Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Transkript

1 Førre vest 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Førre vest, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysvær Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Et skogparti på vestsiden av Førresfjorden, inntil E134 like utenfor Førre, ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Det er snakk om ei sørøstvendt lita fjordli, som etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Berggrunnen består av migmatitt med glimmergneis, noe som ser ut til å gi grunnlag for litt rik vegetasjon her. Selve undersøkelsesområdet deles i to av E134. Lia er nokså slak rundt og ovenfor europaveien, mens det er noe brattere ned mot sjøen. I sørlige del er det også innslag av enkelte berghamre. Ovenfor vegen er det noe som ble oppfattet som svak lågurtskog med mye hasselkratt, utvilsomt opprinnelig primært semi-naturlig eng som har hatt spredt tresetting og som nå har kommet et stykke i gjengroingen. For øvrig en sti gjennom området, kantsoner til boligtomter og noe rydding av skog. I den noe bratte lia er det derimot for en stor del frisk og frodig vegetasjon, som bør kunne betegnes som høgstaudemark. Også her har nok kulturpåvirkningen vært sterk tidligere og det kan godt ha vært mye semi-naturlig eng her, men det har nå preg av høgstaudeskog i overgang mot lågurtskog. Stedvis i nordre deler er vannsiget såpass sterkt at det er terndenser til varmekjær kildelauvskog. Generelt er kulturpåvirkningen betydelig over hele området. Dels er det snakk om tradisjonell bruk til beite, slått og uttak av trevirke, som nå gradvis viskes vekk og der omfanget er vanskelig å vurdere. Dels er det moderne påvirkninger i form av veinett, bolighus, hytter og tilhørende inngrep som vedhogst og rydding av utsikt, noe som gjør at en merkbar del av arealet må betegnes som sterkt endret mark. På nedsiden av europavegen er det til dels nokså høyvokst edellauvskog med en del ask (VU). I søndre del forekommer også enkelte eldre trær av eik og lind. Ellers en del hasselkratt og i nordre del en del hegg. Feltsjiktet inneholder overraskende lite edellauvskogsarter, men enkelte slike ble funnet, som kusymre (en del), lundgrønnaks og breiflangre. Den sparsomme forekomsten er en sterk indikasjon på tidligere mer omfattende kulturpåvirkning og preg av semi-naturlig eng her. Ellers var det en del mer vidt utbredte arter som særlig opptrer i gjengroingsmark, som bjørnebær. Spredt finnes også en rekke fremmede arter, i første rekke i direkte tilknytting til hus, men også flere arter som er i ferd med å bli naturalisert. Dette omfatter både berberis, platanlønn, edelgran, sitkagran, norsk gran, gravmyrt, akeleier og noen ubestemte mispelarter. Det ble funnet grunnlag for å avgrense et lite kjerneområde med en rik og samtidig gammel edellauvskog med lind og eik, under tvil ført til undertype rasmark-lindeskog. Enkelte kravfulle arter ble her funnet på marka og på berg. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området poeng (0). Det inneholder fragment av rik lågurtskog med edellauvtrær, noe som er en mangelvare i vernesammenheng, men arealet er alt for lite (under 2 dekar) og ligger inneklemt mellom veier og hus, til å forsvare noe forvaltningsområde. Feltarbeid Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og dels sol under arbeidet (men noe fuktig i marka). Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende sopp ble funnet, og det er uklart om dette skyldes at området er mindre egnet for slike, eller om det har å gjøre med en dårlig soppsesong. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men dette har vært kjent for å ha bl.a. den rikeste forekomsten av kusymre i kommunen, noe som indikerer relativt sett nokså rik berggrunn. Samlet areal var på 116 dekar. Tidligere undersøkelser På Artskart (Artsdatabanken 2016) kommer det fram at Oddvar Pedersen har registrert landøyda langs E134 på strekningen den , mens Kjell Magne Olsen påviste piggsvin langs vegen Johannes Lid fant bl.a. breiflangre, søtbjørnebær, vestlandsvikke (NT), skogfredløs (NT), klourt, stortveblad og kransmynte nede i lia her (trolig innenfor undersøkelsesområdet) tilbake til Asbjørn Erdal registrerte diverse moser den , som kystlommemose, dverglommemose, bekkeskeimose, kystmose, rottehalemose og flatfellmose. Ingen naturtypelokaliteter ligger ute på

2 Naturbase herfra. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Førre vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Førre sør Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: C Areal: 1,6daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lokaliteten har ikke blitt registrert tidligere. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nedsiden av E39 på vestsiden av Førrefjorden, like før europavegen svinger ligger vestover. Det er snakk om noen små berghamre (3-4 meter høye, litt uregelmessig formet) med edellauvtrær, som ligger inneklemt mellom ei boligtomt på oversiden og en eldre skogsveg på nedsiden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten antas å ha mest lågurtskog, av varmekjær utforming. Bergveggene virker intermediære og kanskje svakt kalkrike. Bruk, tilstand og påvirkning: Edellauvtrærne virker nokså gamle (over 100 år) og litt grove (opptil cm i dbh), om enn uten sprekkebark eller hulrom av betydning. Det er fylt ut masser fra boligtomta på oversiden, som dels har fylt seg opp rundt stammen av eiketreet, og som dermed truer både trærne og vegetasjonen på marka her. Artsmangfold: Et par lindetrær og eiketrær vokser her. På berget ble det funnet både kystnever og krusfellmose, samt at det på marka (dels i vegkanten) vokser edellauvskogsarter som lundgrønnaks og breiflangre. Det kan være potensial for kravfulle marklevende sopp. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Et par andre eldre lindetrær står også i samme li, men det er nok i begrenset grad at lokaliteten kan betegnes som del av et nettverk. Verdivurdering: Lokaliteten har verdi både som rik og som gammel edellauvskog. I begge tilfeller slår området hovedsakelig ut med lav vekt på aktuelle parametere og kommer ut med en C-verdi. Under tvil opprettholdes denne verdien, selv om mulighetene for krevende marklevende sopp kan bety at en undervurderer kvalitetene litt. Skjøtsel og hensyn: Det er selvsagt sentralt at de gamle edellauvtrærne ikke blir hogd eller på andre måter skadet. Samtidig er det viktig å unngå spredning av fremmede busker og trær hit, samt at en også bevarer et intakt jordsmonn uten tilførsel av løsmasser ovenfra. Det hadde derfor vært ønskelig at en av preventive årsaker fjernet noe av de løsmassene som er lagt inntil på oversiden (dvs reduserer utnyttelsesarealet på boligtomta der). Forsøpling må også betegnes som negativt her (dvs unngå dumping av avfall fra kanten av boligtomta). Tabell: Artsfunn i Førre vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Acer pseudoplatanus platanlønn Aquilegia vulgaris akeleie Berberis vulgaris berberis Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 1 Epipactis helleborine breiflangre 1 Fraxinus excelsior ask VU Picea sitchensis sitkagran Vinca minor gravmyrt Lav Lobaria virens kystnever 1 Moser Neckera crispa krusfellmose 1 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Førre vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Førre sør * * 0 ** ** *** ** ** * - * Samlet vurdering * ** ** ** *** * * 0 0 Samlet verdi

3 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

4 Førre vest (Tysvær, Rogaland). Areal 0daa, poeng Førre E0 Napp et Udnarv Skre Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE

5 Bilder fra området Førre vest Grov lind som er mangestammet og delvis henger utfor berget i kjerneområdet. Foto: Geir Gaarder Tendenser til kildeskog i nordre del av lia, der bl.a. en fremmed mispelart (nøyaktig art ble ikke bestemt) forekom. Foto: Geir Gaarder Askedominert skog i nordre del av undersøkelsesområdet. Foto: Geir Gaarder Ei hytte som ikke lenger ser ut til å være i bruk (i det minste lite, og med dårlig vedlikehold) ligger innenfor nordre del av undersøkelsesområdet. Foto: Geir Gaarder