Vegetasjonsone: mellomboreal 80% (ca 2640daa) nordboreal 20% (ca 660daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Skavlan ** Referanse: Hertzberg, M. og Olsen M Naturverdier for lokalitet Skavlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. Bio- Fokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Snåsa Inventør: MAH, MAO H.o.h.: moh moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% (ca 2640daa) nordboreal 20% (ca 660daa) Areal: 3299 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av BioFokus i 2018 gjennom ordningen med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger ved Movatnet opp i høyden øst for Snåsa i Snåsa kommune. Området utgjør et høyereliggende areal med myrpartier og slake lisider og med generelt liten topografisk variasjon.området har rik og fattig berggrunn og i hovedsak et tynt løsmassedekke. Arealene domineres av et tynt humus-/ torvdekke og områder med lav bonitet, men arealer med noe tykkere løsmassedekke og middels og høy bonitet forekommer i forsenkninger, skrenter og langs med bekkene. Vegetasjonen er noe variert med hovedsakelig middels variasjon innenfor fattige og rike typer. Vegetasjonen veksler mellom blåbærskog, svak-lågurtskog, høgstaudeskog, intermediær sumpskog og myrpartier. I de mer høyereliggende partiene forekommer også noe bærlyngskog. Dominerende treslag er gran, i høyden er det mer furu. Lokaliteten består for det meste av gammel granskog som varierer noe i skogstruktur. Skogen er for det meste flersjiktet, men i partier er den mer åpen, en-tosjiktet og tydelig forholdsvis mye plukkhogd fra gammelt av. Kontinuiteten i tresjiktet er likevel forholdsvis god, med innslag av gamle trær (+/- 200 år) jevnt over. I nordvest er det et mindre parti hvor skogen er ganske påvirket i nyere tid. Det er jevnt over lite med død ved i området, men i partier er det forholdsvis mye død ved av gran og god kontinuitet i den døde veden med forskjellige dimensjoner og nedbrytningsstadier representert. I de fuktige partiene er det mye typiske grove saktevoksende graner med nedoverhengende krokete greiner, samt stabil og grov barkstruktur. Trolig er disse rundt 250 år gamle og eldre. Verneforslaget deles i to av en skogsbilvei som går i øst-vest retning. Tre kjerneområder med gammel høyereliggende granskog (alle med B-verdi) samt ett kjerneområde med gammel sumpskog (B-verdi) er avgrenset. I tillegg omfattes deler av verneforslaget (minst 50 daa) av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT). I alt fire rødlistearter er registrert, men ingen er i kategorien truet. I partier er det forholdsvis mye gubbeskjegg (NT) på trærne. Det er middels potensiale for interessante arter knyttet til gamle saktevoksende graner, særlig av lav som er knyttet til grov barkstruktur, død ved og knudrete greiner. Det er også noe potensiale for interessante arter knyttet til furu. I den sørvendte skråningen nord i verneforslaget er det noe potensiale for jordboende sopp knyttet til intermediær-rik bakke. De høyeste naturverdiene er knyttet til arealer sør for veien som går tvers gjennom området. Her er det mye saktevoksende gammel granskog, forholdsvis rikt med mye høgstaudeskog, og partier med en del død ved. Nord for veien er skogen noe mer påvirket i nyere tid, med partier med ungskog i nordvest. Men det er også her naturverdier knyttet til gammel granskog og dette arealet er derfor inkludert i verneforslaget. Hele det tilbudte arealet regnes som verneverdig. Skavlan anses som et godt arrondert område med stor grad av urørthet de siste tiårene. Lokaliteten skårer høyt på gammelskogsparameteren urørthet, men middels på død ved mengde og gamle bartær. På død ved kontinuitet oppnår lokaliteten lav skår. Skavlan skårer middels de på stedsbetingete parameterne rikhet, vegetasjonsvariasjon og lavt på treslagsvariasjon og topografisk variasjon. Funn av få rødlistearter i ulike organismegrupper hvorav ingen er i kategorien truet (kun 4 NT), gir lav skår for parameteren artsmangfold. Området skårer middels på størrelse. De største kvalitetene ved området er knyttet til gammel fuktig saktevoksende granskog og det vurderes samlet som et verneverdig område med regional verdi (**). Skavlan vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av viktige naturtyper og generelle mangler. Feltarbeid Området er undersøkt av Marte Olsen og Maria K. Hertzberg (BioFokus) i august Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på daa.

2 Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i det her gjeldene undersøkelsesområdet tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante eller interessante treff (men det er tidligere registrert vilt som brunbjørn, gaupe og storfugl). En mindre slåttemark (C-verdi), Skavlandsetran, ble kartlagt i Deler av denne ligger så vidt innenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Området ligger ved Movatnet opp i høyden øst for Snåsa. Lokaliteten befinner seg i mellomboreal sone og er omringet av granskog og myrkledte områder. Naturgrunnlag Topografi Topografien er for det meste småkuppert og kollete med flere middels store myrflater. Geologi Berggrunnen består av granatglimmerskifer, amfibolitt og grafittglimmerskifer med for det meste et tynt torv/humusdekke som gir gode vekstvilkår. Stedvis er løsmassene også torv og myr og forvitringsmateriale. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype i området. I områder med noe dypere og ikke så lettdrenert mark, i slake lisidser eller langs med bekker er det høgstaudeskog eller fattig-rik sumpskog med gran og stedvis gråor i tresjiktet. Innimellom er det ganske rikt med blant annet sumphaukeskjegg, mjødurt, sløke, turt, jåblom, vendelrot, teiebær, hvitbladtistel, skogstorkehjelm, tyrihjelm og bekkeblom. I partier er det også innslag av svak lågurtskog og storbregneskog. Større partier med fattige myrer og myrkantmark forekommer både som kantsoner langs med vann, men også spredt over større arealer. I de høyereliggende områdene er det for det meste fattigmyrer og myrkantmark med øyer med bærlyng-furuskog. Gran dominere i tresjiktet, men i høyden og der vegetasjonen blir noe tørrere kommer furua inn. Gråor forekommer sammen med i de fuktige dragene langs med bekkene, og rogn og bjørk opptrer sporadisk. I den sørvendte skråningen helt sør i området er det svak-lågurtskog med mye bjørk og noe rogn, selje, osp og gran. Funn av rødlistearten rødtuppsopp (NT) tyder på noe rikere med lågurtvegetasjon innimellom. Mindre striper med rødlistet type høgstaudegranskog (NT) forekommer relativt frekvent i veksling med blåbærskog og storbregneskog. Disse var til tider for små eller vanskelige å avgrense, og kun arealer som var store nok eller helt tydelig rødlistet type er derfor avgrenset. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i struktur, med relativt stor variasjon i trealder og tilstedeværelse av død ved, men med en viss kontinuitet både i tresjiktet og i mengden død ved i landskapet. Det meste av skogarealet innenfor verneforslaget dekkes av eldre til gammel granskog (+/- 200 år) med stabil luftfuktighet og spredte forekomster av gadd og læger. I de fuktigste partiene langs med bekker og i slake lisider er det forekomster av saktevokst gammel granskog, hvor mange av grantrærne er svært grove i barken og med grove nedoverhengende greiner. Trolig er noen av granene her over 250 år. Det er i disse arealene lite med død ved, men det som forekommer er av store dimensjoner og i forskjellige nedbrytningsstadier. Stedvis er det gammel granskog med forholdsvis mye død ved, slik som i kjerneområde 4, rett sørvest for Skavlansetran. Her er det mye gadd og læger av gran av store dimensjoner. I lisiden nord for Annfinnslåttjønna er det gammel granskog med forholdsvis mye elementer som gadd og læger og spredt med gamle graner med til tider svært grov barkstruktur og krokete nedoverhengende greiner. I den gamle granskogen forekommer det også spredt store grove løvtrær av gråor, bjørk, selje og rogn. Innslagsvis er det også gamle brannstubber. Nordvest i avgrensingen, nord for veien er skogen forholdsvis mye påvirket, men dette gjelder kun et lite parti. Den nordligste, sørvendte skråningen har noen forekomster av yngre løvtrær, men her finnes også større seljer, bjørk og rogn. Utenom dette er skogen dominert av halvgammel gran. Ellers er det også nord for veien granskoger med samme kvaliteter som de på sørsiden av veien. Noen av myrene i nord har spor etter tidligere grøfting. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skavlan. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skavlansetran V Naturtype: Gammel sump- og kildeskog - Gammel gransumpskog BMVERDI: B Areal: 8,8daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Marte Olsen, BioFokus den i forbindelse med prosjektet frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Snåsa rett sør for Setertjønna og rett vest for skavlansetran. Lokaliteten er omkranset av relativt gammel skog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er avgrenset en forekomst med gammel sump- og kildeskog, med utforming gammel

3 gransumpskog. Lokaliteten grenser mot en gammel granskogslokalitet i sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er forholdsvis gammel, med en del dødved. Det er for det meste rotvelt, men også avbrekk forekommer. Det meste av den døde veden er i tidlige nedbrytningsstadier og få kontiunitetskrevende arter er funnet. Artsmangfold: Det er registrert gubbeskjegg på flere grantrær. Fremmede arter: Ingen registrert Del av helhetlig landskap:ikke vurdert Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaarkutkast fra Lokaliteten er middels stor, med et areal på 8,8 daa. Det er kun registrert én NT-art, dermed får lokaliteten laveste skår på denne parameteren. På gammelskogselementer får lokaliteten middels skår, da det er en del gammelskogselementer, selv om mange av de er tidlige nedbrytningsstadier, er det også eksempler på mer kontinuitetspregede elementer. Lokaliteten må ses i sammenheng med den nærliggende eldre granskogen og er med på å trekke verdien på lokaliteten noe opp. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke nødvendig med skjøtsel for å opprettholde naturverdiene. 2 Budølbekken sør Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 22,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ved Movatnet opp i høyden øst for Snåsa. Berggrunnen består av granatglimmerskifer med et tynt torv/humusdekket som gir gode vekstvilkår. Lokaliteten befinner seg i mellomboreal sone og er omringet av granskog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Av rødlister type inngår høgstaudegranskog (NT). Vegetasjonen er dominert av blåbær- og småbregneskog, med innslag av høgstaudeskog langs med bekken og i forsenkninger. Stedvis er jordsmonnet langs bekken noe forsumpet med sumpskog, men dette er kun i mindre partier. I kildepåvirkete partier er feltsjiktet dominert av mjødurt, turt, vendelrot, hengeving, teiebær, hvitbladtistel, hengeaks, skogstorkenebb, engsnelle, bekkeblom, tyrihjelm. Tresjiktet er dominert av gran, men med innslag av rogn, bjørk, furu og i partier en del gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen er stort sett saktevokst og gammel, hvor mange av grantrærne er svært grove i barken og har grove greiner langt nedover stammen. En del død ved finnes, for det meste av gran, og flere råte- og diameterklasser er representert, noe som tyder på en viss kontinuitet i død ved. Det er også funn av arter som signaliserer kontinuitet i tresjiktet. Gråor av store dimensjoner forekommer. Artsmangfold: Signalarter og rødlistearter knyttet til fuktig og gammel granskog ble registrert innenfor lokaliteten. Det ble registrert huldrelav (NT), mye gubbeskjegg (NT), lungenever, skålfiltlav, men også mye spor etter tretåspett. Signalarten praktbarksopp ble funnet på granlåg. Denne forekommer typisk på granlåg av seinvokste trær og gir signal om saktevoksende skog. Det er potensiale for flere interessante arter knyttet til gammel seintvokst granskog i et fuktig miljø, særlig av lav. Seinvokste trær har ofte en spesiell bark- og greinstruktur som støtter et spesielt artsmangfold. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten befinner seg i et større barskogsområde med lignende miljøer i nærheten. Det er sannsynlig at artene innenfor naturtypen også kan trives utenfor dens grenser, spesielt i framtida. Verdivurdering: Det er snakk om en relativt liten lokalitet, men med en del gammelskogselementer som gamle trær, liggende og stående død ved, og mindre bergvegger. Få rødlistearter ble funnet ved befaring, men det er noe potensiale for flere interessante arter. Relativt store deler av lokaliteten består av rikere grunntyper eller er på høy bonitet og av en rødlistet naturtype. Lokaliteten vurderes derfor til å være viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. 3 Hesthaugen sørøst Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 35,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ved Movatnet opp i høyden øst for Snåsa. Berggrunnen består av amfibolitt med et tynt torv/ humusdekket som gir gode vekstvilkår. Lokaliteten befinner seg i mellomboreal sone og er omringet av granskog og myrarealer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Av rødlistet type inngår høgstaudegranskog (NT). Vegetasjonen er dominert av blåbær- og småbregneskog, med innslag av høgstaudeskog i forsenkninger. Feltsjikt med blant annet vendelrot, skogsnelle, mjødurt, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, hengeving, og kildemoser i bunnsjiktet. Tresjiktet er dominert av gran, men med innslag av rogn, gråor, bjørk, selje og furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen er stort sett seintvokst og gammel, hvor mange av grantrærne er svært grove i barken. Noe død ved finnes, for det meste av gran, og flere råte- og diameterklasser er representert, noe som tyder på en viss kontinuitet i død ved. Det er også funn av arter som signaliserer kontinuitet i tresjiktet. Noen svært grove gamle seljer forekommer. Artsmangfold: Sigalarter og rødlistearter knyttet til fuktig og gammel granskog ble registrert innenfor lokaliteten. Det ble registrert mye gubbeskjegg (NT), samt noe lungenever, men også mye spor etter tretåspett. Det er potensiale for flere interessante arter knyttet til gammel seintvokst granskog i et fuktig miljø, særlig av lav. Seinvokste trær har ofte en spesiell bark- og greinstruktur som støtter et spesielt artsmangfold. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap:lokaliteten befinner seg i et større barskogsområde med lignende miljøer i nærheten. Det er sannsynlig at artene innenfor naturtypen også kan trives utenfor dens grenser, spesielt i framtida. Verdivurdering: Det er snakk om middels stor lokalitet, med en del gammelskogselementer som gamle trær, liggende og stående død ved, og mindre bergvegger. Få rødlistearter ble funnet ved befaring, men det er noe potensiale for flere interessante arter. Relativt store

4 deler av lokaliteten består av rikere grunntyper eller er på høy bonitet og av en rødlistet naturtype. Lokaliteten vurderes derfor til å være viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. 4 Skavlansetran SV Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 33,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Maria K. Hertzberg, BioFokus, i forbindelse med Frivillig vern. Lokaliteten er ikke kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger ved Movatnet opp i høyden øst for Snåsa. Berggrunnen består av amfibolitt med et tynt torv/humusdekket som gir gode vekstvilkår. Lokaliteten befinner seg langs med en bekk i mellomboreal sone og er omringet av granskog og myrarealer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Lokaliteten består for det meste av blåbærgranskog på grensen mot svak-lågurt med blåbær, stri kråkefot, skrubbær, skogstjerne, gullris, hengeving og fugletelg i feltsjiktet. Lommer med rødlistet type høgstaudegranskog (NT) med turt, kranskonvall, engsnelle, tyrihjelm og vendelrot forekommer langs med bekken. Disse lommene var for små til å avgrenses. Tresjiktet domineres av gran, men det er også enkelte bjørk, rogn og gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er snakk om gammel granskog med forholdsvis mye seintvoksende gamle graner med grov barkstruktur og nedoverhengende grove greiner. Enkelte gamle grove bjørker forekommer også. Skogen er godt sjiktet, og tidvis er den ganske åpen trolig pga tidligere gjennomhogster. Det var spor etter tidligere uttak av gran, og nyere stubber forekommer også. Trærne har mye hengelav, for det meste av gubbeskjegg (NT) og hengstry. Det er generelt lite død ved i lokaliteten, men spredt er det noe gadd og læger av store dimensjoner. Artsmangfold: Gubbeskjegg (NT) finnes flere steder innenfor avgrensningen. Det er potensiale for interessante laver knyttet til gamle grove graner i et stabilt fuktig miljø, samt vedboende sopp. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap:lokaliteten befinner seg i et større skogkledt landskap med flere avgrensete skoglokaliteter. Det er sannsynlig at artene som finnes i de andre lokalitetene også finnes her eller på sikt vil kunne innta lokaliteten. Verdivurdering: Det er snakk om en middels stor lokalitet med gammel granskog. Vegetasjonen veksler mellom fattige og intermediære typer, og litt rikere høgstaudeskog forekommer innimellom. Ca. halvparten av lokaliteten er også på litt høyere bonitet. Skogen veksler mellom å være i naturskogsfase og aldersfase og har stabilt høy luftfuktighet, noe som gir middels-høyt potensiale for interessante arter knyttet til gammel fuktig granskog. Tilsammen gir dette verdi viktig (B-verdi), dog i det lavere sjiktet. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Svakt-moderat kontinuitetskrevende arter tilknyttet gran er påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. Det ble observert forholdsvis mye gubbeskjegg (NT) jevnt over i hele verneforslaget og huldrelav (NT) ble funnet flere steder. Begge er arter knyttet til kontinuitet i tresjiktet og til et miljø med stabil luftfuktighet. Det er potensial for flere funn av interessante arter, særlig arter tilknyttet gamle grove graner i granskog med stabilt høy luftfuktighet. Blant annet er det potensiale for interessante laver tilknyttet grov bark og grove greiner i de fuktige høgstaudegranskogene. Stedvis er det også gadd og læger av furu med potensiale for interessante laver. Svartsonekjuke (NT) ble funnet på en større granlåg noe som tyder på en viss kontinuitet også i mengden død ved i landskapet. Det er noe potensiale for interessante arter knyttet til stående og liggende død ved av gran, men også av furu og andre treslag. I den sørvendte skråningen helt i sør ble det registrert rødtuppsopp (NT), en art knyttet til litt rikere mark. Det kan tenkes at det er et visst potensiale for også andre interessante jordboende sopp i denne skrenten. Andre forholdsvis interessante arter som ble observert i verneforslaget er lungenever, gammelgranlav, skrukkelav, langnål, vanlig blåfiltlav og tyriskjell. Tabell: Artsfunn i Skavlan. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Carex buxbaumii klubbestarr Carex flava gulstarr Selaginella selaginoides dvergjamne Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Chaenotheca gracillima langnål 1 Gyalecta friesii huldrelav NT 2 Lobaria pulmonaria lungenever 2 3 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Xylopsora friesii tyriskjell

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet er funnet verneverdig. Arealer som er inkludert består for det meste av eldre til gammel granskog, men også litt yngre og eldre furuskog og større myrdekte arealer. Det er snakk om en middels stor avgrensning i mellomboreal sone og lokaliteten får derfor to stjerner (**) på størrelse. Arronderingen er generelt god hvor kjerneområder i sin helhet inkluderes i verneforslaget og hvor trolig verdifull natur i området fanges opp. Vurdering og verdisetting Området skårer høyt på på gammelskogsparametern urørthet, middels på død ved mengde og gamle bartrær, men får lav skår på kontinuitet i død ved. På vegetasjonsvariasjon og rikhet oppnår verneforslaget middels skår, mens det kun når opp til lav skår på treslagsfordeling og topografisk variasjon. Det ble gjort få artsfunn ved befaring noe som gir lav skår på artsmangfold. Likevel er det et visst potensiale for interessante arter. Fuktige granskoger med gamle seintvoksende graner og død ved slik som det er på Skavlan er viktige miljøer og huser ofte en spesiell artssammensetning. Verneforslaget oppnår middels skår på størrelse og høy skår på arrondering da verdiene i området ser ut til stort sett å bli fanget opp av verneforslaget. Områdets største og viktigste naturkvaliteter er knyttet til arealer med gammel granskog, som tildels er av fuktige saktevoksende utforminger. Andre viktige kvaliteter er knyttet til forekomster av halvgammel furuskog samt noe rikere skogsmark.i samlet verdivurdering trekker særlig følgende forhold ned: 1) området er gjennomgående påvirket av tidligere plukkhogster og helt i nord-vest er det et området som er mye påvirket av nyere inngrep; 2) en skogsbilvei deler området i to. På denne bakgrunn vurderes Skavlan som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skavlan. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Skavlansetran V 2 Budølbekken sør 3 Hesthaugen sørøst 4 Skavlansetran SV Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * ** * * ** ** ** - ** *** ** ** *** 0 * * ** ** * - ** *** ** * ** 0 * * ** ** * - ** *** * * ** * * * ** * * - * *** ** * ** * * * ** ** * ** *** ** Samlet verdi Mangeloppfyllelse Avgrenset verneforslag Skavlan vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et. al 2017). Av mangelnaturtyper inngår: 1) gammel granskog (middels grad). På de generelle manglene gjelder: 1) lavlandsskog (ingen-lav grad); 2) høybonitetsskog (middels grad); 3) biologisk gammel skog (middels grad). Tilsammen gir dette verneforslaget. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Skavlan. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

6 Figur: Blå sirkel angir området Skavlan sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7

8 Bilder fra området Skavlan Foto: Maria K. Hertzberg Budølsbekken Foto: Maria K. Hertzberg Høgstaudeskog langs med bekken med gammel og grov gran. Foto: Maria K. Hertzberg