Det aller meste av området ble befart, og det ble lagt vekt på å undersøke de potensielt mest interessante arealene.

Transkript

1 Badstudalen utvidelse ** Referanse: Olberg S Naturverdier for lokalitet Badstudalen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Lillesand Inventør: STO H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nemoral 100% (580 daa) Areal: 576 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Badstudalen (utv.) ligger rundt Dyråsen, nord for Urdalen i Lillesand kommune, og inkluderer Ulsholmen, Plassetjønna og deler av Tereåsen i sørøst og går nordover til grensen mot Kristiansand kommune. Landskapet er typisk kollelandskap bekledd med eikedominert skog og med vann eller myr i forsenkne. I tilknytning til bratte lisider finnes noe ur/blokkmark og litt fjellvegg, men disse er ikke spesielt e eller dominerende i området. Dominerende bergart er migmatitt, med noen forekomster av båndgneis, mens løsmassedekn generelt er. Badstudalen (utv.) ligger i nemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Verneforslaget omfatter eldre til noe yngre eikeblandingsskog, mindre partier med (stort sett fattig) lavurteikeskog og enkelte skrenter med større treslagsblanding med litt innslag av hassel, spisslønn og lind. Blåbæreikeskogen varierer i utforming med blåtopp i fuktigere partier, smyle på tørrere steder og noen få steder er blåbærlyngen erstattet av storfrytle eller bregner. Stedvis går vegetasjonen over i fattig lavurteikeskog og i et lite område ved Tereåsen er det rikere lavurtskog med hengeaks, skogfiol, knollerteknapp og fagerperikum. Tresjiktet er dominert av eik, eller stedvis eik og furu. Stedvis inngår bjørk og særlig osp, og hegg og svartor finnes svært sparsomt i tilknytning til fuktdrag med litt storbregnevegetasjon og strutseving. Gran kommer inn i varierende mengder i nordre del av området, hvor deler av skogen kan klassifiseres som barblandingsskog. Et større areal med til dels gammel granskog står i den nordøstvendte lisiden vest for Dyråsen. Middels gammel til gammel skog er dominerende i området, som i stor grad er uten tydelige hogstspor. Deler av skogen er relativt svakt aldersspredt og ikke spesielt storvokst, men med innslag av eik på opp mot 45 cm i dbh, samt spredte eikelæger i lite til midlere nedbrytningsstadier. Furu og gran når opp i 65/60 cm dbh, men snittet er en god del lavere. Fleraldret eik-ospeskog (stedvis også med furu og gran) forekommer, lokalt med forholdsvis mye ospelæger og stedvis med en del dødved av eik. Grov dødved av osp er ikke uvanlig, og litt grov dødved av furu og gran forekommer også. Mesteparten av eikeveden er derimot av tynnere til midlere dimensjoner, men enkelte dødvedkvaliteter knyttet til eik forekommer. Dødvedkontinuiteten er gjennomgående lav, med svært få godt nedbrutte læger. Dagens naturverdier i området er i stor grad knyttet til grov dødved av osp. Honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp er påvist. Potensialet for ytterligere rødlistearter knyttet til død ved av osp og eik er relativt godt. En barlind (VU) er observert. Det er avgrenset tre kjerneområder av lokal (1) og regional verdi (2) som samlet dekker nærmere 1/4 av tilbudt areal. Mesteparten av Badstudalen utvidelse tilfører ikke det allerede vernede området spesielt verdifulle kvaliteter som ikke allerede er representert. Deler av utvidelsesområdet har derimot eldre granskog, noe som ikke er representert i verneområdet, og forekomstene av grov dødved av osp med tilhørende rødlistearter er et spesielt viktig bidrag. Med tanke på (Fremstad m.fl. 2017) vurderes området som, der lavereliggende edelløvskog i nemoral vegetasjonsseksjon er spesielt viktig. Området vurderes isolert som et regionalt verdifullt område og gis to stjerner (**). Feltarbeid Det aller meste av området ble befart, og det ble lagt vekt på å undersøke de potensielt mest interessante arealene. Tidspunkt og værets betydning Undersøkelsestidspunktet var bra for de fleste artsgrupper. Været var greit og ikke til hinder for undersøkelsen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Badstudalen (utv.) omfattet et areal på 576 daa. Tidligere undersøkelser En flik av en stor og unøyaktig avgrenset naturtypelokalitet ligger innenfor undersøkelsesområder i sørøst (Ulsheia NØ, BN ). Naturtypen har i ettertid vært revidert og sterkt innsnevret, slik at naturtypen nå ligger godt utenfor undersøkelsesområdet. Ingen MiS-figurer (Kilden 2018) eller rødlistearter er registrert innenfor området. Noen få fuglearter er registrert, men det er usikkert om alle disse faktisk er observert innenfor området (Artsdatabanken 2018).

2 Beliggenhet Badstudalen (utv.) ligger rundt Dyråsen, nord for Urdalen i Lillesand kommune, og inkluderer Ulsholmen, Plassetjønna og deler av Tereåsen i sørøst og går nordover til grensen mot Kristiansand kommune. Naturgrunnlag Topografi Landskapet er typisk kollelandskap bekledd med eikedominert skog og med vann eller myr i forsenkne. I tilknytning til bratte lisider finnes noe ur/blokkmark og litt fjellvegg, men disse er ikke spesielt e eller dominerende i området. Undersøkelsesområdet ligger mellom 110 og 167 m o.h. Geologi Dominerende bergart er migmatitt, med noen forekomster av båndgneis, mens løsmassedekn generelt er (NGU 2018a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nemoral 100% (580 daa). Badstudalen (utv.) ligger i nemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (NIBIO 2018). Vegetasjon og treslagsfordeling Verneforslaget omfatter eldre til noe yngre eikeblandingsskog, mindre partier med (stort sett fattig) lavurteikeskog og enkelte skrenter med større treslagsblanding med litt innslag av hassel, spisslønn og lind. Blåbæreikeskogen varierer i utforming med blåtopp i fuktigere partier, smyle på tørrere steder og noen få steder er blåbærlyngen erstattet av storfrytle eller bregner. Stedvis går vegetasjonen over i fattig lavurteikeskog med litt liljekonvall og vivendel, mens trollhegg er mer utbredt. I et lite område ved Tereåsen er det rikere lavurtskog med hengeaks, skogfiol, knollerteknapp og fagerperikum. Tresjiktet er dominert av eik, eller stedvis eik og furu. Stedvis inngår bjørk og osp, og hegg og svartor finnes svært sparsomt i tilknytning til fuktdrag med litt storbregnevegetasjon og strutseving. Gran kommer inn i varierende mengder i nordre del av området, hvor deler av skogen kan klassifiseres som barblandingsskog. Et større areal med til dels gammel granskog står i den nordøstvendte lisiden vest for Dyråsen. Skogstruktur og påvirkning Gammel til gammel skog er dominerende i området, som i stor grad er uten tydelige hogstspor. Deler av skogen er relativt svakt aldersspredt og ikke spesielt storvokst, men med innslag av eik på opp mot 45 cm i dbh, samt spredte eikelæger i lite til midlere nedbrytningsstadier. Furu og gran når opp i 65/60 cm dbh, men snittet er en god del lavere. Fleraldret eik-ospeskog (stedvis også med furu og gran) forekommer, lokalt med forholdsvis mye ospelæger og stedvis med en del dødved av eik. Grov dødved av osp er ikke uvanlig, og litt grov dødved av furu og gran forekommer også. Mesteparten av eikeveden er derimot av tynnere til midlere dimensjoner, men enkelte dødvedkvaliteter knyttet til eik forekommer. Dødvedkontinuiteten er gjennomgående lav, med svært få godt nedbrutte læger. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Badstudalen utvidelse. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ulsholmen Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: C Areal: 26daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten inkluderer arealet rundt Ulsholmen, vest for Ulsvannet nordvest i Lillesand kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbæreikeskog er dominerende vegetasjonstype, med noe innslag av svak lågurt i den vestvendte skrenten. Litt furu kommer inn i de skrinneste partiene og litt osp i skrentene, men eik er klart dominerende treslag. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har i tidligere tide vært gjennomhogd. Skogen er svakt flersjiktet, med enkelte relativt gamle trær. Biologisk gamle trær er det derimot få av, og eik blir ikke over 50 cm i dbh. Det er en del liggende og stående dødved av eik på lokaliteten, og lite og nedbrutt ved av tynnere dimensjoner dominerer. En del eldre beverfelte eikelæger forekommer. Av andre treslag er det litt dødved av osp. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist, men det er et potensial for rødlistearter knyttet til dødved av eik og delvis osp på lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Naturtypen er svært vanlig forekommende i regionen. Verdivurdering: Lokaliteten er foreløpig kun svakt utviklet som naturtypelokalitet, men verdiene vil øke dersom skogen får stå urørt. Grunnet mangel på kontinuitet og generelt litt lite som skiller lokaliteten fra trivialskogene av eik i Lillesand, vurderes verdien kun som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Verdiene bevares og videreutvikles best dersom lokaliteten får ligge urørt for menneskelige inngrep.

3 2 Tereåsen Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: B Areal: 84daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten inkluderer mye av Tereåsen, beliggende nord for Ulsvannet nordvest i Lillesand kommune. Avgrensn i sørøst er sjablongmessig satt og ikke undersøkt nærmere. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbæreikeskog er mest utbredte vegetasjonstype, men innslag av lavurteikeskog er noe utbredt, med noe hassel, spisslønn og lind i tresjiktet og fagerperikum, hengeaks, liljekonvall, knollerteknapp og skogfiol forekommer mer sparsomt. Innslaget av osp er stedvis t, mens det er lite gran, og furu forekommer kun sparsomt i nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Eikeskogen er gammel, noe flersjiktet, med noe lite til nedbrutt dødved av i første rekke midlere og tynnere dimensjoner, men enkelte litt grovere læger forekommer også. Det er relativt gode forekomster av til dels grove ospelæger på lokaliteten. Dødvedkontinuiteten er generelt antatt å være ganske dårlig. Forekomstene av gran er spredte og enkeltvise, og består for det meste av unge trær og busker. Noen få, gamle furutrær forekommer i nordre del. Av edelløvtrær utenom eik er det kun få trær og er spesielt gamle. En beverdam ligger innenfor lokaliteten, og det er nyere menneskelige inngrep på lokaliteten. Artsmangfold: De ospelevende artene honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp ble påvist på ospelæger. Det er et godt potensial for ytterligere rødlistearter knyttet til dødved av osp, samt et visst potensial for rødlistearter knyttet til dødved av eik. Interessante markboende sopp har et begrenset potensial, mens det forventes at enkelte rødlistede insekter knyttet til dødved forekommer. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Naturtypen er vanlig forekommende i nærområdet og i regionen. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomsten av en gammel eikeskog med litt innslag av rik vegetasjon og en god del kvaliteter knyttet til dødved av osp. Noen påviste rødlistearter og et potensial for ytterligere slike trekker verdien opp. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares og videreutvikles best dersom lokaliteten får ligge urørt for menneskelige inngrep. 3 Dyråsen V Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 30daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten inkluderer deler av vestsiden av Dyråsen og dalen i bunnen mot Vardeheia, beliggende nordvest for Ulsvannet, nordvest i Lillesand kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Nær halvparten av lokaliteten har grandominert skog, mens den vestvendte lisiden har løvskog dominert av eik, med en del osp og litt bjørk. Noen få spisslønn, hegg og litt svartor vokser nær bekken, der det er innslag av litt storbregneskog og flommarksskog med blant annet strutseving. Blåbærskog er vanligste vegetasjonstype, men også svak lavurt er utbredt, særlig i lisiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Eikeskogen er gammel, noe flersjiktet, med noe lite til nedbrutt dødved av i første rekke midlere og tynnere dimensjoner, men enkelte litt grovere læger forekommer også. Det er noen til dels grove ospelæger på lokaliteten. Vestre del av lokaliteten består av eldre granskog med trær opp mot 60 cm i dbh. Ganskogen har lite dødved som i all hovedsak er lite nedbrutt. Dødvedkontinuiteten på lokaliteten er generelt antatt å være lav. Eldre furutrær forekommer kun sparsomt. Av andre treslag er det kun få trær og er spesielt gamle. Foruten en sti er det nyere menneskelige inngrep i lokaliteten. Artsmangfold: Begerfingersopp ble påvist på ospelæger og en barlind (VU) ble observert. Det er et godt potensial for rødlistearter knyttet til dødved av osp, samt et visst potensial for rødlistearter knyttet til dødved av eik. Interessante markboende sopp har kun et begrenset potensial, mens det forventes at enkelte rødlistede insekter knyttet til dødved forekommer. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Naturtypene er vanlig forekommende i nærområdet og i regionen. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes under noe tvil som viktig (B-verdi) grunnet forekomsten av en gammel eikeskog med litt innslag av rik vegetasjon, noe gammel granskog og en del kvaliteter knyttet til dødved av osp. Litt lite areal, få påviste rødlistearter og et ikke veldig t potensial for ytterligere slike, trekker verdien ned. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares og videreutvikles best dersom lokaliteten får ligge urørt for menneskelige inngrep. Artsmangfold Dagens naturverdier i området er i stor grad knyttet til grov dødved av osp. Honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp finnes alle sparsomt innenfor området i partier med forekomster av ospelæger. Også enkelte ospelevende rødlistede insektarter burde forekomme i området. På dødved av eik ble kun mer vanlig forekommende arter som eikemusling, eikebroddsopp, eikebevre og kystrustkjuke påvist, men det er et visst potensial for enkelte rødlistede insekter og sopp knyttet til eikeved. Potensialet for interessante markboende sopp er noe begrenset, det samme for moser og lav. En enkelt barlind (VU) ble observert, og potensialet for andre rødlistede karplanter er dårlig. På lengre sikt er det eikeskogen og til dels ospeholt og enkeltforekomster av grov dødved av furu som vil være av spesiell interesse for mangfoldet. Artsmangfoldet vurderes som relativt lite variert og gis én stjerne (*).

4 Tabell: Artsfunn i Badstudalen utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 3 Sopper Antrodia mellita honninghvitkjuke VU 2 Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 2 3 Artomyces pyxidatus begerfingersopp 2 3 Lentaria epichnoa hvit vedkorallsopp NT 2 Typhula erythropus rødfottrådkølle 2 Avgrensing og arrondering Verneforslaget oppnår én stjerne på størrelse som følge av at omkring halvparten av området består av fattig eikeskog (blåbæreikeskog) og noe barskog, mens arealene med rik edelløvskog er på godt under 200 daa. Arronderingsmessig er området tydelig avgrenset etter eiendomsgrenser, og i mindre grad etter naturverdier og topografi. Området henger så vidt sammen med eksisterende verneområde (Badstudalen) i sør. Arronder vurderes som. Andre inngrep En forfallen hytte og noen relativt lite brukte stier er eneste nyere inngrep. Vurdering og verdisetting De fleste verdiparameterne er vurdert til én eller to stjerner. Det er avgrenset tre kjerneområder av lokal (1) og regional verdi (2) som samlet dekker nærmere 1/4 av tilbudt areal. En mindre del av det ene kjerneområdet går utenfor tilbudt areal. Mesteparten av Badstudalen utvidelse tilfører ikke det allerede vernede området spesielt verdifulle kvaliteter som ikke allerede er representert. Deler av utvidelsesområdet har derimot eldre granskog, noe som ikke er representert i verneområdet, og forekomstene av grov dødved av osp med tilhørende rødlistearter er et spesielt viktig bidrag. Med tanke på (Fremstad m.fl. 2017) vurderes området som, der lavereliggende edelløvskog i nemoral vegetasjonsseksjon er spesielt viktig. Området vurderes isolert som et regionalt verdifullt område og gis to stjerner (**). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Badstudalen utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Ulsholmen *** ** * 0 * * * * * * * - * 2 Tereåsen *** ** * 0 * * * ** ** ** ** - ** 3 Dyråsen V ** ** * ** ** * ** ** ** ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * * * * ** ** ** * * * ** ** Mangeloppfyllelse Området vurderes å ha grunnet svært små arealer med ordentlig rik vegetasjon, et lite areal, men med en del eldre skog og mye eikeskog. Området er i tillegg lavereliggende og ligger i nemoral vegetasjonsseksjon. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Badstudalen utvidelse Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels Storområder: Ingen Totalvurdering : Middels

5 Figur: Blå sirkel angir området Badstudalen utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. ** ** ** ** * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Kilden. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/berggrunn_mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

6 Badstudalen utvidelse (Lillesand, Agder). Areal 576daa, verdi ** dstjørna Omtjørnane Stemmene Sjømyr Gåselitjørna Langemyr Kvosten Ulsvatnet mN Torborgtjørna Rompetjønn Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder mE Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert Vardeheia Ulsvass-

7 Bilder fra området Badstudalen utvidelse Skråning med eldre eik og osp vest for Dyråsen Foto: Stefan Olberg Eikeskog nordvest for toppen av Tereåsen Foto: Stefan Olberg Snømyr, nord i området Foto: Stefan Olberg Eldre granskog øst for Snømyr Foto: Stefan Olberg