Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken."

Transkript

1 æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1

2 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter sin rolle i genressursarbeidet i Norge... 3 Skogtregenetiske ressurser i Norge... 4 Begrunnelse for satsingsområdene i handlingsplanen... 5 Mål og tiltak - Norsk genressurssenter sin aktivitetsplan Kartlegging, overvåking og kunnskapsbehov Vern og bevaring Bærekraftig bruk og utvikling Nettverksbygging, koordinering, strategi og formidling Vedlegg 1 - Genressursutvalget for skogtrær, mandat og medlemmer Vedlegg 2 - Aktuelle aktører i genressursarbeidet på skogtrær Vedlegg 3 - Noen referanser

3 Innledning Genetiske ressurser Genetisk variasjon, en viktig del av det biologiske mangfoldet, er en forutsetning for at evolusjon skal finne sted og er avgjørende for overlevelse og tilpasningsevne innenfor arter og populasjoner. Genetisk variasjon er også råmaterialet foredlingen tar utgangspunktet i når nye sorter eller raser utvikles. Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter og sperm er eksempler på genetiske ressurser. Den genetiske variasjonen kan være kjent, men det kan også være materialer med variasjon som ennå ikke er kartlagt og som er viktig å bevare for framtida. Et av målene med genressursarbeidet på skogtresida i Norge er å skape gode betingelser for å sikre genetisk variasjon i naturlige populasjoner for evolusjon og genetisk tilpasning til framtidige miljøforhold. For den jobben som gjøres innen skogplanteforedlingen og utvikling av annet plantemateriale, er det avgjørende at planter eller frø med ulike genetiske egenskaper er bevart og tilgjengelig. Et annet mål er derfor å sikre genetisk variasjon og genetiske ressurser for foredlingen og for utvikling av klimatilpasset plantemateriale. Oppfølging av internasjonale forpliktelser Norge er i likhet med andre land forpliktet gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 til å bevare genetiske ressurser og utvikle nasjonale strategier for bevaring og bærekraftig bruk. I det europeiske samarbeidet for å bevare Europas skoger har Norge sluttet seg til resolusjon 2 i Ministerkonferansen fra 1990 og forpliktet seg til å utarbeide en nasjonal strategi for å bevare skogtrærnes genetiske ressurser. Internasjonale retningslinjer for dette arbeidet har kommet gjennom vår deltakelse i European Forest Genetic Resources Program (EUFORGEN). På nordisk nivå er det samarbeid gjennom skogsektoren i Nordisk Genressurssenter, NordGen Skog. Genetiske ressurser for skogtrær er nå tatt opp som et innsatsområde i FAOs kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk, og det skal utarbeides en rapport om State of the World s Forest Genetic Resources som skal være ferdig i Denne ventes å bli fulgt opp av en global handlingsplan, som igjen skal følges opp av medlemslandenes handlingsprogrammer. Norsk genressurssenter sin rolle i genressursarbeidet i Norge For å følge opp nasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser har Norge i to planperioder samlet genressursarbeidet innen skogtrær i et nasjonalt program for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser. Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som et rådgivende og utøvende organ for Landbruks- og matdepartementet i genressursspørsmål. Norsk genressurssenter er en avdeling ved Norsk institutt for skog og landskap. Norsk genressurssenter skal samle og koordinere kompetanse og aktivitet innenfor genressursområdet, og medvirke til en mer effektiv forvaltning av genressursene innenfor husdyr, planter og skogtrær. Rådgivende organ ovenfor Norsk genressurssenter i spørsmål knyttet til genetiske ressurser på skogtrær er Genressursutvalget for skogtrær (GUS). Medlemmer av GUS og mandat er gitt i vedlegg 1. Genressurssenteret og 3

4 GUS har et ansvar for at forvaltningen av skogtrærnes genetiske ressurser er faglig forankret, basert på kunnskap om skogtrærnes genetiske ressurser. Genressurssenteret presenterer her sin aktivitetsplan for spesifisert som mål og tiltak. Skogtregenetiske ressurser i Norge I henhold til skogbrukslitteraturen er det drøye tjue velkjente skogtreslag i Norge. Disse faller naturlig inn under skogtregenetiske ressurser i Norge. I tillegg betraktes gruppen av asal arter, villeple og søtkirsebær som ansvarsarter. Disse og andre arter har også relevans for arbeidet på kulturplanter, men på grunn av deres tilknytning til skogøkosystemene anses de å falle inn under skogtregenetiske ressurser. Det er av grunnleggende betydning å ivareta forutsetningene for opprettholdelse av stor genetisk variasjon i skogtrærnes naturlige populasjoner, først og fremst gjennom å sikre treslagenes utbredelse, populasjonsstørrelser og muligheten for gen-utveksling og reproduksjon. Samtidig er det med begrensete ressurser avgjørende å identifisere de treslag/populasjoner der vi antar sannsynligheten for tap av genetisk variasjon antas å være størst. Følgende typer av materialer ansees å falle inn under ansvarsområdet for skogtregenetiske ressurser i Norge: a) Naturlig forekommende arter av skogtrær som er hjemlige i Norge. Disse deles etter (Myking, 2002; Myking, Skrøppa, 2001) opp i 1) Arter som i ikke har et spesielt bevaringsbehov: gran, furu, einer, selje, osp, hengebjørk, dunbjørk, gråor, svartor, hassel, rogn og hegg. 2) Arter med bevaringsbehov: bøk, ask, barlind, kristtorn, alm, lind, spisslønn, sommereik og vintereik. 3) Arter med spesielle bevaringsbehov: søtkirsebær, villeple, og Norges arter av asal som vi regner som fagerrogn, rognasal, småasal, nordlandsasal, smalasal, sogneasal, grenmarasal, sørlandsasal, svensk asal, sølvasal, norsk asal og bergasal (Salvesen og Grundt 2011; Naturlig hjemmehørende buskvekster kan også falle inn under ansvarsområdet for handlingsplanen dersom de kan utgjøre en verdi som definert under skogtregenetiske ressurser. b) Foredlet materiale. Dette omfatter både materialer som er foredlet eller er under foredling for kulturskogen (plantet skog), samt materialer utviklet til hage og grøntanlegg. De omfatter også proveniens- og avkomforsøk som har blitt etablert og utviklet seg til å være et klimatilpasset materiale. Derfor inkluderes også bevaringsverdige samlinger av treslag med utenlandsk opprinnelse som har vokst i Norge lenge nok til å ha utviklet unike genetiske ressurser under norske klimaforhold. c) Spesielle varianter eller populasjoner av skogtrær som enkeltpersoner eller institusjoner har bevart, som vurderes som bevaringsverdige og som kan få en nytteverdi. Dette kan være materialer som er innsamlet for utnyttelse og foredling, materialer som finnes i forsøk, i kulturskog, naturskog eller i frølagre. 4

5 Begrunnelse for satsingsområdene i handlingsplanen Denne handlingsplanen har fire satsningsområder: 1) Kartlegging, overvåking og kunnskapsbehov 2) Vern og bevaring 3) Bærekraftig bruk og utvikling 4) Nettverksbygging, koordinering og formidling Disse satsningsområdene er valgt ut i fra satsingsområder på skogtregenetiske ressurser internasjonalt og satsingsområder hos kulturplanter og husdyr internasjonalt og nasjonalt. De faller inn under målet som Genressursssenteret og Genressursutvaget for skogtrær har for arbeidet på skogtregenetiske ressurser, definisjonen av genetiske ressurser og mandatslisten i handlingsplanen. Nedenfor gis en kort bakgrunn for satsningsområdene ut i fra nasjonale forhold og framtidige utfordringer. 1) Kartlegging, overvåking og kunnskapsbehov Per i dag er det mangelfull forskningsbasert kunnskap om hvordan genetiske ressurser hos skogtrærne påvirkes av faktorer som fragmentering, avtagende populasjonsstørrelser, manglende foryngelse, klimaendringer og fremmede arter. I løpet av de siste ti årene er det vist tydelige sammenhenger mellom sjeldenhet og tap av genetisk variasjon når man ser på artsgrupper under ett. For skogtrær vet man relativt lite om tap av genetisk variasjon som følge av lave populasjonsstørrelser. Fragmentering av landskapet kan føre til avstanden mellom bestand øker, noe som kan påvirke utvekslingen av gener mellom bestand. Hvis en økt fragmentering fører til lavere utveksling av gener, kan fragmentering føre til genetisk isolering av bestand og slik bidra til økt innavl, genetisk drift, og tap av genetisk variasjon. I Norge er det svært få treslag med fragmentert utbredelse som er kartlagt med hensyn på genflyt mellom populasjoner. Foryngelse kan hos noen treslag bli hemmet spesielt av hjort-, rådyr- og elg- beiting som følge av økte bestander. Dette er vist seg å være tilfelle hos barlind. Gjengroing og endret bruk av arealer, er en annen faktor som endrer vekstvilkårene, særlig for flere av våre edellauvtrær. Alvorlige sykdommer, for eksempel forårsaket av fremmede arter, kan i noen tilfeller redusere populasjonsstørrelsen og påvirke evnen til å produsere avkom. Askeskuddsjuken og almesjuken er eksempler på alvorlige sykdommer som kan true ask og alm. Situasjonen for almesjuken ikke kritisk i Norge, men i store deler av Europa er ulike almearter dramatisk redusert. Askeskuddsjuken sprer seg med raskt og kan føre til at ask raskt kan bli en truet art i vår flora. Det er også oppdaget nye sjukdommer som går på skogtrær knyttet til Phytophthora som det er grunn til å følge med på. Særlig sykdommer som kan innføres med grøntanleggsplanter og som kan spres til naturen kan utgjøre en trussel for bestand av norske 5

6 skogtrær. Per i dag mangler kunnskap om hvordan fremmede arter påvirker skogtrærnes genetiske ressurser og deres framtidige tilpasningsevne. Spørsmålet om virkninger av klimaendringer på genetiske ressurser hos trær er komplisert, særlig når omfanget og tidsperspektivet for forventede endringer er såpass usikker som den fremdeles er. Forskningsmessig ville det være mer forsvarlig å konsentrere seg om (generelle) mekanismer for klimatilpasning og om variasjon i klimaresponser hos arter og populasjoner som kan være truet. I hvilken grad alle disse faktorene påvirker de genetiske ressursene til våre skogtrær i Norge vet vi i dag svært lite om, og enda mindre hvilke virkning disse faktorene har når de virker i samspill og i samspill med klimaendringer. 2) Vern og bevaring Forekomstene av våre skogtrær utgjør for de fleste treslag nordlige eller østlige utløpere av en større utbredelse i Europa og Asia, med unntak av sju endemiske asalarter. Alle treslag som finnes naturlig forekommende i Norge, har enten kommet sørfra eller østfra etter istiden. Mange av de treslagene som har en spredt og marginal utbredelse i Norge (for eksempel eik og bøk) har mindre genetisk variasjon enn populasjoner nærmere de sentrale utbredelsesområdene lengre sør i Europa. Skogtrærne i Norge imidlertid siden innvandringen etter siste istid, utviklet tilpasninger til voksestedet og slik har mange av artene utviklet unike genetiske ressurser. Særlig i form av klimatilpasset materiale som det er viktig å bevare. Dagens verneomfang, særlig med utvidelsene som har skjedd i Møre og Romsdal, i Sogn og Fjordane og Hordaland gir for de fleste treslag et rimelig godt samsvar mellom treslagenes utbredelse og fordeling av verneområder. Det er derimot store utfordringer knyttet til barlindog edellauvskogen sin utvikling når det gjelder økende gjengroing, hjortebeite og økt innslag av fremmede arter. Bevaring av genetiske ressurser kan foregå både 1) in situ i vernete populasjoner på deres naturlige voksested eller 2) ex situ i plantefelt basert på frøplanter, stiklinger eller podninger. For skogtrær har in situ alltid vært den viktigste bevaringsformen. Ved en in situ bevaring vil naturen selv sørge for at det skjer en genetisk utvikling og tilpasninger til endrede vekstvilkår. En av de største utfordringene med in-situ er å forvalte og skjøtte skogtrebestandene slik at de får muligheten til å opprettholde artenes genetiske sammensetning og legge til rette for at levedyktige bestand utvikler seg samtidig som annet biologisk mangfold opprettholdes. For å kunne gjøre en god forvaltning av genressursene er det viktig å innhente kunnskap om hvordan forskjellige faktorer nevn ovenfor påvirker genressursene. Ex-situ bevaring forekommer i forbindelse med foredlingsvirksomhet i form av frøplantasjer, klonarkiv, frø i genbank, avkomforsøk eller i samlinger der spesielle varianter har blitt bevart. En av utfordringene for genressursarbeidet er å få oversikten over de genetiske ressursene som finnes i forskjellige samlinger og gjøre en kartlegging av hva som er bevaringsverdig materiale. Samtidig er det utfordringer knyttet til ex-situ samlinger når det gjelder skjøtsel og sjukdommer. Avklaringer i forhold til hvilke arter som har behov for ex-situ bevaring som frø vil bli nødvendig. Avklaring av hvordan forskjellige samlinger skal driftes og vedlikeholdes kommer sannsynligvis også til å bli en utfordring for skogtregenetiske ressurser. 6

7 3) Bærekraftig bruk og utvikling Når det gjelder utfordringer knyttet til bruk og utvikling av skogtregenetiske ressurser er særlig utviklingen av materialer som er tilpasset et klima i rask endring den største utfordringen. Det er selvfølgelig viktig å bevare eksisterende klimatilpasset materiale, men særlig når det gjelder i utviklingen av skogtregenetiske ressurser for kulturskogen (plantet og skjøttet skog til skogbruksformål) er det viktig å fokusere på utviklingen av materialer tilpasset et framtidig klima. Skogplanteforedlingen i Norge er nå inne i planleggingen av andre generasjon frøplantasjer, og strategien lagt fram for foredlingsprogrammet har sterkt fokus på utvikling av et klimatilpasset materiale der genetisk diversitet også skal ivaretas. Fra et genressursperspektiv er det viktig at genetisk diversitet blir opprettholdt i foredlingspopulasjonen som en sikkerhet mot skiftende miljø og sykdomsforhold. Avveiing mellom genetisk gevinst og opprettholdelse av genetisk diversitet er en stor utfordring for foredlingen. Naturmangfoldloven setter i dag begrensinger på bruken av fremmede treslag til skogbruksformål. I lys av Naturmangfoldloven er utnyttelse og utvikling av klimatilpassede trær basert på plantematerialer vi allerede har her til lands, prioritert. I forhold til framtidige utfordringer når det gjelder klimatilpasset materiale, er det likevel viktig å kunne legge til rette for å forske og utvikle materialer uavhengig av om materialene av våre hjemlige treslag ble hentet fra et annet opprinnelsessted enn Norge. Det er nettopp en forflytning av materialer som vil kunne gi kunnskap om hvilke materialer eller provenienser som best takler raske klimaendringer. Samtidig viser forskning at klimaet under selve frøproduksjonen har mye å si når det gjelder egenskaper knyttet til klimatilpasning spesielt hos gran (Johnsen et al., 2005a; Johnsen et al., 2005b; Johnsen et al., 2009), noe som innebærer at det ikke alltid er det lokalt produserte materiale som er det best tilpassede materiale. For å utvikle frøkilder/sorter/provenienser som er klimatilpasset til et klima i rask endring, kan det derfor i noen tilfeller være ønskelig å bruke materialer med opprinnelse fra andre steder. Særlig for treslag med en spredt og marginal utbredelse, der hovedtyngden av den genetiske diversiteten finnes i de sentrale områdene, der treslagene har holdt til i lengre tid og der vandringsveier fra forskjellige refugier har møttes og forskjellige genetiske grupper har blandet seg. Det er viktig at det legges til rette for at Norge også har muligheten til å utnytte disse ressursene for å utvikle framtidig klimatilpasset og sykdomsresistente materialer av treslag som allerede finnes naturlig forekommende i Norge. For treslagene med store sammenhengende populasjoner og stor gen flyt, spesielt gran, furu og bjørk, tilhører populasjonene i Norge samme genetiske populasjon som resten av populasjonene i deres nordlige utbredelsesområde (Pyhajari et al., 2008; Tollefsrud et al., 2008; Tollefsrud et al., 2009). Utnyttelsen av de genetiske ressursene hos disse treslagene bør derfor sees i en større Europeisk sammenheng. Det plantes et stort antall trær langs veier, i parker og i andre landskapsplantninger i Norge. I disse plantningene er det påfallende få treslag som blir brukt og den genetiske variasjonen i plantematerialene er ofte svært begrenset. Det er da ekstra viktig at det legges til rette for utvikling av materialer til bruk i grøntanlegg og hager som kan takle raske klimaendringer og ikke minst store årsvariasjoner i klimaet. Skogtregenetiske ressurser har generelt et svært stort potensiale for å kunne utnyttes til næringsutvikling, men økonomisk lønnsomhet og etterspørsel av produkter er avgjørende. For eksempel ser Genressurssenteret for seg at økt bruk av lauvtrevirke vil kunne føre til utvikling og bruk av lauvtregenetiske ressurser på en positiv måte. 7

8 4) Nettverksbygging, koordinering og formidling Et godt samarbeid mellom institusjoner og aktører som arbeider med naturforvaltning, kartlegging, overvåking, bevaring, forskning, foredling, næringsutvikling og generelt brukere av genetiske ressurser, er avgjørende for gjennomføringen av Genressurssenteret sin aktivitetsplan. Et stort antall aktører er aktive innen bevaring og bruk av genressurser. Aktørene omfatter både offentlige og private aktører samt kommersielle bedrifter. Noen aktører har et etablert samarbeid med Norsk genressurssenter, mens andre aktører har virksomhet som påvirker genressursarbeidet uten at dette er koordinert. Samarbeid og koordinering mellom institusjoner og aktører som arbeider med naturforvaltning, kartlegging, overvåking, bevaring, forskning, foredling og næringsmessig utnyttelse av skogtregenetiske ressurser, er avgjørende for at arbeidet med bevaring og bruk av genetiske ressurser skal lykkes. En tabell over aktuelle samarbeidspartnere og aktuelle aktører i genressurarbeidet på skogtrær er gitt i vedlegg 2. Genressurssenteret og GUS har et særlig ansvar for å formidle fagkunnskap om genetiske ressurser til aktører involvert i arbeidet med genetiske ressurser slik at forvaltningen av skogtregenetiske ressurser i Norge tuftes på et faglig grunnlag. 8

9 Mål og tiltak - Norsk genressurssenter sin aktivitetsplan Årsplaner for arbeidet på skogsektoren på Genressurssenteret vil bli utarbeidet basert på denne aktivitetsplanen. 1. Kartlegging, overvåking og kunnskapsbehov Mål 1.1. Øke kunnskapen om forekomster og verdier av skogtregenetiske ressurser i naturlige bestand gjennom kartlegging, beskrivelse og overvåking. Overvåke trender og risiko når det gjelder utviklingen av genetiske ressurser i bestand som følge av fragmentering, klimaendringer, endringer i populasjonsstørrelser eller etter påvirkning av fremmede arter Tiltak 1) Oppdatere status over genetiske ressurser hos skogtrær gjennom en nasjonal statusrapport om genetiske ressurser hos skogtrær som skal lages i regi av Norsk Genressurssenter og Skog og landskap. Denne skal ferdigstilles i løpet av ) Følge opp arbeidet som initieres internasjonalt når det gjelder kartlegging av genetiske ressurser i naturlige populasjoner (hovedsakelig gjennom EUFORGEN). 3) Etterspørre, initiere eller bidra til å framskaffe og formidle forskningsbasert kunnskap om genetiske variasjonsmønstre hos spredte og truede treslag til forvaltningen, særlig de som regnes som utsatt for tap av genetisk variasjon. 4) Bidra til å øke og formidle den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan klimaendringer og fremmede arter påvirker genetiske ressurser hos skogtrær. Dette kan vi gjøre ved å etterlyse kunnskapsbehov i samarbeid med forskere samtidig som vi formidler den kunnskapen som finnes. Støtte forprosjekter som belyser disse temaene og som kan føre til utviklingen av større forskningsprosjektsøknader. 5) Hvis noen skogtrearter som følge av klimaendringer, sykdommer, fremmede arter, tap av habitat, blir utryddingstruet, initiere/bidra til å sette i gang undersøkelser, formidling av resultater og tiltak for å ta vare på truete arter. I forhold til sykdommer er det særlig grunn til å følge med på ask som nå er vurdert som nær truet (jmf Rødlista) som følge av askeskuddsjuken. 6) Utvikle indikatorer som på sikt kan beskriver trender og risiko knyttet til status, tap/økning i de genetiske ressursene hos enkelte utvalgte og prioriterte treslag. 7) Bidra til sammenfatting og tilgjengeliggjøring av kunnskap om asal artene og villeple sin utbredelse. Dette er et arbeid som er godt i gang og som regnes å avsluttes i løpet av 2011/

10 8) Fortsette oppdateringen av Skogverndatabasen når det gjelder nye verneområder. Sluttføre arbeidet med oppgradering av databasen og ny internett løsning i ) Følge opp registreringene fra landskogtakseringen over spredte og sjeldne treslag. Dette vil være aktuelt å sette i gang i slutten av planperioden Mål 1.2. Øke kunnskapen om det genetiske variasjonsnivået i frøplantasjene og kulturskogen og om den genetiske sammensetningen i kulturskogen vil kunne påvirke naturskogens genetiske ressurser på lang sikt. Tiltak 1) Etterspørre eller initiere kunnskapsproduksjon i samarbeid med forskere når det gjelder det genetiske diversitetsnivået i kulturskogen sammenlignet med naturskogen. Mål 1.3 Kartlegge forekomsten og bevaringsverdien til materialer av skogtrær i ex-situ samlinger, forsøk, frøplantasjer, arboreter, botaniske hager og evt. sette inn tiltak for å opprettholde, utvikle og bevare ressursene. Øke kvalitet og omfang på tilgjengelig informasjon om planter i ex-situ samlinger Tiltak 1) Initiere/etterspørre/bidra til at informasjon om materialer av skogtrær som står i forsøk, samlinger og arboreter i Norge blir systematisert og samlet. Interessante materialer vil være forsøksmaterialer, proveniensforsøk og ex-situ samlinger med potensielt interessant og bevaringsverdig materiale. Når man vet hva man har, har man muligheten til å overvåke evt. tap av viktige genetiske ressurser. 2) Stille krav til tilskuddsmottagere, hvis tilskudd til ex-situ samlinger av skogtrær blir gitt fra Genressurssenteret, at informasjon om materialer i samlingene skal systematiseres og gjøres tilgjengelig. 2. Vern og bevaring Mål 2.1 Styrke in-situ bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser i naturlige populasjoner der også biologisk mangfold og biologiske kulturminner blir ivaretatt gjennom forvaltning. 10

11 Tiltak 1) Sluttføre feltarbeidet som gjøres i forbindelse med EUFGIS i utvalgte naturreservater når det gjelder kartlegging av populasjoner. Melde inn resultatene til den internasjonale EUFGIS databasen, samt videreformidle resultatene til forvaltningsmyndighetene slik at de kan bli brukt i utformingen av forvaltning og skjøtsel. Sørge for at data blir lagt inn i den nasjonale Skogverndatabasen. Sørge for at det blir lagt inn merknader om de naturreservatene som fungerer som Genressursreservatene i DN sin Naturbase. 2) Initiere et sterkere samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennenes miljøvern og landbruksavdelinger og arbeide aktivt i forhold til DN for at genetiske ressurser skal inngå som et bevaringsmål i aktuelle forvaltningsplaner. Bidra til at det blir laget skjøtselsplaner for eksisterende verneområder som inneholder viktige genetiske ressurser for skogtrær, særlig med tanke på edellauvskog, barlindog kristtornskog. 3) I forhold til kartleggingen av forekomster av asal arter, og behovet for bevaring; spille inn viktige områder som bør ivaretas til DN og aktuelle fylkesmenn. Mål 2.2 Sikre og bevare genetiske ressurser i samlinger som har blitt vurdert som bevaringsverdige. Øke kvalitet og omfang på tilgjengelig informasjon om plantene i ex-situ samlinger. Etablere ex-situ samlinger der dette er hensiktsmessig. Tiltak 1) Utarbeide en definisjon eller en liste med kriterier som klargjør hva som skal defineres under bevaringsverdige skogtregenetiske ressurser. 2) Bidra med å samle inn informasjon om hvilke treplantesamlinger vi har som kan inneholde bevaringsverdi skogtregenetiske ressurser dette kan sees i sammenheng med arbeidet som blir gjort i Nasjonal statusrapport. 3) Støtte opp under samlinger av bevaringsverdi foredlingsmaterialer som finnes ved å gi støtte til tiltak som sikrer materialene for framtida. 4) Ta initiativ til å lage en liste over hvilken type informasjon det vil være nyttig å ha systematiserte opplysninger om når det gjelder bevaringsverdige treplantesamlinger. Informere eiere av bevaringsverdige samlinger om behovet for beskrivelse av materialer, systematisering av informasjonen og etterspørre denne type informasjon hos aktuelle aktører. 5) Følge opp viktige plantesamlinger, blant annet de som har blitt startet opp i forrige mandatperiode, slik at plantesamlinger blir ivaretatt på best mulig måte og utnyttet til flere formål. 6) Fortsette å støtte utviklingen av norske treplantesamlinger (etter søknader og vurderinger i GUS), vurdere behovet for nye samlinger og vurdere behovet for gjentak 11

12 av materialer ved for eksempel arboret i ulike deler av landet med tanke på å utvikle norske klimaraser av ulike tresalg. Initiere tiltak i de tilfeller man finner det hensiktsmessig. 7) Initiere/bidra til at det blir etablert en ex-situ samling av villepletrær. 8) På bakgrunn av kartlegging, bidra til å utrede behovet for å ta vare på frø fra forskjellige treslag i frøbanker, for eksempel ved frølageret på Svalbard, eller andre samlinger. 3. Bærekraftig bruk og utvikling Mål 3.1 Foredling, avl og bruk av foryngelsesmaterialer basert på skogtregenetiske ressurser skal være bærekraftig. Foryngelse, skjøtsel og høsting av skogtrær skal ta hensyn til målet med opprettholdelse av genetisk diversitet i bestandene, samt ivaretakelse av genetiske ressurser hos sjeldne og truete treslag (som for eksempel forskjellige asal arter). Mål 3.2 Bruken av nasjonale treslag til utvikling av hage og grøntanleggsplanter, bygg og møbelindustri skal øke. Tiltak 1) Bidra til at foredlingen av skogtrær i Norge foregår på en genetisk bærekraftig måte og bidra med kunnskap om genetikk når det gjelder å utrede spørsmålet knyttet til bærekraftig foredling. 2) Bidra til/initiere utredning om konsekvensene av hvordan forskjellige foredlingssenarier vil påvirke genetisk diversitet i foredlingspopulasjonen gjennom flere generasjoner. 3) Bidra til å kartlegge behovet for og evt. bidra til å øke tilgjengeligheten av lauvtrefrø i skogbruket (særlig med tanke på å identifisere gode frøkilder av hengebjørk og svartor), for eksempel ved å gi tilskudd til prosjekter eller ved å bidra til å utvikle gode markedsportaler. 4) Etterspørre kunnskap/eventuelt initiere en litteratur studie som oppdaterer status på hvordan genetiske ressurser hos skogtrær blir påvirket av forskjellige driftsformer i skogbruket. I etterkant komme med anbefalinger gjennom artikler/nettsider om tiltak i skogbruket som kan være med på å opprettholde den genetiske variasjonen i bestand. 5) Identifisere og øke utvikling og tilgjengelighet av gode genotyper av norske treslag til bruk i kulturskogen, hage- og grøntanleggsbransjen gjennom for eksempel å initiere og gi tilskudd til prosjekter. Herunder å utrede behovet for og evt. bidra til å etablere klon- og / eller familiesamlinger av utvalgte treslag. Eksempelvis samlinger for Acer 12

13 platanoides, Fraxinus, Quercus robur, Quercus petraea, Tilia cordata (kloner), og U. glabra (kloner). 6) Bidra med koordinering/evt. initiere et prosjekt som skal utrede begrepet utvalgte bestand og hvilke krav man skal stille til sertifisering av frøkilder, et slikt prosjekt er et ledd i utviklingen av gode genotyper. 7) Følge med på hva planteskolene etterspør av norske materialer som følge av at Naturmangfoldloven har trådt i kraft og følge opp et evt. behov ved å initiere aktiviteter/prosjekter. 8) Bidra til å utrede mulighetene med å utnytte materialer som finnes i ex-situ samlinger til næringsvirksomhet. 9) Bidra til at etterspørselen etter produkter basert på gode frøkilder øker ved å informere om tilgjengelig materialer av arter og frøkilder gjennom å utvikle og oppdatere nettstedet Dette ønsker vi å gjøre til en aktiv markedsportal for treslag og busker med norsk opprinnelse gjeldene for både grøntanlegg hage og skogbruksnæringa. 10) Utvikle indikatorer som måler bruk og etterspørsel av materialer utviklet fra genetiske ressurser hos skogtrær, for eksempel gjennom en markedportal. 11) Støtte tiltak for å dokumentere genetisk variasjon og kvalitet i bestandsfrø av furu. 12) Støtte tiltak når det gjelder utvikling av nisjeprodukter (Genressurssenteret gir ikke produksjonstilskudd). 13) Bidra med innspill til utforming av landbrukspolitikken for å øke mulighetene for produktutvikling basert på genetiske ressurser. 14) Bidra med koordinering mellom forsknings og næringsaktører når det gjelder produksjonsutvikling basert på genetiske ressurser hos skogtrær. 4. Nettverksbygging, koordinering, strategi og formidling Mål 4.1 Arbeidet innen genressurs- forvaltning, forskning, næringsutvikling og bruk skal koordineres og settes i forbindelse med hverandre slik at man kan dra nytte av hverandre og utvikle fagområdet på en god måte. Herunder: Styrke fokus og aktiviteter knyttet til bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser for landbruket. Klargjøre roller og ansvar for aktører som deltar i genressurarbeidet i det nasjonale programmet og internasjonalt. Styrke samarbeid mellom aktører nasjonal, nordisk og internasjonalt Utvide og forbedre informasjonsarbeidet knyttet til skogtregenetiske ressurser rettet mot spesielle målgrupper og mot allmenheten. Øke tilgjengeligheten av forskningsresultater når det gjelder genetiske ressurser på 13

14 skogtrær slik at policy utforming, beslutningsprosesser og utformingen av lover og regler i forvaltningen når det gjelder skogtregenetiske ressurser, blir gjort på et faglig grunnlag. TILTAK: 1) Norsk genressurssenter skal aktivt søke samarbeid med forskningsinstitusjoner, forvaltningsmyndigheter, næringsaktører og brukere for å oppfylle målene i sin egen aktivitetsplan. 2) Formidle behov om bevaring og bruk av genetiske ressurser til relevante aktører. 3) Formidle behov om forskning og utdanning til departementer, forskningsråd og forskningsinstitusjoner. 4) Norsk genressurssenter skal være en aktiv spiller når det gjelder utvikling av bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær også internasjonalt. 5) Delta i Nordiske (NordGen) og andre internasjonale nettverk (EUFORGEN) og prosjekter og slik videreføre det internasjonale arbeidet i Norge. 6) Synliggjøre Genressurssenteret og arbeid som pågår innen bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær gjennom artikler på våre nettsider og andre nettsider, aviser, tidsskrift, foredrag på konferanser, i undervisning, laging av informasjonsmateriell etc. Genressurssenteret skal i sin formidling bidra til å balansere og nyansere problemstillinger relatert til kultur, produksjon og økonomi satt opp mot bevaring. En viktig del av arbeidsoppgavene til Genressurssenteret er nettopp formidling, særlig av fagkunnskap, forskningsresultater samt resultater fra prosjekter som Genressurssenteret har gitt tilskudd til. 7) Formidle kunnskap om genetiske ressurser hos norske skogtrær til skolene og ungdom for å sikre at framtidas generasjoner kjenner til viktige begreper og problemstillinger knyttet til genetiske ressurser. 8) Formidle forskningsresultater når det gjelder skogtregenetiske ressurser i form av lettskrevne/populærvitenskapelige tekster rettet spesielt til offentligheten og beslutningstagere herunder forvaltning og departement. Organisering av tiltak og aktiviteter vil skje etter initiering av Genressurssenteret etter anbefalinger av GUS. Genressurssenteret vil i en viss grad utlyse konkrete problemstillinger man ønsker løst. I den grad man ikke får kompetente søkere vil man aktivt etterspørre kunnskap, for eksempel ved å sette ned arbeidsgrupper som får tilskudd i form av prosjektstøtte. 14

15 Vedlegg 1 - Genressursutvalget for skogtrær, mandat og medlemmer Mandat Utvalget for skogtregenetiske ressurser (GUS) er et rådgivende organ for Norsk genressurssenter for gjennomføring av Nasjonalt program for bevaring og bærekraftig bruk av skogtrærnes genetiske ressurser. Utvalget har et særlig ansvar når det gjelder: 1) Utarbeide og følge opp Handlingsplan for bevaring og bruk av skogtrærnes genetiske ressurser ) Koordinere arbeidet med bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser. 3) Initiere nye aktiviteter i arbeidet med bevaring og bruk av skogtrærnes genetiske ressurser. 4) Utvikle samarbeid mot miljøer med tilknytning til skogtrærnes genetiske ressurser. 5) Sikre kunnskaps- og kompetanseoppbygging blant annet gjennom målrettet og effektiv formidling av informasjon om skogtrærnes genetiske ressurser. Oppgaver for Genressurssutvalgene 1) Initiere og lede arbeidet med en fireårig nasjonal handlingsplan for skogtregenetiske ressurser. 2) Gi råd til Genressurssenteret når det gjelder: o Utarbeidelse av en aktivitetsplan for skogtregenetiske ressurser o Initiere, koordinere og prioritere støtte til prosjektsøknader o Budsjett og arbeidsplaner, prioriteringer o Høringer o Faglige spørsmål/aktiviteter Genressursutvalget for skogtrær Kjersti Kinderås, leder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Johannes Bergun Mjøsen skog Øyvind M. Edvardsen Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Olavi Junttila Universitetet i Tromsø Gunn Paulsen Direktoratet for naturforvaltning Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Sekretær under utarbeidelse av denne aktivitetsplanen Mari Mette Tollefsrud, Norsk Genressurssenter, Norsk institutt for skog og landskap. 15

16 Vedlegg 2 - Aktuelle aktører i genressursarbeidet på skogtrær Aktuelle aktører når det gjelder genressursarbeid på skogtrær. Noen har allerede et etablert samarbeid med Genressurssenteret, men vi ønsker i sterkere grad å øke kontaktflaten og samarbeidet med flere aktører. Listen over aktuelle aktører kan ikke betraktes som komplett. Aktiviteter Aktuelle aktører Forvaltning av genressurser in-situ, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og inkluderer bevaring og skjøtsel av fylkesmennenes miljø- og landbruksavdelinger naturlige bestand av skogtrær (FMLA), SABIMA. Kartlegging og overvåkning av sjeldne Norsk institutt for skog og og truede treslag landskap/landsskogstakseringen, Universitetene, museer, botaniske hager, Artsdatabanken, Norsk institutt for naturforskning (NINA), FMLA. Forskning Norges forskningsråd, Universitetene, Norsk institutt for skog og landskap, NINA, Bioforsk. Skogplanteforedling Skogfrøverket, Norsk institutt for skog og landskap. Dokumentasjon og databaser, beskrivelse av materialer Skogfrøverket, Norsk institutt for skog og landskap, eiere av bevaringsverdige samlinger, skogeiere. Utvikling av klimatilpasset materialer Skogfrøverket, Norsk institutt for skog og landskap, Universitetet for miljø og biovitenskap, Bioforsk, arboreter, museer, planteskoler, lokale skogselskaper, Sagaplant as, E-plant Norge, planteskoler Bevaring i samlinger ex-situ UMB/Institutt for plante og miljøvitenskap, Skogfrøverket, botaniske hager, arboreter, museer, frølageret på Svalbard, NordGen. Sagaplant as Utvikling og næringsmessig utnyttelse av skogtregenetiske ressurser Lover, regelverk og retningslinjer for bruk av skogtreplantematerialer, rettigheter, rutiner, omsetting og utplanting, import/eksport Koordinering av nasjonalt genressurarbeid Skogfrøverket, planteskoler og lokale skogselskaper, Sagaplant as, E-plant Norge, Norsk Gartnerforbund, Bioforsk, Innovasjon Norge, nisjeprodusenter, skogeiere, skogeierforeninger. LMD, MD, DN, Kontrollutvalget for frøforsyning, Skogfrøverket. Norsk genressurssenter med mandat fra LMD 16

17 Vedlegg 3 - Noen referanser Johnsen Ø, Dæhlen OG, Østreng G, Skrøppa T (2005a) Daylength and temperature during seed production interactively affect adaptive performance of Picea abies progenies.new Phytologist 168, Johnsen Ø, Fossdal CG, Nagy N, et al. (2005b) Climatic adaptation in Picea abies progenies is affected by the temperature during zygotic embryogenesis and seed maturation Plant, Cell and Environment 28, Johnsen Ø, Kvaalen H, Yakovlev IA, et al. (2009) An epigenetic memory from time of embryo development affects climatic adaptation in Norway spruce. In: Plant Cold Hardiness. From the Laboratory to the Field (eds. Gusta LV, Wisniewski ME, Tanino KK), pp CABI, Wallingford. Myking T (2002) Evaluating genetic resources of forest trees by means of life history traits - a Norwegian example. Biodiversity and Conservation 11, Myking T, Skrøppa T (2001) Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær. Aktuelt fra skogforskningen 6/05 2/01, 44. Pyhajari T, Salmela MJ, Savolainen O (2008) Colonization routes of Pinus sylvestris inferred from distribution of mitochondrial DNA variation. Tree Genetics & Genomes 4, Tollefsrud MM, Kissling R, Gugerli F, et al. (2008) Genetic consequences of glacial survival and postglacial colonization in Norway spruce: combined analysis of mitochondrial DNA and fossil pollen. Molecular Ecology 17, Tollefsrud MM, Sønstebø JH, Brochmann C, et al. (2009) Combined analysis of nuclear and mitochondrial markers provide new insight into the genetic structure of North European Picea abies. Heredity 102,

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et

Detaljer

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Tilstede: Kjersti Kinderås, Per Anker Pedersen, Øyvind M. Edvardsen, Olavi Junttila, Gunn Paulsen,

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 Genressursutvalget for skogtrær Sekretariat: Skogforsk 1432 Ås/5244 Fana Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 1. Om genressursutvalget 1.1 Oppnevning og mandat Nasjonalt utvalg

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 29.4.2013-5.5.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 06.05.2013 AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon

Detaljer

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.2.2014-23.2.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 24.02.2014 New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.12.2011-18.12.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 19.12.2011 Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran NFRprosjekt 201164/99 - Bonitering

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Fjell kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Fjell kommune 2013/465-2 729/2014 25.02.

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Fjell kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Fjell kommune 2013/465-2 729/2014 25.02. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.3.2014-9.3.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 10.03.2014 AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Fjell kommune Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Fjell kommune

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Offentlig journal. Kartanalyse for eiendom 0619-92/4. Kartanalyse for eiendom 0619-94/4 2014/113-1 781/2014 28.02.2014 31.03.2014

Offentlig journal. Kartanalyse for eiendom 0619-92/4. Kartanalyse for eiendom 0619-94/4 2014/113-1 781/2014 28.02.2014 31.03.2014 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 31.3.2014-6.4.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 07.04.2014 Kartanalyse for eiendom 0619-92/4 Kartanalyse for eiendom 0619-94/4 2014/113-1 781/2014 28.02.2014

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS)

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 27.5.2013-2.6.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 04.06.2013 R5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Kontinuerlig

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - GIO Land channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.9.2014-7.9.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 08.09.2014 Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Offentlig journal. Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune. Høringer 2012 2012/10-25 2263/2012 25.06.

Offentlig journal. Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune. Høringer 2012 2012/10-25 2263/2012 25.06. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 2.7.2012-8.7.2012, Dokumenttype:,, Status: J, 09.07.2012 Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune Høringer 2012 2012/10-25

Detaljer

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.9.2013-6.10.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 07.10.2013 Letter of collaboration - Bekreftelse på samarbeid Prosjekt - Bioenergy as means to secure

Detaljer

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

Avslagsbrev 2 - stilling besatt - Rådgiver HMS Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 559710107 ***** ***** ***** ***** Dok.dato: 02.03.

Avslagsbrev 2 - stilling besatt - Rådgiver HMS Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 559710107 ***** ***** ***** ***** Dok.dato: 02.03. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 07.03.2010, Dokumenttype:,, Status: J, 12.04.2010 vslagsbrev 2 - stilling besatt - Rådgiver HMS Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 559710107

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Offentlig journal. Underskrevet kontrakt. Vegetasjonskartlegging i Lyngen - Prosjektnr. 520202 2006/13-3 60/2006 16.04.2010 UTMARK/YNR 27.07.

Offentlig journal. Underskrevet kontrakt. Vegetasjonskartlegging i Lyngen - Prosjektnr. 520202 2006/13-3 60/2006 16.04.2010 UTMARK/YNR 27.07. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 18.04.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 26.04.2010 nderskrevet kontrakt Vegetasjonskartlegging i Lyngen - Prosjektnr. 520202 2006/13-3 60/2006 27.07.2006

Detaljer

Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning

Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning Kystskogkonferansen, 8.-9. juni 2016 Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog/Norsk genressurssenter/nibio og Tor Myking, NIBIO NordGen Skog

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Finnøy kommune.

Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Finnøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Trondheim, 30.04.2015 Deres ref.: 2014/11195 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/890 Saksbehandler: Kjersti Wannebo Nilsen Endelig avgjørelse

Detaljer

Offentlig journal. SV: INSPIRE-monitorering_2014_S. INSPIRE - EU direktiv - Utveksling av geografisk miljøinformasjon 2010/107-7 1226/2014 29.04.

Offentlig journal. SV: INSPIRE-monitorering_2014_S. INSPIRE - EU direktiv - Utveksling av geografisk miljøinformasjon 2010/107-7 1226/2014 29.04. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.1.2015-18.1.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 19.01.2015 SV: NSPRE-monitorering_2014_S NSPRE - E direktiv - tveksling av geografisk miljøinformasjon

Detaljer

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner

Detaljer

Offentlig journal. Partneropplysninger GNK KRYOVIR. Planter - Prosjektstøtte 2013 2013/43-49 3094/2013 04.09.2013 11.10.2013

Offentlig journal. Partneropplysninger GNK KRYOVIR. Planter - Prosjektstøtte 2013 2013/43-49 3094/2013 04.09.2013 11.10.2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 7.10.2013-13.10.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 14.10.2013 Partneropplysninger GNK KRYOVR Planter - Prosjektstøtte 2013 2013/43-49 3094/2013 11.10.2013

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer