdifulle naturtyper, ble dermed for det meste gjennomgått. De høyestliggende områdene i sørøst i retning Langevatnet og i sør nærmest bergveggene, er dekt med bjørkeskog og ble nedprioritert for undersøkelsen. Delområdet sør og sørvest for Vassetestøylen ble vurdert fra avstand, og her antas regnskogsmiljøet nokså sikkert å fortsette lenger oppoverbakke opp til Slættelva der skogen går gradvis over fra furuskog til bjørkeskog.

2 Tidspunkt og værets betydning Begge feltdager var preget av regnvær med store nedbørsmengder i rolige vindforhold, og til dels nokså mørke lysforhold. Regnværet var velegnet til å ha fokus på moser (og lav) som signalarter for boreal regnskog, men medførte praktiske utfordringer bl.a. knyttet til notater og fotografering. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Steindalsfjellet omfattet et areal på vel 3,8 km2. Det ligger i Flora kommune, og strekker seg i lia nord for Steindalsfjellet, mellom Slættelva i sørvest, i retning Storehammaren i nordvest. Det omfatter lia sør for Blåmannsvatnet i nord og strekker seg forbi Stølsheia i øst opp mot Sletteheia i sørøst. Tidligere undersøkelser Området har antageligvis blitt lite undersøkt tidligere. Det finnes ingen avgrensede verdifulle naturtypelokaliteter i Naturbasen ( ). Rett utenfor undersøkelsesområdet ligger derimot BN Blåmannsåsen, en naturtypelokalitet med gammel fattig edelløvskog, verdi B (registrert i 1991). Det finnes heller ingen observasjoner av sjeldne eller rødlistede arter på Artskart ( ). Det finnes en svært grovt stedfestet registrering av sumpblærerot (utbredt art langs kysten) hos Universitetet i Bergen (funn av Hans H. Blom og Arvid Odland ). Beliggenhet Området ligger i Sogn og Fjordane, i Flora kommune, sør for Storebru, mellom Sletteheia i øst, Steindalsfjellet i sør og Vassetevatnet i vest. Den grenser til bratte fjellvegger opp mot Steindalsfjellet i sør og strekker seg et stykke innover dalføret mot Langevatnet i sørøst. Stølsheia i nordøst og liene nord for Nova er inkludert i undersøkelsesområdet. I vest grenser det til de bratte skråningene ned til Vassetevatnet. Naturgrunnlag Topografi Det er overveiende snakk om nordvendte lier, men topografien varierer en del. De bratteste liene finnes i nord, nord for Nova og lengst sør og sørøst for undersøkelsesområdet. De slakeste partiene er i sørøst, vest for Sletteheia. Terrenget innimellom kan sies å ligge på et slag høydeplatå, med overveiende helning mot nord og nordvest, men er likevel ganske småkupert. Det finnes også små skrenter for eksempel nord for Vassetestøylen. Det går flere mindre elver og bekker i området. Undersøkelsesområdet strekker seg fra ca. 150 til 580 m.o.h.. Geologi Det er tre ulike berggrunnsgrupper som preger området: i sør går et belte med næringsrik fyllitt og glimmerskifer samt innslag av metasandstein, sentrale del er preget av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, og i nordre del er det svakt næringsrik mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt. For det meste er området preget av bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke. Nord for Nova og nedenfor den bratte lia nord for Steindalsfjellet er det skredmateriale, og i området mellom Vassetetstøylen og inntil dalføret mot Langevatnet i sørøst er det tynne morenelag ( ). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 10% (ca 360daa) sørboreal 40% (ca 1420daa) mellomboreal 50% (ca 1780daa). Området strekker seg mellom ca. 150 til 580 m.o.h. og ligger dermed for det meste i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, mens de nederste liene hører til boreonemoral vegetasjonssone. Klima Området virker ikke spesielt utsatt for vind og vær, men nordvestre del og oppover liene i sørøst er det noe mer eksponerte arealer. Lia nord for Nova virker mest beskyttet. Økologisk variasjon Det er bratte lier i nord, nordøst og vest. Området kan sies å være noe småkupert, og selv om høydeforskjellene ikke er særlig store, finnes det flere nokså tydelige trinn i terrenget. Sagelva danner en kløft i sørvest. Vestre, sentrale og østre områder er noe eksponert for vind og vær. Brunene-lia ligger nokså beskyttet til, og resten anses å være moderat utsatt. Fosserøyksoner mangler, men det er innslag av overheng og bergvegger langs elvene og bekkeløp som danner små fosser. Luftfuktigheten antas å være nokså stabil og høy i de lavereliggende skogsmiljøene og noe mer varierende i de vindutsatte, høyereliggende partiene. Løsmassedekket er generelt tynt, med morenemasser ved Vassetestøylen i sørvest og skredmateriale i sør og nord. Det finnes spredt med fattige og delvis skogkledte myrer i ulike størrelser. Berggrunnen er svakt næringsrik i nord og på bergveggene i sør, men mer enn omtrent 90% består av næringsfattige gneiser. For det meste er artsmangfoldet dominert av nøysomme arter, og det er lite til moderat variasjon i vegetasjonen. Området strekker seg mellom ca. 95 og 500 m.o.h.

3 Vegetasjon og treslagsfordeling Over store deler er treslaget dominert av furu med kun sparsomme innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og gråor. Store deler av det høyereliggende området er preget av nokså glissen furuskog med en del nakne bergknauser, og tresjiktstettheten minker gradvis oppover lia mot Sletteheia i øst. Skogen er noe tettere i de nedre delene i nordvest, vest, nordøst og nord, og flekkvis også i sentrale deler. I all hovedsak er skogen dominert av fattig lyngvegetasjon med nøysomme arter. Innimellom er det spredt med fattig fastmattemyr, delvis skogkledt, og med innslag av mykmattemyr. I det lavestliggende området i Brunene-lia, er andelen av boreale løvtrær svært høy, og her finnes bjørk, rogn, osp og selje. Her er feltsjiktet preget av fattig blåbærvegetasjon og litt mer næringsrik småbregnevegetasjon, og lokalt forekommer næringskrevende arter. Skogstruktur og påvirkning Store deler er preget av glissen, gammel og eldre furuskog som fremstår nokså åpent, men flersjiktet, bl.a. med einerbusker i busksjiktet. Det er noen områder som er noe tettere skogkledte, for eksempel i nordøst og vest og i Brunene-lia. I sistnevnte li er det stedvis boreale løvtrær som dominerer, herunder mest bjørk, men også rogn, osp og selje. Her er det bra med død ved, dette mest i form av læger i ulike nedbrytningsstadier, og skogen antas å være i tidlig aldersfase, selv om trærne er ikke spesielt grove. Det glisne furuskogen har stor andel av sentvokste trær, og det ble registrert noen få grove trær. Det er en del død ved, både i form av døde greiner på levende trær, men også en del gadd av ulike dimensjoner. Læger er det heller lite av. For det meste er det snakk om ferske nedbrytningsstadier. I sentrale delen er det 3 setre, noe som tyder på at området har blitt påvirket av ekstensivt, tradisjonelt husdyrbeite i gamle dager. På myrene ved stølene er det tegn på tidligere slått. Det er mulig at det fremdeles foregår sporadisk sauebeiting i området i dag. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Steindalsfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Steindalsfjellet Brunene Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel lauvblandingsskog BMVERDI: B Areal: 124daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den og Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i Sogn og Fjordane, i Flora kommune, sør for Storebru, nord for Steindalsfjellet, i ei li sørøst for Blåmannsvantet. I sør går lokaliteten gradvis over til den store naturtypelokaliteten Steindalsfjellet nord, boreal fururegnskog, verdi B, som ble registrert ved samme anledning. Tett ved i nordøst ligger naturtypelokalitet BN Blåmannsåsen, gammel fattig edelløvskog, verdi B. I nord går lokaliteten over til yngre furuskog og moderat fattige myrer. Utstrekningen mot vest og øst er noe usikker. Lokaliteten ligger i ei nordvendt li med bratt helning med spredte lave fjellvegger, herunder også overheng og overrislede bergknauser. I lia renner ei elv og flere bekker. Berggrunnen består av fattig til svakt næringsrik mangeritt, gabbro, gneis og amfibolitt, og for det meste er vegetasjonen preget av nøysomme og svakt næringskrevende arter, mens det kun lokalt finnes noe rikere vegetasjon. Løsmassene består av skredmateriale. Jordsmonnet er for det meste fuktig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel boreal løvskog av delnaturtypen gammel løvblandingsskog. Etter NiN-1.0 er det mest snakk om blåbærfuktskog (T23-6), småbregnefuktskog (T23-7) og intermediær knaus (T20-2) (6:3:1)). Det ble registrert et lite flekk med høystaudeskog (T23-9), men arealmessig dekker den mindre enn 10 % av områdets totalareal. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er ikke spesielt grove, og skogen antas å være i sen optimalfase og tidlig aldersfase. Det finnes stedvis rikelig med død ved, dette for det meste i form av løvtrelæger i ulike nedbrytningsstadier, men det finnes også flere (relativt slanke) furugadd. I sentrale del grenser lokaliteten til et nokså stort hogstfelt og et lite granplantefelt i nord. Artsmangfold: ITresjiktet består for det meste av en blanding av furuskog med en nokså stor andel av boreale lauvtrær som bjørk og rogn. Det forekommer også små ospeholt, og det ble registrert sparsom forekomst av selje. Feltsjiktet er dominert av nøysomme og svak næringskrevende arter, og store områder er dekket med blåbær. Ellers finnes en del arter knyttet til småbregnefuktskog, herunder også storfrytle. Innslagsvis ble det observert trollurt, som er en næringskrevende høystaudeart. Det ble observert spredte forekomster av kattefotlav, både på bjørk, rogn og einerbusker. På einerbusker ble det også funnet gammelgranlav, og på rogn forekommer vanlig rurlav og sparsomt med lungenever. I tillegg ble det registrert kystnever på osp. Fremmede arter: Det ble observert innslag av norsk gran som sprer seg ut fra plantefeltene i nærheten. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere områder med kystfuruskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers er det yngre furu- og blandingsskog med innslag av plantefelt, myrer, innsjøer og kulturlandskap med spredte gårder rundt. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel boreal løvskog (utkast fra 12/2014) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 124 daa), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. Det er positivt å fjerne fremmede arter som gran (som er en fremmed art her) før de sprer seg videre i området.

4 2 Steindalsfjellet nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: B Areal: 2400daa Hoh: moh Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den og Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog i Sogn og Fjordane fylke i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra høsten 2014 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i Sogn og Fjordane, i Flora kommune, sør for Storebru, nord for Steindalsfjellet, og dekker et nokså stort område vest for Sletteheia. Lokaliteten ligger på et svakt utformet platå, selv om den er delvis noe småkupert og har innslag av skrenter. Terrenget heller for det meste mot nord. I nord grenser lokaliteten til naturtypelokalitet Steindalsfjellet - Brunene, gammel boreal loevskog, verdi B, som ble registrert ved samme anledning. Høyere oppover lia, i nord går fururegnskogen over til bjørkeskog, bergvegger og fjellhei. I øst minker andelen trær gradvis og vegetasjonen er preget av nakne knauser med grunnlendt mark og fjellhei. I nordøst, nordvest og vest blir skogen gradvis tettere, men fremdeles dominert av furutrær. Utstrekningen er noe usikker. Lokaliteten inkluderer elver og bekkeløp, samt et tjern omgitt av myr. Berggrunnen består for det meste av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, mens det går et belte med svak tnæringsrik mangeritt, gabbro, gneis og amfibolitt i nord. Over store deler er området preget av bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke. Det er også spredt med myrområder av noe varierende størrelse. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er regnskog av delnaturtype boreal fururegnskog. Etter NiN-1.0 er det mest snakk om lyngfuktskog (T23-16), kalkfattig grunnlendt mark (T25-1), kalkfattig knaus (T20-1) og kalkfattig myrflate-fastmatte (V6-5) (7:1:1:1). Bruk, tilstand og påvirkning: For det meste er skogen nokså glissen, men er noe tettere i nord, nordøst og nordvest. Furutrærne er ikke særlig grove, men har delvis grov sprekkebark og er sentvokste. Skogen er for det meste i aldersfase. Det er forholdsvis bra med død ved, dette mest i form av gadd og døde greiner på levende trær, og mindre vanlig i form av læger. Innenfor området ligger setrene Sørdalsstøylen, Osestøylen og Vassetestøylen, noe som tyder på at det har foregått husdyrbeite i området i gamle dager. Myra ved Osestøylen er tydelig preget av tidligere slått. Det er usikkert om området er påvirket av husdyrbeite per i dag, og hvis så er det kun sporadisk sauebeite. Ellers virker området lite påvirket. Det går en lite brukt sti fra nordvest over Tjønnheia til Osestøylen. Den historiske stien som fører fra nordvest til Sørdalsstøylen er delvis gjengrodd og i partier nesten usynlig. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu, men det forekommer også sparsomt med bjørk, rogn og gråor. Vegetasjonen i feltsjiktet er overveiende nokså artsfattig og preget av nøysomme arter. Det ble gjort nokså tallrike funn av praktdraugmose (NT). Arten ble registrert både nordvest for Tjønnheia, nokså hyppig i sentrale del, nordvest for Sørdalsstøylen og rundt Vassetestøylen. Mest tallrik opptrer arten i øst opp mot Sletteheia i typisk miljø med svært glissen furuskog og en god del bergknauser, men også i lia i sørøst. Her forekommer den i delvis nokså tett fuktig lyngheivegetasjon, og til dels også omgitt av torvmoser. Prakttvebladmose ble også registrert nokså tallrikt og mer eller mindre spredt over hele lokaliteten. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av boreal fururegnskog i området, og lokaliteten kan derfor sies å være del av et helhetlig landskap. Ellers finnes her furuskog, boreal løvskog, fjellhei og nakent berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for boreal regnskog (utkast fra 12/2014) oppnår lokaliteten høy vekt størrelse (ca. 2,4 km2), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på skogtilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. Artsmangfold Området består overveiende av fattig fururegnskog med innslag av bjørk, rogn og gråor. Her forekommer enkelte kjennetegnede arter for boreal regnskog, bl.a. ble det registrert nokså jevnt fordelt og rikelig med praktdraugmose (NT) og prakttvebladmose. Feltsjiktet er dominert av nøysomme og svakt næringskrevende arter knyttet til fuktig røsslyng-vegetasjon og einerbusker i busksjiktet. Også myrområdene er dominert av nøysomme arter. I nord, nedenfor Brunene, er det områder med stor andel boreale løvtrær, herunder bjørk, rogn, osp og innslag av selje. Her finnes blåbærfuktskog og småbregnefuktskog, og det ble kun lokalt funnet trollurt, en næringskrevende høgstaudeart. Blant lav ble det observert spredte forekomster av kattefotlav, og sparsomt med gammelgranlav, vanlig rurlav, kystnever og lungenever. Det ble ikke gjort registreringer av fugl. Tabell: Artsfunn i Steindalsfjellet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter (Norge) Picea abies gran Lav Felipes leucopellaeus kattefotlav Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria virens kystnever Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Anastrophyllum donnianum praktdraugmose NT 2

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Mylia taylorii rødmuslingmose 2 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 2 Avgrensing og arrondering Det er bare små områder som er ikke aktuelle å inkludere i en sammenhengende enhet til et mulig forvaltningsområde. Her er det snakk om de høyestliggende områdene langs fjellveggene i sør og i sørøst. Her er det bjørk som preger skogen, mens det knapt finnes noen furutrær så langt oppe. Stort sett ligger hele området innenfor samme nedbørsfelt. Forekomster av praktdraugmose (NT) ble ikke registrert utenfor undersøkelsesområdet, men denne arten finnes nokså sikkert en god del lenger oppi lia mot sør og sørøst. Her er landskapet kun sporadisk tresatt eller dominert av treløs vegetasjon og nakne bergknauser. Andre inngrep Nederst i Brunene-lia er det et lite plantefelt med middels gammel gran, og tett ved er det et hogstfelt. Norsk gran er en fremmed art her og har trolig høyt spredningspotensiale. I nordre del ble det registrert noen få frøspredte grantrær. I nordvest og nordøst er det gamle stier som fører opp til stølene i sentrale del. Vurdering og verdisetting Lisidene på nordsiden av Steindalsfjellet representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og med ubetydelig innslag av fremmede treslag eller hogstflater (enkelte slike finnes i de nederste delene av området i nord). Samtidig har området en del variasjon i treslag og skogtyper, selv om det er boreal furuskog som dominerer. I nordre del er det gammel boreal lauvskog som strekker seg langs den bratte lia nord for Nova, og her forekommer bjørk, rogn, osp og sparsomt med selje. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Stedvis finnes også storvokst skog, men en god del av det høyereliggende skog er preget av sentvokst og glissen furuskog med noe gadd, men få læger. Området har samlet sett ganske betydelige areal med boreal regnskog med furu i den høyereliggende skogen. I tillegg forekommer gammel boreal lauvskog i nordre. Arronderingen til området vurderes som god, der skogsområdene fortsetter lenger nordøst, nord, vest og sørvest (med variasjon i påvirkningsgrader). I sør går området gradvis over fra svært glissen og gammel furuskog til bart fjell med spredte enkelttrær og fjellhei med bergvegger. Samtidig grenser området i nord til en naturtypelokalitet med fattig edelløvskog. I alt er det avgrenset 2 kjerneområder med verdi viktig. Det rødlistede arten praktdraugmose (NT) forekommer nokså tallrikt og hyppig i det høyereliggende området. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) så skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer, samt at det også fanger opp kvaliteter knyttet til andre skogsmiljøer (gammel boreal løvskog). Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Steindalsfjellet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Steindalsfjellet Brunene Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * ** * ** * * * * - * Samlet verdi 2 Steindalsfjellet nord Samlet vurdering ** ** * ** * 0 * ** * * * - ** ** ** * ** * 0 * ** * * ** *** *** 4 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G. (red.) Biologisk mangfald i Flora kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009: s. + vedlegg. Vegetasjonsatlas for Norge, Statens kartverk, Norge.

6 Steindalsfjellet (Flora, Sogn og Fjordane). Areal 3.577daa, poeng Blåmannsvatnet Gygrefossen Storehammaren Nova Sørdalsstøylen Støylsheia Sagelva Tjønnheia Osestøylen Slette- Støylselva 314 Vassetestøylen Nonsvatnet 29 Slættelva Høgenipa Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer 527 Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN D mE mE

7 Bilder fra området Steindalsfjellet Steindalsfjellet - Brunene, ospeholt øst for Karikråa. Foto: Ulrike Hanssen Steindalsfjellet nord, voksested til prakatdraugmose (NT) opp i heia i øst. Foto: Ulrike Hanssen Bildet viser glissen furuskog vest for Nonsvatnet, dvs. i sørøst på lokaliteten mot sør. Foto: Ulrike Hanssen Steindalsfjellet nord, vokststed til praktdraugmose (NT) i sørøst mot vest. Foto: Ulrike Hanssen