Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Øvre Gjera 1 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Øvre Gjera, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 94 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Øvre Gjera ligger under Rabnafjellet innenfor Sandeid i Vindafjord kommune og ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke. Det er snakk om ei bratt vestvendt li under ei fjellside og området ligger i klart oseanisk vegetasjonssone, samt er her vurdert å høre hjemme i boreonemoral vegetasjonssone. Samtidig består berggrunnen av fyllitt og glimmerskifer, som gir opphav til nokså frodig og dels kalkkrevende vegetasjon. Et mindre forvaltningsområde er skilt ut, mens areal innenfor et noe større undersøkelsesområde ble tatt ut som følge av høy kulturpåvirkning. Også innenfor forvaltningsområdet er brukspreget høyt og det meste av arealet betraktes som en noe gjengrodd hagemark. Blant annet står det flere ti-talls gamle og nokså grove tidligere styvede asketrær her. Generelt er vegetasjonen preget av vidt utbredte høgstauder, men oppunder bergrota opptrer det også flere varmekjære edellauvskogsarter i feltsjiktet. Det er avgrenset to kjerneområder som til sammen dekker det meste av foreslått forvaltningsområde, begge med verdi viktig - B. Foruten ask (VU) ble det gjort ett funn av regnskogslaven randprikklav (VU). Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området ett poeng (1). Det dekker litt mangler knyttet til rik edellauvskog (gammel oseanisk askeskog) og har fragmenter av regnskogskvaliteter, men variasjonen er begrenset, arealet lite og forholdsvis få krevende og rødlistede arter er påvist. Feltarbeid Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av noen timer i slutten av september Selv om terrenget stedvis er bratt, så ender lokaliteten opp under berghamrene og går ikke opp i dem, noe som gjorde at det aller meste var tilgjengelig. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og mye sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men lokaliteten virket heller ikke særlig egnet for interessante arter i dette elementet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men det har vært funnet flere edellauvskogsarter i denne lia tidligere, samt at både geologisk kart (med angivelse av fyllitt og glimmerskifer) og annet kartverk med angivelse av spesielt høy bonitet i lia peker i retning av verdifulle og interessante miljøer. Samlet areal var på 221 dekar. Tidligere undersøkelser Det er ikke registrert noen naturtypelokaliteter på Naturbase her. Derimot ligger enkelte artsfunn ute på Artskart (Artsdatabanken 2016). Dette gjelder ikke minst et knippe funn gjort av Lars Dalen , som muligens er nokså presist stedfestet oppunder berghamrene, av edellauvskogsarter som skogstarr, skogsvingel og skogfredløs (NT), samt også arter som bergasal og raggtelg i nordre del. Mer sentralt i lia (i kjerneområdelokalitet 1) fant han bl.a. bergflette, kransmynte, lind, bergasal og murburkne. Lengst sør langs berghamrene gjorde han funn av arter som skyggeborre, jordnøtt, blankburkne og murburkne. Han undersøkte for øvrig samme høst ei beitemark rett på sørsiden av undersøkelsesområdet og fant der bl.a. fiolett greinkøllesopp (VU) og gulfotvokssopp (NT), sammen med John Bjarne Jordal og Eydis Dalen, men det ble under feltarbeidet i 2015 ikke gjort indikasjoner på slike beitemarker innenfor området. Beliggenhet Lokaliteten ligger like ovenfor Sandeid i Vindafjord kommune, under fjellet Ramnafjell/Rabnafjell, som stikker ut like på nordøstsiden av bygdesenteret.

2 Naturgrunnlag Topografi Det er snakk om ei nokså bratt, overveiende vestvendt lia. Det er enkelte brede hyller i lisiden, samt til dels høye, stupbratte fjellvegger på oversiden av disse. De bratte liene har dels karakter av skogkledt rasmark med innslag av enkelte store steinblokker i nedre deler. Terrenget flater litt ut i nedre, sørvestre deler. Geologi Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer. Disse gir gjerne grunnlag for frodig og noe kalkrik vegetasjon, noe som også ser ut til å stemme her. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Ut fra Moen (1998) så tilhører området klart oseanisk vegetasjonsseksjon og sørboreal sone, men både beliggenhet, topografi og ikke minst artsmangfold tilsier etter mitt syn at området her snarere tilhører boreonemoral sone. Klima Det er snakk om ei nokså stor liside som dermed blir liggende noe eksponert mot vest og sørvest, men samtidig er det utvilsomt høy årsnedbør her, samt at det finnes en lokalklimatisk variasjon som gir mulighet for både mer tørre og mer fuktige miljøer, sistnevnte kanskje særlig inntil berghamrene. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er for en stor del høgstaudepreget feltsjikt innenfor hele området, dels overgang mot lågurtskog helt inn mot bergrota. Samtidig har kulturpåvirkningen vært så høy at det ut fra NiN2.0-systemet trolig er mest korrekt å betegne mye av lia som tresatt semi-naturlig eng i gjengroing. Bergveggene er i tillegg litt kalkrike. Skogstruktur og påvirkning Det står flere ti-talls gamle, tidligere styvede asketrær i lia. En del er innhule og noen har falt over ende. Ellers er det normalt høyvokst, eldre skog, men der det opplagt har vært mye høyere påvirkning for noen ti-år siden, og sikkert også et mye mer åpent skogbilde. Det beites fortsatt i kantsoner til området både i sør, nord og dels øst, og og grunneier for nordre del av området var under befaringen i ferd med å sette opp nytt gjerde der for å få brukt denne delen til sauebeite igjen. Det har opplagtt ikke vært gjødslet her tidligere. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Øvre Gjera. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rabnafjell 1 Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: B Areal: 20daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lars Dalen registrerte enkelte karplanter her i følge Artskart (Artsdatabanken 2016), mens det for øvrig ikke er kjent andre undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Rabnafjell/Ramnafjell, litt ovenfor Sandeid sentrum. Den omfatter den bratteste (og best drenerte og varme delen) lia under den nedre berghammeren i lia. Den grenser mot høgstaudepreget vegetasjon sterkere preget av kulturpåvirkning og uten så mye varmekjære innslag i nedkant, berget på oversiden, samt litt diffust mot gradvis fattigere skog i nord, mens det går et inngjerdet beite inn mot kanten i sør. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt og gir tydelig opphav til noe krevende og frodig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene virker litt kalkrike, mens skogen under til dels har preg av rik høgstaudeskog og dels lågurtskog. Anslått fordeling: 3:6:1. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har vært del av beitemarker tidligere og det beites fremdeles helt oppunder fjellet litt lenger nord. Samtidig har ikke beitetrykket vært mer omfattende enn at det er skogsarter som nå dominerer. Et ti-talls grove asketrær som har vært styvet tidligere står også her (og noen har falt overende), dels innhule. Artsmangfold: Viktige treslag her er ask (VU - dominerende), svartor og bjørk, samt sparsomt med lind, og sparsomt med bergasal i berget. I feltsjiktet er det stedvis frodig, med både lågurtarter og høgstaudearter, inkludert en del varmekjære arter. Mest sjeldne art er trolig kjempesvingel, som har få funn før i kommunen, og ingen i denne delen tidligere. Ellers kan nevnes antatt skyggeborre (eventuelt småborre), junkerbregne, skogsvingel, fingerstarr, lundgrønnaks (dels mye), skogsvinerot og kransmynte. Lars Dalen fant også flere av disse artene i 2009 og nevner i tillegg bergflette og skogfredløs (NT), begge sikkert oversett i Eller mindre krevende arter som sølvbunke, kratthumleblom, mjødurt og revebjelle. I berghamrene arter som blankburkne, murburkne, grønnburkne og olavsskjegg. I tillegg moser som galleteppemose, kammose og krusfellmose. Også kystvrenge og vanlig blåfiltlav vokser på trær, og i søndre del ble i tillegg regnskogsarten randprikklav (VU) funnet tallrikt på en berghammer. Av fremmede arter ble akeleie påvist sparsomt. Det er nok potensial for krevende marklevende sopp her, men det virker ikke spesielt høyt. Det ble forgjeves lett etter krevende arter på de grove asketrærne (som ulike skorpelav), uten at en skal utelukke at enkelte slike er oversett. Fremmede arter: Ingen observert.

3 Del av helhetlig landskap: Det er spredte forekomster av rik edellauvskog med lignende artsinventar i disse fjordsystemene (men dette er nok blant de rikeste). Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten så vidt høy vekt på størrelse (vel 20 daa), middels vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter (på grensa mot middels vekt), trolig høy vekt på viktige delnaturtyper og middels vekt på habitatkvaliteter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok å la lokaliteten få ligge i fred. Ekstensivt beite kan kanskje gå ann, men det virker litt tvilsomt om sauebeite (eller geitebeite), som nå benyttes litt lenger nord i lia, er særlig bra for de fleste artene her. En burde da kanskje heller hatt lette storfe. Skogsdrift er selvsagt negativt. 2 Rabnafjell 2 Naturtype: Hagemark - Askehage BMVERDI: B Areal: 57daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det virker sannsynlig at Lars Dalen registrerte enkelte karplanter her jfr funn i Artskart (Artsdatabanken 2016), men ut fra hans plott er ingen av dem her ført inn under lokaliteten. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Rabnafjell/Ramnafjell, litt ovenfor Sandeid sentrum. Den omfatter ei bratt li under den nedre berghammeren i lia. Den grenser mot edellauvskog i bergrota ovenfor, og ellers for det mest gjengroende eller hevdet mer åpen kulturmark og krattskog (granplantefelt dels i søndre del) på de fleste kanter. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt og gir tydelig opphav til noe krevende og frodig vegetasjon. Det er innslag av enkelte store steinblokker i nedre deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om et høgstaudepreget feltsjikt, og kan nok diskuteres om det skal betegnes som høgstaudeskog eller tresatt semi-naturlig eng i noe gjengroing, der sistnevnte er valgt her. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har vært del av beitemarker tidligere og det beites fremdeles i nærområdet, samt at en grunneier var i ferd med å sette opp gjerde i nordre del ved besøket, for å få opp sau igjen i den delen. Selve skogen bærer preg av å ha stort sett fått stå i fred for hogst noen ti-år. Samtidig står det spredt med eldre styvingstrær av ask her, til sammen noen ti-talls trær. Artsmangfold: Viktige treslag her er ask (VU), svartor og bjørk. I feltsjiktet er det stedvis frodig, med høgstaudearter som sølvbunke, kratthumleblom, mjødurt og revebjelle. Lengst sør et litt rikere partier med arter som junkerbregne, små- eller skyggeborre og lundgrønnaks, samt murburkne på berg. Det ble forgjeves lett etter krevende arter på de grove asketrærne (som ulike skorpelav), uten at en skal utelukke at enkelte slike er oversett. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er spredte forekomster av rik edellauvskog og hagemarkskog med styvingstrær i disse fjordsystemene. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (57 daa), lav vekt på grunntyper og artsmangfold, samt lav vekt på tilstand og trolig middels på påvirkning samt litt usikker på landskapsøkologi (kanskje middels eller lav). Samlet gir dette bare verdien lokalt viktig - C. Siden det finnes en del gamle styvingstrær her (selv om lite er funnet på disse hittil) og lokaliteten er ganske stor, gis den her ut fra skjønnsmessige betraktninger verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å ta vare på de gamle styvingstrærne og helst også få styvet noen yngre for å sikre kontinuiteten. Noe beite vurderes samtidig som positivt, bare det ikke fører til for sterk belastning på feltsjiktet og fare for erosjon. Artsmangfold Svartor, ask (VU) og bjørk er viktige treslag, i tillegg til enkelte trær av lind og busker av bergasal i øvre deler. Feltsjiktet er frodig med en del varmekjære edellauvskogsarter, som skogfredløs (NT), kjempesvingel (sjelden i regionen), skogsvingel, lundgrønnaks og junkerbregne. I tillegg mer vanlige høgstauder som bringebær, mjødurt, kratthumleblom og revebjelle. I berghamrene arter som murburkne, blankburkne og grønnburkne. Ingen spesielt krevende moser ble observert, men enkelte typiske arter for bergvegger i rike edellauvskoger, som krusfellmose og galleteppemose. Lavfloraen virket ganske fattig, men det ble funnet sparsomt med arter som vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav og kystvrenge på enkelte trær og berg, samt at det i sørøst ble gjort et ganske rikt funn av randprikklav (VU) på en berghammer. Ingen spesielle sopp ble funnet. Av fremmede arter ble akeleie påvist sparsomt, samt at det er plantet gran/sitkagran nær inntil et par steder. Tabell: Artsfunn i Øvre Gjera. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Aquilegia vulgaris akeleie 1 Asplenium adiantum-nigrum blankburkne 1 Asplenium ruta-muraria murburkne 1 2 Asplenium septentrionale olavsskjegg 1 Asplenium viride grønnburkne 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 1 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Carex digitata fingerstarr 1 Clinopodium vulgare kransmynte 1 Fraxinus excelsior ask VU 2 Hedera helix bergflette 1 Lysimachia nemorum skogfredløs NT 1 Polygonatum verticillatum kranskonvall Polystichum braunii junkerbregne 1 2 Schedonorus giganteus kjempesvingel 1 Sorbus rupicola bergasal 1 Stachys sylvatica skogsvinerot 1 Tilia cordata lind 1 Drymochloa sylvatica skogsvingel Lav Nephroma bellum glattvrenge 1 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Pseudocyphellaria intricata randprikklav VU 1 Moser Neckera crispa krusfellmose 1 Porella arboris-vitae galleteppemose 1 Avgrensing og arrondering Avgrenset forvaltningsområde er ganske lite, men omfatter ei li som avgrenser seg tydelig mot bratte berghamre på oversiden og kulturmark (mer eller mindre åpen) på nedsiden. Også mot sør er det overveiende klar grense mot mer eller mindre åpne beitemarker og litt granplantefelt. Grensa i nordøst er derimot noe diffus mot mer beitepåvirket skog som flekkvis inneholder lignende kvaliteter, samt ei ny berghylle på oversiden (men den dels med granplantinger og trolig litt fattigere). Arronderingen vurderes av denne grunn som middels god, men formen kunne vært bedre mot sør (der et lite granplantefelt rett på utsiden ødelegger litt). Andre inngrep Det går en merket tursti i skogkanten i nedre deler. Vurdering og verdisetting Dette er en liten lokalitet, men den har en middels god arrondering og er frodig med innslag av flere krevende og dels rødlistede arter. Det er snakk om ei bratt vestvendt li i antatt boreonemoral sone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. I lia er det en del varmekjær vegetasjon, særlig oppunder bergrota, mens kulturpreget øker og mengden varmekjære, skogtilknyttede arter raskt avtar nedover lia. Derimot finnes det flere ti-talls gamle styvede asketrær her. Det er avgrenset to kjerneområder som til sammen dekker det meste av foreslått forvaltningsområde, begge med verdi viktig - B. Foruten ask (VU) ble det gjort ett funn av regnskogslaven randprikklav (VU) her. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området ett poeng (1). Det dekker litt mangler knyttet til rik edellauvskog (gammel oseanisk askeskog) og har fragmenter av regnskogskvaliteter, men variasjonen er begrenset, arealet lite og forholdsvis få krevende og rødlistede arter er påvist. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Øvre Gjera. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Rabnafjell 1 *** ** 0 0 ** *** ** ** *** ** - ** 2 Rabnafjell 2 - Samlet verdi Samlet vurdering ** * 0 0 ** ** ** ** *** * * ** 1 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9.

5 Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

6 Øvre Gjera (Vindafjord, Rogaland). nedre Areal 95daa, poeng 1 Rødne Helgavoll nordre Øvstabøelva Vindafjord la Østbø 94 Gjerda Naturfaglige R0 registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2015) Sandeidsjøen Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Håland Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE

7 Bilder fra området Øvre Gjera Utsikt fra kulturmarka i nedkant og opp mot mrådet. Foto: Geir Gaarder Hagemark med styvede asketrær i kjerneområde 2. Foto: Geir Gaarder Rik vegetasjon og gamle styvingstrær i nordre del av kjerneområde 1. Foto: Geir Gaarder Berghammer med mye randprikklav. Foto: Geir Gaarder