Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Skjerkholtlonene Referanse: Hertzberg M., Olsen M., Klepsland J. T., Jansson U Naturverdier for lokalitet Skjerkholtlonene, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Tvedestrand Inventør: JKL, MAH, MAO, UJA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (110 daa) Areal: 115 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern i 2018, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Området utgjør et lavereliggende areal. Området har middels topografisk variasjon. Området veksler mellom rik og fattig berggrunn og i hovedsak tynt til tykt løsmassedekke og området domineres av arealer med høy og middels høy bonitet. Vegetasjonen er variert med hovedsakelig middels variasjon innenfor rike og middels rike typer. Dominerende treslag er eik, men lind, spisslønn, alm (VU), ask (VU), hassel, osp, bjørk, gran og furu inngår også. Skogen er for det meste middels gammel, hvor den i partier er relativt aldershomogen og en- til tosjiktet. Stedvis er den også mer variert mtp sjiktning og alder, hvor både yngre og gamle trær forekommer. Generelt er det lite med død ved innenfor verneforslaget, men i partier er det noe gadd og læger særlig av eik og osp. Det er avgrenset to kjerneområder med naturtype rik edelløvskog innenfor verneforslaget (begge med B-verdi). I tillegg omfattes store deler av verneforslaget (ca. 58 daa) av rødlistet naturtype lågurtedelløvskog (VU). Av rødlistearter ble det funnet kastanjelundlav (VU), blomsterstry (VU) og eikegreinkjuke (NT). Andre interessante arter er lungenever, almeteppemose, eikeskinn og svovelkjuke. Det er potensiale for flere interessante arter, særlig av typiske sørlandssopper tilknyttet lågurt-eikeskog. Skjerkholtlonene anses som et middels godt arrondert område med relativt stor grad av urørthet de siste tiårene. Området skårer middels til lavt på de målte gammelskogsparameterne, mens det skårer middels på stedsbetingete parametere som rikhet, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon og høyt på treslagsvariasjon. Funn av få rødlistearter i ulike organismegrupper, men hvor potensial regnes som middels (-høyt), gir middels skår for parameteren artsmangfold. Området skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til lågurt-edelløvskogene og det vurderes samlet som et verneverdig område med lokal verdi (*). Skjerkholtlonene vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper. * Feltarbeid Området er undersøkt av Marte Olsen, Ulrika Jansson, Jon T. Klepsland og Maria K. Hertzberg (BioFokus) den 18. juni Tilbudsarealet anses som godt nok undersøkt for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. I tillegg er høyoppløselige ortofoto og økonomisk kartverk brukt for å støtte opp om konklusjonen. Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men årstiden for feltarbeidet kan ha vært noe ugunstig for for noen av de aktuelle artsgrupper. En tørr sommer kan ha påvirket tilstedeværelsen av bl.a. vedboende og jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ble tilbudt for frivillig vern sommeren Tidligere undersøkelser Det er tidligere blitt gjennomført MiS-registreringer i området, men ingen av disse befinner seg innenfor undersøkelsesområdet. En MiS-figur med rik bakkevegetasjon ligger så vidt utenfor området i nordvest. Ingen tidligere registrerte naturtypelokaliteter eller artsregistreringer finnes innenfor eller rett utenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Naturgrunnlag Topografi Tilbudsområdet ligger i en region med svært små høydeforskjeller omkring moh., men med en småkupert topografi med grunne daldrag og små koller. Området er først og fremst karakterisert av større småkollete skogområder, med øyer av flate myrkomplekser.

2 Geologi Berggrunnen består av amfibolitt, gneis (grå) og migmatitt noe som gir seg utslag i både noe rike og fattige vegetasjonstyper. Løsmassedekket varierer fra tykt til tynt til nesten fraværende. Vegetasjon og treslagsfordeling Avgrenset verneforslag strekker seg over områder med stort sett middels og høy bonitet. Vegetasjonen varierer mellom fattige og rike typer, hvorav store deler av arealene består av svak-lågurt og lågurt vegetasjon, mens resten er hovedsakelig av den fattigere blåbær- og bærlyngtypen. Innenfor områdene med rikere vegetasjonstyper er vegetasjonen noe mosaikkpreget og veksler en del mellom rikere og fattigere typer. I de rikere partiene er det liljekonvall, hengeaks, blåveis, knollerteknapp, fingerstarr, lundrapp, hårfrytle, markjordbær, skogfiol, gulaks, kantkonvall og skogsvingel. I de fattigere partiene er det for det meste blåbær i feltsjiktet. Stedvis er det fuktigere med mye myske, tannrot, kranskonvall og myskegras. Fattig sumpskog med bjørk i tresjiktet finnes også. I tresjiktet dominere eik, men det er også relativt høyt innslag av lind, spisslønn, alm, ask, og hassel finnes også. Osp har relativt høyt innslag i partier, og bjørk, gran og furu er vanlig (se for øvrig kjerneområdebeskrivelsene for mer detaljer). Skogstruktur og påvirkning Tresjiktet varierer en del i alder, hvor trærne for det meste kan karakteriseres som eldre til yngre, og hvor gamle trær forekommer sparsomt. Overstandere av furu (over år) finnes spredt, samt hule løvtrær av blant annet osp og eik. Skogen er for det meste flersjiktet, men i partier er den nokså en- til tosjiktet, og ung gran vokser opp innimellom (men ikke så mye at det virker som at den er i ekspansasjon). I lågurt-eikeskogene er det områder med tynnstammet aldershomogen eikeskog (ca år), men også områder med mer sjiktning og aldersspredning, og hvor noen av eikene når en høyere alder. Trolig er noen av de kortvokste eikene på de skrinnere arealene relativt gamle. Mindre partier med ensjiktete og aldershomogene skoger av andre treslag forekommer også, som ung granskog, bjørkeskog og ospeskog. Generelt er det lite død ved i området, men mengden varierer både innad i verneforslaget og innad i kjerneområdene. I partier er det noe stående og liggende død ved av eik, og i de mer osperike områdene er det noe liggende død ved av osp. Flere nedbrytningsstadier og dimensjoner er representert. Nede ved Småtjennene er det ferske spor etter beveraktivitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skjerkholtlonene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Småtjennene N Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 6,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, Ulrika Jansson, Marte Olsen og Jon T. Klepsland, alle BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Berggrunnen består av grå gneis med noe biotitt noe som gir seg utslag i både noe rike og fattige vegetasjonstyper. Løsmassedekket varierer fra tykt til tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utforming lågurt-eikeskog. Rødlistet type lågurtedelløvskog (VU) inngår i avgrensningen. Det er for det meste snakk om svak-lågurt eikeskog på skrinn grunn og lett forvitrelig biotittgneis, men med rikere innslag med blåveis og knollerteknapp innimellom. I feltsjiktet er det lundrapp, fingerstarr, hengeaks, hårfrytle, markjordbær, skogfiol. I tresjiktet dominerer eik, men det er også innslag av osp, lind, furu og gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen varierer en del i alder, hvor deler av skogen består av eldre eik med middels grov sprekkebark (trolig ca år), mens det andre steder er mer tynnstammet og trolig yngre eik (ca år). Ellers er det både ung og eldre gran og overstandere av furu (trolig er disse ca år). Noen av eiketrærne har utviklet stammehulhet, og det ble blant annet funnet svovelkjuke ved basis av ett av eiketrærne. Spredt finnes det både gadd og læger av eik, samt død ved av andre treslag. Det er spor etter tidligere beveraktivitet i skogen, noe som har gitt seg utslag i flere ferske ospelægre. Artsmangfold: Foruten blomsterstry (VU), er ingen andre rødlistearter påvist. Trolig er det potensiale for typiske sørlandssopper, men pga. tørr vår og sommer ble ingen slike arter påvist i denne omgang. Eikeskinn ble funnet på eik med middels grov sprekkebark, og eikebroddsopp ble funnet på eikelåg, i tillegg er det mye bleiktjafs i eikekronene. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap:flere partier med lågurt-eikeskog eller eikedominert skog finnes i nærheten. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor og intakt lokalitet med for det meste intermediære utforminger, men med høy forekomst av rødlistet naturtype (lågurtedelløvskog, VU). Funn av sårbar rødlisteart (VU) og potensiale for flere interessante arter knyttet både til svak-lågurt eikeskog, men også til gadd og læger av eik, gir også en viss verdi. Tilsammen gir dette verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og et intakt marksjikt. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 2 Vakerknatten Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 33daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, Ulrika Jansson, Marte Olsen og Jon T. Klepsland, alle BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere.

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Berggrunnen består av amfibolitt og grå gneis med noe biotitt noe som gir seg utslag i både noe rikere og fattige vegetasjonstyper. Løsmassedekket varierer fra tykt til tynt, hvor det i brattskrenten er bedre jordsmonn med brunjordsprofil, mens det er noe skrinnere lenger opp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utforming lågurt-eikeskog. Rødlistet naturtype lågurtedelløvskog (VU) inngår i avgrensningen. I den bratte sørøstvendte skrenten er det rasmark- og ravinealmeskog (rødlistet type frisk rik edelløvskog (NT)) mens det gradvis blir mer og mer eik lenger opp. Ellers er en del spisslønn og noe gran. Feltsjiktet veksler mellom blåbær-, svak-lågurt- og lågurtrikhet og består i stor del av fingerstarr, blåbær, liljekonvall, kranskonvall, gulaks, kantkonvall, lundrapp, hengeaks, i de rikeste områdene med hengeaks, blåveis, myskegras og knollerteknapp. Stedvis er det svært mye skogsvingel. Det er noe usikkerthet knyttet til avgrensning da naturtypen trolig fortsetter lenger nordvestover utenfor tilbudt areal. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen varierer noe i alder og sjiktning hvor storparten av edelløvtrærne har en alder på mellom ca år, med partier med tynnstammet eikeskog. De største trærne har grov barkstruktur. Stedvis er det noen overstandere av furu (ca. over år) og ung gran. Det er generelt lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Signalarten lungenever ble funnet flere steder i eikeskogen, samt almeteppemose i skrenten, en art knyttet til grove edelløvtrær i fuktige kontinuitetspregete miljøer. I tillegg ble eikeskinn funnet på flere grove eldre eiker, samt lønnekjuke, gulband og rødlistearten kastanjelundlav (VU). I den sørøstvendte brattskrenten er det potensiale for interessante markboende sopp knyttet til brunjord. Ellers er det potensiale for interessante lav og insekter. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap:flere rike edelløvskogslokaliteter finnes i nærheten. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt stor lokalitet med lågurt-eikeskog, og rødlistet naturtype lågurtedelløvskog (VU), samt med funn av interessante arter og potensiale for interessante arter. Tilsammen tilsier dette verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og et intakt marksjikt. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 3 Eidet SØ Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: B Areal: 5,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, Ulrika Jansson, Marte Olsen og Jon T. Klepsland, alle BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Berggrunnen består av grå gneis med noe biotitt, noe som gir seg utslag i både noe rikere og fattige vegetasjonstyper. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog med utforminger rasmark-lindeskog. Av rødlistet type inngår frisk rik edelløvskog (NT). Det er snakk om en lindeskog med lik andel lind, ask og spisslønn, i tillegg er det noe smågran og hassel. Langs med bekken i nedre del er det fuktig med mye vendelrot, hengeving, tepperot, stjernestarr, gråstarr, tannrot, myske, trollurt, bleikstarr, rørkvein, mjødurt, myrmaure. Oppover sidene er det skogburkne, fugletelg, sauetelg og ormetelg, og noen steder også høye bergvegger. Bruk, tilstand og påvirkning: Tresjiktet er ikke spesielt gammelt og kan karakteriseres som moderat gammelt. Lokaliteten har noe død ved, for det meste av små dimensjoner, men med noen større stokker innimellom. Artsmangfold: Typiske kravfulle edelløvskogsplanter som tannrot og myske finnes i lokaliteten. Ellers ble det ikke registrert noen rødlistearter eller spesielt interessante arter ved befaring, men det er et visst potensiale for interessante artsfunn knyttet til rik bakke og lind/ hassel, slik som kravfulle edelløvskogsplanter og markboende sopp. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:det er flere avgrensete naturtyper i nærheten. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor rik edelløvskog med rødlistet utforming. Feltsjiktet er rikt med forekomster av kravfulle edelløvskogsplanter, og med potensiale for flere interessante arter knyttet til rik bakke og/eller edelløvtrær. Tresjiktet er moderat gammelt, men høy bonitet tilsier at lokaliteten på relativt kort sikt kan utvikle gode habitatkvaliteter. Til sammen gir dette verdi viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til rik bakke, eldre trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. 4 Nøklefjell NØ Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 7,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, Ulrika Jansson, Marte Olsen og Jon T. Klepsland, alle BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger på Skjerkholt rett vest for Songe i Tvedestrand kommune. Berggrunnen består av migmatitt og grå gneis noe som gir seg utslag i for det meste fattige vegetasjonstyper. Løsmassedekket varierer fra tykt til tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. Vegetasjonen er stort sett fattig med blåbærgranskog som dominerende vegetasjonstype. Noe bjørk inngår også. I brattskrentene er det noe rikere med innslag av edelløvtrærne lind og eik. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel, men dårlig aldersspredd hvor trærne stort sett har samme alder. Dødved-mengden varierer en del, hvor det i partier er nærmest fraværende, mens det andre steder er en god del. Der skogen er i sammenbruddsfase finnes det en del gadd og læger. Artsmangfold: Foruten svartsonekjuke (NT), ble det ikke registrert noen rødlistearter ved befaringstidspunktet. En varm og tørr sommer kan ha påvirket arts-fangsten noe. Hyllekjuke ble funnet, noe som ikke er så vanlig i Agder, samt flatkjuke på osp. Det er potensiale for interessante arter knyttet til litt fuktig skog og til gadd og læger. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap:flere kartlagte naturtypelokaliteter finnes i nærheten.

4 Verdivurdering: Det er snakk om en relativt liten lokalitet med gammel fattig lavlandsgranskog. Få interessante artsfunn er blitt gjort, men det er noe potensiale for interessante arter knyttet til død ved. Skogen er i aldersfase og med moderat mengde gammelskogselementer (på grensen til lavt). Tilsammen gir dette verdi viktig (B-verdi), dog i det nedre sjiktet av skalaen. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Flere svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet eik. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet rik bakke (bl.a. typiske sørlandssopper), hule løvtrær, samt død ved av eik og osp. Foreløpig er likevel kun 3 rødlistearter påvist. Rødlistearter og signalarter påvist innenfor avgrenset verneverdig areal er blomsterstry (VU), kastanjelundlav (VU), eikegreinkjuke (NT), lungenever, almeteppemose, eikeskinn og svovelkjuke. Lungenever opptrer dels rikelig innenfor kjerneområdene. Tabell: Artsfunn i Skjerkholtlonene. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Bacidia biatorina kastanjelundlav VU 2 Lobaria pulmonaria lungenever 2 Usnea florida blomsterstry VU 1 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 1 2 Laetiporus sulphureus svovelkjuke 1 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 4 Avgrensing og arrondering En mindre del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (114 daa mot 415 daa tilbudt). Arealer som er ekskludert består for det meste av ungskog eller tett grankulturskog, eller arealer uten noe særlig naturverdier. Likevel finnes det også utenfor verneforslaget arealer med en viss verdi for naturmangfold, blant annet to kjerneområder, samt arealer med eldre furuskog med en del osp og noe død ved av osp. Disse arealene er likevel utelatt da de utgjør en mindre del av det totale arealet. Det ene kjerneområdet kuttes ved tilbudsgrensa og trolig går denne naturtypen også videre vestover. Flere MiS-figurer som befinner seg utenfor tilbudt areal kunne med fordel vært inkludert i tilbudet. Tilbudt areal følger tydelig eindomsgrensene og fanger ikke nødvendigvis opp verneverdiene i området. Verneverdig areal anses derfor som middels godt arrondert. Vurdering og verdisetting Området skårer høyt på urørthet og treslagsfordeling, og middels høyt på vegetasjonvariasjon, topografisk variasjon, rikhet, arter og arrondering, og lavt på størrelse. På gammelskogparameterne skårer verneforslaget middels på dødvedmengde, men lavt på død ved kontinuitet og gamle trær.områdets største og viktige naturkvaliteter er knyttet til det samlet sett relativt store arealet med lågurt-eikeskog (rødlistet type rik edelløvskog (VU)), av både svak-lågurt- og lågurttype. Dels er det også noen verdier knyttet til gammel rik eikeskog med stående og liggende død ved. Andre viktige kvaliteter er knyttet til forekomst av rik edelløvskog på brunjordsprofil. Området er også lavereliggende og kystnært, og med det gunstig for interessante og sjeldne varmekjære arter med en sørlig utbredelse (f.eks. typiske sørlandssopper). I en samlet vurdering trekker særlig følgende forhold ned: 1) Verneforslaget ender opp som en ganske liten del av det tilbudte arealet og skårer lavt på størrelse. 2) Arealene innenfor verneforslaget er ikke av så store naturverdier at det kan defineres som et spesialområde. På denne bakgrunn vurderes Skjerkholtlonene som lokalt verneverdig (*).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skjerkholtlonene. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Småtjennene N 2 Vakerknatten Ø Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * 0 0 * ** ** ** ** * - ** *** * * 0 0 * ** ** ** ** * - ** 3 Eidet SØ *** * * * 0 0 ** ** ** *** * - ** 4 Nøklefjell NØ *** ** * ** 0 0 * * * 0 * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * 0 * * *** ** ** ** ** * ** * Mangeloppfyllelse Avgrenset verneforslag Skjerkholtlonene vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et. al 2017). Av mangelnaturtyper inngår: 1) rik edelløvskog, lågurt-edelløvskog (høy grad). På de generelle manglene gjelder: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) høybonitetsskog (middels grad); 3) biologisk gammel skog (middels grad). Tilsammen gir dette verneforslaget. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Skjerkholtlonene. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

6 Figur: Blå sirkel angir området Skjerkholtlonene sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Skjerkholtlonene (Tvedestrand, Agder). Areal 115 daa, verdi * Sjøstadvatnet N 3 " 178 M 2 88 Skjer 1 M " Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:5 500 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte 32 M lonene < < < < N E

8 Bilder fra området Skjerkholtlonene Lågurt-eikeskogen i sør har noe død ved av store dimensjoner. Foto: Maria K. Hertzberg Relativt aldershomogen ospeskog nord for KO2. Foto: Maria K. Hertzberg Tynnstammet eikeskog i KO2. Foto: Maria K. Hertzberg Blomsterstry (VU) på eik i KO1. Foto: Maria K. Hertzberg