Bærekraftig foredling

Transkript

1 Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene

2 Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene: Virkes kvalitet Bærekraftig foredling Produksjon CO 2 binding bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn Genetisk variasjon gi granskoger med høyt opptak av CO 2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer

3 1960-tall til 1970-tall Fenotypisk utvalg i gammelskog Klontall: Frøplantasjene hadde også funksjon som klonarkiv Klonene plantet i rader Lik fordeling av kloner

4 1980-tall til 1990-tall Fenotypisk utvalg i skog Tidlige utvalg etter forsøk Klonantall: Tilfeldig fordeling Lik fordeling av kloner Muligheter for genetisk tynning Noen unntak Årøy frøplantasje/arkiv: 276 kloner (utvalg densitet) Kaupanger frostherdig: 25 kloner (testet høstfrost)

5 2000-tallet Utvalg etter forsøk og fenotypisk utvalg i frøplantasje Klonantall: Tilfeldig fordeling Ulik fordeling av kloner (mer av de beste) Muligheter for genetisk tynning Tidlige og usikre avlsverdier

6 Prinsipper for nye frøplantasjer Utvalg i eldre forsøk (testet kategori) Sikrere avlsverdier, mindre behov for genetisk tynning 2. generasjon «når bedre» Klonantall: Lineær fordeling av kloner etter avlsverdi (flest av de beste) Tilfeldig fordeling Mer effektiv drift Flere avdelinger innen større enheter gir større diversitet Eksempel på Linear deployment / Lineær fordeling Svenneby III Epigenetisk tilpasning - Frøplantasjene legges i områder med godt lokalklima (innen bruksområdet) Seleksjon mot sentskytende og kvalitet i enkelt plantasjer gir større samlet diversitet Klontesting gir bedre muligheter for utvalg mot plastisitet

7 Frøplantasjeprogram Sone Plan Status G4 Etablere ny plantasje Avtale på plass - Klargjøring av arealer Granvin G5 G3 G2 G1 Etablere nye plantasjer Etablere ny plantasje Fornye plantasje Fornye plantasje Munkrøstad under etablering Røra plan om etablering i 2017 Skavhaugen under etablering Svenneby III under etablering Sanderud fornyelse

8 Foredlingspopulasjonen er viktig! Fra 1000 plusstrær (eksempel fra foredlingssone G1) 1000 plusstrær velges 2 avkom som fordeles på 5 sub-populasjoner a alle 2 er representert i påfølgende generasjoner Genetisk gevinst Fra 1000 til 2 familier De beste innen familier Frøplantasjene etableres fra minst tre av sub-populasjonene med minst mulig slektskap Høyere genetisk gevinst enn i selve foredlingspopulasjonen Krever at vi holder oss til strategien! 8

9 Sanking i «dårlige frøår» Vi kan sanke frø i dårlige så vel som gode frøår, uten at det får betydning i forhold til genetisk variasjon Den genetiske gevinsten går ned ved økt fremmedbestøvning Aktuelt kun ved frømangel Gir små frøpartier Gir liten effekt i skoglandskapet

10 Genetisk variasjon i skoglandskapet På landsbasis står foredlet frø for 75 % av plantene Dvs. ca % av foryngelsesarealet av gran På Østlandet står foredlet frø for 95 % av plantene Dvs. ca 60 % av foryngelsesarealet av gran Genetisk variasjon i landskapet har også en tidsakse Frøplantasjene har en produktiv fase på år Nye frøplantasjer som etableres for det samme bruksområdet vil bestå av andre kloner og foryngelsesmaterialet får en annen genetisk sammensetning Over tid vil dette bidra til å opprettholde høy diversitet i skoglandskapet

11 Metoder for intensivert foredling «Foredlingssentre» Klonarkiv i potter. Podningene flyttes inn i varmen i et veksthus for å fremprovosere blomstring Krysninger påfølgende år Gunnar Haug i klonarkivet på Biri på 1990-tallet Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

12 Klimaendringer krever plastisitet/robusthet

13 Et blikk i fremtiden Kan sannsynligvis drive svært lenge med dagens foredlingsprogram. Seleksjonen vi gjør nå skal ikke påvirke variansen i andre egenskaper i særlig grad! Må følge foredlingsstrategien og frøplantasjeprogrammet!!! Dersom det oppstår utfordringer vi ikke kan håndtere med den populasjonen vi har (store klimaendringer, sykdom ), kan vi tilføre mer variasjon fra Selvstendige foredlingsprogram i Norden: Norge, Sverige og Finland + Baltikum Utvalg i «genressurspopulasjoner» som bevares på siden av foredlingsprogrammet Utvalg i verneområder - tilbake til start (siste utvei)

14 Ny satsing på furu Muligheter som vurderes: Import fra Sverige for umiddelbar dekning av behov for foredlet frø i Hedmark samarbeide med forskningsmiljøene i Sverige og Finland om utvide forflytningsfunksjonene med sikte på å finne optimal anvendelse i Norge Testing av frøkilder for optimalisert import fra Sverige vs. norsk bestandsfrø for kortsiktig (5 15 år) dekning av frøbehovet frøkilder fra Sverige og Norge testes over et bredt spenn av forsøkslokaliteter i Sør- og Midt-Norge vest til og med Agder Norske frøplantasjer for langsiktig (>15 år) dekning av frøbehovet utvalg fra gode norske furubestand evt. innkjøpte svenske avlsmaterialer (podekvist), etablere en foredlingspopulasjon basert på lignende strategi som gran

15 Millioner planter Antall plusstrær Norsk frøplantasje Importfrø Norsk bestandsfrø Plusstrær

16 Genetisk variasjon er så mangt

17

18 Genetisk gevinst i Norden, gran Dagens frøplantasjer 1. generasjon Frøplantasjer i 20 1 ½. generasjon 2. generasjon Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland Sverige Norge Haapanen, M., Jansson, G., Nielsen, U.B., Steffenrem, A. and Stener, L.G