Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Indre Linvannet ** Referanse: Hertzberg Naturverdier for lokalitet Indre Linvannet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Kristiansand, Vennesla Inventør: AH H.o.h.: moh moh Vegetasjonsone: boreonemoral 70% nemoral 30% Areal: 560 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus i 2018 gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger ved Linvannene opp fra og øst for Kvarstein i Vennesla og Kristiansand kommune, ca. 5 km sør for Vennesla. Området er noe kuppert, med småkoller, slakt skrånende terreng og mindre sprekkedaler, noe som skaper varierende naturforhold. Området har fattig berggrunn og i hovedsak tynt løsmassedekke og området domineres av arealer med lav og middels høy bonitet. Stedvis er det også arealer med høy bonitet. Vegetasjonen er variert med hovedsakelig middels variasjon innenfor fattige-intermediære-rike typer. Dominerende treslag er furu, men det er også forholdsvis mye eik og noe osp. Skogen varierer en del i alder, hvor den stedvis består av relativt kompakt furuskog på trolig år. På de skrinneste arealene er skogen noe mer småvokst, men trolig relativt gammel. Eikeskogene kan karakteriseres som halvgamle og er tynnstammete, men i partier forekommer også trær som er eldre og av større dimensjoner, særlig der jordsmonnet er noe bedre. Det er lite med dødvedelementer innenfor området og kontinuiteten i død ved er generelt lav, men spredt finnes det enkelte gadd og læger, og sjiktningen er generelt god. De høyereliggende områdene, men ellers også, er lite påvirket av nyere hogster og bærer preg av urørthet. Kun i nordvest og langs deler av Linvannet er skogen noe yngre som følge av tidligere hogster. I Bydalen er det også et mindre granplantefelt.av naturtyper er en rik sumpskog (B-verdi) og to rike edelløvskoger (A- og B-verdi) avgrenset. Foruten ask (VU) og alm (VU), er forløpig kun to rødlistearter registrert (1 NT og 1 VU), men det er potensiale for interessante arter knyttet til rik sumpskog, gamle edelløvtrær og rik bakke, samt også tildels eldre-gammel furuskog. Rødlistede naturtyper rik svartorsumpskog (VU, ca. 9 daa) og rik edelløvskog (VU, ca. 42 daa) inngår i verneforslaget. Indre Linvannet anses som et mindre godt arrondert område med forholdsvis stor grad av urørthet de siste tiårene. Verneforslaget skårer lavt på de målte gammelskogsparameterne, bortsett fra gamle bartrær som skårer middels. Området skårer høyt på stedsbetingete parametere som treslagsfordeling, middels på rikhet og vegetasjonsvariasjon, og lavt på topografisk variasjon. Få funn av rødlistearter gir lav skår for parameteren artsmangfold. Området skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til rik edelløvskog og det vurderes samlet som et verneverdig område med regional verdi (**). Verneforslaget vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper, samt også noen generelle mangler. Feltarbeid Området er undersøkt av aria K. Hertzberg (BioFokus) i august Tilbudsarealet anses som godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/ prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av iljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 560 daa. Tidligere undersøkelser Det er foretatt naturfaglige undersøkelser i undersøkelsesområdet tidligere. Søk i Artskart og Naturbase viser tidligere kartlagt viktig naturtype (B-verdi) rik sump- og kildeskog med utforming rik sumpskog. Sumpskogen befinner seg i Vonddalen og strekker seg videre ut av undersøkelsesområdet mot Takstedalen i sørøst. Naturtypelokaliteten ble registrert ifm registrering til utvidet verneplan for barskog i 1997 (Haugset og Whist 1997). En is-figur med stående død ved og rik bakkevegetasjon er registrert i nordre del av undersøkelsesområdet og det er blitt utført en rekke artsregistreringer av mer vanlige arter. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger ved Linvannene opp fra og øst for Kvarstein i Vennesla og Kristiansand kommune, ca. 5 km sør for Vennesla.

2 Naturgrunnlag Topografi Området er noe kupert, med småkoller, slakt skrånende terreng og mindre sprekkedaler, noe som skaper varierende naturforhold. Vonddalen og Bydalen danner begge markerte daler hvorav Vonddalen stedvis har ganske høye og steile bergvegger. De mer høyereliggende arealene har for det meste jevnt småkupert terreng, mens resten av området heller nedover mot Indre Linvannet. Geologi Berggrunnen består av øyegneis, granitt og foliert granitt, som gir grunnlag for fattige vegetasjonstyper. Løsmassedekket er for det meste tynt, og det er mye bart fjell, særlig i de mer høyereliggende arealene. Området har også noen arealer med torv og myr. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er variert med gradienter både mellom fattig-rik og fuktig-tørt. Blåbær- og bærlyngskog er den dominerende vegetasjonstypen og denne finnes på de høyereliggende og skrinnere arealene. Her er tresjiktet dominert av furu, men med høyt innslag av også andre treslag som osp, eik, gran, rogn og bjørk. I de slake lisidene ned mot Indre Linvann, i søkk og dalene med noe bedre jordsmonn er det noe rikere med svak-lågurt, lågurtskog og rik sumpskog. Her er tresjiktet blandet, med mye edelløvtrær som eik, noe alm, ask, spisslønn, lind, hassel, osp og en del barlind i partier. I Vonddalen er det i tillegg til tider svært rikt med mye slakkstarr, skogsivaks, myskegras, smørtelg og strutseving, og med svartor i tresjiktet i de vassrike områdene, og med myske, ask, alm, lind, eik, spisslønn og mye barlind på de mindre fuktige arealene. Noen mindre fattigmyrer med dominans av blåtopp, rome, rundsoldogg, tepperot, klokkelyng og røsslyng finnes også. Flere steder dominerer tynnstammet eikeskog, blant annet i skrenten nord for Bydalen og sør for kjerneområde 2. Skogstruktur og påvirkning Innenfor kjerneområdene er det en del eldre-gamle trær og både stående og liggende død ved av blant annet osp og eik. I Vonddalen er det mye gamle edelløvtrær (eik, lind, alm og spisslønn) og barlind, og død ved av edelløvtrær (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Utenom disse er skogen helt dominert av eldre-gammel kompakt furuskog og tynnstammet eikskog (gjerne i blanding), samt innslag av eldre osp og forskjellige edelløvtrær. Eldre barlind forekommer spredt. Furuene er trolig år gamle, det samme gjelder eikene, og enkelte enda eldre trær forekommer. De fleste trærne er småvokste og står på grunt jordsmonn, særlig i den mest skrinne og glisne skogen i høyden. Der jordsmonnet er noe bedre oppnår trærne relativt store dimensjoner, og enkelte eiker oppnår en brysthøydeomkrets på over 200 cm og furuene med grov bark på ca. 170 cm. Stedvis er furuskogen noe yngre, men med gamle overstandere av furu. Det er lite med dødvedelementer innenfor området og kontinuiteten i død ved er generelt lav, men spredt finnes det enkelte gadd og læger, og sjiktningen er generelt god. I sprekkedalene er det steile bergvegger og partier med steinblokker finnes også enkelte plasser. De høyereliggende områdene er lite påvirket av nyere hogster og bærer i stor grad preg av urørthet, men der furuskogen er noe yngre har det trolig vært utført gjennomhogster for ikke så lenge siden. Langs med Indre Linvannet og i Bydalen er det mye ungskog. Et mindre granplantefelt finnes også i Bydalen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Indre Linvannet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Øvre Vonddalen Naturtype: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - Rik løvsumpskog BVERDI: B Areal: 9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er kartlagt tidligere av Trine Haugset og Cathrine arie Whist (1997) ifm registrering til utvidet verneplan for barskog. Ny beskrivelsen og avgrensning erstatter gammel lokalitet BN Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Linvannene opp fra og øst for Kvarstein i Vennesla og Kristiansand kommune, ca. 5 km sør for Vennesla. Berggrunnen er fattig med øyegneis og granitt og løsmassedekket varierer mellom tykt dekke og mer torv. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik sumpskog, kildeskog og strandskog med utforming rik løvsumpskog. Rødlistet type er rik svartorsumpskog (VU). I de markfuktige og våte partiene er vegetasjonen rik og tildels frodig med slakkstarr, myskegras, strusteving, skogsivaks og smørtelg. I mosaikk med de fuktige vegetasjonstypene finnes også tørrere fattig blåbærskog. Tresjiktet består av svartor og noe bjørk og gran, opp langs sidene er det hassel og eik. Sumpskogen befinner seg i en trang sprekkedal og omsluttes av høye bergvegger. Bruk, tilstand og påvirkning: Sumpskogen er intakt og ser ikke ut til å ha vært hogd eller grøftet tidligere. Den er noe mer åpen i partier, hvor det kommer inn mer vier. Svartoren er for det meste eldre-gammel og har velutviklete sokler. Stedvis er svartoren i sammenbrudd og her finnes en del stående og liggende død ved. Opp langs sidene er det en del eldre eik og en del gadd og læger av eik. Sumpskogen fortsetter som en smal stripe langs søndre bergvegg et stykke lenger østover, men denne stripen regnes som for smal til å inkluderes i denne avgrensningen. Artsmangfold: Foruten slakkstarr ble det ikke observert noen interessante arter i sumpskogen, men det er potensiale for arter (f.eks. krevende karplanter) knyttet til fuktig skog (både mark- og luftfuktighet) med saktevoksende trær med sokler (f.eks. moser), stående og liggende, gjerne vasstrukken, død ved, og bergvegger. Det er også stor småskala variasjon mellom tørre og fuktige typer, noe som bidrar

3 til stort potensiale for mange ulike arter. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ligger i et større skogområde og i tilknytning til andre kartlagte naturtyper. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor rik sumpskog med stor dekning av rødlistet naturtype rik svartorsumpskog (over 50 %), og uten påvirkning i form av grøfting eller hogst. Elementer som sokler, vannansamlinger og vasstrukken død ved er tilstede, men antallet slike elementer er jevnt over forholdsvis lavt. Sumpskogen er omgitt av høye bergvegger og en må regne med at buffersonen derfor er rimelig intakt. Den grenser også til annen naturtypelokalitet. Tilsammen får lokaliteten verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til vasstrukken mark, stabilt høy luftfuktighet, gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Sumpskogen er intakt mtp grøfting og vil ikke trenge noen form for restaurering. 2 Olashol Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BVERDI: B Areal: 22,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Linvannene opp fra og øst for Kvarstein i Vennesla og Kristiansand kommune, ca. 5 km sør for Vennesla. Berggrunnen er fattig med øyegneis og granitt og løsmassedekket varierer fra relativt tykt til tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen omfatter rødlista naturtype lågurtedelløvskog (VU) og gjelder naturtypen rik edelløvskog med utformingene lågurt-eikeskog og rasmark-lindeskog. Vegetasjonen er for det meste intermediær svak-lågurtvegetasjon med blant annet kranskonvall, skogfiol, storfrytle og liljekonvall. Eik dominerer i tresjiktet, og ellers er det en del lind, alm, osp, barlind, spisslønn, og noe hassel og gran. Stedvis dominerer lind, mens det andre steder er eika som er mest fremtredende. Noe fattig blåbærskog inngår også, særlig i de nedre delene mot myrene ved Olashol. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste eldre nordvestvendt flersjiktet edelløvskog, med innslag av noen gamle trær. Noen av eikene oppnår store størrelser med brysthøydeomkrets (bho) på over 200 cm og med begynnende hulheter (funn av brun tremaur). Noen av barlindene er relativt store i omkrets. Død ved finnes, både stående og liggende, og av mange ulike treslag - både av osp, eik, alm og lind. Artsmangfold: En del barlind (VU), svovelkjuke på eik, svart gelébeger og ospeildkjuke ble registrert og det er potensiale for flere interessante arter knyttet til blant annet død ved av osp og edelløvtrær og hule edelløvtrær, samt rik bakke (jordboende sopp). Fremmede arter: Ingen resgistrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ligger i et større skogområde med flere lommer med fattig og rik edelløvskog. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt stor intakt lokalitet, men med foruten barlind (VU), få funn av rødlistearter. Det er noe potensiale for interessante arter knyttet til hul eik, edelløvtrær og stor treslagsvariasjon i død ved, samt rik bakke. Utformingen er for det meste intermediær, med noe innslag av rikere typer. Tilsammen vurderes lokaliteten å få verdi viktig (B-verdi), men i den øvre skalaen. Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til lokaliteten bevares best dersom den får stå urørt. 3 Vonddalen Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BVERDI: A Areal: 19daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av aria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er kartlagt tidligere av Trine Haugset og Cathrine arie Whist (1997) ifm registrering til utvidet verneplan for barskog. Lokaliteten var tidligere del av større lokalitet og er nå skilt ut fra denne og kartlagt som en egen ny lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en sprekkedal øst for Linvannene, opp fra og øst for Kvarstein i Vennesla og Kristiansand kommune, ca. 5 km sør for Vennesla. Berggrunnen er fattig med øyegneis og granitt og løsmassedekket varierer fra relativt tykt til tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen omfatter naturtypen rik edelløvskog med utforming lågurt-eikeskog. På rødlista for naturtyper regnes lågurtedelløvskog som sårbar (VU). Vegetasjonen varierer mellom fattig-intermediær (mye blåbær) i skrinnere partier til rikere typer med en del myske der hvor jordsmonnet er noe bedre. Tresjiktet domineres av barlind (VU) og eik, men med innslag av også ask (VU), alm (VU), spisslønn, hassel, osp, og en del lind i partier. Rik sump- og kildeskog med mye strutseving inngår også som en smal stripe langs med bekken, men denne regnes som for smal til å bli en egen avgrensning. Edelløvskogen omsluttes av høye bergvegger på begge sider. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste gammel med mye eik med brysthøydeomkrets (bho) på ca. 150 cm og barlind med bho på ca. 20 cm. Den største barlinden har en omkrets på ca. 200 cm, riktignok på det bredeste partier (langt nede) før stammen deler seg i flere mindre stammer. Hule barlinder forekommer også. Det er forholdsvis mye stående og liggende død ved av eik, men også andre treslag som osp og alm. Lokaliteten har trolig hatt en større utstrekning tidligere og fortsatt videre østover i Vonddalen, men denne delen ser ut til å være hogd pga en gammel kjerrevei. Artsmangfold: Av rødlistearter er det kun funnet ask (VU), alm (VU) og barlind (VU). Svovelkjuke som indikerer begynnende råtedannelse og hulhet ble funnet på en eik, og det er potensiale for interessante arter knyttet til hul eik (dog er denne i skogen og lite soleksponert). Ellers er det potensiale for interessante arter knyttet til bergvegger, gammel/hul barlind, samt rik bakke (jordboende sopp). Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ligger i et større skoglandskap og i direkte tilknytning til en annen kartlagt naturtype. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt stor rik edelløvskog med blant annet mye gammel barlind (VU), og eldre-gamle edelløvtrær. Det er middels-høyt potensiale for interessante arter knyttet til gamle og/eller hule trær og til liggende død ved, samt rik bakke. Lokaliteten har tidvis forekomster av kravfulle edelløvskogsplanter, hvor den veksler mellom intermediære og kalkrike utforminger, og avgrenset areal er intakt uten forekomster av fremmedarter. Tilsammen gir dette vurdering svært viktig (A-verdi), dog en svak A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.

4 Artsmangfold Svakt-moderat kontinuitetskrevende arter tilknyttet osp og eik er påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat. Foreløpig er likevel kun to rødlisteart dokumentert. Det er også et visst potensiale for interessante jordboende sopp knyttet til intermdiær-rik bakke. De viktigste nevneverdige rødlisteartene og signalartene påvist innenfor avgrenset verneverdig areal er barlind (VU), ruteskorpe (NT), krittøsterssopp, stor ospeildkjuke, sagsopp, svovelkjuke, slakkstarr. Det er potensiale for furustokkjuke på gammel furu. Tabell: Artsfunn i Indre Linvannet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 3 Taxus baccata barlind VU 2 Ulmus glabra alm VU 3 Sopper Laetiporus sulphureus svovelkjuke Phellinus populicola stor ospeildkjuke 2 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (560 daa). Noen felter med ungskog inngår imidlertid i verneforslaget, men disse er relativt små og en avskjæring av disse vil føre til dårligere arrondering av området. Eventuelt kan større arealer skjæres bort fra forslaget for ikke å ha med ungskogen, men dette området innehar også verdier knyttet til kompakt eldre-gammel furuskog. Verneforslaget er relativt lite og får derfor lav skår på størrelse (*). Verneverdig areal er ikke veldig godt arrondert. Hele naturtypen i Vonddalen burde være med i verneforslaget. Nordre dalside i dalen bør også være med. Nå kuttes naturtypen fordi grensa til tilbudsarealet ligger i dalbunnen. I nordvest opp fra Bydalen burde hele den sørvendte skrenten med eikeskog være innenfor forslaget. Vurdering og verdisetting Området skårer høyt på urørthet og treslagsfordeling, middels på vegetasjonsvariasjon, topografisk variasjon, rikhet og gamle bartrær, men lavt på arter, død ved. Områdets største og viktigste naturkvaliteter er knyttet til arealer med edelløvskog, som til dels er av rikere utforming (svak lågurtskog og lågurt). Andre viktige kvaliteter er knyttet til forekomst av halvgammel furuskog, lommer med mye osp, og rikere sumpskog med svartor. Området har ellers en gunstig beliggenhet både geografisk og høydemessig, noe som gjør at det også er potensial for krevende/sjeldne varmekjære arter med sørlig utbredelse. I samlet verdivurdering trekker særlig følgende forhold ned: 1) Området er stedvis mye påvirket av eldre og nyere hogstinngrep, og kun relativt små partier med gammelskog gjenstår. 2) Arronderingen er relativt dårlig, særlig med tanke på at naturtyper i sin helhet ikke kommer med i forslaget og at potensielt viktig natur trolig forekommer rett utenfor tilbudsarealet. På denne bakgrunn vurderes Indre Linvannet som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Indre Linvannet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Øvre Vonddalen Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** * 0 ** ** 0 ** *** * - ** 2 Olashol *** ** ** * * ** *** * * ** * - ** 3 Vonddalen *** ** ** ** 0 *** *** * ** ** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * ** * * *** * ** ** * * * ** angeloppfyllelse Avgrenset verneforslag Indre Linvannet vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et. al 2017). Av mangelnaturtyper inngår: 1) rik edelløvskog (høy grad); 2) Rik sumpskog (høy grad). På de generelle manglene gjelder: 1) lavlandsskog (høy grad); 2) høybonitetsskog (middels grad); 3) biologisk gammel skog (middels grad). Tilsammen gir dette verneforslaget.

5 Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Indre Linvannet. angelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): iddels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell,., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Verneverdig barskog i Vestfold og Vest-Agder. registrering til utvidet verneplan for barskog. NOA-Rapport

6 Figur: Blå sirkel angir området Indre Linvannet sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Indre Linvannet (Kristiansand/Vennesla, Agder). Areal 560 daa, verdi ** Sletteheia N Linvatna 2 l Vondals Spangemyr 160 hei N < < < < < < < <<< < < < 192 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (dir/f 2018) verneområder WGS84, sonebelte E

8 Bilder fra området Indre Linvannet Rik edelløvskog. Foto: aria K. Hertzberg Rik sumpskog med blant annet svartor i tresjiktet. Foto: aria K. Hertzberg Tynnstammet blåbær-eikeskog forekommer flere steder innenfor verneforslaget. Foto: aria K. Hertzberg I høyden er det stedvis relativt kompakt halvgammel-gammel furuskog. Foto: aria K. Hertzberg