Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

Transkript

1 Bioenergi er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

2 Miljømål for klimaendringer & biologisk mangfold Stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 Redusere nettoutslippet av CO 2 til 1% over 1990-nivået innen 2012 (nå: ca 10% over) Lavutslippsutvalget: 50-80% reduksjon til 2050 Motsetning eller synergi i politikk og tiltak?

3 Hvordan redusere utslipp av CO 2? Redusere forbruket av (fossil) energi Bytte fra fossil til fornybar energi Sol, vind, vann, bølger Bioenergi Øke karbonlagrene Binde CO 2 i biologisk materiale Lagre CO 2 kjemisk/fysisk, geologisk

4 Bioenergi = energi fra biologisk materiale Varme: ved, pellets, flis, bark, halm, organisk avfall, gjødsel, biogass Drivstoff: biodiesel, bioetanol, biogass Elektrisitet: varmekraftverk fyrt med organiske materialer

5 Stor internasjonal satsing på bioenergi EU: 20% fornybar energi, 10% biodrivstoff innen 2020 Brasil: nå 50% av bensinen fra bioetanol USA: nå 20% av jordbruksarealet til bioetanol Freedom Fuel! Sverige: vesentlig reduksjon av oljeforbruk innen % høyere virkesuttak fra skogen? 50% av jordbruksarealet til energiskog/vekster? Store arealer, stor andel av jordas planteproduksjon! Markedsprisen for mais økt med 80% i fjor

6 Norske ambisjoner LMD: 26 TWh biobrensel innen 2015 Men sikter mot 45 TWh bioenergi! I dag: TWh bioenergi (oljeforbruk: 197 TWh ) 20 TWh 9 mill. m 3 skogsvirke dagens avvirkning for salg MD: 7% biodrivstoff innen 2010 Papirindustrien: 20 TWh biodrivstoff om 10-20år 20-30% av behovet i veitrafikken

7 Norsk potensial for bioenergi Årlig tilvekst av biomasse: 425 TWh I dag utnyttes: 15 TWh Nyttbart potensial: 35 TWh TWh aktuell bruk potensial 2 0 skogsbrensel brensel fra skogindustri energivekster bio-avfall halm deponigass gjødsel NOU 2006: 18, fig. 6.7

8 Bioenergi hva blir effektene for biologisk mangfold? Da må vi vite noe om: Hva slags energibærere? Hvor mye areal? Hvor vil arealene ligge? Hvordan skal disse arealene skjøttes? Foreløpig bare mulig med overordnet vurdering

9 Hva slags energibærere? Tømmer, annet skogsvirke (bl.a. GROT, stubber, tynningsvirke) Avfall/biprodukter fra skogindustrien Energiskog: hurtigvoksende treslag, kort omløp Energivekster: olje, sukker/stivelse, biomasse Biologisk avfall: husholdninger, returpapir, trematerialer etc

10 Mengde energi i biodrivstoff (pr ha & år) brennverdi (i liter bensin/diesel) biodiesel (oljevekster) Kilde: Spiegel Special 1/2007 bioetanol (korn, sukkerroer BtL-diesel (trevirke, planter) biogass (avlinger, gjødsel, bioavfall)

11 Hva er mest sannsynlig i Norge? Hva passer til norsk virkelighet? Hva har myndighetene uttalt? Hva er norske produsenter og forbrukere av bioenergi interessert i? Tømmer og annet skogsvirke Energiskog med kort omløp Energivekster i jordbruket uaktuelt?

12 Hvordan kan økt uttak av bioenergi påvirke biomangfoldet? Leveområder & ressurser for sårbare arter Verdifulle naturtyper, økosystemer Viktige økosystemprosesser: næringssyklus Mest produktive områder i lavlandet naturlig mest verdifulle for biomangfoldet høyeste, mest varierte artsmangfold men også mest påvirket av mennesker

13 Hvor fins det sårbare artsmangfoldet og hva påvirker det? 3799 rødlista arter 48% i skog: åpen hogst (21%) lukket hogst (20%) fjerne død ved (12%) fjerne spesielle trær (10%) treslagsskifte (7%) 35% i jordbrukslandskap: opphørt/endret hevd (25%) for intensivt jordbruk (20%)

14 Sårbare naturtyper & habitatelementer Tradisjonelt drevet kulturlandskap slåtteeng, ugjødsla beitemark, annen ugjødsla grasmark kystlynghei hagemark, parker med store/gamle lauvtrær Restbiotoper i intensivt drevet jordbruksareal Artsrike og varmekjære skogtyper kalkskog, rik sumpskog edellauvskog Habitatelementer i skog grov død ved store/gamle trær, spesielt lauvtrær

15 Oljevekster og andre energivekster på dagens dyrka mark Begrensa effekter på biomangfoldet i forhold til dagens tilstand Med stort omfang: mer homogent landskap Mer intensiv drift? Ved blanda avlinger: mer variert miljø?

16 Energivekster/skog på marginal jordbruksmark Udyrka, ugjødsla grasmark blant mest verdifulle naturtyper for biologisk mangfold Mange spesielle arter Unike, sårbare typer Viktige landskapselementer Meget uheldig med oppdyrking til energivekster! Naturlig gjengroing bedre for artsmangfoldet enn energivekster

17 Stort karbonlager i skogøkosystemer Norske utslipp: 43 MtCO 2 /år Opptak av CO 2 i skog*: MtCO 2 /år Karbonlageret i skog: 1,9 Gt karbon ( 7Gt CO 2 ) skogsjord: 50-60% myr: 35% trær: 10% (tømmerstokken: 5-6%) Viktig å opprettholde karbonlageret! mer blandingsskog økt omløpstid mer lukket hogst * tall fra SFT; LMD sier MtCO 2 /år

18 Økt uttak av skogsvirke Økt press på skogen: mindre skog freder seg selv Økt intensitet og forstyrrelse: 2 runder med høsting Enda viktigere med god planlegging og omfattende miljøhensyn

19 Uttak av hogstavfall, tynningsvirke økosystemeffekter Fjerning av virke gir redusert tilførsel av organisk materiale, økt fysisk forstyrrelse, endret/mindre variert overflatestruktur endret mikroklima Påvirker nedbrytere og jordorganismer Fjerner næringskapital fra skogen Størst problem der tynt jordmonn, fattig på basekationer, eller utsatt for forsuring Næringsstoffer må ev. tilbakeføres

20 Uttak av hogstavfall, tynningsvirke effekter på dyr og planter Endrer plantesamfunnene og suksesjonen etter hogst nedgang for næringskrevende arter bringebær nedgang for arter på organisk substrat sopp, moser Noe lavere planteproduksjon Lavere forekomst av arter knyttet til død ved Riktig tynning kan åpne tett granskog, mer lauvtrær, variert skogbilde Usikre langsiktige effekter

21 Fjerning av stubber: Meget stor negativ effekt! Drastiske effekter på økosystemet Økt nedbryting av organisk materiale i jorda Risiko for nitrogenlekkasje Kraftige endringer i vegetasjonen Viktig ressurs for arter i/på død ved Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

22 Økt uttak av ukurant virke Ev. økt uttak av lauvtrær, gamle trær: fjerner viktige ressurser for mange arter Redusert tilgang på grov død ved Stor negativ effekt på arter knyttet til nedbryting av død ved store/gamle trær Viktig å sette igjen nok livsløpstrær, kantsoner og spare gamle/store trær og grov død ved Forsterke Levende Skog-standardene!

23 Mer intensiv høsting av skogsvirke Raskere omløpshastighet, mer intensiv skjøtsel, økt forstyrrelse Gir mindre gammelskog, færre gamle/store trær, færre lauvtrær Stor negativ effekt på arter knyttet til nedbryting av død ved store/gamle trær lauvtrær generelt skogbestand med lengre kontinuitet Viktig å sette av stor andel Biologisk viktige områder, mange livsløpstrær, kantsoner

24 Økt uttak fra marginal skogsmark Økt press på null-områder, skog i raviner, bratt terreng, impediment Kan ta ut viktige ressurser for mange arter Reduserer mengden kontinuitetslommer Viktig å utvikle landskapsplan for økt vern og bedre miljøhensyn Unngå offentlig støtte til negative tiltak for biomangfoldet

25 Ansvar for biomangfold og miljø i andre land Verdensmarked for biodiesel, bioetanol Mye bioenergi kan mer effektivt produseres i tropiske uland enn i Nord-Europa Vår etterspørsel kan gi miljøproblemer globalt: Økt energibruk i produksjon og transport Konvertering av natur til produksjonsarealer Introduksjon av fremmede arter Økt bruk av sprøytemidler Økt erosjon, forurensning av jord, vann, luft

26 Behov for bedre kunnskap og god planlegging Sikre at økt bruk av bioenergi gir god netto klimagevinst Sikre tilstrekkelig vern av biomangfoldet Utvikle gode nok tiltak for miljøhensyn i jordbruk og skogbruk Bedre kunnskap om langsiktige økologiske effekter økologisk betydning av ulike typer skogsvirke økologiske effekter av økt uttak av bioenergi på landskapsnivå

27 Jo mer intensivt vi bruker økosystemenes areal, planteproduksjon og regulering til våre formål, jo vanskeligere er det å opprettholde en bærekraftig utvikling