Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk"

Transkript

1 Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. A V S K O G S J E F M A D S J E N S E N Et målrettet produksjonsskogbruk vil gi en høy tilvekst som medfører at skogen binder minst like mye CO2, som den mengden som frigjøres ved bruk av skog ressursene til å bygge boliger, lage møbler, em - ballasje, papirartikler og til å produsere energi. For å realisere disse mulighetene må vi øke markberedningen, sikre rask etablering av ny skog på alle hogstflater og plante tettere. Skognæring med fremtidstro Grunnleggende tro på etterspørsel og pris utvikling for tømmerprodukter i det lange tidsperspektiv. Sagtømmer vil også fremover bli det økonomisk viktigste sortiment. Målrettet produksjonsstrategi på skogarealer som ikke er underlagt spesielle miljøhensyn. Øke avvirkningspotensialet på det indre Østland. Omfattende globale analyser av internasjonale konsulentselskaper innen skognæringen, viser at etterspørselen etter bartreprodukter innen relativt kort tid vil overstige potensialet for avvirkning og produksjon av trelast og fiber av bartre. Selv om den demo grafiske utvikling i Vest-Europa viser en «forgubbing» av befolkningen, er det i andre og folkerike deler av verden en ung befolkning som trenger boliger og andre treprodukter. Dette gjelder ikke minst i USA og Kina. Utnyttelsen av barskogen i Europa og Nord-Amerika er allerede på et høyt nivå i forhold til en langsiktig bærekraftig avvirkning. Potensialet for økt avvirkning av bartre i andre verdensdeler er ikke tilstrekkelig til å møte den underliggende etter spørselvekst. Tømmer av bartre vil bli et knapphetsgode. Kvaliteten i den nederste delen av treet formes gjennom ungdommen. Vi påvirker kvalitets utviklingen gjennom en kvalitetsmessig god etablering av den nye skogen og riktig pleie av skogen frem til første tynning. Gjen nom optimal tetthet, jevn bestokning og ungskogpleie på riktig tidspunkt legges grunnlag for at rotstokken blir rett, får guns tig kvistdiameter og kvisttype, en treteknologisk bra utvikling av årringer fra margen og utover og en diameter og volum - utvikling som gir grunnlag for å utføre den første viktige tynning på optimalt tidspunkt. Siden midten av 1990-tallet er Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk og miljøstyringsrutiner gjennom sertifisering i henhold til ISO blitt vel etablert. Miljømessig tilpassing av skogbruket innenfor rammene av Levende Skog er blitt en gitt rammebetingelse. Betydelige arealer er underlagt spesielle miljøhensyn som må og skal ivaretas og begrenser et aktivt produksjonsskogbruk. På det øvrige skogarealet, kan vi under generelle miljøhensyn, dyrke skog som skaper økonomiske verdier for skogeier og samfunn. 4 Glommen 2. 10

2 lrettet [ Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen økes.] I Hedmark har avvirkningen over lang tid vært høy. Vi har lange skogbrukstradisjoner, gunstige driftsforhold og god etterspørsel etter tømmer. Arealene med hogstmoden skog er sterkt redusert mens arealene med ung produksjonsskog er tilsvarende økt. Vi merker dette ved at kvantum av tømmer fra sluttavvirkning har gått ned mens mengden av tømmer fra tynninger har økt. Uten aktive produksjonsfremmende tiltak, er det på mange år ikke nevneverdig potensial for å øke avvirkningen av sagtømmer og vanlig massevirke i Glommens distrikt. Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen i skogen økes. Da vil avvirkningspotensialet øke og hogst av tømmerskog kunne skje tidligere enn ellers. Skogfond med skattefordel gir muligheter Nåværende skogfondsordning med skattefordel øker lønnsomheten ved investeringen svært mye - større arealer kan plantes - kvaliteten på foryngelsen kan økes Ved ethvert tømmersalg skal skogeier avsette mellom 4 % og 40 % av brutto tømmerverdi til sin skogfondskonto. Innen for dette intervallet velger skogeier selv hvilken sats som skal benyttes. Beløpet, som overføres til skogeiers skogfondskonto, fratrekkes tømmeroppgjøret og reduserer skogeiers skattbare inntekt tilsvarende. Når det gjen - nomføres en skogkulturinvestering, betales hele regningen (eks. mva) med skogfonds - midler. Da inntektsføres 15 % av be løpet i skogeiers skatteregnskap mens 85 % av be - løpet utgiftsføres. Skogeier har da først utgifts ført 100 % av beløpet og deretter ennå en gang 85 % av det samme beløp. Som følge av dette oppnår skogeieren en høyere nettoinntekt ved betaling av skogkulturarbeider med skogfond, enn hvis de samme investeringer ble betalt uten bruk av skogfond. Effekten av dette er at den reelle kostnaden for skogeiere uten toppskatt i 2010 er 35,8 %. Den reelle kostnaden for skogeiere med toppskatt i klasse 1 blir 17 % og for skogeiere med toppskatt i klasse 2 blir den reelle kostnaden ved skogkultur - investeringer 12 % av den faktiske kostnaden. Glommens kalkyler viser en klart positiv internrente ved de anbefalte skogkultur - inves teringer med den nåværende skogfondsordning, selv på de lave boniteter. For å sikre tilstrekkelige midler til markberedning, planting og ungskogpleie, anbefaler vi at % av brutto tømmerverdi ved sluttavvirkning avsettes til skogfond. Ved behov for skogfondsmidler til andre tiltak på eiendommen, må avsetningen økes. Glommen

3 Planteforedling Foredlede planter øker lønnsomheten - produksjonen på arealene kan økes - større arealer kan plantes Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap og oppdaterte anbefalinger om optimal tetthet ved bruk av foredlede planter. Vi har forventninger til fortsatt foredling. De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter. Glommen legger til grunn at skogarealets produksjonskapasitet ved bruk av foredlede planter øker med opp mot en bonitetsklasse. Glommen er opptatt av at vår kunnskap om effekter av foredlingen dokumenteres gjennom forskning og undersøkelser og at det bringes frem oppdaterte anbefalinger om bruken av de foredlede planter. Vi vil bidra til at dette skjer. Foredling av skogplanter gjennom seleksjon tar tid. Vi er imidlertid sikre på at det videre arbeid vil bringe frem stadig bedre plantemateriale. Glommen er også svært fornøyd med at det nå settes i gang arbeid for å bringe frem skogplanter som har bedre mot standskraft mot råteangrep. Rotråte reduserer årlig tømmerverdien med store beløp og legger ofte grunnlag for innoptimal skogbehandling. Vi har derfor store forventninger til den innsats som nå ytes på dette området. [ De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter.] 6 Glommen 2. 10

4 00-visjonen Nødvendig konsekvens av fremtidstro, produksjonsmål og tidens mulighet for finansiering av investeringene - 0 ventetid på foryngelsen ruter (null-ruter) i forhold til ønsket utgangs tetthet En tilfredsstillende foryngelse raskest mulig etter avvirkning av den gamle skogen kommer ikke av seg selv. Vi må investere i markberedning, planting og ungskogpleie. 00-visjonen er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir en optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. Ventetid på foryngelsen er den tid det tar fra vi avvirker den gamle skogen til den nye skogen er etablert. Desto kortere tid det tar før vi kan høste ny skog på arealene, desto mer lønnsom er utnyttelsen av våre skogarealer. Uten markberedning og planting vil det normalt ta mange år før ny barskog er etablert og ofte vil denne bli glissen og av unødvendig lav kvalitet. Uten ventetid og med god skogskjøtsel får vi raskere og større tømmer - inntekter av arealet. Når vi vurderer tettheten i en foryngelse, er det to forhold vi tillegger stor vekt. Det ene er at plantene står på gunstige voksesteder. Når vi markbereder er en del av hensikten nettopp å lage gode planteplasser. Det andre forholdet er at plantene står jevnest mulig fordelt på arealet. Trær som har like stor avstand til nabotrærne på alle kanter utvikler en kvalitetsmessig bedre stammeform og kvistsetting. Produksjonspotensialet på area let utnyttes bedre, enn når trærne står i klynger og med ujevn avstand. Måling av 0-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En 0-rute er et areal uten en plante. Hvis vi ønsker at det skal stå 200 planter pr. dekar jevnt fordelt, vil hver plante dekke et areal (en rute) på 5 m 2. Når vi i dette tilfelle måler antall 0-ruter, teller vi antall ruter på 5 m 2 uten planter, og uttrykker dette antallet som prosent av det totale antall ruter som ble kontrollert. Hvor stort areal en plante forventes å dekke, avhenger selvsagt av hvor mange planter en har bestemt seg for å ha pr. dekar. Ved praktisk måling legger en ut hver rute som en sirkel ved hjelp av en pinne med en lengde som tilsvarer radien av den sirkelstørrelsen som velges. [ Måling av O-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En O-rute er et areal uten en plante.] Glommen

5 Plantetetthet Bruk av foredlede planter - Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet. Ved vurdering av hvor mange planter vi bør plante, tar vi utgangspunkt i at vi vil påvirke kvalitetsutviklingen av trærne mens de er små og den ønskede tetthet ved tidspunktet for den første tynning. Ved vurdering av lønnsomheten av planting og andre skogkulturtiltak, er det inntekten av den frem - tidige tømmerproduksjon som skal dekke skogkulturkostnadene og samtidig gi en fortjeneste. For å beregne den fremtidige tømmerproduksjonen på et skogareal, benytter vi produksjonstabeller for den angitte boni - tet. Produksjonstabellene tar utgangspunkt i en viss tetthet (treantall eller grunnflatesum) ved tidspunkt for den første tynning og et gitt tynningsprogram. Hvis ungskogen er for tett, skaper vi denne utgangs tettheten ved ungskogpleie (avstandsregulering). Plantetetthet Bonitet Antall planter Planting forband 0-rute vurdering Antall planter 0-rute vurdering etter planting meter r=meter etter ungskogpleie r=meter G ,0 x 2,0 1, ,17 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,2 x 2,2 1, ,33 G ,5 x 2,5 1, ,56 G8 Vi følger anbefalingen fra skogplanteskol ene og legger til grunn at selv med aktiv forebyggelse mot snutebilleangrep og kvali tetsmessig god planting, vil 10 % av de ut satte plantene ikke overleve. Ønsket plantetall ved planting er derfor 10 % høyere enn utgangstettheten etter ungskogpleie (før tynning). Ifølge Det norske Skogfrøverk, som er an svarlig for planteforedling og frøforsyning til de norske skogplanteskolene, har vi nå en for - edlingsgevinst i form av % større volum produksjon med de plantene som be - nyttes av Glommen. Denne effekten kan ses på som en bonitetsheving. For å utnytte denne foredlingsgevinsten optimalt, anbefaler Glommen inntil videre at man velger å plante at plantetall pr. dekar som tilsvarer en bonitetsklasse høyere, enn den som er registrert i driftsplanen eller som registreres på den stående skog ved plantefeltet. [ Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet.] 8 Glommen 2. 10

6 [ Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning.] Markberedning Gransnutebillen er en farlig trussel mot de nyplantede granplanter. Plantene trenger planteplasser som gir etableringsfordeler og konkurransefortrinn. Riktig utført markberedning gir både effektivt beskyttelse mot snutebillen og en effektiv etableringsfordel for plantene. Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning. Gransnutebillen tiltrekkes av ferske hogstflater hvor de foretar næringsgnag i barken i rothalsen på de små granplanter og raskt oppformerer seg. Når barken er borte dør plantene. Faren for angrep er størst til og med våren det tredje året etter avvirkning. Det antas at varmere klima vil være medvirkende til en økning av det allerede store problemet. Tidligere ble skogplanter be - skyt tet mot snutebillen ved bruk av DDT. Dette har nå i mange år vært forbudt. Det brukes andre og mindre farlige men også mindre effektive midler. Men denne beskyttelsen er ikke alene tilstrekkelig til å gi en fullgod beskyttelse av plantene. Ved spesielt store angrep av gransnutebillen er det eksempler på at alle de behandlede plantene er drept. Den mest effektive beskyttelse oppnås når kjemisk/fysisk beskyttelse av plantene kombineres med markberedning. Når plantene har et område med ren mineraljord rundt seg, angripes planten ikke av snutebillen. Da er det avgjørende viktig at markberedningen utføres på rett måte og at planten plasseres rett i den omvendte torven. Plan - ting i markberedte flekker uten ren mineraljord rundt planten er bortkastet som be - skyttelse med snutebilleangrep. En annen viktig effekt av markberedning er at det skapes en planteplass som gir planten en svært god start. Planten etablerer seg fort og skyter i vei raskt. Dette øker overlevelsen og forkorter omløpstiden. Samtidig reduserer markberedning konkurransen fra ugras de første årene, inntil planten blir så høy at den er fri av den konkurrerende vegetasjon. Glommen legger til grunn at det skal være minst 250 godkjente markberedte planteplasser pr. dekar etter markberedning. Glommen

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

GLOMMEN. Foryngelsesstrategi 4. Lønnsom dag på jobben 20. Skogproduksjon: Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene!

GLOMMEN. Foryngelsesstrategi 4. Lønnsom dag på jobben 20. Skogproduksjon: Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene! GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 4 9. Å R G A N G 02 2010 Skogproduksjon: Foryngelsesstrategi 4 Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene! 12 Spesialtømmer:

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Strategier og verdier

Strategier og verdier Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

Gi våre neste generasjoner brukbar skog!

Gi våre neste generasjoner brukbar skog! Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Diverse skogeiere Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 14/00006-8 Morten Lysø 22.01.2015 Gi våre neste generasjoner brukbar

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Deres ref: Vår ref Dato 2015/2711-2 30.10.2015 Vedtak - Tilskudd til

Detaljer

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Landbruksbeskatningen - skog Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Vestfold 8.juni 2016 Skogbrukets bidrag til samfunnet Nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge Bærekraftig grunnlag

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Skogens rolle og skogeierens muligheter Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

Skogkultur - tenk på framtidsskogen

Skogkultur - tenk på framtidsskogen Skogkultur - tenk på framtidsskogen Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Finansdepartementet Tel: +47 481 71 000 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO 956 911 117 MVA Vår dato: 03.06.2016 Vår ref: BEL Deres

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Hedmarksskogbruket i tall

Hedmarksskogbruket i tall FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Rapport nr. 01/06 Hedmarksskogbruket i tall Skogfondregnskapet 2005 og Skogstatistikk 2005 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal Det grønne skiftet muligheter i skogen!

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal Det grønne skiftet muligheter i skogen! Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal 2016-2019 Det grønne skiftet muligheter i skogen! 1. Innledning Fra og med år 2004 har kommunene selv fordelt enkelte av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket.

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Hjemmel:

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Avtale skogsdrift og virkeskjøp SKOGEIERAVTALE Avtale skogsdrift og virkeskjøp mellom skogeier og ALLSKOG: 1. ALLSKOG påtar seg hogst og framkjøring til anvist lunneplass ved godkjent leveringssted. Ca: m 3 tømmer. Antydet tidsrom for

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold 8.nov. 2016 Grønn, grønn, grønn. Grønt skifte Grønn skatt Grønn omstilling Grønn fremtid Grønn vekst Grønn verdiskaping 15.11.2016 2 Næringspolitikk hva er

Detaljer

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet 2012 17.09.2014 RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 SKOGBRUK I FOLLO (unntatt Enebakk) 323 km² produktiv skog - mye god bonitet Ca 1.000 skogeiendommer (snitt

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

NYE REGLER FOR SKATTLEGGING AV SKOG

NYE REGLER FOR SKATTLEGGING AV SKOG NYE REGLER FOR SKATTLEGGING AV SKOG 14.06.2017 TEMA Hva er nytt? Virksomhetsbegrepet Hobbyskogbruk Tømmerkonto Ansvar Fra og med inntektsåret 2016 er det nye regler for når skogbruk skal skattlegges som:

Detaljer

Standard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag

Standard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag Standard utplantingstall for vanlig gran i Trøndelag Skogbrukets Kursinstitutt 2012 Sammendrag Det har i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i Trøndelagsfylkene.

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer