Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Transkript

1 Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem

2 Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver Frøplantasjer

3

4

5

6

7 Frøår hvert 7. år? 9 år mellom 2006 og 2015! Hvert år! 95 tonn kongler fra frøplantasjer = 2619 kg frø 5 tonn kongler fra bestand = 100 kg frø Salg foredlet granfrø 2016 ca 350 kg Sanket for ca 8 års forbruk i snitt!

8 Millioner planter 120 Norsk frøplantasje Importfrø Norsk bestandsfrø Norsk leveranse: 35,4 mill. Godkjent import ca. 4,8 mill. 0

9 Frøsalg gran (Norge) Frøsalg gran Østlandet 83% 96% Bestand Frøplantasje

10 Frøbeholdning, frøsalg og frødekning for Østlandet (Agder til Hedmark) Bruksområder Frøplantasje Tilvirkning(kg) Frøsalg(kg) Lager >90% Frødekning (år) Frøsikring (år) Foredlingssoner Sankeområder 2015/ Lager/salg FPL Best. Totalt Lavere høydelag FPL Sanderud 961,5 73,2 930,1 12,7 Østlandet FPL Huse 0,0 3,3 23,8 7,2 Sone G1 Bestandsfrø A1-3 0,0 0,0 15,1 Bestandsfrø B1-3 0,0 1,0 313,6 313, FPL Kilen 477,3 29,6 414,6 14,0 Lavere høydelag FPL Bastøy 151,4 0,0 144,8 Sør-Norge FPL Jordtveitmonen 263,2 7,9 250,8 31,7 Sone G1 kystnær Bestandsfrø C1-3 7,0 5,2 373,5 71,8 Bestandsfrø E1-3 0,0 0,0 0,0 Bestandsfrø D1-2 23,3 0,0 23,3 Bestandsfrø F1-2 0,0 0,0 0, FPL Drogseth 0,0 55,7 28,8 0,5 Midlere høydelag FPL Svenneby 0,0 0,0 0,0 Østlandet FPL Romedal 82,5 17,9 116,4 6,5 Sone G2 FPL Hallen II 65,7 6,0 34,2 5,7 Bestandsfrø A4-6 0,0 0,0 93,2 Bestandsfrø B4-6 0,0 0,5 289,6 579,2 Bestandsfrø C4-6 17,5 0,0 187, Høyere høydelag FPL Kaupanger frostherdig 289,3 38,0 219,6 5,8 Østlandet FPL Kaupanger sams 169,5 19,7 138,2 7,0 FPL Opsahl 23,7 6,7 12,23 1,8 Sone G3 Bestandsfrø A ,0 54,9 27,5 Bestandsfrø B ,4 129,8 24,0 Bestandsfrø C ,3 13,9 55, ,3 3807,6 14,0 Frøsikring frøplantasje Hvor lenge varer frøplantasjefrøet gitt at alt salg er frøplantasjefrø? Frøsikring bestand Hvor lenge varer bestandsfrøet gitt at alt salg er bestandsfrø? Frøsikring totalt Hvor lenge varer Skogfrøverkets lager av kvalitetsfrø? (spiring 90% eller bedre) Kaupanger sams kan også brukes i sone G2. I sone G3 må det brukes en del bestandsfrø i de øverste høydelagene.

11 Frøplantasjer er tilplantet med utvalgte avlstrær Lagt i områder med optimale forhold for blomstring og frømodning og lite fremmedbestøvning Designet for frøproduksjon til bestemte bruksområder - sammensetning av avlstrær - åpent, lyst og luftig - tilrettelagt for effektiv konglesanking

12 Prognoser for frøproduksjon

13 Frøplantasjeprogram Frøplantasje Sone Areal (da) Svenneby III G2 75 Skavhaugen G3 100 Granvin G4 100 Munkrøstad G5 50 Røra G5 60 Huse (fjelledelgran) 40

14 Nye frøplantasjer

15 Sanderud frøplantasje i 2001 Genetisk gevinst til skogen leveres fra frøplantasjene 15

16 15.jun Målet % m % m % m % m generasjon

17 Foredlingsmålene Produksjon og CO 2 - binding økning produktivitet og CO2 binding på > 20 % Kvalitet uendret eller bedre styrkeegenskaper for trelast bedre formstabilitet mindre skader og feil og bedre stammeform sterkere resistens mot rotråte (når teknologien er moden) Klimatilpasning bedre overlevelse større geografiske bruksområder robuste foryngelsesmaterialer for en fremtid med ustabilt klima dynamisk verktøy for valg av frøkilder ved raske klimaendringer Skogfrøverkets strategi for skogplanteforedling (Edvardsen et al 2010, 2017)

18 Effektiv foredling i foredlingssentre Drivhus Nordafjells (Kvatninga, Overhalla) Drivhus Østlandet (Biri, Gjøvik) Teststasjon frøplantasje og klonarkivhoxmark (Ås) Klonarkiv i potter. Podningene flyttes inn i varmen i et veksthus for å fremprovosere blomstring Krysninger påfølgende år Sparer 15 år!

19 Bærekraftig skogplanteforedling (SustBreed 4 år) Spørsmål Vil sterkere utvalg for genetisk gevinst og lavere antall avlstrær(klontall) i fremtidige frøplantasjer påvirke genetisk variasjon? Har variasjon i frøproduksjon og fremmedpollinering noe å si? Hvordan er den genetiske variasjonen i frøplantasjen sammenlignet med bestandsfrø og naturlige populasjoner?

20 Kilen 2006 Kilen 2011 Bv1 Cv1 Cv3 E2 F1 Cø1 Kau98 Kau08 Kau11 Bv6 Bv8 Aø6 Cv5 Cv6 Cv9 Av5 Trillemarka Bø Pa182 Pa672 Pa162 Allelisk rikhet (ant. Genvarianter) 20 Genetisk diversitet i frøplantasjefrø Det langsiktige foredlingsprogrammet er robust! Viktig å opprettholde et tilstrekkelig antall kloner i frøplantasjene! Liten genetisk forskjell mellom frøplantasjer og bestandsfrø/naturlige populasjoner! Fremmedbestøvning bidrar til å opprettholde genetisk variasjon, og selv i dårlige frøår er det høy genetisk variasjon! Nesten all genetisk variasjon som finnes i gran i Sør-Norge finnes i hver enkelt populasjon! Kilen (60 kloner) Kaupanger frosth. (25 kloner) Naturskog

21 Genetisk variasjon opprettholdes i hele foredlingspopulasjonen Høy genetisk variasjon er grunnlaget for effektiv foredling! Genetisk variasjon må derfor opprettholdes i foredlingspopulasjonen gjennom et «uendelig» antall foredlingssykluser Foredlingspopulasjonen inneholder de samme genene som naturskog - ingen endring så langt Skogens evolusjonære potensiale skal bevares! Skogproduksjonen skal være sikker! Genetisk variasjon opprettholdes i tillegg i verneområder, nøkkelbiotoper, randsoner, evighetstrær mm Alternativ strategi kan også være å etablere bevaringsbestand, for å blant annet sikre sjeldne alleler som kan være viktige i fremtiden Genetisk vinst balanseres mot genetisk variasjon i frøplantasjene Foredlingen fremskaffer verdifullt avlsmateriale til frøplantasjene For å omsette genetisk vinst i foredlingen til handelsfrø så må antallet kloner i frøplantasjene reduseres Nye frøplantasjer anlegges med kloner, unntak kan være anlegg for nisjeproduksjon Fri bestøving og ubeslektede foreldre i frøplantasjen gir god blanding av gener Fremmedbestøvning bidrar til høy genetisk variasjon i frøpartiene Lineær fordeling av kloner (flest av de beste) Ulike frøårganger og frøplantasjer brukt om hverandre over tid øker variasjonen

22 Bruksområder frøplantasjer GRAN

23 Bruksområde Sanderud A-2-3, B1-3, C2-3, D3 Bruksområde Kilen ABCD 1-2 Bruksområde Drogseth A3-5, B4-6, C4-6 Kaupanger sams Kaupanger frostherdig A4-6, B5-7,C5-7 A5-6, B6-7(8), C6-7(8) Varsom bruk i de øverste høydelagene! Bruksområdekart Bruksområder med bakgrunn i avlstrærnes opprinnelse, frøplantasjens lokalisering, andel fremmedbestøvning og forsøksdata

24 Søk etter anbefalte frøkilder Hva finnes av planter?

25 Hvem har planter av et frøparti?

26 Hvem har planter av et frøparti?

27 Nordisk prosjekt Future Forest - nye forflytningsfunksjoner for gran Bedre veiledning! - gir mulighet for å legge inn fremtidige endringer i klima som forutsetning ved valg av plantemateriale (ulike klimaprognoser) - Kartverktøy for valg av lokalitet og liste over alternative frøkilder

28 Norske data i Future Forest

29 Viktig med fokus på furu Økt interesse for furu (planting og såing) og liten frøbeholdning krever fokus på furu! Fylkesmannen har koordinerende rolle i frøforsyning Kommunen har ansvar for lokal planlegging og gjennomføring Skogfrøverket har laget 5-årsplan for konglesanking furu Ingen frøplantasjer i Sør-Norge - alt må sankes i skogen! Kongleprøver ønskes fra planlagte større furuhogster 2 kg kongler fra minst 5 representative trær sendes til Skogfrøverket for analyse Skogfrøverket gir klarsignal til sanking hvis kvaliteten er god!

30 Frøutbytte% Røntgen spire% Faktisk spire% Vanninnhold% Skader på kongler og frø

31 Sankekvote Buskerud: 196 sekker a 50 liter på deling med Oppland og Telemark

32 Hva skjer på Skogfrøverket? Ny daglig leder, Frode Hjorth, fra Ansatt prosjektledere «Nye metoder i foredling og frøplantasjeforvaltning, Håvard Hageberg, fra og «Utvalg i foredlingen for fremtidens klima», Birgit Hagalid fra Ny planteforedler for Vestlandet, Jan Ole Skage, fra Etablerer foredlingssentre i Namdalen, Biri og Ås for avansert foredling ( ) og Biobank på Hamar Styrket finansiering av foredling ved økt frøpris (fremforhandlet med næring) og bevilgninger over statsbudsjett (klimamidler) Gjennomføring av frøplantasjeprogram ved nasjonalt og fylkesinntrukne rentemidler Rehabilitering av Birkebeinerveien 11 (Skogfrøverket) LMD, Fylkesmannen, kommunene og skognæringen har i fellesskap bidratt med en andel, til sammen 10 millioner kroner av rentemidlene fra skogfondet Skogfrøverket finansierer 16,9 millioner ved egenkapital og lån Oppstart mai 2017

33 Takk for oppmerksomheten!