Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne"

Transkript

1 Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem

2 Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver Frøplantasjer

3

4

5

6

7 Frøår hvert 7. år? 9 år mellom 2006 og 2015! Hvert år! 95 tonn kongler fra frøplantasjer = 2619 kg frø 5 tonn kongler fra bestand = 100 kg frø Salg foredlet granfrø 2016 ca 350 kg Sanket for ca 8 års forbruk i snitt!

8 Millioner planter 120 Norsk frøplantasje Importfrø Norsk bestandsfrø Norsk leveranse: 35,4 mill. Godkjent import ca. 4,8 mill. 0

9 Frøsalg gran (Norge) Frøsalg gran Østlandet 83% 96% Bestand Frøplantasje

10 Frøbeholdning, frøsalg og frødekning for Østlandet (Agder til Hedmark) Bruksområder Frøplantasje Tilvirkning(kg) Frøsalg(kg) Lager >90% Frødekning (år) Frøsikring (år) Foredlingssoner Sankeområder 2015/ Lager/salg FPL Best. Totalt Lavere høydelag FPL Sanderud 961,5 73,2 930,1 12,7 Østlandet FPL Huse 0,0 3,3 23,8 7,2 Sone G1 Bestandsfrø A1-3 0,0 0,0 15,1 Bestandsfrø B1-3 0,0 1,0 313,6 313, FPL Kilen 477,3 29,6 414,6 14,0 Lavere høydelag FPL Bastøy 151,4 0,0 144,8 Sør-Norge FPL Jordtveitmonen 263,2 7,9 250,8 31,7 Sone G1 kystnær Bestandsfrø C1-3 7,0 5,2 373,5 71,8 Bestandsfrø E1-3 0,0 0,0 0,0 Bestandsfrø D1-2 23,3 0,0 23,3 Bestandsfrø F1-2 0,0 0,0 0, FPL Drogseth 0,0 55,7 28,8 0,5 Midlere høydelag FPL Svenneby 0,0 0,0 0,0 Østlandet FPL Romedal 82,5 17,9 116,4 6,5 Sone G2 FPL Hallen II 65,7 6,0 34,2 5,7 Bestandsfrø A4-6 0,0 0,0 93,2 Bestandsfrø B4-6 0,0 0,5 289,6 579,2 Bestandsfrø C4-6 17,5 0,0 187, Høyere høydelag FPL Kaupanger frostherdig 289,3 38,0 219,6 5,8 Østlandet FPL Kaupanger sams 169,5 19,7 138,2 7,0 FPL Opsahl 23,7 6,7 12,23 1,8 Sone G3 Bestandsfrø A ,0 54,9 27,5 Bestandsfrø B ,4 129,8 24,0 Bestandsfrø C ,3 13,9 55, ,3 3807,6 14,0 Frøsikring frøplantasje Hvor lenge varer frøplantasjefrøet gitt at alt salg er frøplantasjefrø? Frøsikring bestand Hvor lenge varer bestandsfrøet gitt at alt salg er bestandsfrø? Frøsikring totalt Hvor lenge varer Skogfrøverkets lager av kvalitetsfrø? (spiring 90% eller bedre) Kaupanger sams kan også brukes i sone G2. I sone G3 må det brukes en del bestandsfrø i de øverste høydelagene.

11 Frøplantasjer er tilplantet med utvalgte avlstrær Lagt i områder med optimale forhold for blomstring og frømodning og lite fremmedbestøvning Designet for frøproduksjon til bestemte bruksområder - sammensetning av avlstrær - åpent, lyst og luftig - tilrettelagt for effektiv konglesanking

12 Prognoser for frøproduksjon

13 Frøplantasjeprogram Frøplantasje Sone Areal (da) Svenneby III G2 75 Skavhaugen G3 100 Granvin G4 100 Munkrøstad G5 50 Røra G5 60 Huse (fjelledelgran) 40

14 Nye frøplantasjer

15 Sanderud frøplantasje i 2001 Genetisk gevinst til skogen leveres fra frøplantasjene 15

16 15.jun Målet % m % m % m % m generasjon

17 Foredlingsmålene Produksjon og CO 2 - binding økning produktivitet og CO2 binding på > 20 % Kvalitet uendret eller bedre styrkeegenskaper for trelast bedre formstabilitet mindre skader og feil og bedre stammeform sterkere resistens mot rotråte (når teknologien er moden) Klimatilpasning bedre overlevelse større geografiske bruksområder robuste foryngelsesmaterialer for en fremtid med ustabilt klima dynamisk verktøy for valg av frøkilder ved raske klimaendringer Skogfrøverkets strategi for skogplanteforedling (Edvardsen et al 2010, 2017)

18 Effektiv foredling i foredlingssentre Drivhus Nordafjells (Kvatninga, Overhalla) Drivhus Østlandet (Biri, Gjøvik) Teststasjon frøplantasje og klonarkivhoxmark (Ås) Klonarkiv i potter. Podningene flyttes inn i varmen i et veksthus for å fremprovosere blomstring Krysninger påfølgende år Sparer 15 år!

19 Bærekraftig skogplanteforedling (SustBreed 4 år) Spørsmål Vil sterkere utvalg for genetisk gevinst og lavere antall avlstrær(klontall) i fremtidige frøplantasjer påvirke genetisk variasjon? Har variasjon i frøproduksjon og fremmedpollinering noe å si? Hvordan er den genetiske variasjonen i frøplantasjen sammenlignet med bestandsfrø og naturlige populasjoner?

20 Kilen 2006 Kilen 2011 Bv1 Cv1 Cv3 E2 F1 Cø1 Kau98 Kau08 Kau11 Bv6 Bv8 Aø6 Cv5 Cv6 Cv9 Av5 Trillemarka Bø Pa182 Pa672 Pa162 Allelisk rikhet (ant. Genvarianter) 20 Genetisk diversitet i frøplantasjefrø Det langsiktige foredlingsprogrammet er robust! Viktig å opprettholde et tilstrekkelig antall kloner i frøplantasjene! Liten genetisk forskjell mellom frøplantasjer og bestandsfrø/naturlige populasjoner! Fremmedbestøvning bidrar til å opprettholde genetisk variasjon, og selv i dårlige frøår er det høy genetisk variasjon! Nesten all genetisk variasjon som finnes i gran i Sør-Norge finnes i hver enkelt populasjon! Kilen (60 kloner) Kaupanger frosth. (25 kloner) Naturskog

21 Genetisk variasjon opprettholdes i hele foredlingspopulasjonen Høy genetisk variasjon er grunnlaget for effektiv foredling! Genetisk variasjon må derfor opprettholdes i foredlingspopulasjonen gjennom et «uendelig» antall foredlingssykluser Foredlingspopulasjonen inneholder de samme genene som naturskog - ingen endring så langt Skogens evolusjonære potensiale skal bevares! Skogproduksjonen skal være sikker! Genetisk variasjon opprettholdes i tillegg i verneområder, nøkkelbiotoper, randsoner, evighetstrær mm Alternativ strategi kan også være å etablere bevaringsbestand, for å blant annet sikre sjeldne alleler som kan være viktige i fremtiden Genetisk vinst balanseres mot genetisk variasjon i frøplantasjene Foredlingen fremskaffer verdifullt avlsmateriale til frøplantasjene For å omsette genetisk vinst i foredlingen til handelsfrø så må antallet kloner i frøplantasjene reduseres Nye frøplantasjer anlegges med kloner, unntak kan være anlegg for nisjeproduksjon Fri bestøving og ubeslektede foreldre i frøplantasjen gir god blanding av gener Fremmedbestøvning bidrar til høy genetisk variasjon i frøpartiene Lineær fordeling av kloner (flest av de beste) Ulike frøårganger og frøplantasjer brukt om hverandre over tid øker variasjonen

22 Bruksområder frøplantasjer GRAN

23 Bruksområde Sanderud A-2-3, B1-3, C2-3, D3 Bruksområde Kilen ABCD 1-2 Bruksområde Drogseth A3-5, B4-6, C4-6 Kaupanger sams Kaupanger frostherdig A4-6, B5-7,C5-7 A5-6, B6-7(8), C6-7(8) Varsom bruk i de øverste høydelagene! Bruksområdekart Bruksområder med bakgrunn i avlstrærnes opprinnelse, frøplantasjens lokalisering, andel fremmedbestøvning og forsøksdata

24 Søk etter anbefalte frøkilder Hva finnes av planter?

25 Hvem har planter av et frøparti?

26 Hvem har planter av et frøparti?

27 Nordisk prosjekt Future Forest - nye forflytningsfunksjoner for gran Bedre veiledning! - gir mulighet for å legge inn fremtidige endringer i klima som forutsetning ved valg av plantemateriale (ulike klimaprognoser) - Kartverktøy for valg av lokalitet og liste over alternative frøkilder

28 Norske data i Future Forest

29 Viktig med fokus på furu Økt interesse for furu (planting og såing) og liten frøbeholdning krever fokus på furu! Fylkesmannen har koordinerende rolle i frøforsyning Kommunen har ansvar for lokal planlegging og gjennomføring Skogfrøverket har laget 5-årsplan for konglesanking furu Ingen frøplantasjer i Sør-Norge - alt må sankes i skogen! Kongleprøver ønskes fra planlagte større furuhogster 2 kg kongler fra minst 5 representative trær sendes til Skogfrøverket for analyse Skogfrøverket gir klarsignal til sanking hvis kvaliteten er god!

30 Frøutbytte% Røntgen spire% Faktisk spire% Vanninnhold% Skader på kongler og frø

31 Sankekvote Buskerud: 196 sekker a 50 liter på deling med Oppland og Telemark

32 Hva skjer på Skogfrøverket? Ny daglig leder, Frode Hjorth, fra Ansatt prosjektledere «Nye metoder i foredling og frøplantasjeforvaltning, Håvard Hageberg, fra og «Utvalg i foredlingen for fremtidens klima», Birgit Hagalid fra Ny planteforedler for Vestlandet, Jan Ole Skage, fra Etablerer foredlingssentre i Namdalen, Biri og Ås for avansert foredling ( ) og Biobank på Hamar Styrket finansiering av foredling ved økt frøpris (fremforhandlet med næring) og bevilgninger over statsbudsjett (klimamidler) Gjennomføring av frøplantasjeprogram ved nasjonalt og fylkesinntrukne rentemidler Rehabilitering av Birkebeinerveien 11 (Skogfrøverket) LMD, Fylkesmannen, kommunene og skognæringen har i fellesskap bidratt med en andel, til sammen 10 millioner kroner av rentemidlene fra skogfondet Skogfrøverket finansierer 16,9 millioner ved egenkapital og lån Oppstart mai 2017

33 Takk for oppmerksomheten!

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016

Detaljer

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter

Detaljer

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'

Detaljer

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Skogfrøverket i en spennende tid!

Skogfrøverket i en spennende tid! Årsmelding i en spennende tid! For var et år med stor aktivitet og flere viktige begivenheter. Opptakten kom allerede i, med god blomstring og frømodning på gran. Gjennom høsten og vinteren ble det derfor

Detaljer

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8 Årsmelding 2007 Head Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget 4 Styrets beretning for 2007 5 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter til regnskapet 8 Revisjonsberetning 9 Frøverksdrift 0 Forvaltningsoppgaver

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden: Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN

Detaljer

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte

Detaljer

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...

Detaljer

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15

Detaljer

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets

Detaljer

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:

Detaljer

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Innhold. Innhold. Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer

Innhold. Innhold. Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift...

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: 94813242 NordGen Faks: 74281210 Kjersti Bakkebø Fjellstad

Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: 94813242 NordGen Faks: 74281210 Kjersti Bakkebø Fjellstad Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: 94813242 NordGen Faks: 74281210 Kjersti Bakkebø Fjellstad Org.nr. 984 787 871 MVA E-post: kvatningen@spmn.no Internett: www.spmn.no Takk for stipend. Dato: 07.12.2015

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger; Det Norske Skogfrøverket HAMAR Hønefoss 23.09.2010 Felles høringsuttalelse fra Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA på Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Vi har mottatt, og tidligere også vært involvert

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen,

Detaljer

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar Rapport 2-05-Skage.fm Page 1 Tuesday, April 19, 2005 1:23 PM Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar Hans Nyeggen (hans.nyeggen@skogforsk.no) og Jan

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG Per Holm Nygaard og Roald Brean Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Innledning Naturlig foryngelse med frøtrestilling er den vanligste metoden å forynge

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 29.4.2013-5.5.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 06.05.2013 AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

M o T T A T T HEL_ILE 1

M o T T A T T HEL_ILE 1 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet

Detaljer

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

NORSK JULETREMESSE 2012

NORSK JULETREMESSE 2012 NORSK JULETREMESSE 2012 22. OG 23. MARS Norsk Pyntegrønt Rogaland inviterer i år som tidligere år, til Norsk juletremesse. Denne messa som ofte blir kalla Brynemessa blir i år ikke arrangert på Bryne da

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Tilstede: Kjersti Kinderås, Per Anker Pedersen, Øyvind M. Edvardsen, Olavi Junttila, Gunn Paulsen,

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning

Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning Kystskogkonferansen, 8.-9. juni 2016 Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog/Norsk genressurssenter/nibio og Tor Myking, NIBIO NordGen Skog

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog i Agderfylkene Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog en suksesshistorie Hovedmålet med å opprette verneområder

Detaljer