I 2002 registrerte Arne Heggland flere nøkkelbiotoper i området. Disse er brukt som utgangspunkt for planlegging av befaringen

Transkript

1 Høgvollen ** Referanse: Laugsand A Naturverdier for lokalitet Høgvollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Skien Inventør: ALA Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 50% Areal: 728 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Høgvollen ble spilt inn til ordningen med frivillig vern i Området ligger nord i Skien kommune og vest for det store vannet Fjellvannet, på Løvenskjold Fossum sin eiendom. Tilbudsområdet er skog på Skåråfjell og mot Rypefjell, på sørsiden av Døletjenn. Området er godt og tydelig arrondert og utgjør en tydelig landskapsform rundt Skåråfjell og langs fjellryggen mot Rypefjell. Verneforslaget er nesten identisk med tilbudsområdet og med unntak av myr og sørvendt berg og rasmark er hele området funksjonelt skogareal. Verneforslaget er på omlag 708 daa. Området har topografisk variasjon med en sørvendt fjellside med øvre del av rasmark langs sørgrensen av området og større koller oppbrudt av dalganger nord-sør og et myrområde sentralt i området. En del bratte skrenter, blokkmark og bergvegger finnes i området. Høydespennet er fra 550 meter ved foten av Skåråfjell i sørøst til 716 meter over havet på den vestre høyden. Nesten hele området ligger på larvikitt (Døletjernplutonen). Området ligger i et høydespenn som tilsvarer sørboreal til mellomboreal vegetasjonsssone og i svakt oseanisk seksjon O1. Dominerende vegetasjonstype er blåbær-granskog, med innslag grasdominert til mosedominert lågurt granskog. Forøvrig forekommer fattig til intermediær myr og fattig sumpskog dominert av gran sentralt i området. Et lite område på sørsiden har gammel lavlandsblandingsskog i bratt li. Sørsiden har også en del nakent berg og blokkmark i rasmark. Det er avgrenset to kjerneområder i verneforslaget. et større, Skårfjell, på 383 daa for gammel granskog og et mindre for gammel lavlandsblandingsskog. Skogstrukturen i verneforslaget er preget av eldre tiders plukkhogst, men bare i kantene og sentralt i området finnes mindre ferskere hogstinngrep. Forøvrig preges området av heterogen, flersjiktet overaldrig sentvoksende granskog. Skjørtegraner rundt cm i diameter brysthøyde er vanlig og enkelte grantrær er rundt 70 cm dbh. I større områder er det middels kontinuitet med en del gadd og læger i ulike stadier. I mindre områder finnes svært høy tetthet av gadd og læger. Langs sørkanten av området på toppen av fjellsida er det innslag boreale lauvtrær og et mindre område i vest har innslag spisslønn og alm. Kun små arealer innenfor verneforslaget er påvirket av nyere tids skogbruk. Gammelskogskvaliteter og fin skog struktur preger større deler av området og det gis derfor regional verdi på urørthet, død ved mengde, kontinuitet og gamle bartrær. Arronderingen er god og området har topografisk og vegetasjonsmessig variasjon. Flere rødlistearter og signalarter er registrert. Det er mye hengelav i støre deler av området. Området gis derfor regional verdi, to stjerner (**). Mangelanalysen (Blindheim et al. 2011) vurderer behovet for vern av gammel granskog til mellom stort til middels i Telemark fylke. Høgvollen vil kunne bidra til å dekke behov for vern av lokaliteter med rødlistearter. Feltarbeid Feltarbeidet er utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Tidspunkt og værets betydning Været var pent og gunstig for kartlegging. Feltsjiktet er på hell i slutten av september, men vegetasjonstypene som forekommer i området er ok å inventere på dette tidspunktet. Ok tidspunkt for registrering av sopp og kjuker også. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er spilt inn til ordningen med frivillig vern i Tidligere undersøkelser I 2002 registrerte Arne Heggland flere nøkkelbiotoper i området. Disse er brukt som utgangspunkt for planlegging av befaringen i Beliggenhet Høgvollen ligger nord i Skien kommune og vest for det store vannet Fjellvannet, på Løvenskjold Fossum sin eiendom. Tilbudsområdet er skog på Skåråfjell og mot Rypefjell, på sørsiden av Døletjenn.

2 Naturgrunnlag Topografi Området har topografisk variasjon med en sørvendt fjellside med øvre del av rasmark langs sørgrensen av området og større koller oppbrudt av dalganger nord-sør og et større myrområde sentralt i området. En del bratte skrenter, blokkmark og bergvegger finnes i området. Høydespennet er fra 550 meter ved foten av Skåråfjell i sørøst til 716 meter over havet på den vestre høyden. Myrarealet sentralt ligger på ca 630 meter over havet. Geologi Nesten hele området ligger på larvikitt (Døletjernplutonen). Sørgrensen av området berører et område med larvikitt-syenitthybrid (Stengestadkomplekset);kvarts-syenitt i ringgang. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 50%. Området ligger i et høydespenn som tilsvarer sørboreal til mellomboreal vegetasjonsssone og i svakt oseanisk seksjon O1. Klima Fjellsiden langs sørsiden av området har varmere lokalklima enn området forøvrig på grunn av solinnstråling og varmluft fra flatene nedenfor. Økologisk variasjon Området har både sør og nordvendt terreng med både tørrere og varm granskog til fuktige mer skyggefulle granskogslommer. Middels variert topografi, med grunlendte koller, dalganger, myr og bergvegger. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetasjonstype er blåbær-granskog, med innslag av grasdominert til mosedominert lågurt granskog. Forøvrig forekommer fattig til intermediær myr og fattig sumpskog dominert av gran sentralt i området. Et lite område på sørsiden har lågurtskog (lavlandsblandingsskog). Sørsiden har også en del nakent berg og blokkmark i rasmark. Skogstruktur og påvirkning Området er preget av eldre tiders plukkhogst, men bare i kantene og sentralt i området finnes mindre areal med ferskere hogstinngrep. Forøvrig preges området av heterogen, flersjiktet overaldrig og sentvoksende granskog. Skjørtegraner rundt cm i diameter brysthøyde er vanlig og enkelte grantrær er rundt 70 cm dbh. I større områder er det middels kontinuitet med en del gadd og læger i ulike nedbrytingsstadier. I mindre områder finnes svært høy tetthet av gadd og læger. Langs sørkanten av området på toppen av fjellsida er det innslag av boreale lauvtrær og et mindre område i vest har innslag av alm. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Høgvollen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skåråfjell Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Arne E. Laugsand, BioFokus, i forbindelse med at området er spilt inn til ordningen med frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er granskogsområdet på Skåråfjell nord i Skien kommune, Telemark. Dette blir vest for Fjellvannet, og på Løvenskjold Fossum sin eiendom. Det avgrenses stort sett mot mer hogstpåvirkede områder og langs sørkanten mot berg og rasmark langs toppen av Skåråfjell. Et område med godt med hengelav på trærne hvor huldrestry tidligere er registrert i vest inkluderes selv om det er mer sparsomt med død ved her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog med stedvis høy tetthet av gadd og læger i ulike nedbrytingsstadier. Mindre arealer med gammel gransumpskog finnes vestover i området og inkluderes som mosaikk. De lavereliggende områdene, ved foten av Skåråfjell i sørøst, i dalganger sentralt og kanten av myr vest i kjerneområdet har stedvis bedre bonitet, men stort sett preges området av gammel sentvoksende fjellnær granskog på Skåråfjell. Her er det heterogen skogstruktur med gamle skjørtegraner. Gran med stammediametere opp til 70 cm finnes, men cm dbh er vanlig. En del grunnlendte rygger og mosedekkede svaberg, samt noen mindre myrer bryter skoglandskapet. Noe innslag av bjørk, rogn og osp finnes. I sørøst ved foten av Skåråfjell er det noe rikere bakke med stedvis gras og mosedominans imellom områder med blåbær-skog. Også innslag av spisslønn nærmest fjellsida. Artsmangfold: Godt med hengelav i deler av området og huldrestry (enkeltforekomst), gubbeskjegg og langt trollskjegg er tidligere registrert i området sammen med andre signalarter. Duftskinn (NT) og granrustkjuke er vanlige i området. Tjærekjuke og svartsonekjuke (NT) ble funnet. Det er også godt potensial for vedlevende insektfauna knyttet til død ved av gran. Verdivurdering: Området er vurdert etter faktaark for gammel barskog. Størrelse 383 daa gir høy vekt. Artsmangfold vurderes til middels vekt. Tilstand gis høy vekt. Rikhet/bonitet gis lav vekt. Området er ganske stort med store kvaliteter over størsteparten av arealet slik at lokaliteten gis verdien svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: For biologisk mangfold er kontinuitet og skogstruktur viktig. For å ivareta dette anbefales fri utvikling uten hogstinngrep.

3 2 Bukketjenn nord Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: B Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Arne E. Laugsand, BioFokus, i forbindelse med at området Høgvollen er spilt inn til ordningen med frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger lokalklimatisk gunstig i sørvendt bratt liside vest på Skårfjell mot Rypefjell, nord i Skien kommune på Løvenskjold Fossum sin eiendom. Høydespennet er fra ca 625 til 700 meter over havet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres til boreonemoral gran-blandingsskog. Gran dominerer i tresjiktet, men stort innslag av løvtrær med bl.a. en del spisslønn og noen almetrær. Feltsjiktet er grasdominert og rikt med blant annet rød jonsokblom, kransmynte og ormetelg. Flere gamle grantrær med stammediameter opp til 80 cm finnes her og det finnes en del grove soleksponerte læger og gadd av gran. Alm med stammediameter på 60 cm finnes, med lavarter i lungeneversamfunnet. Artsmangfold: Duftskinn (NT), lungenever. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter faktaark for gammel lavlandsblandingsskog. Størrelse på 42 daa gir middels vekt. Tilstand og rikhet gis middels vekt og lokaliteten vurderes derfor til viktig B. Skjøtsel og hensyn: Om en ønsker å ivareta biologisk mangfold bør kontinuitet og skogstruktur få fri utvikling uten hogstinngrep. Artsmangfold Skogen har i flere områder godt med hengelav. Flere rødlistearter og signalarter er påvist. Duftskinn, svartsonekjuke og gubbeskjegg finnes spredt i området. Godt potensial for vedlevende insektfauna knyttet til død ved av gran både i soleksponerte og skyggefulle deler av området. Huldrestry er tidligere påvist i området, men ble ikke gjenfunnet ved befaringen i Arten kan fortsatt være tilstede i området. Tabell: Artsfunn i Høgvollen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 Avgrensing og arrondering Området er godt og tydelig arrondert og utgjør en tydelig landskapsform rundt Skåråfjell og langs fjellryggen mot Rypefjell. I sør følger grensen fjellsiden og på nordsiden ca samme høydekoter i slakere hellende terreng ned mot Døletjenn. Langs nordsiden avgrenses mot nye hogstflater. Sentralt i området finnes noen mindre nyere hogstinngrep som inkluderes som matrixareal for å bedre arronderingen. Også helt vest i området ned mot skogsbilvei ved foten av Rypefjell, inkluderes mer homogen granbestand i optimalfase som restaureringsareal. Verneforslaget er nesten identisk med tilbudsområdet og med unntak av myr og sørvendt berg og rasmark er hele området funksjonelt skogareal. Verneforslaget er på omlag 708 daa. Vurdering og verdisetting Kun små arealer innenfor verneforslaget er påvirket av nyere tids skogbruk. Gammelskogskvaliteter og naturskogsstruktur preger større deler av området og det gis derfor regional verdi på urørthet, død ved mengde, kontinuitet og gamle bartrær. Arronderingen er god og området har topografisk og vegetasjonsmessig variasjon. Flere rødlistearter og signalarter er registrert. Det er mye hengelav i støre deler av området. Området gis derfor regional verdi, to stjerner (**). Mangelanalysen (Blindheim et al. 2011) vurderer behovet for vern av gammel granskog til mellom stort til middels i Telemark fylke. Høgvollen vil kunne bidra til å dekke behov for vern av urskogsnær skog og lokaliteter med rødlistearter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Høgvollen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Skåråfjell ** *** ** ** 0 0 * ** * * ** - ** Samlet verdi 2 Bukketjenn nord Samlet vurdering ** * * * * * ** * * ** * - * ** ** ** ** * 0 ** ** ** * ** * ** **

4 Høgvollen (Skien, Telemark). Areal 728daa, verdi ** Horten 560 Døletjenn 81 fjell Skåråfjell Bukketjenn Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

5 Bilder fra området Høgvollen I kjerneområde 2 er det innslag edelløvtrær. Foto: Arne Laugsand Duftskinn ble funnet flere steder i området. Her på grov granlåg helt sørøst ved foten av Skåråfjell. Foto: Arne Laugsand God bonitet og overaldrig skog i sørvest ved foten av Skåråfjell. Foto: Høgvollen.jpg Grasdominert feltsjikt og blandingskog med godt med død ved i sørvendt liside vest i området. Foto: Arne Laugsand