Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Transkript

1 Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. A V S K O G S J E F M A D S J E N S E N mj@glommen.skog.no Et målrettet produksjonsskogbruk vil gi en høy tilvekst som medfører at skogen binder minst like mye CO2, som den mengden som frigjøres ved bruk av skog ressursene til å bygge boliger, lage møbler, em - ballasje, papirartikler og til å produsere energi. For å realisere disse mulighetene må vi øke markberedningen, sikre rask etablering av ny skog på alle hogstflater og plante tettere. Skognæring med fremtidstro Grunnleggende tro på etterspørsel og pris utvikling for tømmerprodukter i det lange tidsperspektiv. Sagtømmer vil også fremover bli det økonomisk viktigste sortiment. Målrettet produksjonsstrategi på skogarealer som ikke er underlagt spesielle miljøhensyn. Øke avvirkningspotensialet på det indre Østland. Omfattende globale analyser av internasjonale konsulentselskaper innen skognæringen, viser at etterspørselen etter bartreprodukter innen relativt kort tid vil overstige potensialet for avvirkning og produksjon av trelast og fiber av bartre. Selv om den demo grafiske utvikling i Vest-Europa viser en «forgubbing» av befolkningen, er det i andre og folkerike deler av verden en ung befolkning som trenger boliger og andre treprodukter. Dette gjelder ikke minst i USA og Kina. Utnyttelsen av barskogen i Europa og Nord-Amerika er allerede på et høyt nivå i forhold til en langsiktig bærekraftig avvirkning. Potensialet for økt avvirkning av bartre i andre verdensdeler er ikke tilstrekkelig til å møte den underliggende etter spørselvekst. Tømmer av bartre vil bli et knapphetsgode. Kvaliteten i den nederste delen av treet formes gjennom ungdommen. Vi påvirker kvalitets utviklingen gjennom en kvalitetsmessig god etablering av den nye skogen og riktig pleie av skogen frem til første tynning. Gjen nom optimal tetthet, jevn bestokning og ungskogpleie på riktig tidspunkt legges grunnlag for at rotstokken blir rett, får guns tig kvistdiameter og kvisttype, en treteknologisk bra utvikling av årringer fra margen og utover og en diameter og volum - utvikling som gir grunnlag for å utføre den første viktige tynning på optimalt tidspunkt. Siden midten av 1990-tallet er Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk og miljøstyringsrutiner gjennom sertifisering i henhold til ISO blitt vel etablert. Miljømessig tilpassing av skogbruket innenfor rammene av Levende Skog er blitt en gitt rammebetingelse. Betydelige arealer er underlagt spesielle miljøhensyn som må og skal ivaretas og begrenser et aktivt produksjonsskogbruk. På det øvrige skogarealet, kan vi under generelle miljøhensyn, dyrke skog som skaper økonomiske verdier for skogeier og samfunn. 4 Glommen 2. 10

2 lrettet [ Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen økes.] I Hedmark har avvirkningen over lang tid vært høy. Vi har lange skogbrukstradisjoner, gunstige driftsforhold og god etterspørsel etter tømmer. Arealene med hogstmoden skog er sterkt redusert mens arealene med ung produksjonsskog er tilsvarende økt. Vi merker dette ved at kvantum av tømmer fra sluttavvirkning har gått ned mens mengden av tømmer fra tynninger har økt. Uten aktive produksjonsfremmende tiltak, er det på mange år ikke nevneverdig potensial for å øke avvirkningen av sagtømmer og vanlig massevirke i Glommens distrikt. Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen i skogen økes. Da vil avvirkningspotensialet øke og hogst av tømmerskog kunne skje tidligere enn ellers. Skogfond med skattefordel gir muligheter Nåværende skogfondsordning med skattefordel øker lønnsomheten ved investeringen svært mye - større arealer kan plantes - kvaliteten på foryngelsen kan økes Ved ethvert tømmersalg skal skogeier avsette mellom 4 % og 40 % av brutto tømmerverdi til sin skogfondskonto. Innen for dette intervallet velger skogeier selv hvilken sats som skal benyttes. Beløpet, som overføres til skogeiers skogfondskonto, fratrekkes tømmeroppgjøret og reduserer skogeiers skattbare inntekt tilsvarende. Når det gjen - nomføres en skogkulturinvestering, betales hele regningen (eks. mva) med skogfonds - midler. Da inntektsføres 15 % av be løpet i skogeiers skatteregnskap mens 85 % av be - løpet utgiftsføres. Skogeier har da først utgifts ført 100 % av beløpet og deretter ennå en gang 85 % av det samme beløp. Som følge av dette oppnår skogeieren en høyere nettoinntekt ved betaling av skogkulturarbeider med skogfond, enn hvis de samme investeringer ble betalt uten bruk av skogfond. Effekten av dette er at den reelle kostnaden for skogeiere uten toppskatt i 2010 er 35,8 %. Den reelle kostnaden for skogeiere med toppskatt i klasse 1 blir 17 % og for skogeiere med toppskatt i klasse 2 blir den reelle kostnaden ved skogkultur - investeringer 12 % av den faktiske kostnaden. Glommens kalkyler viser en klart positiv internrente ved de anbefalte skogkultur - inves teringer med den nåværende skogfondsordning, selv på de lave boniteter. For å sikre tilstrekkelige midler til markberedning, planting og ungskogpleie, anbefaler vi at % av brutto tømmerverdi ved sluttavvirkning avsettes til skogfond. Ved behov for skogfondsmidler til andre tiltak på eiendommen, må avsetningen økes. Glommen

3 Planteforedling Foredlede planter øker lønnsomheten - produksjonen på arealene kan økes - større arealer kan plantes Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap og oppdaterte anbefalinger om optimal tetthet ved bruk av foredlede planter. Vi har forventninger til fortsatt foredling. De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter. Glommen legger til grunn at skogarealets produksjonskapasitet ved bruk av foredlede planter øker med opp mot en bonitetsklasse. Glommen er opptatt av at vår kunnskap om effekter av foredlingen dokumenteres gjennom forskning og undersøkelser og at det bringes frem oppdaterte anbefalinger om bruken av de foredlede planter. Vi vil bidra til at dette skjer. Foredling av skogplanter gjennom seleksjon tar tid. Vi er imidlertid sikre på at det videre arbeid vil bringe frem stadig bedre plantemateriale. Glommen er også svært fornøyd med at det nå settes i gang arbeid for å bringe frem skogplanter som har bedre mot standskraft mot råteangrep. Rotråte reduserer årlig tømmerverdien med store beløp og legger ofte grunnlag for innoptimal skogbehandling. Vi har derfor store forventninger til den innsats som nå ytes på dette området. [ De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter.] 6 Glommen 2. 10

4 00-visjonen Nødvendig konsekvens av fremtidstro, produksjonsmål og tidens mulighet for finansiering av investeringene - 0 ventetid på foryngelsen ruter (null-ruter) i forhold til ønsket utgangs tetthet En tilfredsstillende foryngelse raskest mulig etter avvirkning av den gamle skogen kommer ikke av seg selv. Vi må investere i markberedning, planting og ungskogpleie. 00-visjonen er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir en optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. Ventetid på foryngelsen er den tid det tar fra vi avvirker den gamle skogen til den nye skogen er etablert. Desto kortere tid det tar før vi kan høste ny skog på arealene, desto mer lønnsom er utnyttelsen av våre skogarealer. Uten markberedning og planting vil det normalt ta mange år før ny barskog er etablert og ofte vil denne bli glissen og av unødvendig lav kvalitet. Uten ventetid og med god skogskjøtsel får vi raskere og større tømmer - inntekter av arealet. Når vi vurderer tettheten i en foryngelse, er det to forhold vi tillegger stor vekt. Det ene er at plantene står på gunstige voksesteder. Når vi markbereder er en del av hensikten nettopp å lage gode planteplasser. Det andre forholdet er at plantene står jevnest mulig fordelt på arealet. Trær som har like stor avstand til nabotrærne på alle kanter utvikler en kvalitetsmessig bedre stammeform og kvistsetting. Produksjonspotensialet på area let utnyttes bedre, enn når trærne står i klynger og med ujevn avstand. Måling av 0-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En 0-rute er et areal uten en plante. Hvis vi ønsker at det skal stå 200 planter pr. dekar jevnt fordelt, vil hver plante dekke et areal (en rute) på 5 m 2. Når vi i dette tilfelle måler antall 0-ruter, teller vi antall ruter på 5 m 2 uten planter, og uttrykker dette antallet som prosent av det totale antall ruter som ble kontrollert. Hvor stort areal en plante forventes å dekke, avhenger selvsagt av hvor mange planter en har bestemt seg for å ha pr. dekar. Ved praktisk måling legger en ut hver rute som en sirkel ved hjelp av en pinne med en lengde som tilsvarer radien av den sirkelstørrelsen som velges. [ Måling av O-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En O-rute er et areal uten en plante.] Glommen

5 Plantetetthet Bruk av foredlede planter - Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet. Ved vurdering av hvor mange planter vi bør plante, tar vi utgangspunkt i at vi vil påvirke kvalitetsutviklingen av trærne mens de er små og den ønskede tetthet ved tidspunktet for den første tynning. Ved vurdering av lønnsomheten av planting og andre skogkulturtiltak, er det inntekten av den frem - tidige tømmerproduksjon som skal dekke skogkulturkostnadene og samtidig gi en fortjeneste. For å beregne den fremtidige tømmerproduksjonen på et skogareal, benytter vi produksjonstabeller for den angitte boni - tet. Produksjonstabellene tar utgangspunkt i en viss tetthet (treantall eller grunnflatesum) ved tidspunkt for den første tynning og et gitt tynningsprogram. Hvis ungskogen er for tett, skaper vi denne utgangs tettheten ved ungskogpleie (avstandsregulering). Plantetetthet Bonitet Antall planter Planting forband 0-rute vurdering Antall planter 0-rute vurdering etter planting meter r=meter etter ungskogpleie r=meter G ,0 x 2,0 1, ,17 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,2 x 2,2 1, ,33 G ,5 x 2,5 1, ,56 G8 Vi følger anbefalingen fra skogplanteskol ene og legger til grunn at selv med aktiv forebyggelse mot snutebilleangrep og kvali tetsmessig god planting, vil 10 % av de ut satte plantene ikke overleve. Ønsket plantetall ved planting er derfor 10 % høyere enn utgangstettheten etter ungskogpleie (før tynning). Ifølge Det norske Skogfrøverk, som er an svarlig for planteforedling og frøforsyning til de norske skogplanteskolene, har vi nå en for - edlingsgevinst i form av % større volum produksjon med de plantene som be - nyttes av Glommen. Denne effekten kan ses på som en bonitetsheving. For å utnytte denne foredlingsgevinsten optimalt, anbefaler Glommen inntil videre at man velger å plante at plantetall pr. dekar som tilsvarer en bonitetsklasse høyere, enn den som er registrert i driftsplanen eller som registreres på den stående skog ved plantefeltet. [ Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet.] 8 Glommen 2. 10

6 [ Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning.] Markberedning Gransnutebillen er en farlig trussel mot de nyplantede granplanter. Plantene trenger planteplasser som gir etableringsfordeler og konkurransefortrinn. Riktig utført markberedning gir både effektivt beskyttelse mot snutebillen og en effektiv etableringsfordel for plantene. Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning. Gransnutebillen tiltrekkes av ferske hogstflater hvor de foretar næringsgnag i barken i rothalsen på de små granplanter og raskt oppformerer seg. Når barken er borte dør plantene. Faren for angrep er størst til og med våren det tredje året etter avvirkning. Det antas at varmere klima vil være medvirkende til en økning av det allerede store problemet. Tidligere ble skogplanter be - skyt tet mot snutebillen ved bruk av DDT. Dette har nå i mange år vært forbudt. Det brukes andre og mindre farlige men også mindre effektive midler. Men denne beskyttelsen er ikke alene tilstrekkelig til å gi en fullgod beskyttelse av plantene. Ved spesielt store angrep av gransnutebillen er det eksempler på at alle de behandlede plantene er drept. Den mest effektive beskyttelse oppnås når kjemisk/fysisk beskyttelse av plantene kombineres med markberedning. Når plantene har et område med ren mineraljord rundt seg, angripes planten ikke av snutebillen. Da er det avgjørende viktig at markberedningen utføres på rett måte og at planten plasseres rett i den omvendte torven. Plan - ting i markberedte flekker uten ren mineraljord rundt planten er bortkastet som be - skyttelse med snutebilleangrep. En annen viktig effekt av markberedning er at det skapes en planteplass som gir planten en svært god start. Planten etablerer seg fort og skyter i vei raskt. Dette øker overlevelsen og forkorter omløpstiden. Samtidig reduserer markberedning konkurransen fra ugras de første årene, inntil planten blir så høy at den er fri av den konkurrerende vegetasjon. Glommen legger til grunn at det skal være minst 250 godkjente markberedte planteplasser pr. dekar etter markberedning. Glommen