Vegetasjonsone: sørboreal 80% (ca 1510daa) boreonemoral 20% (ca 380daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Haukomhei * Referanse: Hertzberg M. og Olsen M Naturverdier for lokalitet Haukomhei, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Birkenes Inventør: MAH, MAO H.o.h.: moh moh Vegetasjonsone: sørboreal 80% (ca 1510daa) boreonemoral 20% (ca 380daa) Areal: 1886 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern i 2018, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger i et mer eller mindre skog- og heidekket område ca. 16 km sørøst for Evje, nordvest for Haukomvannet. Området utgjør et lavereliggende-høyereliggende areal og en nord-sørgående mindre bekkedal som ender i Haukomvannet. Området har liten-middels topografisk variasjon. Området har fattig berggrunn og i hovedsak tynt løsmassedekke og området domineres av arealer med impediment og lav bonitet. Innslagvis er det også partier med middels og høy bonitet, hovedsakelig i forsenkninger og i bekkedalen. Vegetasjonen er for det meste ensformig med hovedsakelig middels variasjon innenfor fattige og svakt rikere typer. Dominerende treslag er furu og gran, men det er også noe eik, osp, rogn og bjørk, samt noe svartor. Den kompakte furukogen er for det meste eldre-gammel med furutrær på opptil ca år, innslagsvis trolig også noen trær opp mot 250 år. Granskogen kan karakteriseres som eldre, men med innslag av gamle skjørtegraner. Noe ungskog finnes i sør og det er generelt lite med død ved innenfor verneforslaget. To naturtyper er avgrenset innenfor verneforslaget - en rik edelløvskog og en gammel granskog, samt ett utenfor (men innenfor undersøkelsesområdet). I tillegg omfattes deler av verneforslaget (ca. 16 daa) av rødlistet naturtype lågurtedelløvskog (VU). Det er få registrerte interessante arter i området, men ruteskorpe (NT) ble funnet på død ved av eik og det ble registrert stor ospeildkjuke som går på gammel osp og furustokkjuke som går på gammel furu. Andre relevante arter er eikeskinn og vinflekklav. Det er et visst potensiale for interessante arter knyttet til grove eiker og død ved av osp.lokalitet Haukomhei anses som et middels godt arrondert område med stor grad av urørthet de siste tiårene. Haukomhei skårer lavt på de målte gammelskogsparameterne, mens det skårer middels på stedsbetingete parametere som topografisk variasjon og treslagsvariasjon og lavt på rikhet og vegetasjonsvariasjon. Funn av kun én rødlistearter gir lav skår for parameteren artsmangfold, men det er noe usikkerhet knyttet til hvor godt artsmangfoldet i området er fanget opp. Området skårer middels på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til eikeskogene, gammel-eldre kompakt furuskog og gammel granskog og det vurderes samlet som et verneverdig område med lokal verdi (*). Haukomhei vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av mangelnaturtyper og generelle mangler. Feltarbeid Området er undersøkt av Marte Olsen og Maria K. Hertzberg (BioFokus) i juni og august Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 3996 daa. Tidligere undersøkelser Det er tidligere blitt urført MiS-registreringer innenfor undersøkelsesområdet, og den vestre ustikkeren mot Grønevatnet var del av et undersøkelsesområde ifm frivillig vern i Det var fra før av ingen naturtype- eller artsregistreringer i området. Beliggenhet Området ligger i et skog- og heiområde ca. 16 km sørøst for Evje, nordvest for Haukomvannet.

2 Naturgrunnlag Topografi Området består for det meste av rolige koller, vann og myrer. Særlig i vest er det mye myr. Stedvis er det noe brattere østog sørvendte lisider og steile bergvegger, og en mindre bekkekløft går tvers gjennom området i nord-sørgående retning. Den topografiske variasjonen er middels. Geologi Berggrunnen består av metaryolitt som for det meste gir seg utslag i fattige vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Utenom det ene kjerneområdet består området for det meste av fattige vegetasjonstyper. Furudominert bærlyng- og lyngskog dominerer, hvor mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. Innimellom er det også noen mindre-større fattige myrer (særlig mot vest), myrkantmark og fattige myrskoger med for det meste gran, furu og bjørk i tresjiktet. Myrene domineres av rome og blåtopp. I bekkedalen (og mindre bekkedaler og forsenkninger) og i nedre deler av lisider er det blåbærgranskog, og opp langs sidene er skogen blandet med små-eik, osp, rogn, bjørk og furu. Stedvis blir eika mer fremtrende, her er også vegetasjonen noen steder rikere (svak-lågurt). Furu er det dominerende treslaget, men gran er også vanlig, mens bjørk, rogn, osp og eik opptrert sporadisk (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsen for mer detaljert beskrivelse av forholdene der). Skogstruktur og påvirkning Skogen består for det meste av eldre-gammel gran og furu, med unntak av en stripe med ungskog helt i sør (sørvest). Stedvis er furuskogen kompakt (i mer produktive områder) og kan trolig karakteriseres som gammelskog med trær på opptil ca år, trolig også med noen enda eldre trær innimellom. Den glisne skogen i de mest skrinne områdene oppnår trolig også relativt høy alder noen steder med mange gamle kortvokste furuer. Det er lite med dødvedelementer og kontinuiteten i død ved er generelt lav innenfor hele verneforslaget, men spredt finnes det både gadd og læger av furu, gran, osp, bjørk og eik. Innenfor kjerneområdene er det noe kompakt granskog med stor og grov osp, samt død ved av osp og gran. Her er det også noen skjørtegraner som tyder på en viss alder. De mindre eikeskogene har for det meste yngre-eldre eik (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Haukomhei. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 1 Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - BMVERDI: C Areal: 4,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Marte Olsen, BioFokus den i forbindelse med prosjektet frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en sørvestvendt skråning nordøst for Haukomvannet. Berggrunnen er fattig og det er et tynt løsmassedekke. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er registrert en forekomst av gammel edelløvskog med utformingen gammel eikeskog. Lokaliteten ligger i en sørøstvendt skråning med gunstig lokalklima. Vegetasjonen er gjennomgående fattig med arter representative for blåbær og bærlyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel, med flere gamle eiketrær. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen spesielle arter Fremmede arter: Det er ikke registrert noen fremmede arter. Del av helhetlig landskap:ikke registrert. Verdivurdering: Lokaliteten har forholdsvis få gamle trær og lite dødved. Dette gir til sammen lokal verdi (C-verdi) Skjøtsel og hensyn: Det er ikke nødvendig med skjøtsel for å opprettholde naturverdiene. 2 Grønevatnet Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 5,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er tidligere MiS-kartlagt, men dagens avgrensning er noe snevrere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i et mer eller mindre skog- og heidekket område ca. 16 km sørøst for Evje, nordvest for Haukomvannet. Berggrunnen består av metaryolitt (Hovlandstype) som for det meste gir seg utslag i fattige vegetasjonstyper. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utforming lågurt-eikeskog. Rødlistet type lågurtedelløvskog (VU) inngår i avgrensningen. Berggrunnen er fattig, men på grunn av hellende terreng og sesongfuktighet domineres vegetasjonen av svak-lågurtskog (med bla.a. skogfiol og firkantperikum), men med relativt høyt innslag av blåbær- og bærlyngskog der terrenget er noe mindre hellende. Eik er det dominerende treslaget, men det er også høyt innslag av osp, og noe gran, bjørk, rogn og furu forekommer også. I de bratteste partiene er det mindre områder med rullestein.

3 Bruk, tilstand og påvirkning: Både eikene og ospene er relativt store og grove, hvor noen av eikene oppnår størrelser på over 200 cm i brysthøydeomkrets (bho) og ospene på over 180 cm i bho. En av eikene hadde en størrelse på 250 cm i bho og relativt grov bark. Noe død ved finnes, hvor flere råte- og diameterklasser er representert, blant annet er det noe stor død ved av eik og osp. Skogen er relativt lysåpen og sørvendt, og mye lys når ned til feltsjiktet. Artsutvalget indikerer en viss kontinuitet i tresjiktet. I vest er det noe tett granskog av ung-eldre alder. Artsmangfold: Signalarter knyttet til død ved og grove trær ble påvist innenfor avgrensningen. Piggbroddsopp ble funnet på bjørkelåg, samt stor ospeildkjuke og stiftfiltlav på grov osp. Det er potensiale for interessante arter knyttet til død ved av osp og eik (vedboende sopp), samt eik med grov sprekkebark (lav). Noe potensiale er det også knyttet til jordboende sopp. Lokaliteten befinner seg i en sør-sørøstvendt skråning og det er derfor noe potensiale for insekter knyttet til soleksponert stående og liggende død ved. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten befinner seg i et større område med for det meste furuskog og hei, men med mindre lommer med eikeskoger, eller spredte forekomster med eik. Det kan tenkes at arter som trives her også benytter seg av andre eikelokaliteter i nærheten, og motsatt. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor lokalitet med en del eldre-gamle trær, samt noe stor død ved av eik og osp. Vegetasjonen er stort sett av intermediær utforming og skogen er lite-ikke påvirket tidligere. Det er få kravfulle karplanter tilstedet og det var få interessante artsfunn ved feltbefaring, men potensiale for arter knyttet til sørvendte rike edelløvskoger (f.eks. soleksponert død ved av eik og osp) er tilstedet. Tilsammen gir dette verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Det er imidlertid fare for at granskogen i vest sprer seg videre inn i lokaliteten på de mindre skrinne partiene. 3 Høydalsbekken Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 43,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Deler av lokaliteten er tidligere MiS-kartlagt som eldre lauvsuksesjon og rik bakke med eldre trær (veldig liten del). Beliggenhet og naturgrunnlag: Granskogen ligger i en mindre bekkedal/kløft i et mer eller mindre skog- og heidekket område ca. 16 km sørøst for Evje, nordvest for Haukomvannet. Berggrunnen består av metaryolitt (Hovlandstype) som for det meste gir seg utslag i fattige vegetasjonstyper. Kløften går i nord-sør retning, er ikke veldig dyp, men hvor østhellingen er relativt steil og bratt visse steder. Foruten noen mindre arealer med middels bonitet, er nesten hele lokaliteten på høy bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utforming gammel lavlandsgransskog. Boreonemoral lavlandsblandingsskog og bergvegger inngår også, men er for små i utstrekning til å utfigureres som egne lokaliteter. Fattige vegetasjontyper som blåbær- og bærlyngskog dominerer. Nede i selve kløften er det for det meste blåbærskog med stedvis mye bjønnkam, og hvor tresjiktet domineres av gran med innslag av rogn, og svartor i de fuktigste partiene. I et mindre parti er det en klynge med osp. Opp langs sidene er skogen mer blandet, både i rikhet og tørkeutsatthet og med større variasjon i tresjiktet, og kan karakteriseres som boreonemoral lavlandsblandingsskog. Stedvis er det noe rikere med svak-lågurtskog, dette gjelder i de bratte østvendte sidene som påvirkes av noe vannsig. Her er det eik, gran, bjørk, furu, samt noen få hassel, og blant annet knollerteknapp i feltsjiktet. Småeik dukker også enkeltvis opp i de brattere partiene på vestsiden av kløften. I de slakere og mer åpne partiene langs med bekken, der vannet renner saktere, er det dominans av blåtopp, rome, pors og klokkelyng. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste eldre-gammel granskog på høy bonitet. Det er generelt lite med død ved, men i nord finnes en del store grove osp (MiS-figur) og en del død ved av osp. I partier dukker det opp noe død ved av gran og på østsiden av kløften er det noen skjørtegraner med grov barkstruktur og knudrete nedoverhengende greiner. De få eikene er for det meste småvokste og unge, men en hul eik ble observert helt i sør. Kontinuiteten i død ved er generelt lav og trolig har vært mye uthogd tidligere. Artsmangfold: Ingen rødlistearter ble observert ved feltbefaring, men to signalarter knyttet til store edelløvtrær og boreale lauvtrær ble funnet. Stor ospeildkjuke på osp og eikeskinn på eik, samt hvit tømmerkjuke på liggende død ved av gran. Det er noe potensiale for flere arter knyttet til eik og død ved av osp og gran (men det var generelt lite død ved innenfor kløften) og bergvegger (lav og moser). Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:ikke vurdert. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor granskogslokalitet som befinner seg i en mindre nord-sørgående bekkekløft. Det ble funnet få-ingen kjennetegnende arter og rødlistearter ved feltbefaring, men det er et visst potensiale for arter knyttet til død ved av gran og osp, samt de tørrere partiene med eik. Skogen er for det meste eldre og i aldersfase og med lite innslag av rikere vegetasjonstyper. Granskogen skårer middels på størrelse og rikhet/bonitet, men lavt på tilstand og artsmangfold. Størrelse og bonitet blir utslagsgivende og lokaliteten får derfor verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til bergvegger, gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Svakt kontinuitetskrevende arter knyttet til furu, osp, gran, og eik er påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat. Foreløpig er kun én rødlisteart dokumentert, men det er noe usikkerhet rundt hvor godt artsmangfoldet i området er fanget opp. Rødlisteart og signalarter påvist innenfor avgrenset verneverdig areal er ruteskorpe (NT), vinflekklav, furustokkjuke, stiftfiltlav, eikeskinn og stor ospeildkjuke.

4 Tabell: Artsfunn i Haukomhei. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 2 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 3 Antrodia sinuosa hvit tømmerkjuke Phellinus pini furustokkjuke Phellinus populicola stor ospeildkjuke 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT Avgrensing og arrondering Ca. halvparten av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (1886 daa mot 3996 daa tilbudt). Nordøstre del har imidlertid ingen, eller i meget liten grad, kvaliteter som tilsier vern. Heller ikke av arronderingsmessig eller annen funksjonell årsak tilsier dette vern, og dette arealet er derfor ikke inkludert. Utelatt areal består for det meste av skrinn knausfuruskog og hei. Verneverdig areal er noe dårlig arrondert. Arronderingen kunne vært bedre om undersøkelsesområdet også omfattet hele den skogkledte lisiden øst for Heråsdalen/nord for Østre Haukom, skogområdet sør for og i forlengelse av Tverrdalen, samt ved å omfatte større deler av myrområdet, Kartane, sør for området. Ideelt sett burde dette undersøkelsesområde kobles til allerede eksisterende verneområde i vest. Vurdering og verdisetting Området skårer høyt på urørthet, middels på arrondering, størrelse og treslagsfordeling, men lavt på de andre parametere som er de mest styrende for totalverdien. Det er lite variasjon innenfor området, men mer interessante områder finnes innimellom.områdets største naturverdier er knyttet til små areal med osp, eik og gammel granskog. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre-gammel, dels kompakt furuskog. På denne bakgrunn vurderes Haukomhei som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Haukomhei. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 1 *** * * * ** 0 - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Grønevatnet Ø 3 Høydalsbekken Samlet vurdering *** ** * 0 ** ** ** ** * * 0 - ** *** * * * ** * ** ** * ** * - ** *** * * * * * ** * ** * * ** ** * Mangeloppfyllelse Av mangelnaturtyper gjelder : 1) gammel granskog (høy grad); 2) eikeskog (ingen grad). Av generelle mangler gjelder: 1) lavlandsskog (høy grad); 2) høybonitetsskog (middels grad); 3) biologisk gammel granskog (liten grad). Området oppnår på mangelnaturtyper og på generelle mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Samlet tilsier dette. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Haukomhei. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse

5 Figur: Blå sirkel angir området Haukomhei sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

6

7 Bilder fra området Haukomhei Fattig eldre-gammel furuskog med tidvis en del gadd. Foto: Maria K. Hertzberg Mye av skogen i bekkekløften kan karakteriseres som eldregammel granskog. Foto: Maria K. Hertzberg Fattig-intermediær relativt tynnstammet eikeskog. Foto: Maria K. Hertzberg Furuskogen ned mot store Bjørkestø vest i området. Foto: Maria K. Hertzberg