Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Sandungåsen utvidelse ** Referanse: Abel K Naturverdier for lokalitet Sandungåsen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Hurum, Røyken Inventør: KAB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (740 daa) Areal: 740 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området befinner seg helt sørvest i Røyken kommune, rett sørvest for Setervannet og ligger også delvis over i Hurum kommune i søndre deler. Sandungåsen utvidelse er som navnet tilsier et utvidelsesforslag til Sandungåsen naturreservat som ligger rett over i Hurum kommune. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 740 dekar. Topografien i området er variert og inkluderer topper rundt 300 m.o.h., bratte lisider av varierende eksposisjon, markerte daler og noen flatere partier med sumpskog og myr. Berggrunnen i området er fin til kornet granitt, delvis porfyrisk. Sandungåsen utvidelse ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Foreslått verneområde er avgrenset i sin helhet etter grunneiernes tilbudsareal. Arronder vurderes som god da Stordalen ikke er med i sin helhet, men skogverdiene i den nordvestvendte lisida av dalen er marginale da det er mye ungskog i dette området. Det er fortsatt skog utenfor verneforslaget som bør vurderes. Vegetasjonstypene er i hovedsak dominert av nøysomme typer, men med rikere typer i de lavereliggende delene, spesielt helt sør i Stordalen hvor det er noe or-askeskog, høgstaudeskog og et lite parti med ask-snelleskog. Tresjiktet er noe variert med furu som dominerende innslag i store deler av de ereliggende delene, samt de sørvendte lisidene. Gran forekommer flekkvis, men mer i dominans i dalen mellom Vardåsen-Kringlefjell og Sjursås. Innslaget av løv er stedvis betydelig. Helt sør i Stordalen er det mye edelløvinnslag av både ask, alm og lind, samt noe hassel. Barlind forekommer spredt i Stordalen. Undersøkelsesområdet preges av store sammenhengende arealer med gammelskog. Yngre hogstklasser og nylige inngrep forekommer i grad, først og fremst i de nedre delene av Stordalen, samt små flekker mot Setervannet. Død ved finnes spredt, og i moderate mengder og død ved kontinuiteten vurderes til å være lav grunnet tidligere omfattende gjennomhogster. Helt sør i Stordalen er det mye edelløvinnslag, men skogen er ikke spesielt gammel. Karplantefloraen var generelt fattig i store deler av området. Det er noe mer innslag av svake lågurtarter i de sørvendte og soleksponerte lisidene. Den mest krevende karplantefloraen var konsentert til den sørlige delen av Stordalen i kjerneområde 1. Av treslag er de rødlistede artene ask (NT), alm (NT) og barlind (VU) registrert. Deler av området har altså en rik karplanteflora med potensiale for flere krevende arter enn de som allerede er registrert. Enkelte vedboende sopp ble registrert i området. Markboende sopp var dårlig representert under befar, men generelt har store deler av området et lavt potensial for krevende og rødlistede arter. Av lav ble det ikke registrert arter i lungeneversamfunnet. Heller ikke gode signalarter av lav knyttet til gammel granskog ble påvist. Den generelle mosefloraen ble ikke undersøkt, men mosen grønnsko (VU) ble funnet i kjerne 1. Områdets største og viktigste naturkvaliteter er knyttet til at området innehar forholdsvis mye gammel skog, samt at det er et viktig kjerneområde med rike skog- og vegetasjonstyper. Arealet utenfor kjerneområdet er jevnt over dekket med spredte nøkkelelementer og den topografiske variasjonen gir noe variasjon i fuktighetsforhold, eksponering og skogtyper. Det er få faktorer som trekker verdien ned, selv om en noe dårlig arrondering i Stordalen er uheldig. Området dekker i grad opp mangler ved eksisterende vern. Området vurderes som klart regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området er undersøkt av Kim Abel (BioFokus) den 3.oktober Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. I tillegg er oppløselige ortofoto og økonomisk kartverk brukt for å støtte opp om konklusjonen. Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men årstiden for feltarbeidet var var noe sent for å fange opp karplanter og markboende sopp. Imidlertid vurders potensialet for sjeldne og rødlista arter av karplanter og markboende sopp som lavt, muligens med unntak av kjerneområdet helt i sør. Ellers var tidspunktet gunstig for lav og vedboende sopp. Moser er ikke ettersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordn med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 740 dekar og utgjør et forslag til en utvidelse av det eksisterende reservatet Sandungåsen i Hurum kommune.

2 Tidligere undersøkelser Det er foretatt miljøregistrering i skog (MiS-kartlegging) i området, og innenfor undersøkelsesområdet var det pr avgrenset 2 områder som ligger i kontakt med hverandre med livsmiljøene rik bakke og liggende død ved. Det har ikke vært foretatt naturtypekartlegging i området tidligere. Fra Artskart foreligger det funn av rødlistearter fra området, men enkelte funn av mer vanlige fugl og moser er registrert. Beliggenhet Området befinner seg helt sørvest i Røyken kommune, rett sørvest for Setervannet og ligger også delvis over i Hurum kommune i søndre deler. Sandungåsen utvidelse er som navnet tilsier et utvidelsesforslag til Sandungåsen naturreservat som ligger rett over i Hurum kommune. Naturgrunnlag Topografi Topografien i området er variert. Vardåsen på 308 m.o.h. i nord og Kringlefjell på 299 m.o.h. rett sør danner toppunktene. Fra disse toppene er det en bratt østvendt liside som ender i en markert og relativt trang dal med den litt lavere åsryggen Sjursås i øst. Sørvestover fra Kringlefjell fortsetter det en åsrygg som synker gradvis mot sjøen i vest. Lisiden sørøstover fra åsryggen er bratt og ender i den markerte og trange Stordalen. Enkelte mindre søkk strekker seg nedover lisidene. Bunn av undersøkelsesområdet ligger på ca 60 m.o.h. Geologi Berggrunnen i området er fin til kornet granitt, delvis porfyrisk. Store deler av området består av bart fjell eller er dekket av et tynt lag med morenemateriale. I bunn av dalen er det partier med hav- og fjordavsetninger (NGU 2018 a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (740 daa). Sandungåsen utvidelse ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen vurderes som. Gran og furu er dominerende treslag på store deler av arealet, men flere andre treslag inngår, både boreale løvtrær, edelløvtrær og barlind. Vegetasjonstypene er stort sett dominert av nøysomme typer, men noe unntak i dalbunnen og i de sørvendte lisidene. Vegetasjonstypene er noe varierte i forhold til krav til fuktighet, med tørre typer som dominerende, men også med fuktigere innslag som or-askeskog. ask-snelleskog, fattig sump og myr. Topografisk er variasjonen god, med eksponeringer mot vest, sør og øst i form av bratte svaberg, noen sprekkedaler, skogkledde lisider, samt flatere partier med fuktige sumpskoger. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene er i hovedsak dominert av nøysomme typer. Åsryggene har mye røsslyng-furuskog, knausskog, noen søkk med blåbærskog og noen partier med bærlyngskog. I de sørvendte lisidene av både Kringlefjell og Sjursås er det i tillegg enkelte partier med svak lågurtskog, samt noe lågurtskog, spesielt i de nedre og soleksponerte delene av lisidene. Helt mot sør i bunn av dalen er det partier med mer frodige typer som or-askeskog, høgstaudeskog og et lite parti med ask-snelleskog. Dalen og lisidene mellom Vardåsen og Sjursås har en del blåbærskog, noe småbregneskog. I bunn av dalen kommer det inn noe myr og fattig sumpskog. Tresjiktet er noe variert med furu som dominerende innslag i store deler av de ereliggende delene, samt de sørvendte lisidene. Gran forekommer flekkvis i forsenkninger i de samme områder, men mer i dominans i dalen mellom Vardåsen-Kringlefjell og Sjursås, samt i nedre del av Stordalen. Innslaget av løv er stedvis betydelig, først og fremst av bjørk i de ereliggende delene, men også en del eik i de sørvendte og nedre delene av lisidene. Ellers er det et variert innslag av osp, rogn, gråor og selje. Helt sør i Stordalen er det mye edelløvinnslag av både ask, alm og lind, samt noe hassel. Barlind forekommer spredt i Stordalen. Skogstruktur og påvirkning Undersøkelsesområdet preges av store sammenhengende arealer med gammelskog. Yngre hogstklasser og nylige inngrep forekommer i grad, først og fremst i de nedre delene av Stordalen, samt små flekker mot Setervannet. Gamle stubber forekommer spredt i dalbunnene. Furuskogen er stort sett ganske skrinn og varierer stort sett mellom optimalfase, der trærne fortsatt er i god vekst, også i den, og aldersfase, der trærne stort sett vokser i bredden. Det er mange trær som er rundt 150 år gamle, samt en del trær som er over 250 år gamle, men de store dimensjonene mangler. Det er jevnt over et lite innslag av død ved av furu, helst spredt som enkelte læger og gadd, men flekkvis er det noe større konsentrasjoner, for eksempel i den østvendte skrån fra Vardåsen. Dimensjoner på dominerende trær er ofte cm dbh, med øvre dimensjoner opp mot 60 cm. Granskogen er typisk tidlig optimalfase. Noen få områder har noe eldre granskog i aldersfase og hvor det begynner å danne seg noe død ved. Sjiktn er generelt god med variasjon både i dimensjoner og alder, men de eldste og groveste mangler i stor grad. I bunn av Stordalen er det en del ungskog med gran. Dimensjonene på grana i hele området ligger mye rundt cm i brystdediameter og med fåtallige trær som er grovere, men finnes stedvis på gode boniteter som for eksempel i bunn av Stordalen. Død ved finnes spredt, og i moderate mengder og død ved kontinuiteten vurderes til å være lav grunnet tidligere omfattende gjennomhogster. Spredt i de sørvendte lisidene

3 er det noe gammel eik, men igjen er dimensjonene forholdsvis små, oftest rundt cm i brystdediameter. Hul eik forekommer også. Helt sør i Stordalen er det mye edelløvinnslag, men skogen er ikke spesielt gammel. Dimensjonene ligger mye rundt cm og med enkelte grove eik opp mot 50 cm. Det har dannet seg en del død ved, men først og fremst tidlige nedbrytningsfaser. Store deler av området har spredte nøkkelelementer som stående og liggende død ved, og med enkelte mindre partier hvor konsentrasjonen er noe ere. Det er imidlertid ikke enkelt å lage noen entydige avgrensninger av den eldste skogen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sandungåsen utvidelse. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stordalen syd Naturtype: Rik edellauvskog - Or-askeskog BMVERDI: A Areal: 50daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med frivillig vern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13. Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter 2015 og norsk rødliste for naturtyper Svartelistestatus følger norsk svarteliste Verdisett følger forslaget til faktaark for naturtypen gammel lavlandsblandingsskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nordvest i Hurum kommune, nord for Selvik og i nedre del av Stordalen. Her ligger lokaliteten i sydvendt dalside med en lokaltopografi som et lite ravinelandskap. Løsmassene består av hav- og fjordavsetninger, i tillegg til noe bart fjell i de øvre delene av lokaliteten. Berggrunnen i området er fin til kornet granitt, delvis porfyrisk. Lokaliteten grenser mot yngre skog i vest, nord og øst, mens hogstflate danner mye av grensen mot sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av rik edellauvskog med utform or-askeskog. Det er også noe innslag av utform alm-lindeskog i øvre deler av lokaliteten. Vegetasjonstypen er dominert av or-askeskog i forsenkne og mer lågurtedellauvskog på toppene av ravineryggene. I øvre del av lokaliteten er det noe alm-lindeskog, samt et lite innslag av ask-snelleskog i bunn av dalen. Arter registrert i lokaliteten er bl.a. myske, skogstarr, slakkstarr, blåveis, brunrot og skavgras. Ifølge muntlige kilder skal det også være et stort bestand med ramsløk i den nedre delen. Av treslag er de rødlistede artene ask (NT), alm (NT) og barlind (VU) registert. Tresjiktet er variert, men dominert av ask. Ellers innslag av alm, hassel, bjørk, selje, eik og gran. I øvre del en del innslag av lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er produktiv og med innslag av enkelte grove trær, først og fremst noen graner og noen eik. Skogen er ikke spesielt gammel, men omveltnigshastighet har medført at det stedvis har dannet seg en del død ved av både gran og edelløv. Dimensjonene ligger mye mye rundt cm i brystdediameter og enkelte opp mot 50 cm. Grana er på vei opp etter at det er plantet til med gran i randområdene. Artsmangfold: Av vedboende sopp ble skrukkeøre (NT) registrert på almelåg og korallpiggsopp (NT) på ospelåg. I tillegg ble de noe krevende artene svart tvillingbeger og duftskinn registrert på henholdsvis lindelåg og granlåg. Markboende sopp var dårlig representert under befar. Av lav ble det ikke registrert arter i lungeneversamfunnet. Den generelle mosefloraen ble ikke undersøkt, men mosen grønnsko (VU) ble funnet på en granlåg. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærhet av flere andre naturtyper og mis lokaliteter. Verdivurdering: I henhold til forslaget for faktaark for rik edellauvskog scorer lokaliteten lavt på sjeldne eller truede naturtyper, på artsmangfold (RL arter), påvirkning, habitat-kvalitet, samt t på størrelse, artsmangfold (edelløvskogsplanter) ogfremmede arter. Samlet tilsvarer dette verdien svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har i utgangspunktet ikke behov for skjøtsel for at naturkvalitetene skal ivaretas, men et begrenset uttak av de tetteste feltene med gran kan med fordel gjennomføres for å fremme edelløvskogen. Artsmangfold Karplantefloraen var generelt fattig i store deler av området. Det er noe mer innslag av svake lågurtarter i de sørvendte og soleksponerte lisidene. Den mest krevende karplantefloraen var konsentert til den sørlige delen av Stordalen i kjerneområde 1. Her ble det registrert arter som bl.a. myske, skogstarr, slakkstarr, blåveis, brunrot og skavgras. Ifølge muntlige kilder skal det også være et stort felt med ramsløk i den nedre delen. Av treslag er de rødlistede artene ask (NT), alm (NT) og barlind (VU) registert. Deler av området har altså en rik karplanteflora med potensiale for flere krevende arter enn de som allerede er registrert. Av vedboende sopp ble skrukkeøre (NT) registrert på almelåg, hvit vedkorallsopp (NT) på ospelåg og korallpiggsopp (NT) på ospelåg. I tillegg ble de noe krevende artene svart tvillingbeger og duftskinn registrert på henholdsvis lindelåg og granlåg. Markboende sopp var dårlig representert under befar, men generelt har store deler av området et lavt potensial for krevende og rødlistede arter. Av lav ble det ikke registrert arter i lungeneversamfunnet. Heller ikke gode signalarter av lav knyttet til gammel granskog ble påvist. Den generelle mosefloraen ble ikke undersøkt, men mosen grønnsko (VU) ble funnet i kjerne 1. Hurumhalvøya er ett av kjerneområdene for den nattaktive fuglen nattravn. Sandungåsen utvidelse har mye areal som er gunstig for denne arten.

4 Tabell: Artsfunn i Sandungåsen utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 1 Ulmus glabra alm VU 1 Taxus baccata barlind VU Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT Sopper Auricularia mesenterica skrukkeøre NT Cystostereum murrayi duftskinn 2 2 Hericium coralloides korallpiggsopp NT Holwaya mucida svart tvillingbeger Lentaria epichnoa hvit vedkorallsopp NT 1 1 Avgrensing og arrondering Foreslått verneområde er avgrenset i sin helhet etter grunneiernes tilbudsareal. Topografisk har en fått med det markerte dalføret mellom Vardåsen-Kringlefjell i vest og Sjursås i øst, helt fra åstoppene på begge sider. Sør for Kringlefjell er hele lisiden mot sørøst inkludert, men den nordvestvendte lisiden av Stordalen er ikke inkludert. Her er det imidlertid mye ungskog. Undersøkelsesområdet grenser i vest mot tilsvarende gammel furu- og barblandingsskog som inne i verneforslaget. Mot nord er det flere hogstflater. Mot øst er det en smal sone med tilsvarende skog som inne i verneforslaget, men omfanget er usikkert. Arronder vurderes som god da Stordalen ikke er med i sin helhet, men skogverdiene i den nordvestvendte lisida av dalen er marginale da det er mye ungskog i dette området. Ellers er arronder god da en har fått dekket opp både dalføret øst for Vardåsen og Kringlefjell, samt inkludert hele lisider sør for Kringlefjell. Det er fortsatt skog utenfor verneforslaget som bør vurderes. Andre inngrep Det er ikke registrert noen tekniske inngrep i området, men det går en gammel traktorveg i bunn av Stordalen. Vurdering og verdisetting Områdets største og viktigste naturkvaliteter er knyttet til at området innehar forholdsvis mye gammel skog, samt at det er et viktig kjerneområde med rike skog- og vegetasjonstyper. Arealet utenfor kjerneområdet er jevnt over dekket med spredte nøkkelelementer og den topografiske variasjonen gir noe variasjon i fuktighetsforhold, eksponering og skogtyper. Viktige tilleggskvaliteter omfatter ganske store arealer med relativt gammel og ikke minst sørvendt/solvarm furuskog og noe rikere blandingsskog. Det er få faktorer som trekker verdien ned, selv om en noe dårlig arrondering i Stordalen er uheldig. Området vil i grad kunne bidra til oppfylling av mangler i skogvernet på fylkesnivå (gammel furuskog, alm lindeskog), restaureringsareal (gammel furuskog og granskog), generelle mangler (lavlandsskog, rike skogtyper og gammel skog), samt i grad manglene knyttet til artsmangfold. Resten av manglene oppfylles ikke. På denne bakgrunn vurderes Sandungåsen utvidelse som klart regionalt verneverdig (**). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sandungåsen utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Stordalen syd ** ** * * * * *** ** * *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * *** * * ** ** ** * * * ** **

5 Mangeloppfyllelse Sandungåsen utvidelse dekker i grad Buskerud sin. Dette består først og fremst av at store deler av området har relativt gammel furuskog, samt at det er et kjerneområde med rik edelløvskog. Det er også en del innslag av middelaldret furuskog som gjør at n knyttet til restaureringsareal også slår inn på. Manglene knyttet til artsmangfold slår inn som lavt grunnet av det er få krevende arter som er registrert, samt at potensialet vurderes som noe begrenset. Den generelle mangelen vurderes som oppfyllt i og med at skogen er både lavtliggende og gammel. Resten av ne slår inn på. Den samlede n settes til. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Sandungåsen utvidelse Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ingen Totalvurdering : Middels Figur: Blå sirkel angir området Sandungåsen utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/berggrunn_mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

6 Sandungåsen utvidelse (Røyken/Hurum, Buskerud). Areal 740daa, verdi ** Grimsrud Vardåsen Grimsrudbukta Kringlefjell Grauteruddalen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Selvik Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Eksisterende Rutenett 1km verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert mN mE Rørvikvannet mE

7 Bilder fra området Sandungåsen utvidelse Stedvis en del død ved i kjerneområde 1. Foto: Kim Abel I den østvendte lisida fra Vardåsen og Kringlefjell er det gammel, men småvokst furuskog med en del nøkkelelementer som død ved. Foto: Kim Abel I den sydøstvendte lisida ned fra Kringlefjell er det en del innslag av eik. Foto: Kim Abel Nederst i kjereområde 1 er det innslag av ask-snelleskog. Foto: Kim Abel