Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag Spansdalen, Lavangen kommune

Transkript

1 Tromsø, 27. august 2013 Miljødirektoratet Ved Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag Spansdalen, Lavangen kommune Viser til Fylkesmannens vedtak datert , sak 2013/1805 der det gis tillatelse til utplanting av sitkagran og lerk til skogproduksjon i Spansdalen i Lavangen kommune. Vi viser videre til kontakt om klagen med saksbehandler 20. d.m. Siden det var behov for oppklarende opplysninger fra saksbehandler og vedkommende har vært på ferie f ram til 19.8., har vi ikke kunnet sende klage før nå. Vi ber om at det blir hensyntatt Om klager Naturvernforbundet er en organisasjon som arbeider spesielt med biologisk mangfold og friluftsliv. Hvis det er spørsmål til vår klagerettslige interesse i saken, kan vi gjøre nærmere greie for dette på forespørsel. Endringa som ønskes Naturvernforbundet vil vise til sviktende beslutningsgrunnlag og ber om at vedtaket i denne saka blir omgjort og søknaden om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag blir avslått. Beslutningsgrunnlaget Vedtaket bygger i stor grad på erfaringer vedr. eksisterende plantefelt i området, når det gjelder treslag, plassering, form og lokal erfaring med spredningsevne. Slike opplysninger kommer imidlertid ikke fram i søknaden. I vedtaket foreligger det ingen dokumentasjon eller henvisning til kilde, og så langt har vi heller ikke sett sakas dokumenter om dette. Ved kontakt med saksbehandler Einan har vi fått opplyst følgende: Søker har muntlig framlagt en del opplysninger om eksisterende plantefelt. Det foreligger ikke kart, men flyfoto er sett på. Det ser ut til å være gran eller sitkagran nord for teigen på gnr 60. Alder er ikke oppgitt, men det kan muligvis dreie seg om en alder på år. Formen på tilplanta område, blir i saksutgreiinga nevnt: «Vi legger også til grunn at det allerede eksisterer plantefelt i området som vil bli innlemmet i omsøkte nye felt. Det er positivt at avgrensingen av arealet som søkes for utplanting har en avrundet form som vil redusere kontrasten mot den naturlige skogen». Det er klarlagt at det ikke fins noen dokumentasjon (kart) som viser dette. Videre er nevnt: «Ut fra de erfaringer vi har fra eksisterende plantefelt av både sitka og norsk gran er det liten spredning i Troms.» Det virker som dette er annen informasjon enn det som fins hos Artsdatabanken. Dette er en påstand som ikke er dokumentert. Adresse: Postboks 924, 9251 Tromsø Telefon: E-post: troms@naturvern.no Internett:

2 Begrunnelse for klage, og andre opplysninger: Kunnskapen om området, avstand til naturtypelokaliteter og vurdering av virkning Det går fram av saksutgreiinga: Denne oppsummeringa av kunnskapsgrunnlaget er relevant, men det mangler et helt vesentlig element, nemlig: Er området kartlagt, og av hvem, og slik at vesentlige nye opplysninger kunne ha blitt lagt inn i de nevnte databasene hvis de finnes der? Dette fins det ingen opplysninger om. Lavangen kommune er relativt nylig naturtypekartlagt, jf. rapport fra Rapporten sier om kartleggingssituasjonen: «Dette prosjektet gir en oppdatert oversikt over Lavangen kommunes naturverdier og kunnskapen omkring dem. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Flere lokaliteter bør reinventeres for å klarlegge yttergrenser. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før kommunen har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som helt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.» Når en ser nærmere på Artskart, ser en at det er få observasjoner fra området, så få at hullene mellom observasjonene rommer de omsøkte lokalitetene med god margin uten at en egentlig vet noe som helst. Påvirkingsområdet Det er langt større enn et steinkast fra plantefeltet. I Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrar pa biologisk mangfold. H. Sandvik. DN-utredning » gis en del tilrådinger når det gjelder forvaltning av fremmede treslag. Bl.a. Minsteavstanden til sårbare områder må ta utgangspunkt i langdistansespredning, ikke i kortdistansespredning. Basert pa estimatene i tabell 8 og erfaringene fra andre land (spesielt New Zealand) bør minsteavstanden ligge rundt 5 km i hovedvindretninga og rundt 2 km i andre retninger. Noe avhengig av treslaget det er snakk om, bør sårbare områder omfatte (men ikke nødvendigvis være begrensa til): åpne landskap (boreal hei, kystlynghei, fjellhei m.m.) i den grad de har kulturhistorisk eller økologisk verdi (f.eks. sårbare eller trua naturtyper) verneområder; soner som er vedtatt å være fri for fremmede treslag 2

3 Fra Naturbase, røde kryss innlagt viser omtrentlig omsøkte plantefelt. Alle de viste naturtypelokalitetene ligger nærmere enn 2 km fra utplantingsområdet. Naturtypelokalitetene i kartutsnittet over er lagt inn i tabellen nedenfor: Navn Type Ident Verdi Mulig påvirkning Hesjevika- Bløtbunnsområder i BN Nei Lavangen strandsonen Leirholman Strandeng og strandsump BN Lite trolig Tørrkjerrholmen Gråor-heggeskog BN Lite trolig - Olamelan Reinbergan Kalkrike områder i fjellet BN A Mulig Bakkemo Naturbeitemark BN A Mulig Busletta sør Kroksjøer, flomdammer BN Lite trolig og meandrerende elveparti Olderneset SV Beiteskog BN B Mulig Olderneset NØ Naturbeitemark BN B Mulig Det er spørsmål om naturtypelokaliteten kan påvirkes av skogplantingstiltaket over tid. For en av lokalitetene mener vi klart nei. Fire lokaliteter er sannsynligvis mottakelige for frø. Det er et spørsmål om fylkesmannen bør stille spesielle krav spesielt til disse for å sikre seg mot negativ virkning. For de tre siste naturtypelokalitetene ser vi ikke noen stor risiko for frøspreiing, men risikoen kan ikke utelukkes. 3

4 Vår vurdering er bygd på Naturbase, egne erfaringer med aktuelle naturtyper og kunnskaper om frøspredning hos sitkagran og lerk. I slike vurderinger kan en finne holdepunkter på at en bør sjå på det som er innafor 2-5 km i vindretning og i god avstand ellers. Det som er med på kartutsnittet er mindre enn 2 km fra plantefeltene. Naturvernforbundets vurderinger er ført inn i kolonna «Mulig påvirkning». Kulturmarkseng er i Norsk rødliste vurdert som sårbar (VU), og i denne inngår naturbeitemark. Beiteskogslokaliteten må vurderes særskilt, siden det i lokalitetsskildringa står at denne også kan vurderes som hagemark. Det er minst en naturtype av omtrent denne typen som vurderes som utvalgt naturtype. I lokaliteten Reinbergan er det opplyst at det fins flere ansvarsarter, som lapprose og fjellnøkleblom (NT), og småsøte (NT) er også påvist. I veilederen til forskrift om utenlandske treslag er det sagt litt om begrepet «Uheldige og vesentlige uheldige følger for biologisk mangfold». For naturtyper er det lista opp under vesentlig uheldig følgende: «Reduksjon i areal, tilstand eller antall lokaliteter av truede naturtyper». «Reduksjon i areal, tilstand eller antall lokaliteter av viktige naturtyper» er lik for begge grader. For arter er det tilsvarende for kategori uheldig: «Reduksjon i bestandsstørrelse eller forekomstareal til nær truede arter» I denne saka fins 2 lokaliteter av naturtyper med rødlisting VU, og 8 lokaliteter totalt innafor ca. 1,5 km fra plantefeltene. Minst 4 av lokalitetene kan under visse forutsetninger bli negativt påvirka slik at biologiske verdier blir borte. Det er derfor vesentlig at dette spørsmålet blir vurdert nærmere. Siden det i Norge så langt er avgrensa kunnskap på området, er det naturlig å se til navolandene. I Sverige anbefales det ikke å plante utenlandske treslag i fjellnær skog eller nærmere verneområder enn 1 km. Lerk sibirlerk Søker har oppgitt lerk uten noe nærmere om hvilken art det dreier seg om. Det er i saksutgreiinga en gang vist til sibirlerk, når spredningspotensialet blir vurdert. I vedtaket ellers blir treslaget nevnt som lerk. Lerk omfatter også europalerk (SE), japanlerk (LO) og hybridlerk (LO). Europalerk er brukt også i Troms. Ei vurdering knytta til sibirlerk, og en tillatelse som åpner for bruk av europalerk er direkte ugreitt og en vesentlig mangel ved vedtaket. Mangelfull vurdering av treslag med svært høy risiko Veilederen til forskrift om utsetting av utenlandske treslag, pkt. 2,7: «Når en art i Norsk svarteliste 2012 er oppført med svært høy risiko (SE), vil det normalt ikke være hjemmel til å tillate utsetting. Det samme vil kunne gjelde for arter med høy økologisk risiko (HI).» 4

5 Sitkagran og europalerk er oppført med SE. Det blir i saksutgreiinga sagt at Troms ligger så langt nord at spredningsfaren er mye mindre, og det blir vist til Nygaard Hos Nygaard ble det også sagt en del om spredningsforhold lenger sør, som etter hvert har blitt en del revidert. Temperaturforhold og alder på plantefelt har endret seg endel siden 1999, så en må være åpen for at det trengs nye vurderinger også for forholdene i Troms. Sitkagran som blir satt ut i dette området nå vil nå frøalder om år. Spørsmålet er om temperaturforholdene fremdeles gir den samme typen begrensninger. Det siste Naturvernforbundet har registrert om det store klimaspørsmålet er at ingenting tyder på at verden vil klare å hindre en temperaturøkning på 2 grader. Det er kjent at utslagene kan bli større i nordområdene. Vi har ikke sett noe om at det er lysforholdene som regulerer spredningsintensiteten, og følgelig bør en ta høyde for at denne er temperaturrelatert. Vi forventer at beslutningsgrunnlaget er mer omfattende når det er spørsmål om et treslag med svært høy risiko. Det gjelder kunnskapen om utplantingsområdet, om områdene inntil 5 km rundt og dessuten konsekvensene hvis det skulle vise seg at arten sprer seg. På dette feltet er saksframstillinga mangelfull. Økologisk virkning av treslagskifte Det er gjort en vurdering av den økologiske virkningen av omsøkte planting. Det blir vist til at sitkagran har en påvirkning på andre artsgrupper som likner på den som fins i furuskog. Søker har opplyst at det i utplantingsområdene er bjørk, osp og gråor. Da blir det galt å konkludere med at endringene blir små fordi sitkagran har samme virkning på øvrige artsgrupper som det furua har. Er det rett å plante mer sitkagran der det er sitkagran fra før? Naturvernforbundet har forsøkt å få tilgang til nærmere opplysninger om tidligere plantefelt. Hos Fylkesmannen opplyste Terje Birger Dhal den at alle saksbehandlerne er på ferie. Lavangen kommune har hatt et samarbeid med Salangen kommune om slike saker i lang tid, og kan ikke hjelpe, og de opplyste at Salangen heller ikke kan gi informasjon. Tidligere skogbrukssjef i kommunen er blant de som har hatt ferie.det har ikke vært mulig for Naturvernforbundet å oppsøke lokalitetene for selv å kartlegge gamle plantefelt. Det er i vedtaket lagt stor vekt på at det nye feltet med sitkagran kommer i tillegg til allerede eksisterende plantefelt. I søknaden pkt. 22 er det derimot ikke gitt opplysninger om plantefelt med utenlandske treslag. Siden det er omsøkt 3 parseller med ny planting, så er det også av betydning om det omsøkte sitkagranfeltet blir liggende inntil eldre sitkagranfelt, eller om det er avstand mellom feltene. Av flyfoto tilgjengelig i Gislink kan vi se at det er et plantefelt nord for den omsøkte nordre lokaliteten for lerk. For de 2 lokalitetene lenger sør er det vanskelig å se av flyfoto at det er plantefelt nær ved. Vil et eksisterende felt med sitkagran føre til at et nytt felt ikke får ytterligere konsekvenser? I alle fall er slik at når det eldste feltet blir hogd og det nye feltet blir stående igjen, økes presset på omliggende areal som en følge av det evt. vedtaket. Hvis potensialet for frøspredning øker som følge av klimaendringer, vil forskjellen øke ytterligere. 5

6 Ved en hogst vil snauflata være helt uten vegetasjon noen år, samtidig som det er delvis opprota under hogsten. Dermed vil frø både fra det hogde bestandet og det yngste bestandet ville få svært gode spireforhold. Nordnorske forhold og lokalklima I ei naturtypeskildring fra en lokalitet på kommunegrensa mot Salangen ei mil ute i fjorden er dette sagt om lokalklima: «Området er relativt artsrikt og ut fra flere funn av sørlige, sjeldne og kravfulle arter, representerer det tydeligvis noe av det klimatisk sett mest optimale for varmekrevende skogplanter i fylket.» Selv om forholdene kan være noe annerledes på omsøkte lokalitet, må det antas at forholdene her ikke avviker mye fra tilsvarende områder i nabofylket i sør. For det ene omsøkte plantefeltet går det fram av søknaden at det er osp, og det blir sagt i siste naturtypekartlegging at det er en del osp i kommunen. Det forteller ofte om grunn som ikke står full av vann og dermed ofte har god sommertemperatur. Ellers kan en merke seg at de funnene som er nevnt om spredning av sibirlerk stammer fra Helin, Valdres, Engerdal (der en i store deler av kommunen ikke får til å dyrke poteter) og Røros, dvs. minimum 850 moh. I Lavangen er neppe klimaet mye verre enn disse stedene. Nye treslag nye hogstformer nye problemstillinger Sitkagran vil når bestandet skal hogges måtte avvirkes med flatehogst, ellers vil gjenværende bestand sannsynligvis blåse ned. Samtidig vil skogbunnen ha liten beskyttelse i form av andre trær og lyng og vannhusholdninga vil også være en helt annen når det ikke er vekster som tar til seg vann. En av de gode egenskapene med det biologiske mangfoldet på stedet er at lia på permanent basis har en stabilitet gitt gjennom stedlig vegetasjon. Ved å erstatte de stedegne treslaga med en plantasje av sitkagran vil risikoen for jordras være stor i en lengre periode etter avvirkning. Vi vil minne om at naturmangfold også omfatter geologiske forhold. Arrondering Det blir i vedtaket lagt vekt på at det tilplanta området ikke skal framstå som «firkanter» i landskapet. Det står i saksutgreiinga: «Det er positivt at avgrensingen av arealet som søkes for utplanting har en avrundet form som vil redusere kontrasten mot den naturlige skogen.» I vilkåret knytta til vedtaket er det vist til kartvedlegget i søknaden. I dette kartet er det vanskelig å finne plantefelt med avrunda form. 6

7 Kart over de to sørlige plantefelta som er omsøkt, henta fra søknaden. Det nordligste plantefeltet er også firkanta og tenkt plassert ved siden av et eksisterende plantefelt som muligens er avrunda i forma. Fra Gislink. Innafor gul omramming ser det ut til å være en del som er planta. Det nordre plantefeltet ser ut til å være planlagt rett sør for markert område. I trekanten mellom vegene kan det av skyggene se ut til å være gran. Landskapsvirkningen er vurdert i saka. I saksutgreiinga står det: «Det er lite belastninger her fra før med spredt bebyggelse i et jordbrukslandskap med få tekniske inngrep utenom fylkesvegen.» Videre «Utplanting vil skje i et landskap med stor verdi, men siden omsøkt utplanting har lite omfang i areal vil landskapskarakteren i liten grad bli påvirket.» Denne siste setningen er uforståelig. En føflekk trenger ikke være stor for å bli lagt merke til. Det er de første plantefeltene som merkes mest og som fremmedelementer. Deretter vil ikke den overordna landskapsverdien påvirkes så veldig mye om det kommer et plantefelt til, men så vil en kunne få en dominanseffekt om det totalt sett blir mange. Uklare vilkår om internkontroll Det er vilkår om internkontrollsystem (Forskrift om utsetting av utenlandske treslag, 8 og 10) slik at en kan oppdage og fjerne spredning av fremmede treslag utenfor plantefeltet. I forhold til vilkår nr. 2 er det uklart hvilket areal slik kontroll skal foregå på. «i feltene» er ikke definert nærmere, og kan fort oppfattes snevert i forhold til hvilke arealer som skal kontrolleres. I veilederen til forskrift om utsetting av utenlandske treslag, pkt. 2.6 er det krav om at det med søknaden skal følge: 7

8 g) planlagte tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag, og for å holde kontroll med dette, h) dokumentasjon av internkontroll, jf. 10, Søknadens pkt. 21 som er naturlig å bruke til dette, er ikke besvart. Teigene er smale. Vi har ikke oversikt over eierforhold, men vil stille spørsmål til hvordan adgangen for plantefelteier er til å fjerne rømlinger på naboeiendommer. Hvis dette ikke er tilstrekkelig regulert, må det kreves skriftlig erklæring slik at dette ikke blir noe problem. Siden frøspredning er dokumentert relativt langt unna frøkilden for enkelte treslag og forhold, bør slik tillatelse innhentes fra eiere innafor en radius på 2 kilometer, og fotreligge før beslutning foretas. Det vises til tidligere nevnte DN-utredning , pkt. 8: «8) Foryngelse bør kartlegges og dokumenteres. Slik dokumnetasjon bør pålegges skogeier. Det er imidlertid viktig at kartlegginga ikke stopper f.eks. 100 m fra skogkanten, men også omfatter sårbare områder i en mye større omkrets.» Naturvernforbundet vil vise til vår gjennomgang og at søknaden mangler vesentlig dokumentasjon i forhold til vilkårene for å tillate planting av utenlandske treslag. Vedtaket er gjort på sviktende grunnlag, og vi ber derfor Miljødirektoratet om å omgjøre vedtaket og avvise søknaden. Med hilsen For Naturvernforbundet Troms Rolf Haugerud, e. f. Kopi: Naturvernforbundet SABIMA Lavangen kommune FNF Troms 8